1 Coríntios 14

Al Kuruŋyen Mere Igiŋ (DAH) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Niŋgeb Al Kuruŋya kadtiŋya niŋ amaŋeŋ nurd yuneŋ yuneŋ mata gobe gama po irde hinayiŋ. Irdeb Holi Spirityen saŋiŋde mata forok yeŋ yeŋ goyen goke Al Kuruŋ beleŋ dunwoŋ yeŋ tareŋ po gusuŋaŋ irde hinayiŋ. Gega porofet meteŋ gobe det kuruŋ geb, goyen dunwoŋ wor po yeŋ gusuŋaŋ irde hinayiŋ.
1 Que o amor seja seu maior objetivo! Contudo, desejem também os dons espirituais, especialmente a capacidade de profetizar.
2 Porofet meteŋ niŋ wa gusuŋaŋ irde hinayiŋ dineŋ hime gote miŋbe gahade: al kura naŋa hoyaŋde niŋ mere kurayen kurayen teŋ hiyen al gobe al ma mere yirde hiyen, Al Kuruŋ mere irde hiyen. Yeŋbe Holi Spirityen tareŋde mere banare niŋ goyen teŋ hiyen. Niŋgeb meremiŋ goyen al hoyaŋ kura beleŋ bebak titek moŋ.
2 Pois quem fala em línguas fala apenas com Deus, pois ninguém mais o entende, e em espírito fala verdades ocultas.
3 Goyenpoga porofet meteŋ teŋ haŋ marbe tumŋaŋ al saŋiŋ yird yird niŋ mere yirde haŋyen. Niŋgeb kadom kura tareŋ heŋ heŋ ge faraŋ yurde, biŋ yurum yirde haŋyen.
3 Mas aquele que profetiza fortalece, anima e conforta os outros.
4 Be, al kura naŋa hoyaŋde niŋ mere teŋ teŋ mata teŋ hiyen al gobe mata gore yiŋgeŋ po tareŋ irde hiyen. Munaŋ porofet meteŋ teŋ hiyen al gobe meteŋ gore kadom Yesuyen alya bereya saŋiŋ yirde hiyen.
4 Quem fala em línguas fortalece a si mesmo, mas quem profetiza fortalece toda a igreja.
5 Niŋgeb meteŋ gobe naŋa hoyaŋde niŋ mere mat mere teŋ teŋ mata gote folek. Goke teŋbe deŋ tumŋaŋ naŋa hoyaŋde niŋ mere mat mere teŋ teŋ mata teŋ hiwoŋ yeŋ nurde hime gega, porofet meteŋ niŋ wa gusuŋaŋ irke dunkeb meteŋ goyen teŋ hiwoŋ yeŋ nurde hime. Naŋa hoyaŋde niŋ mere mat mere teŋ teŋ mata gobe mere gote miŋ goyen tigiri teŋ Yesuyen alya bereya momoŋ yirke tareŋ hetek al miŋyaŋ hike kenem gwaha tiyyeŋ. Munaŋ hubu kenem hoyaŋde niŋ mere teŋ teŋ mata gote igineŋbe porofet meteŋ gote igineŋ epte ma fole iryeŋ.
5 Gostaria que todos vocês falassem em línguas, mas gostaria ainda mais que todos profetizassem. Pois a profecia é superior a falar em línguas, a menos que alguém interprete o que vocês dizem para que toda a igreja seja fortalecida.
6 Be, kadne yago, deŋ hitte kuŋ naŋa hoyaŋde niŋ mere mat mere tiyeŋbe daha mat faraŋ dureŋ? Epte moŋ wor po! Gwahade tiyeŋ gega, Al Kuruŋyen dufay banare niŋ nikala nirke kawan momoŋ dird dird mata, Al Kuruŋyen dufay bebak teŋ tagal tagal mata, porofet meteŋ goyen teŋ teŋ matayabe sabamiŋ tagal tagal mataya goyen gonem moŋ heŋya deŋ hitte kuŋ faraŋ dureŋ gobe igineŋ ma forok yiyyeŋ.
6 Irmãos, se eu for visitá-los e falar em línguas, em que isso os ajudará? Mas, se eu lhes trouxer uma revelação, um conhecimento especial, uma profecia ou um ensinamento, isso lhes será proveitoso.
