João 18

Al Kuruŋyen Mere Igiŋ (DAH) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Be, Yesu go Al Kuruŋ mere iryiŋ goyen pasi heŋbe komatmiŋ yagoya Pasoba biŋge nene hinhan gasuŋ go tubul teŋ kwamiŋ. Kuŋ naŋa dukuŋ kura Kidron ineŋ haŋyen goyen fole irde kurhan kwamiŋ. Siŋa kurhan goŋbe olip he dugu kura hiyen geb, Yesuya komatmiŋya go gor kwamiŋ.
1 Depois de fazer essa oração, Jesus saiu com os discípulos e foi para o outro lado do riacho de Cedrom. Havia ali um jardim, onde Jesus entrou com eles.
2 Be, Yesu asogo haniŋde kiryeŋ al Yudas gobe Yesuya komatmiŋ yagoya haŋkayeŋ haŋkayeŋ gor gabu irde haŋyen goyen nurde hiyen geb, Yesube gor hi yeŋ nuryiŋ.
2 Judas, o traidor, conhecia aquele lugar porque Jesus tinha se reunido muitas vezes ali com os discípulos.
3 Niŋgeb Yudas go Roma niŋ fuleŋa marya Al Kuruŋ doloŋ ird ird mata doyaŋ mar pris buda gote karkuwaŋmiŋya Farisi marya beleŋ hulyaŋ yiramiŋ mar goyen yade Yesu hinhinde gor wayyiŋ. Mel gobe hulsiya fuleŋare niŋ detya yade wayamiŋ.
3 Então Judas foi ao jardim com um grupo de soldados e alguns guardas do Templo mandados pelos chefes dos sacerdotes e pelos fariseus . Eles estavam armados e levavam lanternas e tochas.
4 Be, Yesu go uliŋde mata gwahade forok yeweŋ tiya yeŋ nurde hinhin geb kuŋbe, “Ganuŋ niŋ wor po nurde wayhaŋ?” yineŋ gusuŋaŋ yiryiŋ.
4 Jesus sabia de tudo o que lhe ia acontecer. Por isso caminhou na direção deles e perguntou:
5 Irkeb mel gore, “Nasaret niŋ al Yesu,” inamiŋ. Irkeb wol heŋbe, “Al gobe ne gago,” yinyiŋ. Yesu asogo haniŋde kiryiŋ al Yudas gobe go mar goya hinhan.
5 — Jesus de Nazaré! — responderam. Judas, o traidor, estava com eles.
6 Be, Yesu beleŋ, “Al gobe ne gago,” yinkeb mel gobe tulfut yeŋbe harhok mat mulgaŋ heŋ megen katamiŋ.
6 Quando Jesus disse: “Sou eu”, eles recuaram e caíram no chão.
7 Irkeb sopte gusuŋaŋ yirdeb, “Ganuŋ niŋ wor po nurde wayhaŋ?” yinyiŋ. Gwaha yinkeb mel goreb, “Nasaret niŋ al Yesu,” inamiŋ.
7 Jesus perguntou outra vez: — Jesus de Nazaré! — tornaram a responder.
8 Irkeb wol heŋbe, “Al goyenbe ne gago dinhem. Ne niŋ naŋkeneŋ haŋ kenem al neya haŋ gabe yubul tike kunaŋ,” yinyiŋ.
8 Jesus disse:
9 Mere tiyyiŋ gobe haŋkapya Galili hinhinyabe, “Nebe al kura ge beleŋ nuntiŋ goyen kura ma pel irmiŋ,” yiriŋ goyen gogo forok yiriŋ.
9 Jesus disse isso para que se cumprisse o que ele tinha dito antes: “Pai, de todos aqueles que me deste, nenhum se perdeu.”
10 Be, goya goyenbe Pitabe fuleŋare niŋ bidila dirŋeŋ miŋyaŋ geb, bidilamiŋ go marde teŋbe pris buda gote kuruŋmiŋde meteŋ al kura gote kirmiŋ yase sapa iryiŋ. Meteŋ al gote deŋembe Malkus.
10 Aí Simão Pedro tirou a espada, atacou um empregado do Grande Sacerdote e cortou a orelha direita dele. O nome do empregado era Malco.
11 Be, Pita go gwaha tikeb Yesu beleŋ, “Bidilage go fokmiŋ bana hawa! Gebe ne gayen Adone beleŋ kanduk tawayiŋ ninyiŋ goyen go ma tiyyeŋ yeŋ nurde ha? Moŋ, teweŋ geb,” inyiŋ.
