Mateus 27
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NAA
1 Epei wanewik, mɨt iuwe ne pris netike mɨt iuwe ne kaunsil ne mɨt miyapɨr ne Isrel hɨr nimenɨpɨn natɨp te nanɨnep Jisas kaki.
1 Ao romper o dia, todos os principais sacerdotes e os anciãos do povo entraram em conselho contra Jesus, para o matarem;
2 Te hɨr nesenkekik keriuwe waai neiyɨk nan nanwet mɨtɨk iuwe gavman ke Rom Pailat ek.
2 e, amarrando-o, levaram-no e o entregaram ao governador Pilatos.
3 Maain Judas kerek kewepyapɨrek, hɨrak kertei mɨt iuwe neiyɨk nen newet Gavman ek, hɨrak yɨnk enuk keriuwe menmen hɨrak kɨrɨakem te hɨrak pɨke ken kewet mɨt iuwe pris netike mɨt iuwe ne kaunsil 30 pewek me silva im.
3 Então Judas, que o traiu, vendo que Jesus havia sido condenado, tocado de remorso, devolveu as trinta moedas de prata aos principais sacerdotes e aos anciãos, dizendo:
4 Hɨrak kewetɨrem, hɨrak katɨp, “Hi epei hises menmen enum hi hewepyapɨr mɨtɨk ap kɨrɨak enum au yaaik, te hɨrak kaki.” Te hɨr natɨp, “Hɨram ap menmen maiu au. Hɨram menmen mit ti hɨrɨakem.”
4 — Pequei, traindo sangue inocente. Eles, porém, responderam: — Que nos importa? Isso é com você.
5 Te mɨtɨk Judas kewɨr 30 pewek silva im men mɨwaai wɨnak iuwe ke God eik, te hɨrak kɨnaiwɨri ken keit waai keiyɨk kɨkɨaip hɨrekes kau teruk hɨrak kaa.
5 Então Judas, atirando as moedas de prata para dentro do templo, retirou-se e se enforcou.
6 Hɨr mɨt iuwe ne pris nekin pewek im keremem, hɨr natɨp, “Im em hɨram pewek me mamnep mɨtɨk kaki. Haiu ap emwisɨm emtike pewek me wɨnak iuwe ke God au emɨt!”
6 E os principais sacerdotes, pegando as moedas, disseram: — Não é lícito colocá-las no cofre das ofertas, porque é preço de sangue.
7 Te hɨr natɨp nitet han kiutɨp me pewek keremem. Hɨr neiyɨm natɨn tɨ ke mɨtɨk kerek kime mɨn kewiyen. Hɨr neit tɨ keremem nehimɨtanek me hɨr nanwis herwe mɨwaairi en me mɨt ne yanɨmɨn kerek nan nanɨr Jerusalem.
7 E, tendo deliberado, compraram com elas o campo do oleiro, para cemitério de forasteiros.
8 Mar keremem te in hɨr newep niuk me tɨ kerek nenewek ‘Tɨ hemkre kerekek.’
8 Por isso, aquele campo é chamado, até o dia de hoje, Campo de Sangue.
9 Mar im hɨm ham nɨpaa God ketpim mɨtɨk profet Jeremaia kewisɨm mau tɨwei epei man. Hɨram matɨp, “Hɨr neit 30 pewek me silva, hɨr Isrel nɨpaa nehimɨtanem natɨp pewek me nanɨthis mɨtɨk ik ek.
9 Então se cumpriu o que foi dito por meio do profeta Jeremias: “Pegaram as trinta moedas de prata, preço em que foi estimado aquele a quem alguns dos filhos de Israel avaliaram,
10 Mɨt pris nesiuwe pewek me silva im hɨr neiyɨm natɨn tɨ ke mɨt newi nime mɨn mar ke nɨpaa kai iuwe God ketpowem.”
10 e as deram pelo campo do oleiro, assim como me ordenou o Senhor.”
11 Hɨr newis Jisas kerp ninaan me mɨtɨk iuwe gavman ke Rom. Te mɨtɨk iuwe gavman kitɨwekhi, “Ti Mɨtɨk Iuwe King kɨr ke Isrel?” Te Jisas katɨp, “Ti hɨrekes hatɨp har kerekek.”
