Mateus 27

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Epei wanewik, mɨt iuwe ne pris netike mɨt iuwe ne kaunsil ne mɨt miyapɨr ne Isrel hɨr nimenɨpɨn natɨp te nanɨnep Jisas kaki.
1 Assim que amanheceu, todos os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus fizeram os seus planos para conseguir que Jesus fosse morto.
2 Te hɨr nesenkekik keriuwe waai neiyɨk nan nanwet mɨtɨk iuwe gavman ke Rom Pailat ek.
2 Eles o amarraram, levaram e entregaram ao governador Pilatos.
3 Maain Judas kerek kewepyapɨrek, hɨrak kertei mɨt iuwe neiyɨk nen newet Gavman ek, hɨrak yɨnk enuk keriuwe menmen hɨrak kɨrɨakem te hɨrak pɨke ken kewet mɨt iuwe pris netike mɨt iuwe ne kaunsil 30 pewek me silva im.
3 Quando Judas, o traidor, viu que Jesus havia sido condenado, sentiu remorso e foi devolver as trinta moedas de prata aos chefes dos sacerdotes e aos líderes judeus,
4 Hɨrak kewetɨrem, hɨrak katɨp, “Hi epei hises menmen enum hi hewepyapɨr mɨtɨk ap kɨrɨak enum au yaaik, te hɨrak kaki.” Te hɨr natɨp, “Hɨram ap menmen maiu au. Hɨram menmen mit ti hɨrɨakem.”
4 dizendo: — Eu pequei, entregando à morte um homem inocente. Eles responderam: — O que é que nós temos com isso? O problema é seu.
5 Te mɨtɨk Judas kewɨr 30 pewek silva im men mɨwaai wɨnak iuwe ke God eik, te hɨrak kɨnaiwɨri ken keit waai keiyɨk kɨkɨaip hɨrekes kau teruk hɨrak kaa.
5 Então Judas jogou o dinheiro para dentro do Templo e saiu. Depois foi e se enforcou.
6 Hɨr mɨt iuwe ne pris nekin pewek im keremem, hɨr natɨp, “Im em hɨram pewek me mamnep mɨtɨk kaki. Haiu ap emwisɨm emtike pewek me wɨnak iuwe ke God au emɨt!”
6 Os chefes dos sacerdotes pegaram o dinheiro e disseram: — Isto é dinheiro sujo de sangue, e é contra a nossa
7 Te hɨr natɨp nitet han kiutɨp me pewek keremem. Hɨr neiyɨm natɨn tɨ ke mɨtɨk kerek kime mɨn kewiyen. Hɨr neit tɨ keremem nehimɨtanek me hɨr nanwis herwe mɨwaairi en me mɨt ne yanɨmɨn kerek nan nanɨr Jerusalem.
7 Depois de conversarem sobre o assunto, resolveram usar o dinheiro para comprar o “Campo do Oleiro”, a fim de que servisse como cemitério para os não judeus.
8 Mar keremem te in hɨr newep niuk me tɨ kerek nenewek ‘Tɨ hemkre kerekek.’
8 Por isso aquele campo é chamado até hoje de “Campo de Sangue”.
9 Mar im hɨm ham nɨpaa God ketpim mɨtɨk profet Jeremaia kewisɨm mau tɨwei epei man. Hɨram matɨp, “Hɨr neit 30 pewek me silva, hɨr Isrel nɨpaa nehimɨtanem natɨp pewek me nanɨthis mɨtɨk ik ek.
9 Assim aconteceu o que o profeta Jeremias tinha dito: “Eles pegaram as trinta moedas de prata, o preço que o povo de Israel tinha concordado em pagar por ele,
10 Mɨt pris nesiuwe pewek me silva im hɨr neiyɨm natɨn tɨ ke mɨt newi nime mɨn mar ke nɨpaa kai iuwe God ketpowem.”
10 e as usaram para comprar o campo do oleiro, como o Senhor me havia mandado fazer.”
11 Hɨr newis Jisas kerp ninaan me mɨtɨk iuwe gavman ke Rom. Te mɨtɨk iuwe gavman kitɨwekhi, “Ti Mɨtɨk Iuwe King kɨr ke Isrel?” Te Jisas katɨp, “Ti hɨrekes hatɨp har kerekek.”
