Mateus 22

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Jisas pɨke katɨp mɨt miyapɨr hɨm keriuwe tok piksa.
1 De novo Jesus lhes falou por parábolas, dizendo:
2 Hɨrak ketpor, “Menmen God kɨrɨakem kenɨne mɨt ne tɨ hɨr nanises hɨm mɨrak hɨram mar ke mɨtɨk iuwe kinɨn naanmɨpre mɨt hɨrak kemani menmen keiyɨm kɨnkɨk mɨt kakɨntar nɨkan kɨrak ketike mɨte nanɨtan.
2 — O Reino dos Céus é semelhante a um rei que preparou uma festa de casamento para seu filho.
3 Nɨpaa hɨrak kehimɨtan mɨt han nanɨnen nanɨm menmen nantikerek. In ek hɨrak keriuwet mɨt nɨrak han hɨr nanɨno nanɨnɨnor nantɨp mɨt hɨr nanɨnen nanɨm menmen nantikeri. Te hɨr ap nɨnapen.
3 Enviou os seus servos a chamar os convidados para a festa, mas estes não quiseram vir.
4 Hɨr au nɨnapen, te hɨrak kenɨne mɨt nɨrak han ketpor, ‘Yi eitɨp mɨt kerek nɨpaa hi etpor nanɨnen nanɨm menmen eiyɨtpor hi epei hemani menmen nepei au, te hɨr enɨnen enɨm. Hi epei enep bulmakau nenium yapɨrwe metike samiyak ham yaaim.’
4 Enviou ainda outros servos, dizendo: “Digam aos convidados: Eis que já preparei o meu banquete; os meus bois e animais da engorda já foram abatidos, e tudo está pronto; venham para a festa.”
5 Mɨt en nen netpor menmen epei au, te hɨr neweikɨn sip newetɨrem nises menmen mɨr. Mɨtɨk hak ken ni mɨrak, mɨtɨk hak ken stua kɨrak.
5 Mas os convidados não se importaram e se foram, um para o seu campo, outro para o seu negócio.
6 Mɨt han en nepu hɨr netenen mɨt kerek mɨtɨk keriuweti nan, hɨr nerekyor enum nanɨp naa.
6 Outros, agarrando os servos, os maltrataram e mataram.
7 Hɨr nerekyor enum nanɨp naa, mɨtɨk iuwe han enuk wɨsenuk keriuweti te hɨrak keriuwet mɨt nɨrak ne ami hɨr nen nenep mɨt in enun kerek nenep mɨt nɨrak, hɨr nanɨp nenepi nesi wit kɨr.
7 — O rei ficou furioso e, enviando as suas tropas, exterminou aqueles assassinos e incendiou a cidade deles.
8 Hɨr nanɨp nenepi epei au, mɨtɨk iuwe kenɨne mɨt nɨrɨak menmen mɨrak, hɨrak ketpor, ‘Hi epei hemani menmen epei au, te mɨt kerek hi nɨpaa hehimɨtenor hɨr nanɨnen hɨr au enun.
8 Então disse aos seus servos: “A festa está pronta, mas os convidados não eram dignos.
9 Te yi eino eirer yayiwe yi eiyɨr mɨt yapɨrwe nan nitet yayiwe yi eiyɨtpor hɨr enɨnen enɨm menmen hi emaniyem.’
9 Vão, pois, para as encruzilhadas dos caminhos e convidem para o banquete todos os que vocês encontrarem.”
10 Hɨrak ketpor epei au, mɨt nɨrak hɨr nen nerer yayiwe nari mɨt kerek hɨr nɨri nitet yayiwe en. Mɨt han yaain, mɨt han au enun, te hɨr neri nen wɨnak kerek mɨtɨk ketike mɨte hɨr nanɨtan neitai en, ere hɨr nau neneises wɨnak nenepik.
10 E, saindo aqueles servos pelas estradas, reuniram todos os que encontraram, maus e bons; e a sala do banquete ficou cheia de convidados.