11 Jesus estava em pé diante do governador, e este o interrogou, dizendo: — Você é o rei dos judeus? Jesus respondeu:
12 Hɨr mɨt iuwe ne pris netike mɨt iuwe ne kaunsil ne Isrel newenɨwek hɨm natɨp hɨrak kɨrɨak menmen enum. Hɨrak ap kɨrɨak menmen im enum au te hɨrak ap pɨke katɨp hɨm mei kike au. Hɨrak kekintɨp wɨre wɨre kau keit.
12 E, sendo acusado pelos principais sacerdotes e pelos anciãos, Jesus nada respondeu.
13 Mar keremem te Pailat ketpɨwek, “Ti ap hertei hɨm yapɨrwe kerek hɨr netputem em a?”
13 Então Pilatos perguntou: — Não está ouvindo quantas acusações fazem contra você?
14 Te Jisas ap kewenhi katɨp hɨm mei miutɨp men pailat au. Mar keremem te mɨtɨk iuwe gavman ke Rom han kitetim.
14 Mas Jesus não respondeu nem uma palavra, a ponto de o governador ficar muito admirado.
15 Wɨ yapɨrwe me tito miutɨp miutɨp mɨtɨk iuwe gavman kesiupan mɨtɨk kekre wɨnak enuk ken. Mɨtɨk kerekek kaksiuwerek kakno witeik.
15 Ora, por ocasião da festa, o governador costumava soltar ao povo um preso, conforme eles quisessem.
16 Me wɨ im mɨtɨk hak enuk kau en keit wɨnak enuk niuk mɨrak Barabas.
16 Naquela ocasião, eles tinham um preso muito conhecido, chamado Barrabás.
17 Hɨr mɨt miyapɨr nererik nau in ek, te Pailat kitorhi ketpor, “Yi hanhan hi asiupan keimɨn ekno his mi? Hi esɨwi Barabas o Jisas hɨr nenewek Krais a?”
17 Estando, pois, o povo reunido, Pilatos lhes perguntou: — Quem vocês querem que eu solte: Barrabás ou Jesus, chamado Cristo?
18 Hɨrak Pailat kertei hɨr mɨt iuwe ne pris netike mɨt iuwe ne kaunsil hɨr hemkre menepam han enuk neriuwe Jisas nentar mɨt miyapɨr hanhanek, te hɨr newepyapɨrek nar kerekek kerp ninaan mɨrak kakɨkɨp kaki.
18 Porque sabia que era por inveja que eles tinham entregado Jesus.
19 Pailat kau yeno me mɨtɨk masistret kerek hɨrak skelim mɨt nerp ninaan mɨrak em, te mɨte pɨrak wesiuwek hɨm mau tɨwei watɨp, “Ti ap erɨak menmeiyam me mɨtɨk eik kerekek. Hɨrak ap kɨrɨak menmei enum au. Wɨtaan hi hɨtyak hɨrek te hi hɨwaai enum henterik.”
19 E, estando Pilatos sentado no tribunal, a mulher dele mandou dizer-lhe: — Não se envolva com esse justo, porque hoje, em sonho, sofri muito por causa dele.
20 Hɨr mɨt iuwe ne pris netike mɨt iuwe ne Isrel nari han ke mɨt miyapɨr te hɨr enɨnap entɨp Pailat kaksiupan Barabas, te hɨr enɨnep Jisas kaki.
20 Mas os principais sacerdotes e os anciãos persuadiram o povo a que pedisse Barrabás e condenasse Jesus à morte.
21 Te mɨtɨk iuwe gavman pɨke kitorhi ketpor keteipim, “Mɨtɨkɨt it et yi hanhan hi enaairwɨr keimɨn ekno yi mɨt?” Hɨr natɨp, “Barabas.”
21 De novo, o governador perguntou: — Qual dos dois vocês querem que eu solte? Eles responderam: — Barrabás!
22 Pailat kitorhi kar ik: “Te hi hɨrɨak Jisas mekam, kerek mɨt nenewek Krais?” Te hɨr yapɨrwe natɨp, “Yi eiwenkekik eku nu tentarakɨt.”
