Mateus 8
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NVT
1 Jisas kɨnaaiwɨr mɨniu (o neiyɨp) kekiuwe kan kesiyen, te mɨt yapɨrwe nisesik.
1 Quando Jesus desceu a encosta do monte, grandes multidões o seguiram.
2 Hɨrak kekiuwe ken kesiyen, mɨtɨk kerek enuk lepro mau yɨnk kɨrak ek kan kɨrek kewen ninɨp kau menep hɨt mɨrak, hɨrak han kitet hɨrak iuwe, hɨrak ketpɨwek kar ik: “Kai Iuwe, ti han kit ti ekepa hi are yaaik.”
2 Um leproso aproximou-se de Jesus, ajoelhou-se diante dele e disse: “Senhor, se quiser, pode me curar e me deixar limpo”.
3 Hɨrak katɨp epei au, Jisas kesiuwe his metenenik hɨrak katɨp, “Hi han kai ekepit ti ere yaaik.” Hɨrak katɨp epei au, wasenum mɨtɨk enuk lepro mewik hɨrak kɨre yaaik.
3 Jesus estendeu a mão e tocou nele. “Eu quero”, respondeu. “Seja curado e fique limpo!” No mesmo instante, o homem foi curado da lepra.
4 Hɨrak kɨre yaaik, Jisas ketpɨwek, “Ti ap eno etɨp mɨt han menmen hi herekyutem au emɨt! Ti eno wɨnak ke God eteikɨn mɨt pris yɨnk kit ewepwar menmen mar ke hɨm me Moses mau tɨwei metput ti hɨrakem. Ti hɨrɨak menmen im te hɨr nanɨrtei God kekepit ti hɨre yaaik.”
4 Então Jesus disse ao homem: “Não conte isso a ninguém. Vá e apresente-se ao sacerdote para que ele o examine. Leve a oferta que a lei de Moisés exige. Isso servirá como testemunho”.
5 Maain Jisas ken kiun wit Kapaneam, mɨtɨk iuwe ke ami ke wit Rom kewenyipɨrek kitɨwekhi hɨm iuwe kar ik:
5 Quando Jesus chegou a Cafarnaum, um oficial romano se aproximou dele e suplicou:
6 “Kai Iuwe, mɨtɨk kɨrɨak menmen mai hɨrak kɨnap kɨwaai wɨnak eik. His hɨt mɨrak epei au maa meit, yɨnk kɨrak kekek wɨsenum.”
6 “Senhor, meu jovem servo está de cama, paralisado e com dores terríveis”.
7 Jisas kewenhi ketpɨwek, “Hi tewen anen akepik te hɨrak kakre yaaik.”
7 Jesus disse: “Vou até lá para curá-lo”.
8 Te mɨtɨk iuwe ke ami ketpɨwek, “Mɨtɨk Iuwe, hi ap yaaik te ti enen enɨk wɨnak kai. Ti atɨp hɨm weinɨk kerekek te menmen enum mamnopɨn mamkeipɨn mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen mai hɨrak ekre yaaik.
8 O oficial, porém, respondeu: “Senhor, não mereço que entre em minha casa. Basta uma ordem sua, e meu servo será curado.
9 Hi hises hɨm me mɨtɨk hak hɨrak kinɨna hɨrak iuwe naanmɨprau. Te hi hɨrekes naanmɨpre mɨt nai hi hinɨni. Te hi hatɨp mɨtɨk keiyak kiutɨp: ‘Ti eno,’ hɨrak kakno. Hi hatɨp keiyak: ‘Ti enen,’ hɨrak kaknen. Te hi atɨp mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen mai em: ‘Ti erɨak menmen eim,’ te hɨrak kɨrɨakem. Hi hertei ti atɨp hɨm mit ehɨrp in, hɨrak kakre yaaik.”
9 Sei disso porque estou sob a autoridade de meus superiores e tenho autoridade sobre meus soldados. Só preciso dizer ‘Vão’, e eles vão, ou ‘Venham’, e eles vêm. E, se digo a meus escravos: ‘Façam isto’, eles o fazem”.
10 Jisas kemtau hɨm kerek mɨtɨk ik ek ketpim, hɨrak han kekrit kekrit keriuwerem. Te hɨrak katɨp mɨt miyapɨr kerek nisesik, “Hi ap nɨpaa hɨr mɨtɨk kei ke Isrel katɨp hɨm mar im kises God werek werek kar hɨrak kisesik au. Hɨrak kiutɨp kerekek.”
10 Quando Jesus ouviu isso, ficou admirado e disse aos que o seguiam: “Eu lhes digo a verdade: jamais vi fé como esta em Israel!
11 Jisas wen katɨp: “Hi hetpi werek. Mɨt miyapɨr yapɨrwe nanɨnen nanrer wit wit nanises hɨm mai werek te hɨr nanu yeno nanɨm menmen nantike Ebraham, Aisak, tetike Jekop nanu nanɨt wit kerek God kewiyen.