11 Jesus estava em pé diante do Governador, e este o interrogou, dizendo: — Você é o rei dos judeus? Jesus respondeu:
12 Hɨr mɨt iuwe ne pris netike mɨt iuwe ne kaunsil ne Isrel newenɨwek hɨm natɨp hɨrak kɨrɨak menmen enum. Hɨrak ap kɨrɨak menmen im enum au te hɨrak ap pɨke katɨp hɨm mei kike au. Hɨrak kekintɨp wɨre wɨre kau keit.
12 Mas, quando foi acusado pelos chefes dos sacerdotes e pelos líderes judeus, Jesus não respondeu nada.
13 Mar keremem te Pailat ketpɨwek, “Ti ap hertei hɨm yapɨrwe kerek hɨr netputem em a?”
13 Então Pilatos disse: — Você não está ouvindo as acusações que estão fazendo contra você?
14 Te Jisas ap kewenhi katɨp hɨm mei miutɨp men pailat au. Mar keremem te mɨtɨk iuwe gavman ke Rom han kitetim.
14 Porém Jesus não disse nada, e o Governador ficou muito admirado com isso.
15 Wɨ yapɨrwe me tito miutɨp miutɨp mɨtɨk iuwe gavman kesiupan mɨtɨk kekre wɨnak enuk ken. Mɨtɨk kerekek kaksiuwerek kakno witeik.
15 Em toda Festa da Páscoa , Pilatos costumava soltar um dos presos, a pedido do povo.
16 Me wɨ im mɨtɨk hak enuk kau en keit wɨnak enuk niuk mɨrak Barabas.
16 Naquela ocasião estava preso um homem muito conhecido, chamado Jesus Barrabás.
17 Hɨr mɨt miyapɨr nererik nau in ek, te Pailat kitorhi ketpor, “Yi hanhan hi asiupan keimɨn ekno his mi? Hi esɨwi Barabas o Jisas hɨr nenewek Krais a?”
17 Então, quando a multidão se reuniu, Pilatos perguntou: — Quem é que vocês querem que eu solte: Jesus Barrabás ou este Jesus, que é chamado de
18 Hɨrak Pailat kertei hɨr mɨt iuwe ne pris netike mɨt iuwe ne kaunsil hɨr hemkre menepam han enuk neriuwe Jisas nentar mɨt miyapɨr hanhanek, te hɨr newepyapɨrek nar kerekek kerp ninaan mɨrak kakɨkɨp kaki.
18 Pilatos sabia muito bem que os líderes judeus haviam entregado Jesus porque tinham inveja dele.
19 Pailat kau yeno me mɨtɨk masistret kerek hɨrak skelim mɨt nerp ninaan mɨrak em, te mɨte pɨrak wesiuwek hɨm mau tɨwei watɨp, “Ti ap erɨak menmeiyam me mɨtɨk eik kerekek. Hɨrak ap kɨrɨak menmei enum au. Wɨtaan hi hɨtyak hɨrek te hi hɨwaai enum henterik.”
19 Enquanto Pilatos estava sentado no tribunal, a sua esposa lhe mandou o seguinte recado: — Não tenha nada a ver com esse homem inocente porque esta noite, num sonho, eu sofri muito por causa dele.
20 Hɨr mɨt iuwe ne pris netike mɨt iuwe ne Isrel nari han ke mɨt miyapɨr te hɨr enɨnap entɨp Pailat kaksiupan Barabas, te hɨr enɨnep Jisas kaki.
20 Os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus convenceram a multidão a pedir ao governador Pilatos que soltasse Barrabás e condenasse Jesus à morte.
21 Te mɨtɨk iuwe gavman pɨke kitorhi ketpor keteipim, “Mɨtɨkɨt it et yi hanhan hi enaairwɨr keimɨn ekno yi mɨt?” Hɨr natɨp, “Barabas.”
21 Então o Governador perguntou: — Qual dos dois vocês querem que eu solte? — Barrabás! — responderam eles.
22 Pailat kitorhi kar ik: “Te hi hɨrɨak Jisas mekam, kerek mɨt nenewek Krais?” Te hɨr yapɨrwe natɨp, “Yi eiwenkekik eku nu tentarakɨt.”
