Lucas 19
Danish New Testament from 1819 with original orthography (DANISH1819) vs NAA
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Og han kom ind i Jericho og drog derigjennem.
1 Entrando em Jericó, Jesus atravessava a cidade.
2 Og see, der var en Mand, som hedte Zachæus; han var Toldernes Øverste, og han var rig.
2 Eis que um homem rico, chamado Zaqueu, chefe dos publicanos,
3 Og han søgte efter at faae Jesus at see, hvo han var, og kunde ikke for Folket, fordi han var liden af Væxt.
3 procurava ver quem era Jesus, mas não podia, por causa da multidão, por ser ele de pequena estatura.
4 Og han løb forud og steg op i et Morbærtræ, at han kunde see ham; thi han skulle komme frem ad den Vei.
4 Então, correndo adiante, subiu num sicômoro a fim de ver Jesus, porque ele havia de passar por ali.
5 Og der Jesus kom til Stedet, saae han op og blev ham vaer, og sagde til ham: Zachæus! skynd dig og stig ned; thi det bør mig i Dag at tage ind i dit Huus.
5 Quando Jesus chegou àquele lugar, olhando para cima, disse:
6 Og han skyndte sig og steg ned, og annammede ham med Glæde.
6 Zaqueu desceu depressa e o recebeu com alegria.
7 Og de, som det saae, knurrede alle og sagde: han tager Herberge hos en syndig Mand.
7 Todos os que viram isto murmuravam, dizendo que Jesus tinha se hospedado com um homem pecador.
8 Men Zachæus blev staaende og sagde til Herren: see, Herre! Halvdelen af mit Gods giver jeg de Fattige; og dersom jeg haver forfordelet Nogen, da giver jeg det firefold igjen.
8 Zaqueu, por sua vez, se levantou e disse ao Senhor: — Senhor, vou dar a metade dos meus bens aos pobres. E, se roubei alguma coisa de alguém, vou restituir quatro vezes mais.
9 Men Jesus sagde til ham: i Dag er dette Huus vederfaret Frelse, efterdi ogsaa han er en Abrahams Søn;
9 Então Jesus lhe disse:
10 thi Menneskens Søn er kommen at søge og frelse det Fortabte.
10 Porque o Filho do Homem veio buscar e salvar o perdido.
11 Men der de hørte paa dette, blev han ved og sagde en Lignelse, fordi han var nær Jerusalem, og de meente, at Guds Rige skulle strax aabenbares.
11 Ouvindo eles estas coisas, Jesus contou uma parábola, visto estar perto de Jerusalém e lhes parecer que o Reino de Deus havia de manifestar-se imediatamente.
12 Han sagde da: En høibaaren Mand drog til et Land langt borte, at tage imod et Rige og at komme igjen.
12 Por isso, Jesus disse:
13 Men han kaldte ti af sine Tjenere, og gav dem ti Pund, og sagde til dem: kjøbslaaer, indtil jeg kommer.
13 Chamou dez dos seus servos, confiou-lhes dez minas e disse-lhes: “Negociem até que eu volte.”
14 Men hans Borgere hadede ham, og skikkede Sendebud efter ham og lode sige: vi ville ikke, at denne skal regjere over os.
14 Mas os seus concidadãos o odiavam e enviaram após ele uma embaixada, dizendo: “Não queremos que este reine sobre nós.”
15 Og det begav sig, der han kom igjen, efterat han havde modtaget Riget, befalede han, at hine Tjenere, hvilke han havde givet Pengene, skulde kaldes til ham, at han kunde vide, hvad hver havde vundet.
15 — Quando ele voltou, depois de ter tomado posse do reino, mandou chamar os servos a quem tinha dado o dinheiro, a fim de saber quanto tinham conseguido ganhar em seus negócios.
16 Da traadte den første frem og sagde: Herre! dit Pund haver forhvervet ti Pund.
16 — O primeiro se apresentou e disse: “Senhor, a sua mina rendeu dez.”
17 Og han sagde til ham: vel, du gode Tjener! efterdi du haver været tro i det Lidet, skal du have Magt over ti Stæder.
17 O senhor lhe disse: “Muito bem, servo bom! E porque você foi fiel no pouco, terá autoridade sobre dez cidades.”
18 Og den anden kom og sagde: Herre! dit Pund haver indbragt fem Pund.
18 — O segundo servo veio e disse: “Senhor, a sua mina rendeu cinco.”
19 Men til denne sagde han ogsaa: og du skal være over fem Stæder.
19 A este o senhor disse: “Você terá autoridade sobre cinco cidades.”
20 Og en anden kom og sagde: Herre! see, her er dit Pund, hvilket jeg haver havt forvaret i et Klæde.
20 — Então veio outro servo, dizendo: “Senhor, aqui está a sua mina, que eu guardei embrulhada num lenço.
21 Thi jeg frygtede for dig, efterdi du er en streng Mand; du tager det, som du ikke lagde, og høster det, som du ikke saaede.
21 Porque tive medo do senhor, que é homem rigoroso. O senhor retira o que não depositou e colhe o que não semeou.”
22 Men han sagde til ham: efter din egen mund dømmer jeg dig, du onde Tjener! Du vidste, at jeg er en streng Mand, som tager det, jeg ikke lagde, og høster det, jeg ikke saaede;
22 Mas o senhor respondeu: “Servo mau, eu o julgarei usando as suas próprias palavras. Você sabia que eu sou homem rigoroso, que retiro o que não depositei e colho o que não semeei.
23 hvi gav du da ikke mine Penge til Vexelbordet, at jeg ved min Hjemkomst kunde krævet dem med Rente?