7 Gobe tikiŋde niŋ det buleluŋya gitaya gwahade yara. Gobe biŋfut miŋmoŋ gega, al beleŋ kari yirke mere teŋ haŋyen. Goyenbe keŋkela ma kari yirkeb meremiŋbe hiburŋeŋ geb, tikiŋ damiŋ heŋ haŋ yeŋ ma bebak tinayiŋ.
7 Até mesmo instrumentos inanimados como a flauta ou a harpa precisam soar as notas com clareza; do contrário, ninguém reconhecerá a melodia.
8 Be, al kura fuleŋare kuŋ kuŋ niŋ teŋ bigul fu iryeŋ gega, keŋkela ma fu irke fuleŋa mar kadom beleŋ daha matbe bebak teŋbe fuleŋare kuŋ kuŋ niŋ gitik tinayiŋ? Epte moŋ.
8 E, se a trombeta não emitir um toque nítido, como os soldados saberão que estão sendo convocados para a batalha?
9 Niŋgeb gwahade goyen po, deŋ beleŋ mere teŋ heŋya naŋa hoyaŋde niŋ mere kura kadtiŋ epte ma bebak titek mere mat tinayiŋbe dahadem kadtiŋ beleŋ meretiŋ nurde bebak tinayiŋ? Epte moŋ. Gwaha tinayiŋbe mere gobe duliŋ lawlaw yeŋ haŋ yeŋ nurnayiŋ.
9 O mesmo acontece com vocês. Se usarem palavras incompreensíveis, como alguém saberá o que estão dizendo? Será o mesmo que falar ao vento.
10 Fudinde wor po, megenbe neŋ beleŋ epte ma bebak titek mere kurayen kurayen budam haŋ. Gega mere gobe tumŋaŋ miŋ miŋyaŋ.
10 Há muitos idiomas no mundo, e todos têm sentido.
11 Goyenbe mere hoyaŋ kura ne beleŋ epte ma bebak titek goyen al kura beleŋ tiyyeŋbe nebe meremiŋ gote miŋ ma nureŋ geb, mere teŋ hi al hittebe al miŋ hoyaŋ heweŋ. Irde al gobe ne hitte al miŋ hoyaŋ hiyyeŋ.
11 Mas, se eu não entendo um idioma, sou estrangeiro para quem o fala, e ele é estrangeiro para mim.
12 Gobe deŋ wor gwahade po yeŋ nurde haŋ. Deŋbe Holi Spirityen tareŋde mata forok yird yird saŋiŋ tetek wor po nurde haŋyen geb, tareŋmiŋ go teŋ gabe kadtiŋ Yesuyen alya bereya saŋiŋ yird yird niŋ kurut wor po yeŋ hinayiŋ.
12 O mesmo se aplica a vocês. Uma vez que estão ansiosos para ter os dons espirituais, busquem os dons que fortalecerão a igreja toda.
13 Niŋgeb goke teŋbe al kura naŋa hoyaŋde niŋ merere mat mere teŋ hiyeŋ al gobe mere tiyyeŋ gote miŋ kawan tagal tagal niŋ manaŋ Al Kuruŋ gusuŋaŋ iryeŋ.
13 Portanto, quem fala em línguas deve orar pedindo também a capacidade de interpretar o que é dito.
14 Fudinde, naŋa hoyaŋde niŋ merere mat Al Kuruŋ mere ireŋ goya goyenbe tonner mere ireŋ gega, dufaynerbe mere gwaha tihim yeŋ ma nureŋ.
14 Pois, se oro em línguas, meu espírito ora, mas eu não entendo o que estou dizendo.
15 Niŋgeb daha tiyeŋ? Nebe tonner Al Kuruŋ mere ireŋbe dufayner wor mere ireŋ. Irde tonner Al Kuruŋ niŋ tikiŋ heweŋbe dufayner wor tikiŋ heweŋ.
15 Então, o que devo fazer? Orarei no espírito e também orarei em palavras que entendo. Cantarei no espírito e também cantarei em palavras que entendo.