22 Pilatos lhes perguntou: — Que farei, então, com Jesus, chamado Cristo? Todos responderam: — Que seja crucificado!
23 Pailat kitorhi katɨp, “Hɨrak kenmak? Hɨrak kɨrɨak mekam enum a?” Te hɨr au nɨnap nenɨne hɨm iuwe, “Eiwenkekik eku nu tentarakɨt.”
23 Pilatos continuou: — Que mal ele fez? Porém eles gritavam cada vez mais: — Que seja crucificado!
24 Mɨtɨk Pailat kertei in ek hɨrak kakɨtpim au, te mɨt en nesikeyaanmi nanɨnepan nanɨriuwerek. Te hɨrak kekin tɨpar keiyɨm kekemeyet his mɨrak keit ninaan me mɨt miyapɨr yapɨrwe keteiknor hɨrak kɨnapen kakɨkɨp. Te hɨrak katɨp, “Hi ap hertei mekam enum hɨrak kɨrɨakem, te hi anep mɨtɨk ik kaki. Hɨram menmen mi keremem.”
24 Vendo Pilatos que nada conseguia e que, ao contrário, o tumulto aumentava, mandou trazer água e lavou as mãos diante do povo, dizendo: — Estou inocente do sangue deste homem; fique o caso com vocês!
25 Te mɨt miyapɨr newenhi netpɨwek, “Ti akɨp kaki. Hɨram ap menmen mit te God han enuk kakriuwit. Maain hɨrak han enuk kakriuwai haiu mɨte metike nɨkerek naiu.”
25 E o povo todo respondeu: — Que o sangue dele caia sobre nós e sobre os nossos filhos!
26 Hɨr natɨp menmen im nepei au, te Pailat kesiupan Barabas ken his mɨr. Te hɨrak katɨp mɨt nɨrak nɨwaai nɨpɨn nenep Jisas te hɨrak kesiuwerek ken his me mɨt ne ami te hɨr enwenkekik eku nu tentarakɨt.
26 Então Pilatos lhes soltou Barrabás. E, depois de mandar açoitar Jesus, entregou-o para ser crucificado.
27 Pailat kesiuwe Jisas ken his me mɨt ne ami ne gavman, hɨr neithis Jisas neiyɨk nen wɨnak ke gavman, te hɨr mɨt soldia keriyen nan nererik hɨr yapɨrwe neweiknɨwek en.
27 Logo a seguir, os soldados do governador, levando Jesus para o Pretório, reuniram em torno dele toda a tropa.
28 Te hɨr nenemtɨn laplap mɨrak, te hɨr nemrɨwek laplap ham mɨre ninɨm.
28 Tiraram a roupa de Jesus e o vestiram com um manto escarlate.
29 Hɨr nime waai wiwɨr tɨktɨk mewik ek kɨre teperiye, te hɨr nankiunɨwek kaku paan. Te hɨr newetɨwek niyen nun kɨrak ketenenik ken his yaaim mɨrak nemitetpɨn natɨp hɨrak mɨtɨk iuwe. Te hɨr newen ninɨp menep hɨt mɨrak netpɨwek enum nitɨtɨweknaan natɨp, “Ti yaaik Mɨtɨk Iuwe King ke mɨt ne Isrel.”
29 E, tecendo uma coroa de espinhos, a puseram na cabeça dele, e colocaram um caniço na sua mão direita. E, ajoelhando-se diante dele, zombavam, dizendo: — Salve, rei dos judeus!
30 Te hɨr nenikɨn tɨmank menterik, hɨr nekin niyɨn kerekek neiyɨk nenep paan kɨrak yapɨrwe.
30 E, cuspindo nele, pegaram o caniço e batiam na sua cabeça.
31 Hɨr netpɨwek nitetɨweknaan enum epei werek, te hɨr nenke laplap mekeipnɨwek. Te hɨr pɨke nemirɨwek laplap mɨrak hɨrekes, te hɨr netɨwek his neiyɨk nen nanwenkekik kaku nu tentarakɨt.
31 Depois de terem zombado dele, tiraram-lhe o manto e o vestiram com as suas próprias roupas. Então o levaram para ser crucificado.
32 Hɨr nitet yayiwe nen, te hɨr nɨr mɨtɨk ke Sairini niuk mɨrak Saimon. Te hɨr natɨp hɨm iuwe hɨrak nenipek kaknan nu tentarakɨt ke Jisas kakɨkepik.
