Lucas 18

Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARC

Sair da comparação
ARC Almeida Revista e Corrigida 2009
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
1 E contou-lhes também uma parábola sobre o dever de orar sempre e nunca desfalecer,
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
2 dizendo: Havia numa cidade
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
3 Havia também naquela mesma cidade
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
4 E, por algum tempo, não quis; mas, depois, disse consigo: Ainda que não temo a Deus, nem respeito os homens,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
5 todavia, como esta viúva me molesta, hei de fazer-lhe justiça, para que enfim não volte e me importune muito.
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
6 E disse o Senhor: Ouvi o que diz o injusto juiz.
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
7 E Deus não fará justiça aos seus escolhidos, que clamam a ele de dia e de noite, ainda que tardio para com eles?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
8 Digo-vos que, depressa, lhes fará justiça. Quando, porém, vier o Filho do Homem, porventura, achará fé na terra?
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
9 E disse também esta parábola a uns que confiavam em si mesmos, crendo que eram justos, e desprezavam os outros:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
10 Dois homens subiram ao templo, a orar; um, fariseu, e o outro, publicano.
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
11 O fariseu, estando em pé, orava consigo desta maneira: Ó Deus, graças te dou, porque não sou como os demais homens, roubadores, injustos e adúlteros; nem ainda como este publicano.
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
12 Jejuo duas vezes na semana
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
13 O publicano, porém, estando em pé, de longe, nem ainda queria levantar os olhos ao céu, mas batia no peito, dizendo: Ó Deus, tem misericórdia de mim, pecador!
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
14 Digo-vos que este desceu justificado para sua casa, e não aquele; porque qualquer que a si mesmo se exalta será humilhado, e qualquer que a si mesmo se humilha será exaltado.
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
15 E traziam-lhe também crianças, para que ele as tocasse; e os discípulos, vendo isso, repreendiam-nos.
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
16 Mas Jesus, chamando-as para si, disse: Deixai vir a mim os pequeninos e não os impeçais, porque dos tais é o Reino de Deus.
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
17 Em verdade vos digo que qualquer que não receber o Reino de Deus como uma criança não entrará nele.
18 Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?
18 E perguntou-lhe um certo príncipe, dizendo: Bom Mestre, que hei de fazer para herdar a vida eterna?
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
19 Jesus lhe disse: Por que me chamas bom? Ninguém há bom, senão um,
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
20 Sabes os mandamentos: Não adulterarás, não matarás, não furtarás, não dirás falso testemunho, honra a teu pai e a tua mãe.
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
21 E disse ele: Todas essas coisas tenho observado desde a minha mocidade.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
22 E, quando Jesus ouviu isso, disse-lhe: Ainda te falta uma coisa: vende tudo quanto tens, reparte-
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
23 Mas, ouvindo ele isso, ficou muito triste, porque era muito rico.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
24 E, vendo Jesus que ele ficara muito triste, disse: Quão dificilmente entrarão no Reino de Deus os que têm riquezas!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
25 Porque é mais fácil entrar um camelo pelo fundo de uma agulha do que entrar um rico no Reino de Deus.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
26 E os que ouviram isso disseram: Logo, quem pode salvar-se?
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
27 Mas ele respondeu: As
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
28 E disse Pedro: Eis que nós deixamos tudo e te seguimos.
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
29 E ele lhes disse: Na verdade vos digo que ninguém há, que tenha deixado casa, ou pais, ou irmãos, ou mulher, ou filhos pelo Reino de Deus
30 uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.
30 e não haja de receber muito mais neste mundo e, na idade vindoura, a vida eterna.
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
31 E, tomando consigo os doze, disse-lhes: Eis que subimos a Jerusalém, e se cumprirá no Filho do Homem tudo o que pelos profetas foi escrito.
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
32 Pois há de ser entregue aos gentios e escarnecido, injuriado e cuspido;
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
33 e, havendo-
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
34 E eles nada disso entendiam, e esta palavra lhes era encoberta, não percebendo o que se lhes dizia.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
35 E aconteceu que, chegando ele perto de Jericó, estava um cego assentado junto do caminho, mendigando.
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
36 E, ouvindo passar a multidão, perguntou que era aquilo.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
37 E disseram-lhe que Jesus, o Nazareno, passava.
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
38 Então, clamou, dizendo: Jesus, Filho de Davi, tem misericórdia de mim!
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 E os que iam passando repreendiam-no para que se calasse; mas ele clamava ainda mais: Filho de Davi, tem misericórdia de mim!
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
40 Então, Jesus, parando, mandou que lho trouxessem; e, chegando ele, perguntou-lhe,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
41 dizendo: Que queres que te faça? E ele disse: Senhor, que eu veja.
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
42 E Jesus lhe disse: Vê; a tua fé te salvou.
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
43 E logo viu e seguia-o, glorificando a Deus. E todo o povo, vendo isso, dava louvores a Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.