11 Mas Jesus disse a Pedro:
12 Be, Roma niŋ fuleŋa marya gote doyaŋ alyabe Yuda marte doyaŋ mar beleŋ hulyaŋ yirke wayamiŋ mar beleŋ Yesu tamiŋ. Irdeb haniŋ fere teŋbe
12 Em seguida os soldados, o comandante e os guardas do Templo prenderam Jesus e o amarraram.
13 Anas hitte wa tukamiŋ. Anasbe Kaiafas teŋak. Irde Kaiafasbe goyen damare gobe yeŋ beleŋ pris buda gote kuruŋmiŋ heŋ meteŋ teŋ hinhin.
13 Então o levaram primeiro até a casa de Anás. Anás era o sogro de Caifás, que naquele ano era o Grande Sacerdote .
14 Kaiafas goreb haŋkapya, “Naŋaniniŋya neŋ almemya tumŋaŋ buluŋ hetek gobe igiŋ moŋ. Niŋgeb al uŋkureŋ gare po kamyeŋ gab kanduk kuruŋ goyen ma kentek,” yinyiŋ al go goyen.
14 Caifás era quem tinha dito aos líderes judeus que era melhor para eles que morresse apenas um homem pelo povo.
15 Be, Saimon Pitaya Yesuyen komatmiŋ hoyaŋya kura goyen Yesu fere teŋbe teŋ kwamiŋ goyen gama iraryum. Komatmiŋ kura gobe pris buda gote kuruŋmiŋ beleŋ nurd uneŋ hiyen geb, al gobe pris buda gote kuruŋmiŋde ya kuruŋ koya milgu irtiŋ bana goŋ sawsawa al gabu irde haŋyende gor Yesu teŋ hurkukeb yeŋ wor kame gama yirde hurkuriŋ.
15 Simão Pedro foi seguindo Jesus, junto com outro discípulo. Esse discípulo era conhecido do Grande Sacerdote e por isso conseguiu entrar no pátio da casa dele junto com Jesus.
16 Be, Pitabe ya go milgu irtiŋ koya gote yamere gor huwarde hinhin. Irkeb kadom, pris buda gote kuruŋmiŋ beleŋ nurd uneŋ hiyen al goreb mulgaŋ heŋ kateŋbe yamere gor meteŋ teŋ hinhin bere goyen mere irdeb Pita go teŋ koya biŋde hurkuriŋ.
16 Mas Pedro ficou do lado de fora, perto da porta. O outro discípulo, que era conhecido do Grande Sacerdote, saiu e falou com a empregada que tomava conta da porta. Então ela deixou Pedro entrar
17 Be, Pita go hurkuŋ hikeb yamere hinhin bere gore, “Yesu ineŋ haŋyen al gote komatmiŋ kurabe ge gago?” ineŋ gusuŋaŋ iryiŋ. Irkeb Pita beleŋ wol heŋbe, “Moŋ, ne moŋ,” inyiŋ.
17 e lhe perguntou: — Você não é um dos seguidores daquele homem? — Eu, não! — respondeu ele.
18 Be, naŋa meŋek wor po hiriŋ geb, ya goyenter niŋ meteŋ marya Al Kuruŋyen ya balem doyaŋ marya go uliŋ uka yirniŋ yeŋ kak kawaldebe goyen kalyaŋ kerde huwarde hinhan. Irkeb Pita manaŋ yeŋya gor huwarde kak kateŋ hinhin.
18 Por causa do frio, os empregados e os guardas tinham feito uma fogueira e estavam se aquecendo de pé, em volta dela. Pedro estava de pé, no meio deles, aquecendo-se também.
19 Be, mel go gwaha teŋ hikeyabe pris buda gote kuruŋmiŋ beleŋ Yesu go komatmiŋya sabamiŋya niŋ gususuŋaŋ iryiŋ.
19 O Grande Sacerdote fez algumas perguntas a Jesus a respeito dos seus seguidores e dos seus ensinamentos.
20 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Nebe megen niŋ alya bereyabe kawan po mere yirde hinhem. Nebe Yuda marte gabu yayaŋ, irde kurabe Al Kuruŋyen ya balem bana gor saba yirde hinhem. Yuda mar dare gabu irde haŋyende goyaŋ hugiŋeŋ kuŋ kawan po saba yirde hinhem.
