Lucas 18
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
1 Propôs-lhes Jesus uma parábola para mostrar que é necessário orar sempre sem jamais deixar de fazê-lo.
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
2 Havia em certa cidade um juiz que não temia a Deus, nem respeitava pessoa alguma.
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
3 Na mesma cidade vivia também uma viúva que vinha com freqüência à sua presença para dizer-lhe: Faze-me justiça contra o meu adversário.
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
4 Ele, porém, por muito tempo não o quis. Por fim, refletiu consigo: Eu não temo a Deus nem respeito os homens;
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
5 todavia, porque esta viúva me importuna, far-lhe-ei justiça, senão ela não cessará de me molestar.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
6 Prosseguiu o Senhor: Ouvis o que diz este juiz injusto?
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
7 Por acaso não fará Deus justiça aos seus escolhidos, que estão clamando por ele dia e noite? Porventura tardará em socorrê-los?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
8 Digo-vos que em breve lhes fará justiça. Mas, quando vier o Filho do Homem, acaso achará fé sobre a terra?
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
9 Jesus lhes disse ainda esta parábola a respeito de alguns que se vangloriavam como se fossem justos, e desprezavam os outros:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
10 Subiram dois homens ao templo para orar. Um era fariseu; o outro, publicano.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
11 O fariseu, em pé, orava no seu interior desta forma: Graças te dou, ó Deus, que não sou como os demais homens: ladrões, injustos e adúlteros; nem como o publicano que está ali.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
12 Jejuo duas vezes na semana e pago o dízimo de todos os meus lucros.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
13 O publicano, porém, mantendo-se à distância, não ousava sequer levantar os olhos ao céu, mas batia no peito, dizendo: Ó Deus, tem piedade de mim, que sou pecador!
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
14 Digo-vos: este voltou para casa justificado, e não o outro. Pois todo o que se exaltar será humilhado, e quem se humilhar será exaltado.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
15 Trouxeram-lhe também criancinhas, para que ele as tocasse. Vendo isto, os discípulos as repreendiam.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
16 Jesus, porém, chamou-as e disse: Deixai vir a mim as criancinhas e não as impeçais, porque o Reino de Deus é daqueles que se parecem com elas.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
17 Em verdade vos declaro: quem não receber o Reino de Deus como uma criancinha, nele não entrará.
18 Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?
18 Um homem de posição perguntou então a Jesus: Bom Mestre, que devo fazer para possuir a vida eterna?
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
19 Jesus respondeu-lhe: Por que me chamas bom? Ninguém é bom senão só Deus.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
20 Conheces os mandamentos: não cometerás adultério; não matarás; não furtarás; não dirás falso testemunho; honrarás pai e mãe.
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
21 Disse ele: Tudo isso tenho guardado desde a minha mocidade.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
22 A estas palavras, Jesus lhe falou: Ainda te falta uma coisa: vende tudo o que tens, dá-o aos pobres e terás um tesouro no céu; depois, vem e segue-me.
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
23 Ouvindo isto, ele se entristeceu, pois era muito rico.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
24 Vendo-o entristecer-se, disse Jesus: Como é difícil aos ricos entrar no Reino de Deus!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
25 É mais fácil passar o camelo pelo fundo duma agulha do que um rico entrar no Reino de Deus.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
26 Perguntaram os ouvintes: Quem então poderá salvar-se?
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
27 Respondeu Jesus: O que é impossível aos homens é possível a Deus.
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
28 Pedro então disse: Vê, nós abandonamos tudo e te seguimos.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
29 Jesus respondeu: Em verdade vos declaro: ninguém há que tenha abandonado, por amor do Reino de Deus, sua casa, sua mulher, seus irmãos, seus pais ou seus filhos,
30 uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.
30 que não receba muito mais neste mundo e no mundo vindouro a vida eterna.
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
31 Em seguida, Jesus tomou à parte os Doze e disse-lhes: Eis que subimos a Jerusalém. Tudo o que foi escrito pelos profetas a respeito do Filho do Homem será cumprido.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
32 Ele será entregue aos pagãos. Hão de escarnecer dele, ultrajá-lo, desprezá-lo;
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
33 bater-lhe-ão com varas e o farão morrer; e ao terceiro dia ressurgirá.
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
34 Mas eles nada disto compreendiam, e estas palavras eram-lhes um enigma cujo sentido não podiam entender.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
35 Ao aproximar-se Jesus de Jericó, estava um cego sentado à beira do caminho, pedindo esmolas.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
36 Ouvindo o ruído da multidão que passava, perguntou o que havia.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
37 Responderam-lhe: É Jesus de Nazaré, que passa.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
38 Ele então exclamou: Jesus, filho de Davi, tem piedade de mim!
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 Os que vinham na frente repreendiam-no rudemente para que se calasse. Mas ele gritava ainda mais forte: Filho de Davi, tem piedade de mim!
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
40 Jesus parou e mandou que lho trouxessem. Chegando ele perto, perguntou-lhe:
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
41 Que queres que te faça? Respondeu ele: Senhor, que eu veja.
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
42 Jesus lhe disse: Vê! Tua fé te salvou.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
43 E imediatamente ficou vendo e seguia a Jesus, glorificando a Deus. Presenciando isto, todo o povo deu glória a Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.