Mateus 22

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jisas pɨke katɨp mɨt miyapɨr hɨm keriuwe tok piksa.
1 De novo Jesus usou parábolas para falar ao povo. Ele disse:
2 Hɨrak ketpor, “Menmen God kɨrɨakem kenɨne mɨt ne tɨ hɨr nanises hɨm mɨrak hɨram mar ke mɨtɨk iuwe kinɨn naanmɨpre mɨt hɨrak kemani menmen keiyɨm kɨnkɨk mɨt kakɨntar nɨkan kɨrak ketike mɨte nanɨtan.
2 — O
3 Nɨpaa hɨrak kehimɨtan mɨt han nanɨnen nanɨm menmen nantikerek. In ek hɨrak keriuwet mɨt nɨrak han hɨr nanɨno nanɨnɨnor nantɨp mɨt hɨr nanɨnen nanɨm menmen nantikeri. Te hɨr ap nɨnapen.
3 Depois mandou os empregados chamarem os convidados, mas eles não quiseram vir.
4 Hɨr au nɨnapen, te hɨrak kenɨne mɨt nɨrak han ketpor, ‘Yi eitɨp mɨt kerek nɨpaa hi etpor nanɨnen nanɨm menmen eiyɨtpor hi epei hemani menmen nepei au, te hɨr enɨnen enɨm. Hi epei enep bulmakau nenium yapɨrwe metike samiyak ham yaaim.’
4 Então mandou outros empregados com o seguinte recado: “Digam aos convidados que tudo está preparado para a festa. Já matei os bezerros e os bois gordos, e tudo está pronto. Que venham à festa!”
5 Mɨt en nen netpor menmen epei au, te hɨr neweikɨn sip newetɨrem nises menmen mɨr. Mɨtɨk hak ken ni mɨrak, mɨtɨk hak ken stua kɨrak.
5 — Mas os convidados não se importaram com o convite e foram tratar dos seus negócios: um foi para a sua fazenda, e outro, para o seu armazém.
6 Mɨt han en nepu hɨr netenen mɨt kerek mɨtɨk keriuweti nan, hɨr nerekyor enum nanɨp naa.
6 Outros agarraram os empregados, bateram neles e os mataram.
7 Hɨr nerekyor enum nanɨp naa, mɨtɨk iuwe han enuk wɨsenuk keriuweti te hɨrak keriuwet mɨt nɨrak ne ami hɨr nen nenep mɨt in enun kerek nenep mɨt nɨrak, hɨr nanɨp nenepi nesi wit kɨr.
7 O rei ficou com tanta raiva, que mandou matar aqueles assassinos e queimar a cidade deles.
8 Hɨr nanɨp nenepi epei au, mɨtɨk iuwe kenɨne mɨt nɨrɨak menmen mɨrak, hɨrak ketpor, ‘Hi epei hemani menmen epei au, te mɨt kerek hi nɨpaa hehimɨtenor hɨr nanɨnen hɨr au enun.
8 Depois chamou os seus empregados e disse: “A minha festa de casamento está pronta, mas os convidados não a mereciam.
9 Te yi eino eirer yayiwe yi eiyɨr mɨt yapɨrwe nan nitet yayiwe yi eiyɨtpor hɨr enɨnen enɨm menmen hi emaniyem.’
9 Agora vão pelas ruas e convidem todas as pessoas que vocês encontrarem.”
10 Hɨrak ketpor epei au, mɨt nɨrak hɨr nen nerer yayiwe nari mɨt kerek hɨr nɨri nitet yayiwe en. Mɨt han yaain, mɨt han au enun, te hɨr neri nen wɨnak kerek mɨtɨk ketike mɨte hɨr nanɨtan neitai en, ere hɨr nau neneises wɨnak nenepik.
10 — Então os empregados saíram pelas ruas e reuniram todos os que puderam encontrar, tanto bons como maus. E o salão de festas ficou cheio de gente.