11 “Hɨr nau neneises wɨnak nenepik, mɨtɨk iuwe kan kakɨr mɨt kerek nau nererik nɨpaam menmen mɨrak. Hɨrak kan kɨri, hɨrak kɨr mɨtɨk kiutɨp ap hanhan keriuwe mɨtɨk iuwe hɨrak keriuwet klos yaaim me mɨt hɨr nanɨtan au. Hɨrak kan ketpɨwek,
11 — Mas, quando o rei entrou para ver os que estavam à mesa, notou ali um homem que não trazia veste nupcial
12 ‘Kai yinak. Harkeik te ti hɨtɨt naan mɨt nai naanmɨrau weipɨr te ti hɨnɨk han nɨmɨn in a?’ Mɨtɨk hɨrak ap ketpɨwek menmen au. Hɨrak yɨnk enuk kau en kenesnɨn paan.
12 e perguntou-lhe: “Amigo, como você entrou aqui sem veste nupcial?” E ele emudeceu.
13 Te mɨtɨk iuwe naanmɨpre mɨt hɨrak kenɨne mɨt nɨrɨak menmen mɨrak ketpor: ‘Yi eiyɨt mɨtɨk ik eisenkɨkɨwek his hɨt eiwɨrek ekno wit eik toto enuk. Hɨrak kakɨkɨt kaknakɨn yehes mɨrak kakine han enuk kaku kakɨt.’”
13 Então o rei ordenou aos serventes: “Amarrem os pés e as mãos dele e atirem-no para fora, nas trevas; ali haverá choro e ranger de dentes.”
14 Jisas ketpor hɨm im epei au, hɨrak ketpor: “Hɨrak kɨkɨt kɨnakɨn yehes kentar God kenɨne mɨt yapɨrwe nanisesik, te hɨrak kehimɨtan mɨt niutɨp niutɨp keriyen hɨr nanɨnen nanu nantikerek.”
14 Porque muitos são chamados, mas poucos são escolhidos.
15 Jisas ketpor hɨm epei au, wɨ im mɨt ne Farisi nɨnaiwɨrek hɨr nimenɨpɨnek newisɨwekek neriuwe hɨm ham.
15 Então os fariseus se retiraram e consultaram entre si como surpreenderiam Jesus em alguma palavra.
16 Hɨr nimenɨpɨnek newisɨwekek epei au, hɨr neriuwet mɨt hɨr han nises hɨm mɨr, hɨr netike mɨt kerek nises hɨm me Herot hɨr nan nanri han kɨrak nitɨwekhi, “Mɨtɨk Iuwe tisa, haiu mertei ti mɨtɨk yaaik hatɨp menmen yaaim me God werek werek. Ti han kitet mɨt yapɨrwe hɨr nɨpɨran te ti ap ewis kiutɨp kakri han kit me menmen.
16 E enviaram-lhe discípulos, juntamente com os herodianos, para lhe dizer: — Mestre, sabemos que o senhor é verdadeiro e que ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade, sem se importar com a opinião dos outros, porque não olha para a aparência das pessoas.
17 Te haiu hanhan ti etpai han kit. Hɨram yaaim te haiu mamwɨr pewek me takis mamwet mɨtɨk iuwe ke Rom naanmɨprai mamwetɨwekem o au?”
17 Assim sendo, diga-nos o que o senhor acha: é lícito pagar imposto a César ou não?
18 Te Jisas kertei han kɨr enuk te hɨrak ketpor, “Yi mɨt enun yewisɨsik. Yi yenmak te yi hanhan yewisɨsewek a?
18 Mas Jesus, percebendo a maldade deles, respondeu:
19 Yi eiyɨt pewek yi yewɨrem yewet mɨt ne gavman em me takis eiyɨm einen.” Hɨrak ketpor, te hɨr nen neit pewek miutɨp neiyɨm nan neteiknɨwekem.
19 Mostrem-me a moeda do imposto. Trouxeram-lhe um denário.
20 Hɨr neiyɨm nan neteiknɨwekem, te hɨrak kitorhi ketpor, “Ninaan me keimɨn metike niuk mɨrak mewik?”
20 E Jesus lhes perguntou:
21 Hɨr natɨp, “Me mɨtɨk iuwe Sisa keremem.”
21 Eles responderam: — De César. Então Jesus lhes disse:
22 Hɨrak ketpor epei au, hɨr han kekrit neriuwe menmen hɨrak epei ketpor nentar hɨr ap te nanwisesik au. Te hɨr nɨnaiwɨrek hɨr nen.
