Mateus 18
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NAA
1 Me wɨ im mɨt disaipel nan nɨr Jisas netpɨwek, “Keimɨn hɨrak kinɨn mɨt han te hɨrak kɨre iuwe ke mɨt miyapɨr kerek nises hɨm me God?”
1 Naquela hora, os discípulos se aproximaram de Jesus e perguntaram: — Quem é o maior no Reino dos Céus?
2 Hɨr netpɨwek, te Jisas kenɨne nɨkan hak kan te hɨrak kewisɨk kerp nɨmɨn ke mɨt yapɨrwe.
2 E Jesus, chamando uma criança, colocou-a no meio deles
3 Epei au, hɨrak katɨp, “Hi hetpi hɨm werek. Yi ap eiweikɨn sip eiwet menmen yi yisesim yi eiyises God eiyɨr ke nɨkerek kike hanhan nises hɨm me miye haai nɨr, te yi ap eiyu eiyɨr ke mɨt ne weiwɨk me God. Taau!
3 e disse:
4 Mɨtɨk kerek kewenɨn han kɨrak ke menmen yapɨrwe hɨrak hanhanem, te hɨrak kises menmen miutɨp kar nɨkan ik ek kisesim, hɨrak kinɨn mɨt han ne weiwɨk miutɨp me God, hɨrak kakises God werek werek.
4 Portanto, aquele que se humilhar como esta criança, esse é o maior no Reino dos Céus.
5 Te mɨt kerek naanempre mɨtɨk kiutɨp kɨre nɨkan ik nentar hɨr nises hɨm mai, hɨram mar ke hɨr nekepa.
5 E quem receber uma criança, tal como esta, em meu nome, é a mim que recebe.
6 “Te mɨtɨk hak kiutɨp kakri han ke mɨt weinɨn hɨr nɨre nɨkerek kike in te hɨr nises menmen enum ap nises hɨm mai au, hɨram yaaim te hɨr mɨt han enwenkek nan iuwe kiutɨp eku tɨmɨr kɨrak te hɨr enwɨrek ekno ekɨkre wan nɨmɨn iuwe ein kaki te maain God ap kakɨkɨp kakɨwaankek wɨsenuk ke menmen im.
6 — E, se alguém fizer tropeçar um destes pequeninos que creem em mim, seria melhor para esse que uma grande pedra de moinho fosse pendurada ao seu pescoço e fosse afogado na profundeza do mar.
7 Menmen enum mamwɨwaank mɨt miyapɨr nau tɨ nanri han kɨr te hɨr nanises menmen enum. Hekrit hekrit menmen enum mari han ke mɨt miyapɨr yapɨrwe, te maain God kakɨwaank mɨt o miyapɨr kerek nɨrɨakem nari han ke mɨt miyapɨr han neriuwerem.
7 — Ai do mundo por causa das pedras de tropeço! Porque é inevitável que elas existam, mas ai de quem é responsável por elas!
8 “Yi yɨrɨak menmen enum eiriuwe his o hɨt mi, yi eiremir eiwɨrem emno. Hɨram yaaim yi his hɨt miutɨp te yi eitike God eiyu werek. Hɨram enum te his hɨt wik mamu te hɨr nanri yi eino eikre si enum kerek mamu mamɨt tipmain tipmain enum eik ap te mami au.
8 — Se a sua mão ou o seu pé leva você a tropeçar, corte-o e jogue fora; pois é melhor você entrar na vida manco ou aleijado do que, tendo duas mãos ou dois pés, ser lançado no fogo eterno.
9 Nanamɨr ki kɨr menmen kakri han ki me menmen enum, te yi eiketik eiwɨrek ekno. Hɨram yaaim yi nanamɨr kiutɨp kaku te yi eiyu werek eitike God. Hɨram enum yi nanamɨr wik te hɨr nanwɨri yi eino eikre si enum me hel, wit kerek God kakɨwaank mɨt keriuwerem.