16 Munaŋ deŋbe tontiŋde po Al Kuruŋ turuŋ irnayiŋbe deŋ haŋ bana goyen al kura meretiŋ bebak ma teŋ hiyeŋ al gobe deŋ beleŋ Al Kuruŋ igiŋ nurd uneŋ turuŋ irde haŋ goke epte ma faraŋ durde “Fudinde,” yiyyeŋ. Al gobe mere teŋ haŋ gote miŋ ma bebak teŋ hiyeŋ geb, gogo epte ma haywaŋ hiyyeŋ.
16 Pois, se louvarem apenas no espírito, como poderão louvar com vocês aqueles que não os entendem? Como poderão agradecer com vocês se não entendem o que estão dizendo?
17 Deŋbe Al Kuruŋ mere irde heŋya igiŋ mat po turuŋ irde hinayiŋ gega, al hoyaŋ meretiŋ bebak ma teŋ hinayiŋ marbe meretiŋ gore epte ma faraŋ yuryeŋ.
17 Vocês darão graças muito bem, mas não fortalecerão aqueles que os ouvem.
18 Nebe naŋa hoyaŋde niŋ merere mat Al Kuruŋ mere ird ird matanebe kuruŋ wor po, deŋ teŋ haŋyen gote folek. Niŋgeb goke Al Kuruŋ igiŋ nurd uneŋ hime.
18 Dou graças a Deus porque falo em línguas mais que qualquer um de vocês.
19 Nebe gwahade po naŋa hoyaŋde niŋ mere mat Al Kuruŋ mere ird ird mata tareŋ po tanarde himyen gega, Yesuyen alya bereya gabu irde haŋyen bana goŋ heŋbe al hoyaŋ beleŋ igiŋ bebak titek mere mat po mere teŋ al saba yirde himyen. Al hoyaŋ beleŋ igiŋ bebak titek mere mat saba yireŋ kuruŋ gobe gote igineŋ miŋyaŋ. Gega naŋa hoyaŋde niŋ mere kadne beleŋ epte ma bebak titek gore po uguŋ po saba yireŋ gobe igineŋ gam moŋ, miŋ miŋmoŋ wor po hiyyeŋ.
19 Contudo, numa reunião da igreja, prefiro dizer cinco palavras compreensíveis que ajudem os outros a falar dez mil palavras em outra língua.
20 Niŋgeb, kadne yago, naŋa hoyaŋde mere mat Al Kuruŋ mere ird ird mataya porofet meteŋ teŋ teŋ mataya goyen teŋ heŋyabe diriŋ kalak beleŋ dufay heŋ haŋyen gwahade ma teŋ hinayiŋ. Goyenbe diriŋ mamure niŋbe mata buluŋ teŋ teŋ niŋ ma nurde haŋ. Niŋgeb buluŋ teŋ teŋ niŋbe yeŋ yara heŋ hinayiŋ. Gega dufay heŋ heŋtiŋbe al parguwak beleŋ dufay heŋ haŋyen yara heŋ hinayiŋ.
20 Irmãos, não sejam infantis no entendimento dessas coisas. Sejam inocentes como bebês com relação ao mal, mas sejam maduros no entendimento.
21 Al kuruŋyen asaŋde naŋa hoyaŋde niŋ merere mat Al Kuruŋ mere ird ird mata goke Doyaŋ Al Kuruŋ beleŋ gaha yiriŋ:
21 Pois as Escrituras dizem: “Falarei a este povo em línguas estranhas e por meio de lábios estrangeiros. Mesmo assim, este povo não me ouvirá, diz o Senhor”.
22 Niŋgeb naŋa hoyaŋde niŋ mere mat mere teŋ teŋ mata gobe Doyaŋ Al Kuruŋ niŋ ma nurtiŋ mar hittebe Al Kuruŋyen saŋiŋ bebak teŋ teŋ niŋ forok yeŋ haŋyen. Munaŋ Doyaŋ Al Kuruŋ niŋ dufaymiŋ tareŋ irtiŋ mar hittebe gwahade moŋ. Goyenbe porofet meteŋ teŋ teŋ matabe Doyaŋ Al Kuruŋ niŋ dufaymiŋ tareŋ irtiŋ mar hittebe Doyaŋ Al Kuruŋyen buniŋeŋ dufay goyen bebak teŋ saŋiŋ heŋ heŋ ge forok yeŋ haŋyen. Munaŋ Doyaŋ Al Kuruŋ niŋ ma nurtiŋ mar hittebe gwahade moŋ.