22 Pilatos perguntou: — Que farei então com Jesus, que é chamado de Messias? — Crucifica! — responderam todos.
23 Pailat kitorhi katɨp, “Hɨrak kenmak? Hɨrak kɨrɨak mekam enum a?” Te hɨr au nɨnap nenɨne hɨm iuwe, “Eiwenkekik eku nu tentarakɨt.”
23 Ele perguntou: — Que crime ele cometeu? Aí começaram a gritar bem alto: — Crucifica!
24 Mɨtɨk Pailat kertei in ek hɨrak kakɨtpim au, te mɨt en nesikeyaanmi nanɨnepan nanɨriuwerek. Te hɨrak kekin tɨpar keiyɨm kekemeyet his mɨrak keit ninaan me mɨt miyapɨr yapɨrwe keteiknor hɨrak kɨnapen kakɨkɨp. Te hɨrak katɨp, “Hi ap hertei mekam enum hɨrak kɨrɨakem, te hi anep mɨtɨk ik kaki. Hɨram menmen mi keremem.”
24 Então Pilatos viu que não conseguia nada e que o povo estava começando a se revoltar. Aí mandou trazer água, lavou as mãos diante da multidão e disse: — Eu não sou responsável pela morte deste homem. Isso é com vocês.
25 Te mɨt miyapɨr newenhi netpɨwek, “Ti akɨp kaki. Hɨram ap menmen mit te God han enuk kakriuwit. Maain hɨrak han enuk kakriuwai haiu mɨte metike nɨkerek naiu.”
25 E toda a multidão respondeu: — Que o castigo por esta morte caia sobre nós e sobre os nossos filhos!
26 Hɨr natɨp menmen im nepei au, te Pailat kesiupan Barabas ken his mɨr. Te hɨrak katɨp mɨt nɨrak nɨwaai nɨpɨn nenep Jisas te hɨrak kesiuwerek ken his me mɨt ne ami te hɨr enwenkekik eku nu tentarakɨt.
26 Então Pilatos soltou Barrabás, como eles haviam pedido. Depois mandou chicotear Jesus e o entregou para ser crucificado.
27 Pailat kesiuwe Jisas ken his me mɨt ne ami ne gavman, hɨr neithis Jisas neiyɨk nen wɨnak ke gavman, te hɨr mɨt soldia keriyen nan nererik hɨr yapɨrwe neweiknɨwek en.
27 Depois os soldados de Pilatos levaram Jesus para o Palácio do Governador e reuniram toda a tropa em volta dele.
28 Te hɨr nenemtɨn laplap mɨrak, te hɨr nemrɨwek laplap ham mɨre ninɨm.
28 Tiraram a roupa de Jesus e o vestiram com uma capa vermelha.
29 Hɨr nime waai wiwɨr tɨktɨk mewik ek kɨre teperiye, te hɨr nankiunɨwek kaku paan. Te hɨr newetɨwek niyen nun kɨrak ketenenik ken his yaaim mɨrak nemitetpɨn natɨp hɨrak mɨtɨk iuwe. Te hɨr newen ninɨp menep hɨt mɨrak netpɨwek enum nitɨtɨweknaan natɨp, “Ti yaaik Mɨtɨk Iuwe King ke mɨt ne Isrel.”
29 Fizeram uma coroa de ramos cheios de espinhos, e a puseram na sua cabeça, e colocaram um bastão na sua mão direita. Aí começaram a se ajoelhar diante dele e a caçoar, dizendo: — Viva o Rei dos Judeus!
30 Te hɨr nenikɨn tɨmank menterik, hɨr nekin niyɨn kerekek neiyɨk nenep paan kɨrak yapɨrwe.
30 Cuspiam nele, pegavam o bastão e batiam na sua cabeça.
31 Hɨr netpɨwek nitetɨweknaan enum epei werek, te hɨr nenke laplap mekeipnɨwek. Te hɨr pɨke nemirɨwek laplap mɨrak hɨrekes, te hɨr netɨwek his neiyɨk nen nanwenkekik kaku nu tentarakɨt.
31 Depois de terem caçoado dele, tiraram a capa vermelha e o vestiram com as suas próprias roupas. Em seguida o levaram para o crucificarem.
32 Hɨr nitet yayiwe nen, te hɨr nɨr mɨtɨk ke Sairini niuk mɨrak Saimon. Te hɨr natɨp hɨm iuwe hɨrak nenipek kaknan nu tentarakɨt ke Jisas kakɨkepik.