11 “Hɨr nau neneises wɨnak nenepik, mɨtɨk iuwe kan kakɨr mɨt kerek nau nererik nɨpaam menmen mɨrak. Hɨrak kan kɨri, hɨrak kɨr mɨtɨk kiutɨp ap hanhan keriuwe mɨtɨk iuwe hɨrak keriuwet klos yaaim me mɨt hɨr nanɨtan au. Hɨrak kan ketpɨwek,
11 Quando o rei entrou para ver os convidados, notou um homem que não estava usando roupas de festa
12 ‘Kai yinak. Harkeik te ti hɨtɨt naan mɨt nai naanmɨrau weipɨr te ti hɨnɨk han nɨmɨn in a?’ Mɨtɨk hɨrak ap ketpɨwek menmen au. Hɨrak yɨnk enuk kau en kenesnɨn paan.
12 e perguntou: “Amigo, como é que você entrou aqui sem roupas de festa?”
13 Te mɨtɨk iuwe naanmɨpre mɨt hɨrak kenɨne mɨt nɨrɨak menmen mɨrak ketpor: ‘Yi eiyɨt mɨtɨk ik eisenkɨkɨwek his hɨt eiwɨrek ekno wit eik toto enuk. Hɨrak kakɨkɨt kaknakɨn yehes mɨrak kakine han enuk kaku kakɨt.’”
13 Então o rei disse aos empregados: “Amarrem os pés e as mãos deste homem e o joguem fora, na escuridão. Ali ele vai chorar e ranger os dentes de desespero.”
14 Jisas ketpor hɨm im epei au, hɨrak ketpor: “Hɨrak kɨkɨt kɨnakɨn yehes kentar God kenɨne mɨt yapɨrwe nanisesik, te hɨrak kehimɨtan mɨt niutɨp niutɨp keriyen hɨr nanɨnen nanu nantikerek.”
14 E Jesus terminou, dizendo:
15 Jisas ketpor hɨm epei au, wɨ im mɨt ne Farisi nɨnaiwɨrek hɨr nimenɨpɨnek newisɨwekek neriuwe hɨm ham.
15 Os fariseus saíram e fizeram um plano para conseguir alguma prova contra Jesus.
16 Hɨr nimenɨpɨnek newisɨwekek epei au, hɨr neriuwet mɨt hɨr han nises hɨm mɨr, hɨr netike mɨt kerek nises hɨm me Herot hɨr nan nanri han kɨrak nitɨwekhi, “Mɨtɨk Iuwe tisa, haiu mertei ti mɨtɨk yaaik hatɨp menmen yaaim me God werek werek. Ti han kitet mɨt yapɨrwe hɨr nɨpɨran te ti ap ewis kiutɨp kakri han kit me menmen.
16 Então mandaram que alguns dos seus seguidores e alguns membros do partido de Herodes fossem dizer a Jesus: — Mestre, sabemos que o senhor é honesto, ensina a verdade sobre a maneira de viver que Deus exige e não se importa com a opinião dos outros, nem julga pela aparência.
17 Te haiu hanhan ti etpai han kit. Hɨram yaaim te haiu mamwɨr pewek me takis mamwet mɨtɨk iuwe ke Rom naanmɨprai mamwetɨwekem o au?”
17 Então o que o senhor acha: é ou não é contra a nossa Lei pagar impostos ao Imperador romano?
18 Te Jisas kertei han kɨr enuk te hɨrak ketpor, “Yi mɨt enun yewisɨsik. Yi yenmak te yi hanhan yewisɨsewek a?
18 Mas Jesus percebeu a malícia deles e respondeu:
19 Yi eiyɨt pewek yi yewɨrem yewet mɨt ne gavman em me takis eiyɨm einen.” Hɨrak ketpor, te hɨr nen neit pewek miutɨp neiyɨm nan neteiknɨwekem.
19 Tragam a moeda com que se paga o imposto! Trouxeram a moeda,
20 Hɨr neiyɨm nan neteiknɨwekem, te hɨrak kitorhi ketpor, “Ninaan me keimɨn metike niuk mɨrak mewik?”
20 e ele perguntou:
21 Hɨr natɨp, “Me mɨtɨk iuwe Sisa keremem.”
21 Eles responderam: — São do Imperador. Então Jesus disse:
22 Hɨrak ketpor epei au, hɨr han kekrit neriuwe menmen hɨrak epei ketpor nentar hɨr ap te nanwisesik au. Te hɨr nɨnaiwɨrek hɨr nen.