32 Ao saírem, encontraram um cireneu, chamado Simão, a quem obrigaram a carregar a cruz de Jesus.
33 Hɨr nan niun wit hak niuk mɨrak Golgota kerek haiu meweikɨn hɨm haiu menewek ‘Wit Paan Hesnu.’
33 E, chegando a um lugar chamado Gólgota, que significa “Lugar da Caveira”,
34 Hɨr nɨpiun ein hɨr newet Jisas tɨpar wain epei neweiknɨm metike marasin enum me wekwai te hɨrak kakɨm. Hɨrak kɨnɨnem, te ap kaam au kɨnapen.
34 deram vinho com fel para Jesus beber; mas ele, provando-o, não quis beber.
35 Hɨr epei newenkekik kau nu tentarakɨt, hɨr neretɨt satu me nein nanɨt saket mɨrak me hɨr hɨras.
35 Depois de o crucificarem, repartiram entre si as roupas dele, tirando a sorte.
36 Hɨr neretɨt satu epei au, hɨr nau tɨ naanmɨprewek.
36 E, assentados ali, o guardavam.
37 Mau niu merp paan kɨrak hɨr newis hɨm im em kerek nɨpaa hɨr nenkerek kerp ninaan me mɨtɨk iuwe em. Hɨr newisɨm mar im: IK EK HƗRAK JISAS MƗTƗK IUWE KING KE MƗT MIYAPƗR NE ISREL.
37 Por cima da cabeça de Jesus puseram por escrito a acusação contra ele: “ Este é Jesus, o Rei dos Judeus ”.
38 Menep Jisas hɨr newenkek mɨtɨkɨt wiketeret enukɨt raskel tekintɨp menmen. Hɨr newenkek hak kau his yaaim, hak kau ken his henkik.
38 E dois ladrões foram crucificados com ele, um à sua direita e outro à sua esquerda.
39 Hɨr nepu en, hɨr mɨt miyapɨr nan nen hɨr netpɨwek enum neweiknɨwek nenwesɨsek, hɨr netpɨwek nar ik:
39 Os que iam passando blasfemavam contra ele, balançando a cabeça e dizendo:
40 “Ti mɨtɨk kerek ewep wɨnak tempel iuwe ke God ek te ti pɨke eimaak me wɨ wikak keremem, ti ekaap hɨrekes! Ti atɨp ti Nɨkan ke God te ti enaaiwɨr nu tentarakɨt te ti enatɨn enen tɨ.”
40 — Ei, você que destrói o santuário e em três dias o reedifica! Salve a si mesmo, se você é o Filho de Deus, e desça da cruz!
41 Mar im hɨr mɨt iuwe ne pris netike mɨt ninɨn nertei hɨm lo me Moses netike mɨt iuwe ne Isrel hɨr netpɨwek enum nitetɨweknaan. Hɨr natɨp,
41 De igual modo, os principais sacerdotes com os escribas e anciãos, zombando, diziam:
42 “Hɨrak nɨpaa kɨkaap mɨt han, te hɨrak ap kɨkaap hɨrekes. Hɨrak mɨtɨk iuwe ke Isrel a? Hɨrak eknaaiwɨr nu tentarakɨt te haiu emises hɨm mɨrak.
42 — Salvou os outros, a si mesmo não pode salvar. É rei de Israel! Que ele desça da cruz, e então creremos nele.
43 Hɨrak katɨp, ‘Hi hises hɨm me God hi Nɨkan ke God.’ Te God hanhan keriuwerek te ekɨkepik in ek.”
43 Confiou em Deus; pois que Deus venha livrá-lo agora, se, de fato, lhe quer bem; porque ele disse: “Sou Filho de Deus.”
44 Mar im mɨtɨkɨt wiketeret kerek enukɨt raskel kerek tekintɨp menmen em newenkekikɨt tau nu tentarakɨt tetike Jisas tau menep hɨrakɨt tatɨp Jisas enum.