32 Quando estavam saindo, os soldados encontraram um homem chamado Simão, da cidade de Cirene, e o obrigaram a carregar a cruz de Jesus.
33 Hɨr nan niun wit hak niuk mɨrak Golgota kerek haiu meweikɨn hɨm haiu menewek ‘Wit Paan Hesnu.’
33 Eles chegaram a um lugar chamado Gólgota. (Gólgota quer dizer “Lugar da Caveira”.)
34 Hɨr nɨpiun ein hɨr newet Jisas tɨpar wain epei neweiknɨm metike marasin enum me wekwai te hɨrak kakɨm. Hɨrak kɨnɨnem, te ap kaam au kɨnapen.
34 Ali deram vinho misturado com fel para Jesus beber. Mas, depois que o provou, ele não quis beber.
35 Hɨr epei newenkekik kau nu tentarakɨt, hɨr neretɨt satu me nein nanɨt saket mɨrak me hɨr hɨras.
35 Em seguida os soldados o crucificaram e repartiram as suas roupas entre si, tirando a sorte com dados, para ver qual seria a parte de cada um.
36 Hɨr neretɨt satu epei au, hɨr nau tɨ naanmɨprewek.
36 Depois disso sentaram ali e ficaram guardando Jesus.
37 Mau niu merp paan kɨrak hɨr newis hɨm im em kerek nɨpaa hɨr nenkerek kerp ninaan me mɨtɨk iuwe em. Hɨr newisɨm mar im: IK EK HƗRAK JISAS MƗTƗK IUWE KING KE MƗT MIYAPƗR NE ISREL.
37 Puseram acima da sua cabeça uma tabuleta onde estava escrito como acusação contra ele: “Este é Jesus, o Rei dos Judeus.”
38 Menep Jisas hɨr newenkek mɨtɨkɨt wiketeret enukɨt raskel tekintɨp menmen. Hɨr newenkek hak kau his yaaim, hak kau ken his henkik.
38 Com Jesus, crucificaram também dois ladrões: um à sua direita e o outro à sua esquerda.
39 Hɨr nepu en, hɨr mɨt miyapɨr nan nen hɨr netpɨwek enum neweiknɨwek nenwesɨsek, hɨr netpɨwek nar ik:
39 Os que passavam por ali caçoavam dele, balançavam a cabeça e o insultavam,
40 “Ti mɨtɨk kerek ewep wɨnak tempel iuwe ke God ek te ti pɨke eimaak me wɨ wikak keremem, ti ekaap hɨrekes! Ti atɨp ti Nɨkan ke God te ti enaaiwɨr nu tentarakɨt te ti enatɨn enen tɨ.”
40 dizendo assim: — Ei, você que disse que era capaz de destruir o Templo e tornar a construí-lo em três dias! Se você é mesmo o Filho de Deus, desça da cruz e salve-se a si mesmo!
41 Mar im hɨr mɨt iuwe ne pris netike mɨt ninɨn nertei hɨm lo me Moses netike mɨt iuwe ne Isrel hɨr netpɨwek enum nitetɨweknaan. Hɨr natɨp,
41 Os chefes dos sacerdotes, os mestres da Lei e os líderes judeus também caçoavam dele, dizendo:
42 “Hɨrak nɨpaa kɨkaap mɨt han, te hɨrak ap kɨkaap hɨrekes. Hɨrak mɨtɨk iuwe ke Isrel a? Hɨrak eknaaiwɨr nu tentarakɨt te haiu emises hɨm mɨrak.
42 — Ele salvou os outros, mas não pode salvar a si mesmo! Ele é o Rei de Israel, não é? Se descer agora mesmo da cruz, nós creremos nele!
43 Hɨrak katɨp, ‘Hi hises hɨm me God hi Nɨkan ke God.’ Te God hanhan keriuwerek te ekɨkepik in ek.”
43 Ele confiou em Deus e disse que era Filho de Deus. Vamos ver se Deus quer salvá-lo agora!
44 Mar im mɨtɨkɨt wiketeret kerek enukɨt raskel kerek tekintɨp menmen em newenkekikɨt tau nu tentarakɨt tetike Jisas tau menep hɨrakɨt tatɨp Jisas enum.
