Atos 21

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Mid-ewaan dey ketà ke menge etew, ne mid-untud key en te kapal ne migenat. Ne midtilandeng dey se kebayà dey ne nekeuma key riyà te inged ne Kus. Ne ke neketundug ne hewii ne nekeuma key riyà te inged ne Rudas ne egenat ketà ne midlaus key diyà te inged ne Petara.
1 Depois de nos separarmos dele, embarcamos e fomos em direção a Cós, e no dia seguinte a Rodes e dali a Pátara.
2 Ketà ne ruen kapal ne ebpendiyà te inged ne Pinisiya lusud te Siriya ne mid-untud key ketà.
2 Encontramos aí um navio que ia partir para a Fenícia. Entramos e seguimos viagem.
3 Ne midsehid dey ke punul ne Sipriyu, ugaid ne mibpevayà key kayi te egkehivang ne midlaus key riyà te inged ne Tiru lusud te Siriya. Nekerunggù key ketà su ibpenrenà dan ke ruran te kapal ne mibpemenaug key.
3 Quando estávamos à vista de Chipre, deixando-a à esquerda, continuamos rumo à Síria e aportamos em Tiro, onde o navio devia ser descarregado.
4 Ne rutun ne ruen menge mibperetiyaya ne nevalak dey ne mid-ubpà key riyà te kandan lusud te senge pedian. Ne ruen impayag kandan dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne egketemanan ni Pablo, ne migkahi ran kandin te kenà sikandin ibpelaus diyà te inged ne Hirusalim.
4 Como achássemos uns discípulos, detivemo-nos com eles por sete dias. Eles, sob a inspiração do Espírito, aconselhavam Paulo que não subisse a Jerusalém.
5 Ugaid ne guna su neuma en ke hewii te ked-ipanew rey rutun, ne migenat key en. Ne langun ne menge mibperetiyaya meama se meritan, abpeg te menge anak dan, se miduma kenami taman diyà te beyvey te rahat ne mibpenimbuel key se ebpengeningeni te Eleteala.
5 Mas, passados que foram esses dias, partimos e seguimos a nossa viagem. Todos eles com suas mulheres e filhos acompanharam-nos até fora da cidade. Ajoelhados na praia, fizemos a nossa oração.
6 Ketà ne mibpepemehetawey key ne mid-untud key en te kapal, ugaid sikandan ne mid-ulì dan en.
6 Despedimo-nos então e embarcamos, enquanto eles voltaram para suas casas.
7 Ne mid-ewaan dey ini se inged ne Tiru ne midlaus key en ne nekerunggù key diyà te inged ne Tulemeyda. Ne mibpenumbelayan dey ke menge mibperetiyaya te ketà ne inged ne diyà key med-ubpà te senge hewii.
7 Navegando, fomos de Tiro a Ptolemaida, onde saudamos os irmãos, passando um dia com eles.
8 Ne dut ke neketundug ne hewii ne mid-awà key se edlayag ne nekerunggù key diyà te inged ne Sisariya. Ne riyà key mid-ubpà te baley ni Felipe, senge etew ne mibpesabut te Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisus, ne seveka sikandin dut te pitu ne etew ne meama ne nepemilì dan diyà te Hirusalim ne ed-amung te helevek diyà.
8 Partindo no dia seguinte, chegamos a Cesaréia e, entrando na casa de Filipe, o Evangelista, que era um dos sete {diáconos}, ficamos com ele.
9 Ne ruen epat ne menge anak din ne raha ne mibehayan te Eleteala te helevek te ebpayag dut te Lalag te Eleteala diyà te menge etew.
9 Tinha quatro filhas virgens que profetizavam.
10 Guna su nekebpipira en ne hewii se ked-ubpà dey riyà ne ruen nekeuma ne senge etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala ne ed-ingaranan ki Egebu ne riyà ebpuun te inged ne Hudiya.
10 Já estávamos aí fazia alguns dias, quando chegou da Judéia um profeta, chamado Ágabo.
11 Nekeuma rà kayi te kenami ne migkuwa rin en ke sebitan ni Pablo ne impevakù din en te paa rin wey belad din. Ne migkahi te, “Impesabut kenitew rut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te ini se kemuney kayi te sebitan ne iring kayi te kebekua kandin dut te menge Hudiyanen diyà te Hirusalim su ibpalad dan sikandin diyà te menge kenà Hudiyanen te ed-ul-ulaan dan kandin ke kiyug dan.”