22 Portanto, falar em línguas é um sinal não para os que creem, mas para os descrentes. A profecia, contudo, é para os que creem, e não para os descrentes.
23 Goyenpoga Yesuyen alya bereya sios tumŋaŋ gabu irde naŋa hoyaŋde niŋ mere mat Al Kuruŋ mere irde hikeya al kura Al Kuruŋyen mere biŋde tareŋ ma hitiŋ mar ma al kura Doyaŋ Al Kuruŋ niŋ ma nurtiŋ mar beleŋ waŋ deneŋbe daha dinnayiŋ. Kukuwa hahaŋ po ga dinnayiŋ geb.
23 Ainda assim, se descrentes ou pessoas que não entendem essas coisas entrarem na reunião de sua igreja e ouvirem todos falarem em línguas, pensarão que vocês são loucos.
24 Goyenbe tumŋaŋ Al Kuruŋyen mere basaŋ heŋ tagalde hikeya al kura Doyaŋ Al Kuruŋ niŋ ma nurtiŋ mar ma Al Kuruŋyen mere biŋde tareŋ ma hitiŋ mar kura beleŋ waŋ mere go nurnayiŋbe mere nurnayiŋ kuruŋ goreb mata buluŋmiŋ kawan yirde biŋ yakamkeb, “Fudinde, neŋbe mata buluŋ mar,” yeŋ nurnayiŋ.
24 Mas, se todos vocês estiverem profetizando e descrentes ou pessoas que não entendem essas coisas entrarem na reunião, serão convencidos do pecado e julgados por aquilo que vocês disserem.
25 Al Kuruŋyen mere basaŋ heŋ heŋ mata gore go mar gote dufaymiŋ banare po hitiŋ goyen kawan yiryeŋ. Irkeb mel gore dokolhoŋ yuguluŋ teŋ Al Kuruŋ doloŋ irde kawan po, “Fudinde, Al Kuruŋbe deŋya hi!” yenayiŋ.
25 Ao ouvirem, os pensamentos secretos deles serão revelados, e eles cairão de joelhos e adorarão a Deus, declarando: “De fato, Deus está aqui no meio de vocês”.
26 Niŋgeb, kadne yago, gabu irde Al Kuruŋ doloŋ ird ird mata niŋ daha yeweŋ? Be, Al Kuruŋ doloŋ irniŋ yeŋ gabu irdeyabe al kurabe tikiŋ hiyyeŋ, irde kurabe saba diryeŋ, irde al kurabe Al Kuruŋyen dufay banare niŋ goyen ikala irke tagalyeŋ, irde kurabe naŋa hoyaŋde niŋ mere mat mere tiyyeŋ, irde al kurabe mere goyen tigiri teŋ miŋ bebak diryeŋ. Goyenbe mata gwahade kuruŋ gobe deŋ sios tumŋaŋ saŋiŋ heŋ heŋ ge teŋ hinayiŋ.
26 Pois bem, irmãos, o que fazer, então? Quando vocês se reunirem, um cantará, o outro ensinará, o outro revelará, um falará em línguas e outro interpretará o que for dito. Tudo que for feito, porém, deverá fortalecer a todos.
27 Niŋgeb al kura naŋa hoyaŋde niŋ mere mat mere tiye yeŋ nurdeb irawa ma karwo gwahade beleŋ po mere tinayiŋ. Al hoyaŋ kura sopte ma mere tiyyeŋ. Irde kura kame mere tinayiŋ. Wawuŋ uŋkureŋde po tumŋaŋ mere titiŋ ala ma tinayiŋ. Be, gwaha teŋ heŋyabe mere go tigiri teŋ bebak dird dird al manaŋ hiyeŋ.
27 Não mais que dois ou três devem falar em línguas. Devem se pronunciar um de cada vez, e alguém deve interpretar o que disserem.
28 Munaŋ mere go tigiri titek al miŋmoŋ kenem mere go titek albe gabu irnayiŋde gorbe balmiŋ po hiyeŋ. Irde yeŋya Al Kuruŋya po balmiŋ mere teŋ hiriryeŋ.
28 Mas, se não houver alguém que possa interpretar, devem permanecer calados na reunião da igreja, falando com Deus em particular.