44 Também os ladrões que haviam sido crucificados com ele o insultavam.
45 Wepni kau nɨmɨn, wɨtaan toto man mɨwapɨn tɨ eik ek ere hɨnkewɨ.
45 A partir do meio-dia, houve trevas sobre toda a terra até as três horas da tarde.
46 Menep hɨnkewɨ, Jisas kɨnap kenɨne hɨm iuwe kar ik: “Eli, Eli, lema Sabaktani?” Hɨram hɨm Hibru mar im em: “Haai kai, Haai kai God, henmak te ti nepei heweikɨn sip eweto hɨnairwɨra?”
46 Por volta de três horas da tarde, Jesus clamou em alta voz, dizendo:
47 Te mɨt han nerp menep hɨr nemtewek te hɨr ap nerteiyek werek au, te hɨr natɨp, “Mɨtɨk ik ek hɨrak kenɨne Ilaija.”
47 Alguns dos que estavam ali, ouvindo isto, diziam: — Ele chama por Elias.
48 Wasenum mɨtɨk hak kesiukɨn ken keit mosong o nɨk me wan eik, te hɨrak kewisɨm mekre wain epei mesine, hɨrak kewisɨm mau niyen nun kesiuwe Jisas em ekɨm.
48 E, logo, um deles correu a buscar uma esponja e, tendo-a embebido em vinagre e colocado na ponta de um caniço, deu-lhe de beber.
49 Te mɨt han natɨp, “Ti ewetɨwekem wen au emɨt! Haiu mamɨr te hɨrak Ilaija kaknen kakɨkepik o au!”
49 Os outros, porém, diziam: — Espere! Vejamos se Elias vem salvá-lo.
50 Jisas pɨke kɨnap kenɨne hisiuwe te hɨrak keriuwet hɨmɨn kɨrak ken kekeipnɨwek, hɨrak kaa.
50 E Jesus, clamando outra vez em alta voz, entregou o espírito.
51 Hɨrak kaa, te laplap iuwe mau wɨnak iuwe ke God (tempel) ek mewep pɨnam pɨnam mau niu ein en ere miun tɨ eik, mɨre wiketerem. Te God keteikɨn mɨt Jisas kewep yayiwe keriuwe yɨnk kɨrak te mɨt nanitɨwekhi menmen. Tɨ kɨtanɨk nan iuwe mewep,
51 Eis que o véu do santuário se rasgou em duas partes, de alto a baixo; a terra tremeu e as rochas se partiram;
52 te herwe hei mɨkaisiu te mɨt miyapɨr yapɨrwe kerek nises God nɨpaa epei naa, in ek hɨr pɨke nekrit.
52 os túmulos se abriram, e muitos corpos de santos já falecidos ressuscitaram;
53 Hɨr nɨnaaiwɨr herwe hei maain, Jisas pɨke kekrit epei au, te hɨr nen wit yaaik iuwe Jerusalem. Te mɨt yapɨrwe hɨr nɨri.
53 e, saindo dos túmulos depois da ressurreição de Jesus, entraram na cidade santa e apareceram a muitos.
54 Mɨtɨk iuwe ke ami ketike mɨt nɨrak nau netikerek nau naanmɨpre Jisas hɨr nɨr tɨ kɨtanɨk, te hɨr nɨr menmen yapɨrwe man, hɨr nɨnapen wɨsenum hɨr natɨp, “Hɨram werek. Mɨtɨk ik ek hɨrak Nɨkan ke God.”
54 O centurião e os que com ele guardavam Jesus, vendo o terremoto e tudo o que se passava, ficaram possuídos de grande temor e disseram: — Verdadeiramente este era o Filho de Deus.
55 Miyapɨr yapɨrwe nepu, hɨr nɨpaa nises Jisas nɨnaaiwɨr provins Galili nan nankepik neriuwe menmen. Hɨr miyapɨr keriyen nerp yanɨmɨn kike hɨr nɨrek.
55 Estavam ali muitas mulheres, observando de longe. Eram as que vinham seguindo Jesus desde a Galileia, para o servir.
56 Mɨte hap pe hɨr miyapɨr en hɨre Maria pe Magdala. Hap ep hɨre Maria, miye pe Jems wetike Josep. Hɨre wetike Miye pe nɨkerek wiketeret te Sebedi, Jems ketike Jon.