11 Veio ter conosco, tomou o cinto de Paulo e, amarrando-se com ele pés e mãos, disse: Isto diz o Espírito Santo: assim os judeus em Jerusalém ligarão o homem a quem pertence este cinto e o entregarão às mãos dos pagãos.
12 Ne guna su nerineg dey arà, ne sikami wey ke menge mibperetiyaya dutun ne mibuyù dey ki Pablo te kenà sikandin ebpeleusen diyà te Hirusalim.
12 A estas palavras, nós e os fiéis que eram daquele lugar, rogamos-lhe que não subisse a Jerusalém.
13 Ugaid ne migkahi rin te, “Meambe ke ebpeninehew kew se ebpekevehey kedì te kegkeuru? Su embiya idtuhut en ini te Kerenan tew ne si Hisus ne egketemanan ku kayi te kegelevek ku kandin ne idselakan ku en te kenà kebekua rà kediey su piya ed-imetayan e pà diyà.”
13 Paulo, porém, respondeu: Por que chorais e me magoais o coração? Pois eu estou pronto não só a ser preso, mas também a morrer em Jerusalém pelo nome do Senhor Jesus.
14 Ne guna su kenà dey egkevangen si Pablo ne migkahi key te, “Berekat ne iyan egketuman se kiyug te Kerenan.”
14 Como não pudéssemos persuadi-lo, desistimos, dizendo: Faça-se a vontade do Senhor!
15 Guna su nekebpipira en ne hewii se ked-ubpà dey ketà ne mibpenines key en ne migenat key se ebpendiyà te Hirusalim.
15 Depois desses dias, terminados os preparativos, subimos a Jerusalém.
16 Ne ruen menge mibperetiyaya ketà te inged ne Sisariya se miduma kenami te ebpendiyà te Hirusalim su in-ated key ran diyà te baley ni Menasun ne egkeubpaan dey. Senge etew sikandin ne riyà ebpuun te inged ne Sipriyu ne seveka sikandin dut te nengeuna ne mibperetiyaya ki Hisus.
16 Foram também conosco alguns dos discípulos de Cesaréia, que nos levaram à casa de Menason de Chipre, um antigo discípulo em cuja casa nos devíamos hospedar.
17 Ketà te kebpekeuma rey diyà te Hirusalim ne nengehalewhalew ke menge mibperetiyaya dut te kebpekeuma rey.
17 À nossa chegada em Jerusalém, os irmãos nos receberam com alegria.
18 Ne dut te neketundug ne hewii ne miduma kenami si Pablo se ebpendiyà te baley ni Santiago su ebpekibalak kandin ne ketà dema ke menge pekilukesen dut te menge mibperetiyaya.
18 No dia seguinte, Paulo dirigiu-se conosco à casa de Tiago, onde todos os anciãos se reuniram.
19 Mibpenginginsà si Pablo kandan te, “Engkey red se egketemanan niyu?” Ne dutun ne mibpenudtul din ke langun ne mibpeveelan te Eleteala kandin diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen.
19 Tendo-os saudado, contou-lhes uma por uma todas as coisas que Deus fizera entre os pagãos por seu ministério.
20 Nerineg dan ini se tudtul ni Pablo ne mideyù dan te Eleteala. Ne migkehiyan dan si Pablo te, “Netuenan nu, suled, te medmerakel en se menge ruma tew ne Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus, ne langun dan ne meilut se kedtuman dan te penduan ne intetahak ni Moises.
20 Ouvindo isso, glorificaram a Deus e disseram a Paulo: Bem vês, irmão, quantos milhares de judeus abraçaram a fé sem abandonar seu zelo pela lei.
21 Ne nerineg dan arà se tudtul ne ruen kun penurù nu te menge Hudiyanen ne ed-ubpà riyà te kenà Hudiyanen se engkeri ran te edtuman ke penduan ne intetahak ni Moises. Su impenurù nu kun te kenà dan en ebpeetusan ke menge anak dan.
21 Eles têm ouvido dizer de ti que ensinas os judeus, que vivem entre os gentios, a deixarem Moisés, dizendo que não devem circuncidar os seus filhos nem observar os costumes {mosaicos}.
22 Na engkey embe imbe ini? Su egkerineg dan iya te nekeuma ke en.
22 Que se há de fazer? Sem dúvida, saberão de tua chegada.
23 Iyan meupiya ne edumaan nu ini se egkehiyen ku. Su ruen epat ne menge meama kayi ne ruen impasad dan te Eleteala iring dut te betasan tew.
23 Faze, pois, o que te vamos dizer. Temos aqui quatro homens que têm um voto.
24 Duma ka kandan diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne amung ka te kedtumana dut te edtenuran ne betasan tew te menge Hudiyanen mekeatag te kedlùlù. Iyan ka bayad dut te ibpelengesa ran ne ibehey te Eleteala su apey ran ebpekepetevungew. Embiya ed-ul-ulaan nu ini, ne egketuenan te langun ne menge etew te kenà benar arà se tudtul ne nerineg dan mekeatag kenikew ne egketuenan dan te meilut dema se kedtumana nu te penduan ni Moises.
24 Toma-os contigo, faze com eles os ritos da purificação e paga por eles {a oferta obrigatória} para que rapem a cabeça. Então todos saberão que é falso quanto de ti ouviram, mas que também tu guardas a lei.
25 Ugaid ne ini se menge kenà Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus, ne ruen surat ne impeewit dey diyà te kandan se ebpesabut kandan te kenà dan megkaan te egkeenen ne indawey su inrenà ne siparat diyà te ledawan. Ne kenà dan megkaan te binatang ne ebpekelen dà, ne kenà dan megkaan te lengesa, wey kenà dan dema mebpengingniyug.”
25 Mas a respeito dos que creram dentre os gentios, já escrevemos, ordenando que se abstenham do que for sacrificado aos ídolos, do sangue, da carne sufocada e da fornicação.
26 Ne ketà te neketundug ne hewii ne miduma ni Pablo arà se menge meama ne mid-amung sikandin dut te kedtumana te edtenuran ne betasan te menge Hudiyanen mekeatag te kedlùlù te kenà den pà edlusud te Nekebpuru ne Baley te Eleteala. Ne dutun ne midlusud si Pablo su ebpenudtul dut te menge terebpelengesa te pira ne hewii se kegkeipus dut te edtenuran dan ne betasan mekeatag te kedlùlù su embiya egkeipus en ne uman senge etew kandan ne ruen ibpelengesa rin ne ibehey te Eleteala.
26 Então Paulo acompanhou aqueles homens no dia seguinte e, purificando-se com eles, entrou no templo e fez aí uma declaração do termo do voto, findo o qual se devia oferecer um sacrifício a favor de cada um deles.
27 Ne guna su mehaan en egkeipus ke pitu ne hewii dut te edtenuran dan ne betasan mekeatag te kedlùlù ne ruen menge Hudiyanen ne riyà ebpuun te Asiya ne nekekita ki Pablo diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Ne mibaal dan te kegkeepes dut te merakel ne etew ne nevurun ketà ne midsigkem dan si Pablo.
27 Ao fim dos sete dias, os judeus, vindos da Ásia, viram Paulo no templo e amotinaram todo o povo. Lançando-lhe as mãos,
28 Ne mibpememensag dan te, “Sikiyu ne menge ruma rey ne Hudiyanen, tevangi key su ini ne etew ne in-eneb din ke penurù din te menge etew te misan endei ne inged. Ne ebpekesurang ini se impenurù din te langun ne menge Hudiyanen wey ke penduan ni Moises wey misan ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Ne guntaani ne impelusud din en kayi te Nekebpuru ne Valey ini se kenà menge Hudiyanen ne egkeredsikan en.” (
28 gritavam: Ó judeus, valei-nos! Este é o homem que por toda parte prega a todos contra o povo, a lei e o templo. Além disso, introduziu até gregos no templo e profanou o lugar santo.
29 Tembù migkahi ran ini su nekita ran si Trupimu ne riyà ebpuun te Ipisu ne kenà Hudiyanen se ruma ni Pablo dutun te inged. Kunaan dan ke miduma ni Pablo te edlusud kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala.)
29 É que tinham visto Trófimo, de Éfeso, com ele na cidade, e pensavam que Paulo o tivesse introduzido no templo.
30 Ini ne ingkeepes dut te langun ne menge etew dutun te inged ne Hirusalim ne nengevurun dan ne midsigkem dan si Pablo ne miguyud dan diyà te liyu ne midlekevan dan ke gumawan dut te Nekebpuru ne Valey te Eleteala.
30 Alvoroçou-se toda a cidade com grande ajuntamento de povo. Agarraram Paulo e arrastaram-no para fora do templo, cujas portas se fecharam imediatamente.
31 Ne ed-imetayan dan perem sikandin, ugaid ne ruen nekepenudtul diyà te mepurù te menge sundaru ne Rumanu te egkehuvut ke langun ne menge etew diyà te inged ne Hirusalim.
31 Como quisessem matá-lo, o tribuno da coorte foi avisado de que toda Jerusalém estava amotinada.
32 Arà dà ne midtawag dut te mepurù ini se menge kepitan wey menge sundaru rin ne migaangaan dan se ebpendiyà dut te menge etew ne nevurun. Guna su nekita rut te menge etew ini se mepurù wey ke menge sundaru rin, ne mid-engked dan se ebadas ki Pablo.
32 Ele tomou logo soldados e oficiais e correu aos manifestantes. Estes, ao avistarem o tribuno e os saldados, cessaram de espancar Paulo.
33 Ne mid-uvey ini se mepurù ki Pablo ne midsigkem din ne impevakù din te deruwa ne sengkalì. Ketà ne mid-insaan din ke menge etew te, “Engkey ini etawa ne engkey se salà din?”
33 Aproximando-se então o tribuno, prendeu-o e mandou acorrentá-lo com duas cadeias. Perguntou então quem era e o que havia feito.
34 Ne mibpememensag te edtavak arà se menge etew, ugaid ne kenà ebpemegayun ke lalag dan. Meilut se kebmehurub dan, tembù be kenà egketuenan dut te mepurù te menge sundaru ke engkey se ned-ulaula ini. Ne ketà ne insuhù te menge sundaru rin te ibpeewit si Pablo kandan diyà te baher dan.
34 Na multidão todos gritavam de tal modo que, não podendo apurar a verdade por causa do tumulto, mandou que fosse recolhido à cidadela.
35 Nekeuma ran diyà te eheran te baher dan, ne mibitbit dan en si Pablo su kenà dan egkeeren ke menge etew.
35 Quando Paulo chegou às escadas, foi carregado pelos soldados, por causa do furor da multidão.
36 Su ed-ehawen dan perem si Pablo se ebpememensag te, “Ed-imetayan tew!”
36 O povo o seguia em massa dizendo aos gritos: À morte
37 Dutun ne idlusud en perem dut te menge sundaru si Pablo diyà te baher dan ne migkehiyan din ke mepurù te sundaru te, “Engkey, egkepakey red be ke ruen idlalag ku kenikew?”
37 Quando estava para ser introduzido na fortaleza, Paulo perguntou ao tribuno: É-me permitido dizer duas palavras? Este respondeu: Sabes o grego!
38 Embiya iring ketà,” ke sikandin, “ne kenà bes sikuna ke etew ne riyà ebpuun te inged ne Ihiptu ne mid-atu te gubirnu ne mid-ewit te epat nengivu ne nebmetereman ne tulisan diyà te tanà ne kenà egkeubpaan te etew.”
38 Não és tu, portanto, aquele egípcio que há tempos levantou um tumulto e conduziu ao deserto quatro mil extremistas?
39 “Kenà a,” ke si Pablo, “su Hudiyanen a ne riyan a in-anak te dekelà ne inged ne Tarsu lusud te Selisiya. Ne embiya egkepakey ne ebuyuen ku kenikew te ebpekidlalag a kayi te menge etew.”
39 Paulo replicou: Eu sou judeu, natural de Tarso, na Cilícia, cidadão dessa ilustre cidade. Mas rogo-te que me permitas falar ao povo.
40 Ne midtuhut kandin ini se mepurù te menge sundaru. Mid-itindeg ketà si Pablo kayi te eheran te baher ne mid-uyew te belad din te mebpeeneng-eneng ke menge etew. Ne guna su neengked dan se mehurub, ne midlalag si Pablo kandan te kinehiyan te Hibruhanen.
40 O tribuno lho permitiu. Paulo, em pé nos degraus, acenou ao povo com a mão e se fez um grande silêncio. Falou em língua hebraica do seguinte modo:

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.