9 E, se um dos seus olhos leva você a tropeçar, arranque-o e jogue fora; pois é melhor você entrar na vida com um só dos seus olhos do que, tendo os dois, ser lançado no inferno de fogo.
10 “Yi naanempre hɨras werek werek te yi ap han ekitet mɨtɨk kei weinɨk kerek kises hɨm mai. Hi hetpi werek. Mɨt ensel kerek naanmɨpre mɨt miyapɨr nisɨsa hɨr nanɨno nanɨr Haai kai God kakɨt wit kɨrak, hɨr nanɨswi hɨm me menmen enum yi yɨrɨakem.
10 — Fiquem atentos, para não desprezarem nenhum destes pequeninos! Porque eu afirmo a vocês que os anjos deles, lá nos céus, veem incessantemente a face de meu Pai celeste.
11 [Yi ap yerekyor enum yentar hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hi han hɨnhatɨn akepi ahɨthis mɨt miyapɨr nises menmen enum te hɨr nanises hɨm mai.]
11 Porque o Filho do Homem veio salvar o que estava perdido.
12 “Yi han kitet mekam? Mɨtɨk hak kewis 100 sipsip te sipsip hak kiutɨp kɨrɨr kɨsawɨn keit yaank, te hɨrak ap te kakɨnkakɨtnɨwek pɨke kaknanek o au? Hɨrak kakwis 99 sipsip mamɨrp mɨniu eik hɨrak kakno kakɨnkaktɨn hak kiutɨp epei keit nein eik.
12 — O que vocês acham? Se um homem tiver cem ovelhas, e uma delas se desgarrar, não deixará ele nos montes as noventa e nove, indo procurar a que se desgarrou?
13 Hi hetpi werek. Maain hɨrak kɨnapɨnek epei au, hɨrak han yaaik wɨsenuk kenterik, te hɨrak han yaaik kike keriuwe 99 sipsip ap meit nein ek kentar hɨram mepu werek.
13 E, se consegue encontrá-la, em verdade lhes digo que ficará mais alegre por causa desta do que pelas noventa e nove que não se desgarraram.
14 Mar im Haai ki God kau wit kɨrak Heven kɨnapen mɨtɨk keiyak kiutɨp ke yi nɨkerek kike nɨrak kakweikɨn sip kakwetɨwek kakɨwaank hɨrekes.
14 Assim, não é da vontade do Pai de vocês, que está nos céus, que se perca um só destes pequeninos.
15 “Te mɨtɨk kit hɨrekes kerekyut menmen enum ti eno ehɨrek te ti eteiknɨwek menmen enum hɨrak kɨrɨakem. Hɨrak kemtau hɨm mit kisesim keweikɨn sip kewetɨwem, te ti epei hetɨwek his kɨnaaipɨs menmen enum.
15 — Se o seu irmão pecar contra você, vá e repreenda-o em particular. Se ele ouvir, você ganhou o seu irmão.
16 Te hɨrak ap kemtau hɨm mit, ti ehɨt his mɨtɨk keiyak kiutɨp o wiketeret, te yi eiriyakɨt eino. Mar im te yi wikak eiwepyapɨr menmen hɨrak kɨrɨakem kesiuwek hɨm.
16 Mas, se não ouvir, leve ainda com você uma ou duas pessoas, para que, pelo depoimento de duas ou três testemunhas, toda questão seja decidida.
17 Te hɨrak ap kemtau hɨm mi, te yi eitɨp mɨt han ne weiwɨk me God. Te hɨrak ap kemtau hɨm mɨr te yi einerek mɨtɨk enuk hanhan kises menmen enum. Yi eiyɨpɨrek ap eitikerek yɨrɨak menmen ham au.”
17 E, se ele se recusar a ouvir essas pessoas, exponha o assunto à igreja; e, se ele se recusar a ouvir também a igreja, considere-o como gentio e publicano.