20 E Jesus respondeu:
21 Gega daniŋ gusuŋaŋ nirde ha? Merene nurde hinhan mar hitte kuŋ gusuŋaŋ yirayiŋ. Yeŋ gab mere teŋ hinhem goyen nurde haŋ geb,” yinyiŋ.
21 Então, por que o senhor está me fazendo essas perguntas? Pergunte aos que me ouviram, pois eles sabem muito bem o que eu disse a eles.
22 Be, Yesu go gwaha yinkeb Al Kuruŋyen ya balem doyaŋ al kura yeŋ binde hinhin goreb kimiŋde seŋ uryiŋ. Irdeb, “Pris buda gote kuruŋmiŋ gayen gwaha mat ma mere irde haŋyen gega, daha inhabe gago?” inyiŋ.
22 Quando Jesus disse isso, um dos guardas do Templo que estavam ali deu-lhe uma bofetada e disse: — Isso é maneira de falar com o Grande Sacerdote?
23 Irkeb wol heŋbe, “Mere buluŋ kura tihim kenem mere damiŋbe buluŋ goyen momoŋ nira. Gega mere tihim gayen fudinde tihim kenem daniŋ mununha?” inyiŋ.
23 — Se eu disse alguma mentira, prove que menti! — respondeu Jesus. — Mas, se eu falei a verdade, por que é que você está me batendo?
24 Be, Anas beleŋ Yesu go haniŋ fere titiŋde gwahade po pris buda gote kuruŋmiŋ hoyaŋ kura Kaiafas hitte wor teŋ kunaŋ yinke teŋ kwamiŋ.
24 Depois Anás mandou Jesus, ainda amarrado, para Caifás, o Grande Sacerdote.
25 Be, Saimon Pita go huwarde kak kateŋ hikeyab al kura beleŋ, “Al gote komatmiŋ kurabe ge gago?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ. Irkeb Pita go wol heŋbe, “Moŋ, ne moŋ geb,” ineŋ helwaŋ hiriŋ.
25 Pedro ainda estava lá, de pé, aquecendo-se perto do fogo. Então lhe perguntaram: — Você não é um dos seguidores daquele homem? — Não, eu não sou! — respondeu ele.
26 Irkeb pris buda gote kuruŋmiŋ gote meteŋ al kura, Pita beleŋ kirmiŋ sapa iryiŋ al gote kadom goreb, “Gebe Olip dugure gor yeŋya hike genhem,” inyiŋ.
26 Um dos empregados do Grande Sacerdote , parente do homem de quem Pedro tinha cortado a orelha, perguntou: — Será que eu não vi você com ele no jardim?
27 Gwaha inkeb Pita go tebaŋ helwaŋ hiriŋ. Irkeb goya goyen po tatirok mere tiyyiŋ.
27 E outra vez Pedro disse que não. E no mesmo instante o galo cantou.
28 Be, Yuda marte doyaŋ mar beleŋ Yesu teŋ Kaiafasyen yare mat Roma gabman al Yuda mar doyaŋ yirde hiyen al gote ya kuruŋde tukamiŋ. Goya goyabe naŋa fay urde wuk yiriŋ. Irkeb Yuda mar go, “Moŋgo al miŋ hoyaŋde yare kuŋbe Al Kuruŋ diliŋde tikiŋ miŋyaŋ hetek,” yeŋ yiŋgeŋde saba gama irniŋ yeŋbe Roma gabman al gote ya biŋde ma hurkamiŋ. Gobe Pasoba biŋge nen nen nalu kuruŋ goyen netek yeŋ nurde tiyamiŋ.
28 Depois levaram Jesus da casa de Caifás para o palácio do Governador romano. Já era de manhã cedo. Os líderes judeus não entraram no palácio porque queriam continuar puros , conforme a religião deles; pois só assim poderiam comer o jantar da Páscoa .
29 Niŋgeb Pailat yiŋgeŋ siŋare kateŋbe, “Da misiŋde al ga merem yaŋ irniŋ yeŋ tawayhaŋ?” yineŋ gusuŋaŋ yiryiŋ.
29 Então o governador Pilatos saiu, foi encontrar-se com eles e perguntou: — Que acusação vocês têm contra este homem?
30 Irkeb al buda gore wol heŋbe, “Al gayenbe mata buluŋ kura ma tiyuŋ manhan ge hitte gaha ma tawatewoŋ,” inamiŋ.
30 Eles responderam: — O senhor acha que nós lhe entregaríamos este homem se ele não tivesse cometido algum crime?
31 Irkeb wol heŋbe, “Dindikeŋ tukuŋ matatiŋde ga merere kernaŋ,” yinyiŋ. Irkeb mel gore, “Goyenbe neŋbe al maymay saŋiŋniniŋ miŋmoŋ,” yamiŋ.