23 Por que você não pôs o meu dinheiro no banco? E, então, na minha vinda, eu o receberia com juros.”
24 Og han sagde til dem, som stode hos: tager Pundet fra ham, og giver det til den, som haver de ti Pund.
24 — E disse aos que estavam ali: “Tirem dele a mina e deem ao que tem as dez.”
25 (Og de sagde til ham: Herre! han haver ti Pund.)
25 Eles ponderaram: “Senhor, ele já tem dez.”
26 Thi jeg siger Eder, at hver den, som haver, ham skal gives; men fra den, som ikke haver, fra ham skal tages ogsaa det, han haver.
26 Ao que o senhor respondeu: “Pois eu declaro a vocês que a todo o que tem será dado ainda mais; mas ao que não tem, até o que tem lhe será tirado.
27 Og nu fører hid hine mine Fjender, som ikke vilde, at jeg skulde regjere over dem, og slaaer dem ihjel for mine Øine.
27 Mas quanto a esses meus inimigos, que não quiseram que eu reinasse sobre eles, tragam-nos aqui e os matem na minha presença.”
28 Og der han dette havde sagt, drog han frem og reiste op til Jerusalem.
28 E, depois de dizer isto, Jesus prosseguia a sua viagem para Jerusalém.
29 Og det begav sig, der han kom nær til Bethphage og Bethanien, til det Bjerg, som kaldes Oliebjerget, sendte han to af sine Disciple og sagde:
29 E aconteceu que, ao aproximar-se de Betfagé e de Betânia, junto ao monte das Oliveiras, Jesus enviou dois dos seus discípulos,
30 gaaer hen til den By, som ligger for Eder; naar I komme derind, skulle I finde et Føl bundet, paa hvilket der aldrig sad noget Menneske; løser det og fører det hid.
30 dizendo-lhes:
31 Og dersom Nogen spørger Eder: hvi løse I det? da siger saaledes til ham: Herren haver det behov.
31 Se alguém perguntar: “Por que o estão desprendendo?”, respondam assim: “Porque o Senhor precisa dele.”
32 Men de Udsendte gik hen og fandt det, ligesom han havde sagt dem.
32 E, indo os que foram mandados, acharam tudo conforme Jesus lhes tinha dito.
33 Men der de løste Føllet, sagde dets Herre til dem: hvi løse I Føllet?
33 Quando eles estavam soltando o jumentinho, os donos do animal disseram: — Por que estão desprendendo o jumentinho?
34 Men de sagde: Herren haver det behov.
34 Eles responderam: — Porque o Senhor precisa dele.
35 Og de førte det til Jesus, og lagde deres Klæder paa Føllet, og satte Jesus derpaa.
35 Então trouxeram o jumentinho até Jesus e, pondo as suas capas sobre o animal, ajudaram Jesus a montar.
36 Og der han reiste frem, bredte de deres Klæder under ham paa Veien.
36 À medida que Jesus avançava, as pessoas estendiam as suas capas no caminho.
37 Men der han nu kom nær ved Nedgangen af Oliebjerget, begyndte Disciplenes ganske Hob gladelig at love Gud med høi Røst over alle de kraftige Gjerninger, som de havde seet, og sagde:
37 E, quando Jesus se aproximava da descida do monte das Oliveiras, toda a multidão dos discípulos começou, com muita alegria, a louvar a Deus em alta voz, por todos os milagres que tinham visto.
38 Velsignet den, som kommer en Konge i Herrens Navn! Fred i Himmelen, og Ære i det Høieste!
38 Diziam: “Bendito é o Rei que vem em nome do Senhor! Paz no céu e glória nas maiores alturas!”
39 Og Nogle Pharisæere af Skaren sagde til ham: Mester straf dine Disciple.
39 Alguns dos fariseus lhe disseram em meio à multidão: — Mestre, repreenda os seus discípulos!
40 Og han svarede og sagde til dem: jeg siger Eder, at dersom disse taug, da skulde Stenene raabe.
40 Mas Jesus respondeu:
41 Og der han kom nær til og saae Staden, græd han over den og sagde:
41 Quando Jesus ia chegando a Jerusalém, vendo a cidade, chorou por ela,
42 vidste du dog, ja end paa denne din Dag, hvad der tjener til din Fred! Men nu er det skjult for dine Øine.
42 dizendo:
43 Derfor skulle de Dage komme over dig, da dine Fjender skulle kaste en Vold op omkring dig og beleire dig rundt omkring og trænge dig allevegne;
43 Pois virão dias em que os seus inimigos cercarão você de trincheiras e apertarão o cerco por todos os lados;
44 og de skulle lægge dig slet øde og dine Børn i dig, og ikke lade Steen paa Steen i dig, fordi du ikke kjendte din Besøgelses Tid.
44 e vão arrasar você e matar todos os seus moradores. Não deixarão pedra sobre pedra, porque você não reconheceu o tempo em que Deus veio visitá-la.
45 Og han gik ind i Templet, og begyndte at uddrive dem, som derudi solgte og kjøbte,
45 Depois, entrando no templo, Jesus começou a expulsar os que ali vendiam,
46 og sagde til dem: der er skrevet: mit Huus er et Bedehuus; men I have gjort det til en Røverkule.
46 dizendo-lhes:
47 Og han lærte daglig i Templet; men de Ypperstepræster og Skriftkloge og de Øverste for Folket søgte at omkomme ham.
47 Diariamente, Jesus ensinava no templo. Os principais sacerdotes, os escribas e os maiorais do povo procuravam tirar-lhe a vida,
48 Og de fandt ikke, hvad de skulde gjøre; thi alt Folket hængte ved ham og hørte ham.
48 mas não achavam uma forma de fazer isso, porque todo o povo, ao ouvi-lo, era cativado por ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.