18 Jisas katɨp, “Hi hetpi werek menmen yapɨrwe enum yi ap yesakem meit tɨ ik ek, keremem te God ap kakɨsakem kakɨt wit kɨrak. Menmen yi yesakem yayɨt tɨ ik ek, te God kakɨsakem kakɨt wit kɨrak.
18 — Em verdade lhes digo que tudo o que ligarem na terra terá sido ligado nos céus, e tudo o que desligarem na terra terá sido desligado nos céus.
19 “Te hi hetpi werek. Mɨtɨkɨt wiketeret te tɨ ik yi han kɨpɨrakɨt me menmen miutɨp te yi yitehi God em, Haai kai God kau wit kɨrak kakrekyiyem.
19 Em verdade também lhes digo que, se dois de vocês, sobre a terra, concordarem a respeito de qualquer coisa que vierem a pedir, isso lhes será concedido por meu Pai, que está nos céus.
20 Hɨrak kakrekyiyem yi eitɨwem eiyɨntar yi mɨtɨkɨt wik o wikak yi yererik yentar yi yisɨsa yi eiyɨrtei God te hi ahu atikewi ekre nɨmɨn hi akepi.”
20 Porque, onde estiverem dois ou três reunidos em meu nome, ali estou no meio deles.
21 Jisas katɨp epei au, Pita kan kɨr Jisas ketpɨwek, “Mɨtɨk Iuwe, kai yinak hɨrak kakrekyo menmen enum te hi akepik anke menmen enum mɨrak emno emkeipnɨwek mamɨrmenum? Ti arekyewem mar ke hispɨnak wik (7) hɨram werek?”
21 Então Pedro, aproximando-se, perguntou a Jesus: — Senhor, até quantas vezes meu irmão pecará contra mim, que eu lhe perdoe? Até sete vezes?
22 Jisas ketpɨwek, “Hi ap hetput are mamɨr hispɨnak wik (7) au. Hi hatɨp ti ekepik enke menmen enum kerek hɨrak kɨrɨakemem ere yapɨrwe mar ke 490.
22 Jesus respondeu:
23 Menmen haiu mɨt kerek mises God haiu mɨrɨakem hɨram mɨre menmen mɨtɨk iuwe ke gavman hɨrak kɨrɨakem. Hɨrak katɨp hɨrak kakɨt pewek yapɨrwe nɨpaa mɨt kerek nɨrɨak menmen mɨrak hɨr netɨwem weinɨm te hɨr ap pɨke newetɨwekem mererim wen au.
23 — Por isso, o Reino dos Céus é semelhante a um rei que resolveu ajustar contas com os seus servos.
24 Hɨrak kɨrɨak menmen me mɨt netɨwem weinɨm ap epei newetɨwek pewek mererim wen au, hɨr neithis mɨtɨk hak neiyɨk nan. Nɨpaa hɨrak ketenen pewek me mɨtɨk ik mar 10 milion kina te hɨrak ap kewetɨwekem mererim wen au.
24 E, passando a fazê-lo, trouxeram-lhe um que lhe devia dez mil talentos.
25 Te hɨrak ap ketenen pewek iuwe mar im te kakwetɨwekem mererim au. Te mɨtɨk iuwe katɨp hɨr anɨthis mɨtɨk ketike mɨt nɨkerek netike menmen mɨr ham yapɨrwe hɨr nesiuwerem nanɨt nan mamrerim me menmen nɨpaa hɨrak ketɨwem weinɨm me mɨtɨk iuwe ik.
25 Não tendo ele, porém, com que pagar, o senhor desse servo ordenou que fossem vendidos ele, a mulher, os filhos e tudo o que possuía e que, assim, a dívida fosse paga.