11 E também lhes digo: muitos virão de toda parte, do leste e do oeste, e se sentarão com Abraão, Isaque e Jacó no banquete do reino dos céus.
12 Te mɨt miyapɨr kerek nɨpaa miyerer nɨr ninen hɨr ne Isrel hɨr ap nanisɨsa au, te maain God kakɨpɨri nanɨno wit enuk toto te hɨr nankɨt nanine han enuk nanɨneknen yehes mɨr nanu en.”
12 Mas muitos para os quais o reino foi preparado serão lançados fora, na escuridão, onde haverá choro e ranger de dentes”.
13 Jisas ketpor epei au, hɨrak katɨp mɨtɨk iuwe ke ami ke Rom kerek kinɨn naanmɨpre mɨt han en, “Ti eno. Menmen mamnen mamɨr ke ti han kitet hɨram mamnen.” Hɨrak katɨp epei au, waswas wok mɨtɨk kɨrak hɨrak kɨre yaaik.
13 Então Jesus disse ao oficial romano: “Volte para casa. Tal como você creu, assim acontecerá”. E o jovem servo foi curado na mesma hora.
14 Maain Jisas kan wɨnak ke Pita eik, hɨrak kɨr Pita maam pɨrak kerek wine mɨte pɨrak hɨre wɨwaai yeno wɨnap yɨnk sisi.
14 Quando Jesus chegou à casa de Pedro, viu que a sogra dele estava de cama, com febre.
15 Jisas ken ketenen his mɨre, te hɨre wɨnap yɨnk sisi epei au, hɨre wɨre yaaip. Te hɨre wekrit wɨrɨak menmen me Jisas kakɨm.
15 Jesus tocou em sua mão e a febre a deixou. Então ela se levantou e passou a servi-lo.
16 Maain hɨnkewɨ, hɨr mɨt han neithis mɨt miyapɨr yapɨrwe kerek herwe enum mau mekre han kɨr, hɨr neriyei nan nɨr Jisas. Hɨrak kepɨr herwe enum im kriuwe hɨm hɨrak ketpim, hɨrak kɨkaap mɨt miyapɨr kerek nɨnap te hɨr nɨre yaain hɨr nanu werek.
16 Ao entardecer, trouxeram a Jesus muita gente possuída por demônios. Ele expulsou esses espíritos impuros com uma simples ordem e curou todos os enfermos.
17 Hɨrak kɨrɨak menmen im te hɨm nɨpaa God katɨp Aisaia kewisɨm mau tɨwei hɨram nepei man. Hɨm im matɨp mar im: “Hɨrak kepɨr menmen enum merekyei haiu mɨnap en te haiu mɨre yaain.”
17 Cumpriu-se, desse modo, o que foi dito pelo profeta Isaías: “Levou sobre si nossas enfermidades e removeu nossas doenças”.
18 In ek Jisas kɨr mɨt miyapɨr yapɨrwe nisesik neweiknɨwek te hɨrak katɨp mɨt nɨrak, “Haiu mɨt han emno wan pɨnak ein emnaaiwɨr mɨt in.”
18 Quando Jesus viu a grande multidão ao seu redor, ordenou que atravessassem para o outro lado do mar.
19 Hɨrak ketpor epei au, mɨtɨk hak ke skraip kerek ninɨn nertei hɨm me Moses natɨp mɨt em, hɨrak katɨp Jisas, “Hi apɨno wit kerek ti epnoriyen.”
19 Então um dos mestres da lei lhe disse: “Mestre, eu o seguirei aonde quer que vá”.
20 Jisas ketpɨwek, “Miyak ke niu hɨram mɨwaai mekre nu herkip. Hore hɨram mime yaank mau niu. Te hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe ap wɨnak kei kepu te hi eno ewaai ekrerek. Hi ap ewetut menmen au. Ti henmak te ti hanhan ehisɨsa?”
20 Jesus respondeu: “As raposas têm tocas onde morar e as aves têm ninhos, mas o Filho do Homem não tem sequer um lugar para recostar a cabeça”.
21 Mɨtɨk disaipel hak katɨp Jisas, “Mɨtɨk Iuwe, ti ewisa hi ehinɨn ano ewis haai kai kerek kaki kakɨkre hei, te hi pɨke anen eisesit.”