22 Ouvindo isto, se admiraram e, deixando-o, foram embora.
23 Me wɨ im keremem, mɨt han ne Sadyusi hɨr nan nɨr Jisas. Mɨt in hɨr ap han kitet mɨt epei naa hɨr pɨke nanɨkrit taau.
23 Naquele dia, alguns saduceus, que dizem não haver ressurreição, aproximaram-se de Jesus e lhe perguntaram:
24 Hɨr nan nitɨwekhi nar ik: “Mɨtɨk Iuwe Tisa, hɨm nɨpaa Moses kewisɨm mau tɨwei matɨp, ‘Mɨtɨk kaki kaknaaipɨs mɨte pɨrak, te hɨre ap wine nɨkerek nei au, maain nɨkik kɨrak kaktɨwe te hɨre wawine nɨkerek nei nanɨkrehɨr ke haai kɨr.’
24 — Mestre, Moisés disse: “Se alguém morrer, não tendo filhos, o irmão desse homem deve casar com a viúva e gerar descendentes para o falecido.”
25 Nɨpaa mɨt ne haai kiutɨp hɨr nar hispɨnak wik (7), hɨr nepu in. Nɨkan iuwe mɨtɨk keit mɨte te hɨrak kaa ap kine nɨkerek wen au. Hɨrak nɨkik kɨrak nɨmɨnek hɨrak ketɨwe.
25 Ora, havia entre nós sete irmãos. O primeiro, tendo casado, morreu e, não tendo descendência, deixou sua mulher para seu irmão.
26 Hɨrak ketɨwe hɨrak kaa, te hɨrak ap kine nɨkerek au. Hɨr nepɨr kerekek ere hɨrakɨt tɨpaa ap tine nɨkerek nei au.
26 O mesmo aconteceu com o segundo, com o terceiro, até o sétimo.
27 Hɨrakɨt tɨpaa ere tepnepik, mɨte pɨrakɨt wɨpaa wɨpkaru.
27 Por fim, depois de todos, morreu também a mulher.
28 Maain wɨ kerek mɨt pɨke nanɨkrit nanu, hɨre waure mɨte pe keimɨn? Hɨre nɨpaa wau wetike mɨkan tɨre tar hispɨnak wik (7).”
28 Portanto, na ressurreição, de qual dos sete ela será esposa? Porque todos casaram com ela.
29 Hɨr natɨp epei au, Jisas ketpor kar ik: “Yi mɨt yatɨp enum yentar yi yepɨtari hɨm me God, yi ap yertei God hɨrak manp enuk wɨsenuk te hɨrak kakises han kɨrak kɨrɨak menmen yapɨrwe.
29 Jesus respondeu:
30 Me wɨ God kakɨkɨan mɨt hɨr nanu, hɨr ap nanɨt miyapɨr au. Hɨr nanu weinɨn nanɨr ke mɨt ensel neit wit ke God.
30 Porque, na ressurreição, nem casam, nem se dão em casamento, mas são como os anjos no céu.
31 “Te menmen yi nepei yetpim me mɨt pɨke nanɨkrit yentar yi ap han kitet hɨr pɨke nanɨkrit. Hi hetpi menmen im. Yi yenmak te yi ap yertei menmen yi yekinaam mau tɨwei me Moses God ketpiyem a?
31 Quanto à ressurreição dos mortos, vocês nunca leram o que Deus disse a vocês:
32 Hɨrak katɨp, ‘Hi God ke Ebraham, Aisak ketike Jekop.’ Hɨrak God ke mɨt hɨr hɨmɨn kɨr kepu keriyen.”
32 “Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó”? Ele não é Deus de mortos, e sim de vivos.