56 Entre elas estavam Maria Madalena, Maria, mãe de Tiago e de José, e a mulher de Zebedeu.
57 Maain hɨnkewɨ, mɨtɨk hak kiutɨp ketenen nan yapɨrwe ke wit Arimatia, kerek niuk mɨrak Josep, hɨrak kan wit kerek Jisas kaa. Hɨrak nɨpaa kɨre mɨtɨk disaipel ke Jisas kises hɨm mɨrak.
57 Ao cair da tarde, veio um homem rico de Arimateia, chamado José, que era também discípulo de Jesus.
58 Hɨrak ken kɨr pailat te hɨrak kitɨwekhi hɨrak kakɨt herwe yɨnk ke Jisas. Te Pailat katɨp mɨt nɨrak hɨr newetɨwek Jisas yɨnk kɨrak.
58 Este foi até Pilatos e lhe pediu o corpo de Jesus. Então Pilatos mandou que o corpo lhe fosse entregue.
59 Josep hɨrak keit Jisas yɨnk kɨrak kesenkekik keriuwe laplap yaaim me hike.
59 E José, levando o corpo, envolveu-o num lençol limpo de linho
60 Hɨrak kesenkekik keriuwe laplap me hike, hɨrak kewisɨk kekre han kerek mɨt epei nekupɨn hei mɨnɨk nan me Josep. Hɨrak kewisɨk kekre han nepei au, hɨrak katɨp mɨt hɨr neweiknen nan wɨsenuk kɨwapɨn hɨm kɨrak. Hɨr newisɨk kɨwapɨn hɨm ke hei epei au, hɨr nen.
60 e o depositou no seu túmulo novo, que ele tinha mandado abrir na rocha; e, rolando uma grande pedra para a entrada do túmulo, foi embora.
61 Mɨt nɨrɨak menmen im, Maria pe Magdala wetike Maria hap, hɨr nau tɨ neit en menep hei.
61 Estavam ali, sentadas em frente do túmulo, Maria Madalena e a outra Maria.
62 Teipmen, wɨ kerek mises wɨ mɨt nemani menmen me Pasova, mɨt iuwe ne pris netike mɨt ne Farisi hɨr nen nanɨr Pailat.
62 No dia seguinte, que é o dia depois da preparação, os principais sacerdotes e os fariseus se reuniram com Pilatos
63 Hɨr nen nanɨr Pailat hɨr nitɨwekhi netpɨwek nar ik: “Mɨtɨk iuwe, haiu mɨt han kitet hɨm ham im nɨpaa mɨtɨk enuk kewenɨn hɨm hɨrak ketpim. Hɨrak katɨp, ‘Wɨ wikak epei au, hi pɨke ekrit ehu.’
63 e lhe disseram: — Senhor, nós lembramos que aquele enganador, enquanto vivia, disse: “Depois de três dias ressuscitarei.”
64 Te haiu hanhan ti atɨp mɨt han nit hɨr naanmamre hɨm ke hei kerek Jisas yɨnk mɨrak mɨwaai mekrerek, me wɨ wikak. Te mɨt nɨrak disaipel hɨr ap nanɨnen nanri yɨnk kɨrak nantɨp mɨt hɨrak epei kekrit. Hɨr nanrɨak menmen im, te hɨram minɨn hɨm enum nɨpaa hɨrak ketpim me hɨrak Mɨtɨk kerek God kehimɨtanek kaknen kakɨkaap mɨt.”
64 Portanto, mande que o túmulo seja guardado com segurança até o terceiro dia, para que não aconteça que, vindo os discípulos dele, o roubem e depois digam ao povo: “Ressuscitou dos mortos.” E este último engano será pior do que o primeiro.
65 Pailat kewenhi ketpor kar ik, “Yi eiyɨt his mɨt han ne ami eino naanmamre hei ik werek werek kerek yi yerteiyem.”
65 Pilatos respondeu: — Uma escolta está à disposição de vocês. Vão e guardem o túmulo como bem entenderem.
66 Hɨrak katɨp epei au, hɨr nen newis waai neriuwesɨs hei. Nepei au, hɨr newis mɨt han ne ami hɨr nerp en naanmɨre herwe hei im.
66 Indo eles, montaram guarda ao túmulo, selando a pedra e deixando ali a escolta.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.