31 Pilatos disse: — Levem este homem e o julguem vocês mesmos, de acordo com a Então eles responderam: — Nós não temos o direito de matar ninguém.
32 Mata gobe Yesu beleŋ gwaha mat kameŋ yeŋ bikkeŋ mere tiyyiŋ goyen go fudinde heŋ heŋ niŋ gogo tiyamiŋ.
32 Isso aconteceu assim para que se cumprisse o que Jesus tinha dito quando falou a respeito de como ia morrer .
33 Be, Pailat go mulgaŋ heŋ yamiŋ kuruŋde hurkuŋbe Yesu hoy iryiŋ. Irke hurkukeb gusuŋaŋ iryiŋ. “Ge gayen Yuda marte doyaŋ al kuruŋ?” inyiŋ.
33 Pilatos tornou a entrar no palácio, chamou Jesus e perguntou: — Você é o rei dos judeus?
34 Irkeb Yesu beleŋ, “Mere taha gobe dufayger po forok yihi ma al hoyaŋ beleŋ momoŋ giraŋ?” inyiŋ.
34 Jesus respondeu:
35 Irkeb Pailat beleŋ wol heŋbe, “Nebe Yuda mar al moŋ. Niŋgeb daha mat nureŋ? Merere girniŋ yeŋ gawayhaŋ marbe gigen al goya pris buda gote karkuwaŋmiŋya gore po gawayhaŋ. Niŋgeb gebe daha wor po tiyaŋ?” inyiŋ.
35 — Por acaso eu sou judeu? — disse Pilatos. — A sua própria gente e os chefes dos sacerdotes é que o entregaram a mim. O que foi que você fez?
36 Gwaha inkeb, “Ne beleŋ alya bereya doyaŋ yirtek gobe megen gar niŋ moŋ. Megen gar niŋ manhan Yuda marte doyaŋ mar beleŋ nad fere tiniŋ yeŋ wakeb meteŋ marne beleŋ ne basiŋa fuleŋa tiwoŋ. Goyenpoga gwahade moŋ geb, gogo gwaha ma tahaŋ,” inyiŋ.
36 Jesus respondeu:
37 Irkeb Pailat beleŋ, “Be, gwahade geb, gebe doyaŋ al kuruŋ!” inyiŋ. Irkeb wol heŋbe, “Doyaŋ al kuruŋ ninha gobe fudinde ninha. Fudinde, nebe miŋ goyen goke wor po megen gar wamiriŋ. Irde mere fudinde goyen tagaleŋ yeŋ wamiriŋ. Niŋgeb al kura mere fudinde niŋ amaŋeŋ nurde haŋ marbe tumŋaŋ merene nurde haŋ,” inyiŋ.
37 — Então você é rei? — perguntou Pilatos.
38 Irkeb Pailat beleŋ, “Mere fudinde gobe da?” ineŋ gusuŋaŋ iryiŋ. Gwaha ineŋbe Yuda mar hitte siŋare sopte kateŋbe, “Nebe al ga gwaha mat kura mere uliŋde irtek yeŋ ma kenhem.
38 — O que é a verdade? — perguntou Pilatos. Depois de dizer isso, Pilatos saiu outra vez para falar com a multidão e disse: — Não vejo nenhum motivo para condenar este homem.
39 Goyenbe dende matarebe Pasoba gabu nalu kuruŋdeb ne beleŋ mata buluŋ mar koyare haŋyen goyen uŋkureŋ kura teŋ siŋa irde duneŋ himyen. Niŋgeb, ‘Yuda marte doyaŋ al kuruŋ’ ineŋ haŋyen al gayen tubul timeke siŋare kuyeŋ yeŋ nurde haŋ?” yinyiŋ.
39 Mas, de acordo com o costume de vocês, eu sempre solto um prisioneiro na ocasião da Páscoa . Vocês querem que eu solte para vocês o rei dos judeus?
40 Irkeb al buda kuruŋ go tareŋ po, “Moŋ, yeŋ moŋ! Neŋbe Barabas dunayiŋ,” inamiŋ. Barabasbe Roma gabman asogo irde hiyen goke teŋ koyare keramiŋ hinhin.
40 Todos começaram a gritar: — Não, ele não! Nós queremos que solte Barrabás! Acontece que esse Barrabás era um criminoso.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.