44 E até os ladrões que foram crucificados com Jesus também o insultavam.
45 Wepni kau nɨmɨn, wɨtaan toto man mɨwapɨn tɨ eik ek ere hɨnkewɨ.
45 Ao meio-dia começou a escurecer, e toda a terra ficou três horas na escuridão.
46 Menep hɨnkewɨ, Jisas kɨnap kenɨne hɨm iuwe kar ik: “Eli, Eli, lema Sabaktani?” Hɨram hɨm Hibru mar im em: “Haai kai, Haai kai God, henmak te ti nepei heweikɨn sip eweto hɨnairwɨra?”
46 Às três horas da tarde, Jesus gritou bem alto:
47 Te mɨt han nerp menep hɨr nemtewek te hɨr ap nerteiyek werek au, te hɨr natɨp, “Mɨtɨk ik ek hɨrak kenɨne Ilaija.”
47 Algumas pessoas que estavam ali ouviram isso e disseram: — Ele está chamando Elias.
48 Wasenum mɨtɨk hak kesiukɨn ken keit mosong o nɨk me wan eik, te hɨrak kewisɨm mekre wain epei mesine, hɨrak kewisɨm mau niyen nun kesiuwe Jisas em ekɨm.
48 Uma dessas pessoas correu e molhou uma esponja em vinho comum, pôs na ponta de um bastão e deu para Jesus beber.
49 Te mɨt han natɨp, “Ti ewetɨwekem wen au emɨt! Haiu mamɨr te hɨrak Ilaija kaknen kakɨkepik o au!”
49 Mas outros disseram: — Espere. Vamos ver se Elias vem salvá-lo!
50 Jisas pɨke kɨnap kenɨne hisiuwe te hɨrak keriuwet hɨmɨn kɨrak ken kekeipnɨwek, hɨrak kaa.
50 Aí Jesus deu outro grito forte e morreu.
51 Hɨrak kaa, te laplap iuwe mau wɨnak iuwe ke God (tempel) ek mewep pɨnam pɨnam mau niu ein en ere miun tɨ eik, mɨre wiketerem. Te God keteikɨn mɨt Jisas kewep yayiwe keriuwe yɨnk kɨrak te mɨt nanitɨwekhi menmen. Tɨ kɨtanɨk nan iuwe mewep,
51 Então a cortina do Templo se rasgou em dois pedaços, de cima até embaixo. A terra tremeu, e as rochas se partiram.
52 te herwe hei mɨkaisiu te mɨt miyapɨr yapɨrwe kerek nises God nɨpaa epei naa, in ek hɨr pɨke nekrit.
52 Os túmulos se abriram, e muitas pessoas do povo de Deus que haviam morrido foram ressuscitadas
53 Hɨr nɨnaaiwɨr herwe hei maain, Jisas pɨke kekrit epei au, te hɨr nen wit yaaik iuwe Jerusalem. Te mɨt yapɨrwe hɨr nɨri.
53 e saíram dos túmulos. E, depois da ressurreição de Jesus, entraram em Jerusalém, a Cidade Santa, onde muitos viram essas pessoas.
54 Mɨtɨk iuwe ke ami ketike mɨt nɨrak nau netikerek nau naanmɨpre Jisas hɨr nɨr tɨ kɨtanɨk, te hɨr nɨr menmen yapɨrwe man, hɨr nɨnapen wɨsenum hɨr natɨp, “Hɨram werek. Mɨtɨk ik ek hɨrak Nɨkan ke God.”
54 O oficial do exército romano e os seus soldados, que estavam guardando Jesus, viram o terremoto e tudo o que aconteceu. Então ficaram com muito medo e disseram: — De fato, este homem era o Filho de Deus!
55 Miyapɨr yapɨrwe nepu, hɨr nɨpaa nises Jisas nɨnaaiwɨr provins Galili nan nankepik neriuwe menmen. Hɨr miyapɨr keriyen nerp yanɨmɨn kike hɨr nɨrek.
55 Algumas mulheres estavam ali, olhando de longe. Eram as que tinham acompanhado Jesus desde a Galileia e o haviam ajudado.
56 Mɨte hap pe hɨr miyapɨr en hɨre Maria pe Magdala. Hap ep hɨre Maria, miye pe Jems wetike Josep. Hɨre wetike Miye pe nɨkerek wiketeret te Sebedi, Jems ketike Jon.