26 Hɨrak katɨp epei au, te mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe kewen ninɨp kitehi katɨp mɨtɨk iuwe kar ik: “Ti hanhan heriuwa, wen ewisa pewek hi hewetut menmen yapɨrwe mit nɨpaa hi heriyaam.”
26 Então o servo, caindo aos pés dele, implorava: “Tenha paciência comigo, e pagarei tudo ao senhor.”
27 Te mɨtɨk iuwe hanhan keriuwerek kerek nɨpaa hɨrak ketɨwem weinɨm em meit, hɨrak ketpɨwek hɨram menmen weinɨm te hɨrak kɨnaiwɨrek ken.
27 E o senhor daquele servo, compadecendo-se, mandou-o embora e perdoou-lhe a dívida.
28 “Maain mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe ketpaan ken wit eik, te hɨrak kɨr mɨtɨk wariyakɨt kɨrak kerek nɨpaa hɨrak kewetɨwek pewek mar 100 kina, te hɨrak kewetɨwekem mererim au. Te hɨrak ketenenik kɨr enum kau teruk kɨrak ketpɨwek, ‘Ti eweto pewek emrer mai kerek nɨpaa ti hetɨwem.’
28 — Saindo, porém, aquele servo, encontrou um dos seus conservos que lhe devia cem denários. Agarrando-o, começou a sufocá-lo, dizendo: “Pague-me o que você me deve.”
29 Hɨrak ketpim nepei au, te wariyakɨt kɨrak kewen ninɨp kau kitɨwekhi ketpɨwek hɨm iuwe kar ik: ‘Ti hanhan heriuwa te ti hewisa ere maain te hi pɨke ewetitem.’
29 Então o seu conservo, caindo aos pés dele, pedia: “Tenha paciência comigo, e pagarei tudo a você.”
30 Te hɨrak kɨnapen. Hɨrak ken kewɨrek kekre wɨnak enuk kaku kakɨt ere maain hɨrak kakrer pewek nɨpaa hɨrak ketɨwem.
30 Ele, porém, não quis. Pelo contrário, foi e o lançou na prisão, até que saldasse a dívida.
31 “Te hɨr mɨt wariyan nɨrak nɨr menmen hɨrak kerekyɨwekem hɨr han enuk neriuwerek. Te hɨr nen newepyapɨr menmen enum hɨrak kɨrɨakem natɨp mɨtɨk iuwe kɨr em.
31 — Vendo os seus companheiros o que havia acontecido, ficaram muito tristes e foram relatar ao seu senhor tudo o que havia acontecido.
32 Hɨr netpɨwek epei au, te mɨtɨk iuwe kenɨne mɨtɨk kerek nɨpaa kɨrɨak menmen en ketpɨwek kar ik: ‘Ti mɨtɨk hɨrɨak menmen mai, ti enuk! Nɨpaa ti hɨkɨt hetpo te hi han tewenɨnit me menmen nɨpaa ti hetɨwem em.
32 Então o senhor, chamando aquele servo, lhe disse: “Servo malvado, eu lhe perdoei aquela dívida toda porque você me implorou.
33 Hi nɨpaa han tewenɨnit. Henmak te ti ap han tewenɨn wariyakɨt kit a?’
33 Será que você também não devia ter compaixão do seu conservo, assim como eu tive compaixão de você?”
34 Te mɨtɨk iuwe kɨrak han enuk keriuwerek te hɨrak kesiuwerek ken mɨt kerek nɨrɨakek menmen enum nanɨwaankek te hɨrak kaku kakɨt ere mamrer menmen kerek nɨpaa hɨrak ketɨwem.
34 E, indignando-se, o senhor entregou aquele servo aos carrascos, até que lhe pagasse toda a dívida.
35 Te han ki, yi eikaap ni yinan me menmen enum hɨr nepei nɨrɨakem. Te Haai kai kau wit kɨrak Heven kakrɨakem mampar keremem me yi. Haai kai kau wit kɨrak Heven kakrekyi menmen mamