Atos 21
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Mid-ewaan dey ketà ke menge etew, ne mid-untud key en te kapal ne migenat. Ne midtilandeng dey se kebayà dey ne nekeuma key riyà te inged ne Kus. Ne ke neketundug ne hewii ne nekeuma key riyà te inged ne Rudas ne egenat ketà ne midlaus key diyà te inged ne Petara.
1 Nós nos despedimos deles e fomos embora, navegando diretamente para a ilha de Cós. No dia seguinte paramos no porto de Rodes e dali continuamos até a cidade de Pátara,
2 Ketà ne ruen kapal ne ebpendiyà te inged ne Pinisiya lusud te Siriya ne mid-untud key ketà.
2 onde encontramos um navio que ia para a Fenícia. Então embarcamos nele e seguimos viagem.
3 Ne midsehid dey ke punul ne Sipriyu, ugaid ne mibpevayà key kayi te egkehivang ne midlaus key riyà te inged ne Tiru lusud te Siriya. Nekerunggù key ketà su ibpenrenà dan ke ruran te kapal ne mibpemenaug key.
3 Quando já podíamos ver a ilha de Chipre, navegamos ao sul daquela ilha e seguimos em direção à província da Síria. Chegamos à cidade de Tiro, onde desembarcamos, pois o navio precisava ser descarregado.
4 Ne rutun ne ruen menge mibperetiyaya ne nevalak dey ne mid-ubpà key riyà te kandan lusud te senge pedian. Ne ruen impayag kandan dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne egketemanan ni Pablo, ne migkahi ran kandin te kenà sikandin ibpelaus diyà te inged ne Hirusalim.
4 Naquela cidade encontramos alguns cristãos e ficamos com eles uma semana. Então, avisados pelo Espírito Santo, eles disseram a Paulo que não fosse para Jerusalém.
5 Ugaid ne guna su neuma en ke hewii te ked-ipanew rey rutun, ne migenat key en. Ne langun ne menge mibperetiyaya meama se meritan, abpeg te menge anak dan, se miduma kenami taman diyà te beyvey te rahat ne mibpenimbuel key se ebpengeningeni te Eleteala.
5 Mas, quando chegou o dia de irmos embora, nós continuamos a nossa viagem. Aí aqueles irmãos, com as esposas e filhos, nos acompanharam até fora da cidade; e todos nós nos ajoelhamos ali na praia e oramos.
6 Ketà ne mibpepemehetawey key ne mid-untud key en te kapal, ugaid sikandan ne mid-ulì dan en.
6 Depois de nos despedirmos, embarcamos no navio, e eles voltaram para casa.
7 Ne mid-ewaan dey ini se inged ne Tiru ne midlaus key en ne nekerunggù key diyà te inged ne Tulemeyda. Ne mibpenumbelayan dey ke menge mibperetiyaya te ketà ne inged ne diyà key med-ubpà te senge hewii.
7 Seguimos viagem, navegando da cidade de Tiro para Ptolemaida. Ali encontramos e cumprimentamos os irmãos e passamos um dia com eles.
8 Ne dut ke neketundug ne hewii ne mid-awà key se edlayag ne nekerunggù key diyà te inged ne Sisariya. Ne riyà key mid-ubpà te baley ni Felipe, senge etew ne mibpesabut te Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisus, ne seveka sikandin dut te pitu ne etew ne meama ne nepemilì dan diyà te Hirusalim ne ed-amung te helevek diyà.
8 No dia seguinte partimos e chegamos à cidade de Cesareia. Ali fomos para a casa do evangelista Filipe e ficamos com ele. Filipe era um dos sete homens que haviam sido escolhidos em Jerusalém.
9 Ne ruen epat ne menge anak din ne raha ne mibehayan te Eleteala te helevek te ebpayag dut te Lalag te Eleteala diyà te menge etew.
9 Ele tinha quatro filhas solteiras que profetizavam.
10 Guna su nekebpipira en ne hewii se ked-ubpà dey riyà ne ruen nekeuma ne senge etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala ne ed-ingaranan ki Egebu ne riyà ebpuun te inged ne Hudiya.
10 Alguns dias depois da nossa chegada, um profeta chamado Ágabo veio da região da Judeia.
11 Nekeuma rà kayi te kenami ne migkuwa rin en ke sebitan ni Pablo ne impevakù din en te paa rin wey belad din. Ne migkahi te, “Impesabut kenitew rut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te ini se kemuney kayi te sebitan ne iring kayi te kebekua kandin dut te menge Hudiyanen diyà te Hirusalim su ibpalad dan sikandin diyà te menge kenà Hudiyanen te ed-ul-ulaan dan kandin ke kiyug dan.”
11 Ele chegou perto de nós, pegou o cinto de Paulo, amarrou os próprios pés e as próprias mãos e disse: — O Espírito Santo diz isto: em Jerusalém o dono deste cinto será amarrado assim pelos judeus e será entregue nas mãos dos não judeus.
12 Ne guna su nerineg dey arà, ne sikami wey ke menge mibperetiyaya dutun ne mibuyù dey ki Pablo te kenà sikandin ebpeleusen diyà te Hirusalim.
12 Quando ouvimos isso, nós e os irmãos de Cesareia pedimos com insistência a Paulo que não fosse para Jerusalém.
13 Ugaid ne migkahi rin te, “Meambe ke ebpeninehew kew se ebpekevehey kedì te kegkeuru? Su embiya idtuhut en ini te Kerenan tew ne si Hisus ne egketemanan ku kayi te kegelevek ku kandin ne idselakan ku en te kenà kebekua rà kediey su piya ed-imetayan e pà diyà.”
13 Mas ele respondeu: — Por que vocês choram assim e me deixam tão triste? Eu estou pronto não somente para ser amarrado, mas até para morrer em Jerusalém pela causa do Senhor Jesus.
14 Ne guna su kenà dey egkevangen si Pablo ne migkahi key te, “Berekat ne iyan egketuman se kiyug te Kerenan.”
14 E não conseguimos convencê-lo a não ir. Então desistimos e dissemos: — Que seja feita a vontade do Senhor!
15 Guna su nekebpipira en ne hewii se ked-ubpà dey ketà ne mibpenines key en ne migenat key se ebpendiyà te Hirusalim.
15 Depois de passarmos alguns dias ali, juntamos as nossas coisas e fomos para Jerusalém.
16 Ne ruen menge mibperetiyaya ketà te inged ne Sisariya se miduma kenami te ebpendiyà te Hirusalim su in-ated key ran diyà te baley ni Menasun ne egkeubpaan dey. Senge etew sikandin ne riyà ebpuun te inged ne Sipriyu ne seveka sikandin dut te nengeuna ne mibperetiyaya ki Hisus.
16 Alguns irmãos da cidade de Cesareia nos acompanharam e nos levaram à casa onde íamos ficar hospedados. O dono da casa era Menasom, natural da ilha de Chipre. Fazia muito tempo que ele era cristão.
17 Ketà te kebpekeuma rey diyà te Hirusalim ne nengehalewhalew ke menge mibperetiyaya dut te kebpekeuma rey.
17 Quando chegamos a Jerusalém, os irmãos nos receberam com muita alegria.
18 Ne dut te neketundug ne hewii ne miduma kenami si Pablo se ebpendiyà te baley ni Santiago su ebpekibalak kandin ne ketà dema ke menge pekilukesen dut te menge mibperetiyaya.
18 No dia seguinte Paulo foi conosco até a casa de Tiago para se encontrar com ele. E todos os presbíteros da igreja estavam presentes ali.
19 Mibpenginginsà si Pablo kandan te, “Engkey red se egketemanan niyu?” Ne dutun ne mibpenudtul din ke langun ne mibpeveelan te Eleteala kandin diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen.
19 Então Paulo os cumprimentou e deu um relatório completo de tudo o que Deus tinha feito por meio dele entre os não judeus.
20 Nerineg dan ini se tudtul ni Pablo ne mideyù dan te Eleteala. Ne migkehiyan dan si Pablo te, “Netuenan nu, suled, te medmerakel en se menge ruma tew ne Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus, ne langun dan ne meilut se kedtuman dan te penduan ne intetahak ni Moises.
20 Depois de o ouvirem, todos eles deram graças a Deus e disseram a Paulo: — Veja bem, irmão! Há milhares de judeus que se tornaram cristãos e todos eles são fiéis à
21 Ne nerineg dan arà se tudtul ne ruen kun penurù nu te menge Hudiyanen ne ed-ubpà riyà te kenà Hudiyanen se engkeri ran te edtuman ke penduan ne intetahak ni Moises. Su impenurù nu kun te kenà dan en ebpeetusan ke menge anak dan.
21 Eles ouviram dizer que você ensina os judeus que moram em outros países a abandonarem a Lei, dizendo a eles que não circuncidem os seus filhos, nem respeitem os costumes dos judeus.
22 Na engkey embe imbe ini? Su egkerineg dan iya te nekeuma ke en.
22 O que vamos fazer? Com certeza eles já ouviram dizer que você chegou.
23 Iyan meupiya ne edumaan nu ini se egkehiyen ku. Su ruen epat ne menge meama kayi ne ruen impasad dan te Eleteala iring dut te betasan tew.
23 Portanto, faça o que vamos dizer: estão aqui entre nós quatro homens que têm de cumprir uma promessa a Deus.
24 Duma ka kandan diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne amung ka te kedtumana dut te edtenuran ne betasan tew te menge Hudiyanen mekeatag te kedlùlù. Iyan ka bayad dut te ibpelengesa ran ne ibehey te Eleteala su apey ran ebpekepetevungew. Embiya ed-ul-ulaan nu ini, ne egketuenan te langun ne menge etew te kenà benar arà se tudtul ne nerineg dan mekeatag kenikew ne egketuenan dan te meilut dema se kedtumana nu te penduan ni Moises.
24 Então vá, tome parte com eles na cerimônia de purificação e pague a despesa para que eles possam rapar a cabeça . Assim todos saberão que não é verdade o que se diz de você. Pelo contrário, vão ficar sabendo que, de fato, você vive de acordo com a Lei de Moisés.
25 Ugaid ne ini se menge kenà Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus, ne ruen surat ne impeewit dey diyà te kandan se ebpesabut kandan te kenà dan megkaan te egkeenen ne indawey su inrenà ne siparat diyà te ledawan. Ne kenà dan megkaan te binatang ne ebpekelen dà, ne kenà dan megkaan te lengesa, wey kenà dan dema mebpengingniyug.”
25 Mas, quanto aos não judeus que se tornaram cristãos, nós já mandamos uma carta a eles, dizendo o seguinte: “Não comam carne de animais que foram oferecidos em sacrifício aos ídolos, nem sangue, nem carne de nenhum animal que tenha sido estrangulado. E também não pratiquem imoralidade sexual.”
26 Ne ketà te neketundug ne hewii ne miduma ni Pablo arà se menge meama ne mid-amung sikandin dut te kedtumana te edtenuran ne betasan te menge Hudiyanen mekeatag te kedlùlù te kenà den pà edlusud te Nekebpuru ne Baley te Eleteala. Ne dutun ne midlusud si Pablo su ebpenudtul dut te menge terebpelengesa te pira ne hewii se kegkeipus dut te edtenuran dan ne betasan mekeatag te kedlùlù su embiya egkeipus en ne uman senge etew kandan ne ruen ibpelengesa rin ne ibehey te Eleteala.
26 Então Paulo falou com os quatro homens e, no dia seguinte, tomou parte com eles na cerimônia de purificação. Depois entrou na área do Templo para avisar quando iam terminar os dias da purificação, isto é, a ocasião em que cada um dos quatro homens deveria oferecer o seu sacrifício.
27 Ne guna su mehaan en egkeipus ke pitu ne hewii dut te edtenuran dan ne betasan mekeatag te kedlùlù ne ruen menge Hudiyanen ne riyà ebpuun te Asiya ne nekekita ki Pablo diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Ne mibaal dan te kegkeepes dut te merakel ne etew ne nevurun ketà ne midsigkem dan si Pablo.
27 Quando os sete dias da purificação estavam para acabar, alguns judeus da província da Ásia viram Paulo na área do Templo . Então atiçaram a multidão, agarraram Paulo
28 Ne mibpememensag dan te, “Sikiyu ne menge ruma rey ne Hudiyanen, tevangi key su ini ne etew ne in-eneb din ke penurù din te menge etew te misan endei ne inged. Ne ebpekesurang ini se impenurù din te langun ne menge Hudiyanen wey ke penduan ni Moises wey misan ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Ne guntaani ne impelusud din en kayi te Nekebpuru ne Valey ini se kenà menge Hudiyanen ne egkeredsikan en.” (
28 e começaram a gritar: — Israelitas, nos ajudem! Este é o homem que vai pelo mundo inteiro falando a todas as pessoas e dizendo mentiras contra o povo de Israel, a
29 Tembù migkahi ran ini su nekita ran si Trupimu ne riyà ebpuun te Ipisu ne kenà Hudiyanen se ruma ni Pablo dutun te inged. Kunaan dan ke miduma ni Pablo te edlusud kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala.)
29 Eles disseram isso porque tinham visto Trófimo, que era de Éfeso, na cidade com Paulo. E pensavam que Paulo o havia levado para dentro da área do Templo.
30 Ini ne ingkeepes dut te langun ne menge etew dutun te inged ne Hirusalim ne nengevurun dan ne midsigkem dan si Pablo ne miguyud dan diyà te liyu ne midlekevan dan ke gumawan dut te Nekebpuru ne Valey te Eleteala.
30 A confusão se espalhou por toda a cidade, e o povo veio correndo de todos os lados. Eles agarraram Paulo, e o arrastaram para fora da área do Templo, e fecharam os portões.
31 Ne ed-imetayan dan perem sikandin, ugaid ne ruen nekepenudtul diyà te mepurù te menge sundaru ne Rumanu te egkehuvut ke langun ne menge etew diyà te inged ne Hirusalim.
31 Quando a multidão já ia matar Paulo, o comandante das tropas romanas recebeu a notícia de que toda a cidade de Jerusalém estava em revolta.
32 Arà dà ne midtawag dut te mepurù ini se menge kepitan wey menge sundaru rin ne migaangaan dan se ebpendiyà dut te menge etew ne nevurun. Guna su nekita rut te menge etew ini se mepurù wey ke menge sundaru rin, ne mid-engked dan se ebadas ki Pablo.
32 Então reuniu depressa alguns oficiais e soldados e correu para o meio do povo. Quando a multidão viu o comandante e os soldados, parou logo de bater em Paulo.
33 Ne mid-uvey ini se mepurù ki Pablo ne midsigkem din ne impevakù din te deruwa ne sengkalì. Ketà ne mid-insaan din ke menge etew te, “Engkey ini etawa ne engkey se salà din?”
33 Aí o comandante chegou perto de Paulo, prendeu-o e mandou amarrá-lo com duas correntes. Depois perguntou: — Quem é este homem? O que foi que ele fez?
34 Ne mibpememensag te edtavak arà se menge etew, ugaid ne kenà ebpemegayun ke lalag dan. Meilut se kebmehurub dan, tembù be kenà egketuenan dut te mepurù te menge sundaru ke engkey se ned-ulaula ini. Ne ketà ne insuhù te menge sundaru rin te ibpeewit si Pablo kandan diyà te baher dan.
34 Mas na multidão uns gritavam uma coisa, outros gritavam outra. A desordem era tão grande, que o comandante não pôde descobrir o que havia acontecido. Então mandou que os soldados levassem Paulo para dentro da fortaleza .
35 Nekeuma ran diyà te eheran te baher dan, ne mibitbit dan en si Pablo su kenà dan egkeeren ke menge etew.
35 Quando chegaram perto da escada, os soldados tiveram de carregar Paulo por causa da violência da multidão
36 Su ed-ehawen dan perem si Pablo se ebpememensag te, “Ed-imetayan tew!”
36 que vinha atrás, gritando: — Mata! Mata!
37 Dutun ne idlusud en perem dut te menge sundaru si Pablo diyà te baher dan ne migkehiyan din ke mepurù te sundaru te, “Engkey, egkepakey red be ke ruen idlalag ku kenikew?”
37 Quando iam levar Paulo para dentro da fortaleza, ele disse ao comandante: — Me dê licença para falar uma coisa com o senhor. O comandante perguntou: — Você sabe falar
38 Embiya iring ketà,” ke sikandin, “ne kenà bes sikuna ke etew ne riyà ebpuun te inged ne Ihiptu ne mid-atu te gubirnu ne mid-ewit te epat nengivu ne nebmetereman ne tulisan diyà te tanà ne kenà egkeubpaan te etew.”
38 Por acaso você é aquele egípcio que algum tempo atrás começou uma revolução e levou quatro mil terroristas armados para o deserto?
39 “Kenà a,” ke si Pablo, “su Hudiyanen a ne riyan a in-anak te dekelà ne inged ne Tarsu lusud te Selisiya. Ne embiya egkepakey ne ebuyuen ku kenikew te ebpekidlalag a kayi te menge etew.”
39 Paulo respondeu: — Eu sou judeu, nascido em Tarso, cidade muito importante da região da Cilícia. Por favor, me deixe falar com o povo.
40 Ne midtuhut kandin ini se mepurù te menge sundaru. Mid-itindeg ketà si Pablo kayi te eheran te baher ne mid-uyew te belad din te mebpeeneng-eneng ke menge etew. Ne guna su neengked dan se mehurub, ne midlalag si Pablo kandan te kinehiyan te Hibruhanen.
40 Então o comandante deixou. Paulo ficou de pé na escadaria e fez um sinal com a mão para o povo, pedindo silêncio. Quando todos ficaram calados, Paulo começou a falar em hebraico . Ele disse:
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.