56 Entre elas estavam Maria Madalena; Maria, a mãe de Tiago e de José; e a mãe dos filhos de Zebedeu.
57 Maain hɨnkewɨ, mɨtɨk hak kiutɨp ketenen nan yapɨrwe ke wit Arimatia, kerek niuk mɨrak Josep, hɨrak kan wit kerek Jisas kaa. Hɨrak nɨpaa kɨre mɨtɨk disaipel ke Jisas kises hɨm mɨrak.
57 Já era quase noite quando chegou da cidade de Arimateia um homem rico chamado José. Ele também era seguidor de Jesus.
58 Hɨrak ken kɨr pailat te hɨrak kitɨwekhi hɨrak kakɨt herwe yɨnk ke Jisas. Te Pailat katɨp mɨt nɨrak hɨr newetɨwek Jisas yɨnk kɨrak.
58 José foi e pediu a Pilatos o corpo de Jesus. E Pilatos mandou que o entregassem a ele.
59 Josep hɨrak keit Jisas yɨnk kɨrak kesenkekik keriuwe laplap yaaim me hike.
59 Então José pegou o corpo, enrolou num lençol novo de linho
60 Hɨrak kesenkekik keriuwe laplap me hike, hɨrak kewisɨk kekre han kerek mɨt epei nekupɨn hei mɨnɨk nan me Josep. Hɨrak kewisɨk kekre han nepei au, hɨrak katɨp mɨt hɨr neweiknen nan wɨsenuk kɨwapɨn hɨm kɨrak. Hɨr newisɨk kɨwapɨn hɨm ke hei epei au, hɨr nen.
60 e o colocou no seu próprio túmulo, que há pouco tempo havia sido cavado na rocha. Depois rolou uma grande pedra para fechar a entrada do túmulo e foi embora.
61 Mɨt nɨrɨak menmen im, Maria pe Magdala wetike Maria hap, hɨr nau tɨ neit en menep hei.
61 Maria Madalena e a outra Maria estavam ali, sentadas em frente do túmulo.
62 Teipmen, wɨ kerek mises wɨ mɨt nemani menmen me Pasova, mɨt iuwe ne pris netike mɨt ne Farisi hɨr nen nanɨr Pailat.
62 No dia seguinte, isto é, o dia depois da sexta-feira, os chefes dos sacerdotes e os fariseus se reuniram com Pilatos
63 Hɨr nen nanɨr Pailat hɨr nitɨwekhi netpɨwek nar ik: “Mɨtɨk iuwe, haiu mɨt han kitet hɨm ham im nɨpaa mɨtɨk enuk kewenɨn hɨm hɨrak ketpim. Hɨrak katɨp, ‘Wɨ wikak epei au, hi pɨke ekrit ehu.’
63 e disseram: — Governador, nós lembramos que, quando ainda estava vivo, aquele mentiroso disse: “Depois de três dias eu serei ressuscitado.”
64 Te haiu hanhan ti atɨp mɨt han nit hɨr naanmamre hɨm ke hei kerek Jisas yɨnk mɨrak mɨwaai mekrerek, me wɨ wikak. Te mɨt nɨrak disaipel hɨr ap nanɨnen nanri yɨnk kɨrak nantɨp mɨt hɨrak epei kekrit. Hɨr nanrɨak menmen im, te hɨram minɨn hɨm enum nɨpaa hɨrak ketpim me hɨrak Mɨtɨk kerek God kehimɨtanek kaknen kakɨkaap mɨt.”
64 Portanto, mande vigiar bem o túmulo até o terceiro dia, para os discípulos dele não poderem roubar o corpo e depois dizerem ao povo que ele foi ressuscitado. Pois esta última mentira seria pior do que a primeira.
65 Pailat kewenhi ketpor kar ik, “Yi eiyɨt his mɨt han ne ami eino naanmamre hei ik werek werek kerek yi yerteiyem.”
65 Então Pilatos disse: — Levem estes soldados com vocês e guardem o túmulo o melhor que puderem.
66 Hɨrak katɨp epei au, hɨr nen newis waai neriuwesɨs hei. Nepei au, hɨr newis mɨt han ne ami hɨr nerp en naanmɨre herwe hei im.
66 Eles foram, puseram um selo de segurança na pedra e deixaram os soldados ali, guardando o túmulo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.