29 Be, porofet meteŋ teŋ teŋ mata gobe al irawa ma karwo beleŋ tagalnayiŋ. Irke al hoyaŋbe meremiŋ gobe fudinde Al Kuruŋyen mere ma dahade goyen keŋkela dufay henayiŋ.
29 Que dois ou três profetizem e os outros avaliem o que for dito.
30 Be, deŋ gabu irde keperde hinayiŋ bana goyen Al Kuruŋ beleŋ dufaymiŋ banare niŋ goyen al kura ikala irkeb huwarde tagaleŋ tikeb al kura meheŋde huwarde tagalde hiyeŋ al gobe keperde balmiŋ po hiyeŋ.
30 Se alguém estiver profetizando e outra pessoa receber uma revelação, quem está falando deve se calar.
31 Gwaha teŋ hinayiŋbe Al Kuruŋyen mere banare hitiŋ goyen tagaltek marbe tumŋaŋ tagalde hinayiŋ. Gogab kadom saba gird teŋ tumŋaŋ tareŋ heŋ hinayiŋ.
31 Desse modo, todos que profetizam terão sua vez de falar, um depois do outro, para que todos sejam instruídos e encorajados.
32 — ausente —
32 Aqueles que profetizam têm controle de seu espírito e podem falar um por vez.
33 — ausente —
33 Pois Deus não é Deus de desordem, mas de paz, como em todas as reuniões do povo santo.
34 — ausente —
34 As mulheres devem permanecer em silêncio durante as reuniões da igreja. Não é apropriado que falem. Devem ser submissas, como diz a lei.
35 Munaŋ mere ma mata kura goke gusuŋaŋ hiniŋ yeŋ nurdeb yamiŋde kuŋ gab uŋ yago gusuŋaŋ yirde hinayiŋ. Bere beleŋ Yesuyen alya bereya gabu irtiŋ diliŋ mar huwarde kawan po mere teŋ teŋ mata gobe memyak.
35 Se tiverem alguma pergunta, devem fazê-la ao marido, em casa, pois não é apropriado que as mulheres falem nas reuniões da igreja.
36 Ga dineŋ hime gabe deŋ Korin mar beleŋ, “Al Kuruŋyen merebe neŋ hitte mat forok yiriŋ,” yeŋ haŋyen, irde, “Al Kuruŋyen merebe neŋ muŋ po ga nurtiŋ,” yeŋ haŋyen yeke nurmiŋ geb, gago dineŋ hime.
36 Ou vocês pensam que a palavra de Deus se originou entre vocês? Acaso são os únicos aos quais ela foi entregue?
37 Be, al kura yiŋgeŋ ge yeŋ, “Nebe porofet,” yeŋ nurde hi, irde kurabe, “Holi Spirityen saŋiŋde mata forok yeŋ yeŋ tareŋnem yaŋ,” yeŋ nurde hi kenem al gobe ne beleŋ deŋ hitte asaŋ ga kaŋ saba dirde hime gayenbe Doyaŋ Al Kuruŋyen mere tareŋ yeŋ nuryeŋ.
37 Se alguém afirma ser profeta ou se considera espiritual, será o primeiro a reconhecer que o que lhes digo é uma ordem do Senhor.
38 Munaŋ al gore mere ga nurde ma nurhem nurhem teŋ wasak po teŋ hiyeŋbe Doyaŋ Al Kuruŋ wor gwahade po iryeŋ.
38 Se alguém ignorar esse fato, ele mesmo será ignorado.
39 Niŋgeb, kadne yago, Al Kuruŋyen mere basaŋ heŋ tagaltek wor po nurde hinayiŋ. Irde naŋa hoyaŋde niŋ mere mat Al Kuruŋ mere ird ird mata goke utaŋ ma yirde hinayiŋ.
39 Portanto, meus irmãos, anseiem profetizar e não proíbam o falar em línguas,
40 Goyenpoga mata go teŋ heŋyabe hugiŋeŋ igiŋ mat mata teŋ hinayiŋ. Irde al mali mali huwarde hiburŋeŋ ma teŋ hinayiŋ.
40 mas cuidem para que tudo seja feito com decência e ordem.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 1 Coríntios 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.