22 Eles ficaram admirados quando ouviram isso. Então deixaram Jesus e foram embora.
23 Me wɨ im keremem, mɨt han ne Sadyusi hɨr nan nɨr Jisas. Mɨt in hɨr ap han kitet mɨt epei naa hɨr pɨke nanɨkrit taau.
23 Naquele mesmo dia chegaram perto de Jesus alguns saduceus , afirmando que ninguém ressuscita.
24 Hɨr nan nitɨwekhi nar ik: “Mɨtɨk Iuwe Tisa, hɨm nɨpaa Moses kewisɨm mau tɨwei matɨp, ‘Mɨtɨk kaki kaknaaipɨs mɨte pɨrak, te hɨre ap wine nɨkerek nei au, maain nɨkik kɨrak kaktɨwe te hɨre wawine nɨkerek nei nanɨkrehɨr ke haai kɨr.’
24 Eles disseram a Jesus: — Mestre, Moisés ensinou assim: “Se um homem morrer e deixar a esposa sem filhos, o irmão dele deve casar com a viúva, para terem filhos, que serão considerados filhos do irmão que morreu.”
25 Nɨpaa mɨt ne haai kiutɨp hɨr nar hispɨnak wik (7), hɨr nepu in. Nɨkan iuwe mɨtɨk keit mɨte te hɨrak kaa ap kine nɨkerek wen au. Hɨrak nɨkik kɨrak nɨmɨnek hɨrak ketɨwe.
25 Acontece que havia entre nós sete irmãos. O mais velho casou e morreu sem deixar filhos. Assim, ele deixou a viúva para o segundo irmão.
26 Hɨrak ketɨwe hɨrak kaa, te hɨrak ap kine nɨkerek au. Hɨr nepɨr kerekek ere hɨrakɨt tɨpaa ap tine nɨkerek nei au.
26 A mesma coisa aconteceu com este, e também com o terceiro, e, finalmente, com todos os sete.
27 Hɨrakɨt tɨpaa ere tepnepik, mɨte pɨrakɨt wɨpaa wɨpkaru.
27 Depois de todos eles, a mulher também morreu.
28 Maain wɨ kerek mɨt pɨke nanɨkrit nanu, hɨre waure mɨte pe keimɨn? Hɨre nɨpaa wau wetike mɨkan tɨre tar hispɨnak wik (7).”
28 Portanto, no dia da ressurreição, de qual dos sete a mulher vai ser esposa? Pois todos eles casaram com ela!
29 Hɨr natɨp epei au, Jisas ketpor kar ik: “Yi mɨt yatɨp enum yentar yi yepɨtari hɨm me God, yi ap yertei God hɨrak manp enuk wɨsenuk te hɨrak kakises han kɨrak kɨrɨak menmen yapɨrwe.
29 Jesus respondeu:
30 Me wɨ God kakɨkɨan mɨt hɨr nanu, hɨr ap nanɨt miyapɨr au. Hɨr nanu weinɨn nanɨr ke mɨt ensel neit wit ke God.
30 Pois, quando os mortos ressuscitarem, serão como os anjos do céu, e ninguém casará.
31 “Te menmen yi nepei yetpim me mɨt pɨke nanɨkrit yentar yi ap han kitet hɨr pɨke nanɨkrit. Hi hetpi menmen im. Yi yenmak te yi ap yertei menmen yi yekinaam mau tɨwei me Moses God ketpiyem a?
31 E, quanto à ressurreição dos mortos, será que vocês nunca leram o que Deus disse? Ele afirmou:
32 Hɨrak katɨp, ‘Hi God ke Ebraham, Aisak ketike Jekop.’ Hɨrak God ke mɨt hɨr hɨmɨn kɨr kepu keriyen.”
32 “Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó.” E Deus não é Deus dos mortos e sim dos vivos.
33 Mɨt yapɨrwe nerp menep nemtau menmen hɨrak ketporem, hɨr han kekrit hɨr han yaaik neriuwe hɨm mɨrak.
33 Quando a multidão ouviu isso, ficou admirada com o ensinamento dele.
34 Maain kike, mɨt ne Farisi nemtau Jisas katɨp werek kinɨn hɨm kerek mɨt ne Sadyusi nitɨwekhiyem, teɨr yɨnk enuk, hɨr nekintɨp nɨnaiwɨrek. Te hɨr nan nekiyan nau niutɨp nimenɨpɨnan natɨp.