33 Mɨt yapɨrwe nerp menep nemtau menmen hɨrak ketporem, hɨr han kekrit hɨr han yaaik neriuwe hɨm mɨrak.
33 Ouvindo isto, as multidões se maravilhavam da sua doutrina.
34 Maain kike, mɨt ne Farisi nemtau Jisas katɨp werek kinɨn hɨm kerek mɨt ne Sadyusi nitɨwekhiyem, teɨr yɨnk enuk, hɨr nekintɨp nɨnaiwɨrek. Te hɨr nan nekiyan nau niutɨp nimenɨpɨnan natɨp.
34 Entretanto, os fariseus, sabendo que Jesus havia silenciado os saduceus, reuniram-se em conselho.
35 Epei au, mɨtɨk kiutɨp kekre nɨmɨn ke hɨr mɨt, hɨrak ke mɨt ne Skraip, hɨrak kan katɨp Jisas kɨnɨnek ketpɨwek,
35 E um deles, intérprete da Lei, querendo pôr Jesus à prova, perguntou-lhe:
36 “Mɨtɨk Iuwe Tisa, hɨm mekam hɨram minɨn hɨm ham nɨpaa Moses ketike profet newisaiyem mau tɨwei matɨp?”
36 — Mestre, qual é o grande mandamento na Lei?
37 Jisas kewenɨwekhi ketpɨwek, “Yi hanhan Mɨtɨk Iuwe ki God yeriuwe han ki ketike me menmen yapɨrwe mekre yɨnk ki.
37 Jesus respondeu:
38 Hɨm im hɨram iuwe minɨn hɨm ham mau tɨwei nɨpaa Moses ketike Profet newisaiyem.
38 Este é o grande e primeiro mandamento.
39 Hɨm ham iuwe misesim hɨram mepɨr ke hɨm minɨn em, hɨram mɨpɨram. Hɨram matɨp, ‘Yi hanhan mɨt han o ni yinan yar ke yi hanhan yeriuwe hɨras.’
39 E o segundo, semelhante a este, é: “Ame o seu próximo como você ama a si mesmo.”
40 Mɨt nanises menmen wik im te hɨram mamkepi hɨr nanises hɨm yapɨrwe werek werek nɨpaa Moses ketike mɨt profet hɨr newisɨm mau tɨwei.”
40 Destes dois mandamentos dependem toda a Lei e os Profetas.
41 Mɨt ne Farisi wen nekiyan nau niutɨp, Jisas kitorhi kar ik.
41 Estando reunidos os fariseus, Jesus lhes perguntou:
42 Hɨrak katɨp, “Yi han kitet mekam me Mɨtɨk Krais kerek God kakriuwetek kaknen kakɨkaap mɨt ne tɨ? Hɨrak Nepenyek ke keimɨn?”
42 — O que vocês pensam do Cristo? De quem é filho? Eles responderam: — De Davi.
43 Jisas kitorhi keteipim, “Hɨrak kakre nepenyek ke Devit kerekek, kenmak te God Hɨmɨn Yaaik kɨkɨak han ke Devit kene Krais hɨrak Mɨtɨk Iuwe kɨrak? Devit ketpim kewisɨm mau tɨwei mar im:
43 E Jesus perguntou:
44 ‘Mɨtɨk Iuwe God katɨp Mɨtɨk Iuwe kai Krais kar ik: “Ti ehu yeno im menep his yaaim kerek mɨt iuwe newi. Ti ehu in ere hi anep mɨt enun nepan ni anɨp anepi.’”
44 “Disse o Senhor ao meu Senhor:
45 Devit kene Krais hɨrak Mɨtɨk Iuwe kɨrak, karkeik te hɨrak kenewek nepenyek kɨrak kerekek? Taau. Hɨrak Nepenyek ke Devit te hɨrak kenewek hɨrak Nɨkan ke God!”
45 — Portanto, se Davi o chama de Senhor, como ele pode ser filho de Davi?
46 Hɨrak katɨp epei au, mɨtɨk hak kekre nɨmɨn ke hɨr mɨt yapɨrwe ap te newenhi au. Me wɨ im ere maain hɨrak mɨtɨk hak kekre nɨmɨn ke hɨr mɨt hɨrak kaknen kakitɨwekhi hɨm meiyam kike au. Hɨr yɨnk enuk nɨnapen.
46 E ninguém podia lhe responder uma palavra; e a partir daquele dia ninguém mais ousou fazer perguntas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.