Mateus 8
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NTLH
1 Jisas kɨnaaiwɨr mɨniu (o neiyɨp) kekiuwe kan kesiyen, te mɨt yapɨrwe nisesik.
1 Jesus desceu do monte, e muitas multidões o seguiram.
2 Hɨrak kekiuwe ken kesiyen, mɨtɨk kerek enuk lepro mau yɨnk kɨrak ek kan kɨrek kewen ninɨp kau menep hɨt mɨrak, hɨrak han kitet hɨrak iuwe, hɨrak ketpɨwek kar ik: “Kai Iuwe, ti han kit ti ekepa hi are yaaik.”
2 Então um leproso chegou perto dele, ajoelhou-se e disse: — Senhor, eu sei que o senhor pode me curar se quiser.
3 Hɨrak katɨp epei au, Jisas kesiuwe his metenenik hɨrak katɨp, “Hi han kai ekepit ti ere yaaik.” Hɨrak katɨp epei au, wasenum mɨtɨk enuk lepro mewik hɨrak kɨre yaaik.
3 Jesus estendeu a mão, tocou nele e disse: No mesmo instante ele ficou curado da lepra.
4 Hɨrak kɨre yaaik, Jisas ketpɨwek, “Ti ap eno etɨp mɨt han menmen hi herekyutem au emɨt! Ti eno wɨnak ke God eteikɨn mɨt pris yɨnk kit ewepwar menmen mar ke hɨm me Moses mau tɨwei metput ti hɨrakem. Ti hɨrɨak menmen im te hɨr nanɨrtei God kekepit ti hɨre yaaik.”
4 Então Jesus lhe disse:
5 Maain Jisas ken kiun wit Kapaneam, mɨtɨk iuwe ke ami ke wit Rom kewenyipɨrek kitɨwekhi hɨm iuwe kar ik:
5 Quando Jesus entrou na cidade de Cafarnaum, um oficial romano foi encontrar-se com ele e pediu que curasse o seu empregado.
6 “Kai Iuwe, mɨtɨk kɨrɨak menmen mai hɨrak kɨnap kɨwaai wɨnak eik. His hɨt mɨrak epei au maa meit, yɨnk kɨrak kekek wɨsenum.”
6 Ele disse: — Senhor, o meu empregado está na minha casa, tão doente, que não pode nem se mexer na cama. Ele está sofrendo demais.
7 Jisas kewenhi ketpɨwek, “Hi tewen anen akepik te hɨrak kakre yaaik.”
7 — Eu vou lá curá-lo! — disse Jesus.
8 Te mɨtɨk iuwe ke ami ketpɨwek, “Mɨtɨk Iuwe, hi ap yaaik te ti enen enɨk wɨnak kai. Ti atɨp hɨm weinɨk kerekek te menmen enum mamnopɨn mamkeipɨn mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen mai hɨrak ekre yaaik.
8 O oficial romano respondeu: — Não, senhor! Eu não mereço que o senhor entre na minha casa. Dê somente uma ordem, e o meu empregado ficará bom.
9 Hi hises hɨm me mɨtɨk hak hɨrak kinɨna hɨrak iuwe naanmɨprau. Te hi hɨrekes naanmɨpre mɨt nai hi hinɨni. Te hi hatɨp mɨtɨk keiyak kiutɨp: ‘Ti eno,’ hɨrak kakno. Hi hatɨp keiyak: ‘Ti enen,’ hɨrak kaknen. Te hi atɨp mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen mai em: ‘Ti erɨak menmen eim,’ te hɨrak kɨrɨakem. Hi hertei ti atɨp hɨm mit ehɨrp in, hɨrak kakre yaaik.”
9 Eu também estou debaixo da autoridade de oficiais superiores e tenho soldados que obedecem às minhas ordens. Digo para um: “Vá lá”, e ele vai. Digo para outro: “Venha cá”, e ele vem. E digo também para o meu empregado: “Faça isto”, e ele faz.
10 Jisas kemtau hɨm kerek mɨtɨk ik ek ketpim, hɨrak han kekrit kekrit keriuwerem. Te hɨrak katɨp mɨt miyapɨr kerek nisesik, “Hi ap nɨpaa hɨr mɨtɨk kei ke Isrel katɨp hɨm mar im kises God werek werek kar hɨrak kisesik au. Hɨrak kiutɨp kerekek.”
10 Quando Jesus ouviu isso, ficou muito admirado e disse aos que o seguiam:
11 Jisas wen katɨp: “Hi hetpi werek. Mɨt miyapɨr yapɨrwe nanɨnen nanrer wit wit nanises hɨm mai werek te hɨr nanu yeno nanɨm menmen nantike Ebraham, Aisak, tetike Jekop nanu nanɨt wit kerek God kewiyen.