34 Os fariseus se reuniram quando souberam que Jesus tinha feito os saduceus calarem a boca.
35 Epei au, mɨtɨk kiutɨp kekre nɨmɨn ke hɨr mɨt, hɨrak ke mɨt ne Skraip, hɨrak kan katɨp Jisas kɨnɨnek ketpɨwek,
35 E um deles, que era mestre da Lei , querendo conseguir alguma prova contra Jesus, perguntou:
36 “Mɨtɨk Iuwe Tisa, hɨm mekam hɨram minɨn hɨm ham nɨpaa Moses ketike profet newisaiyem mau tɨwei matɨp?”
36 — Mestre, qual é o mais importante de todos os mandamentos da Lei ?
37 Jisas kewenɨwekhi ketpɨwek, “Yi hanhan Mɨtɨk Iuwe ki God yeriuwe han ki ketike me menmen yapɨrwe mekre yɨnk ki.
37 Jesus respondeu:
38 Hɨm im hɨram iuwe minɨn hɨm ham mau tɨwei nɨpaa Moses ketike Profet newisaiyem.
38 Este é o maior mandamento e o mais importante.
39 Hɨm ham iuwe misesim hɨram mepɨr ke hɨm minɨn em, hɨram mɨpɨram. Hɨram matɨp, ‘Yi hanhan mɨt han o ni yinan yar ke yi hanhan yeriuwe hɨras.’
39 E o segundo mais importante é parecido com o primeiro: “Ame os outros como você ama a você mesmo.”
40 Mɨt nanises menmen wik im te hɨram mamkepi hɨr nanises hɨm yapɨrwe werek werek nɨpaa Moses ketike mɨt profet hɨr newisɨm mau tɨwei.”
40 Toda a Lei de Moisés e os ensinamentos dos
41 Mɨt ne Farisi wen nekiyan nau niutɨp, Jisas kitorhi kar ik.
41 Quando os fariseus estavam reunidos, Jesus perguntou a eles:
42 Hɨrak katɨp, “Yi han kitet mekam me Mɨtɨk Krais kerek God kakriuwetek kaknen kakɨkaap mɨt ne tɨ? Hɨrak Nepenyek ke keimɨn?”
42 — O que vocês pensam sobre o — De Davi! — responderam eles.
43 Jisas kitorhi keteipim, “Hɨrak kakre nepenyek ke Devit kerekek, kenmak te God Hɨmɨn Yaaik kɨkɨak han ke Devit kene Krais hɨrak Mɨtɨk Iuwe kɨrak? Devit ketpim kewisɨm mau tɨwei mar im:
43 Jesus tornou a perguntar:
44 ‘Mɨtɨk Iuwe God katɨp Mɨtɨk Iuwe kai Krais kar ik: “Ti ehu yeno im menep his yaaim kerek mɨt iuwe newi. Ti ehu in ere hi anep mɨt enun nepan ni anɨp anepi.’”
44 “O Senhor Deus disse ao meu Senhor:
45 Devit kene Krais hɨrak Mɨtɨk Iuwe kɨrak, karkeik te hɨrak kenewek nepenyek kɨrak kerekek? Taau. Hɨrak Nepenyek ke Devit te hɨrak kenewek hɨrak Nɨkan ke God!”
45 Portanto, se Davi chama o Messias de Senhor, como é que o Messias pode ser descendente de Davi?
46 Hɨrak katɨp epei au, mɨtɨk hak kekre nɨmɨn ke hɨr mɨt yapɨrwe ap te newenhi au. Me wɨ im ere maain hɨrak mɨtɨk hak kekre nɨmɨn ke hɨr mɨt hɨrak kaknen kakitɨwekhi hɨm meiyam kike au. Hɨr yɨnk enuk nɨnapen.
46 Ninguém podia responder mais nada, e daquele dia em diante não tiveram coragem de lhe fazer mais perguntas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.