21 Outro discípulo disse: “Senhor, deixe-me primeiro sepultar meu pai”.
22 Te Jisas ketpɨwek, “Au ti ehisɨsa. Mɨt kerek ap nises hɨm mai hɨr enwisɨk kakɨkre hei.”
22 Jesus respondeu: “Siga-me agora. Deixe que os mortos sepultem seus próprios mortos”.
23 Hɨrak katɨp epei au, Jisas kehɨn kɨniu ken kekre bot. Mɨt disaipel nɨrak hɨr nisesik.
23 Em seguida, Jesus entrou no barco, e seus discípulos o acompanharam.
24 Hɨr nau nekre bot epei au, hɨr nerekir wan. Te yuwerep mɨniu mɨrɨak wan sɨr mɨniu mɨsawɨn bot, te Jisas hɨrak kɨwaai.
24 De repente, veio sobre o mar uma tempestade violenta, com ondas que cobriam o barco. Jesus, no entanto, dormia.
25 Hɨrak kɨwaai hɨr nan nekotɨtek netpɨwek, “Mɨtɨk Iuwe ekepei! Bot epei kaknatɨn kakɨkre tɨpar kakno tɨ eik te haiu mami.”
25 Os discípulos foram acordá-lo, clamando: “Senhor, salve-nos! Vamos morrer!”.
26 Jisas ketpor, “Yenmak te yi yɨnapen? Yi mɨt ap han kitet menmen yaaim mai iuwe au a?” Hɨrak ketpor epei au te hɨrak kekrit katɨp kewen yuwerep te wasenum nɨme metike wan tɨpar mehɨhe mɨwaai meit.
26 “Por que vocês estão com medo?”, perguntou ele. “Como é pequena a sua fé!” Então levantou-se, repreendeu o vento e o mar, e houve grande calmaria.
27 Te mɨt neperper natɨpan, “Hɨrak mɨtɨk ik ek hɨrak kɨre keimɨn te nɨme metike wan memtau hɨm mɨrak te hɨrak katɨp yuwerep metike nɨme te hɨram mewɨre mɨwaai meit?”
27 Os discípulos ficaram admirados. “Quem é este homem?”, diziam eles. “Até os ventos e o mar lhe obedecem!”
28 Jisas ken kiun wan pɨnak ein, hɨrak tɨ ke mɨt ne wit Gadara. Hɨrak kiun ein, mɨtɨkɨt wik herwe enum mau mekreret kenipet hɨrakɨt tau tekre herwe hei te hɨrakɨt tan tewenyɨpɨr Jisas. Hɨrakɨt enukɨt tetaritari han ken sip tɨrɨak enum te mɨt miyapɨr nɨnaain hɨrakɨt tatnɨp te hɨr ap nanitet yayiwe kerek hɨrakɨt tewi en taau. Hɨrakɨt tewenyipɨrek hɨrakɨt
28 Quando Jesus chegou ao outro lado do mar, à região dos gadarenos, dois homens possuídos por demônios saíram do cemitério e foram ao seu encontro. Eram tão violentos que ninguém podia passar por ali.
29 tɨnap tenɨne tar ik: “Nɨkan ke God, kenmak te ti han heraiwaank. Wɨ ap epei man wen au te ti han arekyei menmen enum hepɨrei mamno wit enuk kerek menmen mamwep!”
29 Eles começaram a gritar: “Por que vem nos importunar, Filho de Deus? Veio aqui para nos atormentar antes do tempo determinado?”.
30 Sak ham yapɨrwe maam menmen meit yanɨmɨn kike eik,
30 A certa distância deles, havia uma grande manada de porcos pastando.
31 te herwe enum mitehi Jisas, “Ti ehɨpɨrei, te eriuwetei emno emɨkre sak yapɨrwe eim e.”
31 Então os demônios suplicaram: “Se vai nos expulsar, mande-nos entrar naquela manada de porcos”.
32 Jisas ketpor, “Yi eino.” Te hɨram menke mɨrɨr men mekre sak, te sak yapɨrwe keremem metaritari mɨrɨr men menke matɨn mɨniu (o neiyɨp) kerekek ere men mekre wan iuwe eik, tɨpar mekiuwe hɨm yipɨr mɨram hɨram maam tɨpar maa meit.
32 “Vão!”, ordenou Jesus. Os demônios saíram dos homens e entraram nos porcos, e toda a manada se atirou pela encosta íngreme do monte para dentro do mar e se afogou.
33 Epei au, mɨt kerek naanmɨpre sak em nɨrɨr nen wit iuwe nen natɨp mɨt han netpor menmen epei man metike menmen me mɨtɨkɨt wiketeret nɨpaa herwe mersɨset.
33 Os que cuidavam dos porcos fugiram para uma cidade próxima e contaram a todos o que havia ocorrido com os homens possuídos por demônios.
34 Hɨr netpor epei au, mɨt miyapɨr ne wit iuwe nan nanwen yipɨr Jisas. Hɨr nɨrek hɨr nɨneinɨk te hɨr nitɨwekhi hɨm iuwe eknaaiwɨr wit kɨr, te hɨrak ekno wit hak.
34 Os habitantes da cidade saíram ao encontro de Jesus e suplicaram que ele fosse embora da região.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.