11 E digo a vocês que muita gente vai chegar do Leste e do Oeste e se sentar à mesa no
12 Te mɨt miyapɨr kerek nɨpaa miyerer nɨr ninen hɨr ne Isrel hɨr ap nanisɨsa au, te maain God kakɨpɨri nanɨno wit enuk toto te hɨr nankɨt nanine han enuk nanɨneknen yehes mɨr nanu en.”
12 Mas as pessoas que deviam estar no Reino serão jogadas fora, na escuridão. Ali vão chorar e ranger os dentes de desespero.
13 Jisas ketpor epei au, hɨrak katɨp mɨtɨk iuwe ke ami ke Rom kerek kinɨn naanmɨpre mɨt han en, “Ti eno. Menmen mamnen mamɨr ke ti han kitet hɨram mamnen.” Hɨrak katɨp epei au, waswas wok mɨtɨk kɨrak hɨrak kɨre yaaik.
13 E Jesus disse ao oficial: E naquele momento o empregado do oficial romano ficou curado.
14 Maain Jisas kan wɨnak ke Pita eik, hɨrak kɨr Pita maam pɨrak kerek wine mɨte pɨrak hɨre wɨwaai yeno wɨnap yɨnk sisi.
14 Jesus foi à casa de Pedro e viu a sogra dele de cama, com febre.
15 Jisas ken ketenen his mɨre, te hɨre wɨnap yɨnk sisi epei au, hɨre wɨre yaaip. Te hɨre wekrit wɨrɨak menmen me Jisas kakɨm.
15 Jesus tocou na mão dela, e a febre saiu dela. Então ela se levantou e começou a cuidar dele.
16 Maain hɨnkewɨ, hɨr mɨt han neithis mɨt miyapɨr yapɨrwe kerek herwe enum mau mekre han kɨr, hɨr neriyei nan nɨr Jisas. Hɨrak kepɨr herwe enum im kriuwe hɨm hɨrak ketpim, hɨrak kɨkaap mɨt miyapɨr kerek nɨnap te hɨr nɨre yaain hɨr nanu werek.
16 Depois do pôr do sol, o povo levou até Jesus muitas pessoas que estavam dominadas por demônios. E ele, apenas com uma palavra, expulsava os espíritos maus e curava todas as pessoas que estavam doentes.
17 Hɨrak kɨrɨak menmen im te hɨm nɨpaa God katɨp Aisaia kewisɨm mau tɨwei hɨram nepei man. Hɨm im matɨp mar im: “Hɨrak kepɨr menmen enum merekyei haiu mɨnap en te haiu mɨre yaain.”
17 Jesus fez isso para cumprir o que o profeta Isaías tinha dito: “Ele levou as nossas doenças e carregou as nossas enfermidades.”
18 In ek Jisas kɨr mɨt miyapɨr yapɨrwe nisesik neweiknɨwek te hɨrak katɨp mɨt nɨrak, “Haiu mɨt han emno wan pɨnak ein emnaaiwɨr mɨt in.”
18 Jesus viu a multidão em volta dele e mandou os discípulos irem para o lado leste do lago.
19 Hɨrak ketpor epei au, mɨtɨk hak ke skraip kerek ninɨn nertei hɨm me Moses natɨp mɨt em, hɨrak katɨp Jisas, “Hi apɨno wit kerek ti epnoriyen.”
19 Um mestre da Lei chegou perto dele e disse: — Mestre, estou pronto a seguir o senhor para qualquer lugar aonde o senhor for!
20 Jisas ketpɨwek, “Miyak ke niu hɨram mɨwaai mekre nu herkip. Hore hɨram mime yaank mau niu. Te hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe ap wɨnak kei kepu te hi eno ewaai ekrerek. Hi ap ewetut menmen au. Ti henmak te ti hanhan ehisɨsa?”
20 Jesus respondeu:
21 Mɨtɨk disaipel hak katɨp Jisas, “Mɨtɨk Iuwe, ti ewisa hi ehinɨn ano ewis haai kai kerek kaki kakɨkre hei, te hi pɨke anen eisesit.”
21 E outro, que era seguidor de Jesus, disse: — Senhor, primeiro deixe que eu volte e sepulte o meu pai.
22 Te Jisas ketpɨwek, “Au ti ehisɨsa. Mɨt kerek ap nises hɨm mai hɨr enwisɨk kakɨkre hei.”
22 Jesus respondeu:
23 Hɨrak katɨp epei au, Jisas kehɨn kɨniu ken kekre bot. Mɨt disaipel nɨrak hɨr nisesik.
23 Jesus subiu num barco, e os seus discípulos foram com ele.
24 Hɨr nau nekre bot epei au, hɨr nerekir wan. Te yuwerep mɨniu mɨrɨak wan sɨr mɨniu mɨsawɨn bot, te Jisas hɨrak kɨwaai.
24 De repente, uma grande tempestade agitou o lago, de tal maneira que as ondas começaram a cobrir o barco. E Jesus estava dormindo.
25 Hɨrak kɨwaai hɨr nan nekotɨtek netpɨwek, “Mɨtɨk Iuwe ekepei! Bot epei kaknatɨn kakɨkre tɨpar kakno tɨ eik te haiu mami.”
25 Os discípulos chegaram perto dele e o acordaram, dizendo: — Socorro, Senhor! Nós vamos morrer!
26 Jisas ketpor, “Yenmak te yi yɨnapen? Yi mɨt ap han kitet menmen yaaim mai iuwe au a?” Hɨrak ketpor epei au te hɨrak kekrit katɨp kewen yuwerep te wasenum nɨme metike wan tɨpar mehɨhe mɨwaai meit.
26 — Por que é que vocês são assim tão medrosos? — respondeu Jesus. — Como é pequena a fé que vocês têm! Ele se levantou, falou duro com o vento e com as ondas, e tudo ficou calmo.
27 Te mɨt neperper natɨpan, “Hɨrak mɨtɨk ik ek hɨrak kɨre keimɨn te nɨme metike wan memtau hɨm mɨrak te hɨrak katɨp yuwerep metike nɨme te hɨram mewɨre mɨwaai meit?”
27 Então todos ficaram admirados e disseram: — Que homem é este que manda até no vento e nas ondas?!
28 Jisas ken kiun wan pɨnak ein, hɨrak tɨ ke mɨt ne wit Gadara. Hɨrak kiun ein, mɨtɨkɨt wik herwe enum mau mekreret kenipet hɨrakɨt tau tekre herwe hei te hɨrakɨt tan tewenyɨpɨr Jisas. Hɨrakɨt enukɨt tetaritari han ken sip tɨrɨak enum te mɨt miyapɨr nɨnaain hɨrakɨt tatnɨp te hɨr ap nanitet yayiwe kerek hɨrakɨt tewi en taau. Hɨrakɨt tewenyipɨrek hɨrakɨt
28 Quando Jesus chegou à região de Gadara, no lado leste do lago da Galileia, foram se encontrar com ele dois homens que estavam dominados por demônios. Eles vinham do cemitério, onde estavam morando. Eram tão violentos e perigosos, que ninguém se arriscava a passar por aquele caminho.
29 tɨnap tenɨne tar ik: “Nɨkan ke God, kenmak te ti han heraiwaank. Wɨ ap epei man wen au te ti han arekyei menmen enum hepɨrei mamno wit enuk kerek menmen mamwep!”
29 Eles começaram a gritar: — Filho de Deus, o que o senhor quer de nós? O senhor veio aqui para nos castigar antes do tempo?
30 Sak ham yapɨrwe maam menmen meit yanɨmɨn kike eik,
30 Acontece que perto dali estavam muitos porcos comendo.
31 te herwe enum mitehi Jisas, “Ti ehɨpɨrei, te eriuwetei emno emɨkre sak yapɨrwe eim e.”
31 E os demônios pediram a Jesus com insistência: — Se o senhor vai nos expulsar, nos mande entrar naqueles porcos!
32 Jisas ketpor, “Yi eino.” Te hɨram menke mɨrɨr men mekre sak, te sak yapɨrwe keremem metaritari mɨrɨr men menke matɨn mɨniu (o neiyɨp) kerekek ere men mekre wan iuwe eik, tɨpar mekiuwe hɨm yipɨr mɨram hɨram maam tɨpar maa meit.
32 — Pois vão! — disse Jesus. Os demônios foram e entraram nos porcos, e estes se atiraram morro abaixo, para dentro do lago, e se afogaram.
33 Epei au, mɨt kerek naanmɨpre sak em nɨrɨr nen wit iuwe nen natɨp mɨt han netpor menmen epei man metike menmen me mɨtɨkɨt wiketeret nɨpaa herwe mersɨset.
33 Os homens que tomavam conta dos porcos fugiram e chegaram até a cidade. Lá contaram tudo isso e também o que havia acontecido com os dois homens que estavam dominados por demônios.
34 Hɨr netpor epei au, mɨt miyapɨr ne wit iuwe nan nanwen yipɨr Jisas. Hɨr nɨrek hɨr nɨneinɨk te hɨr nitɨwekhi hɨm iuwe eknaaiwɨr wit kɨr, te hɨrak ekno wit hak.
34 Então todos os moradores daquela cidade saíram para se encontrar com Jesus; e, quando o encontraram, pediram com insistência que fosse embora da terra deles.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.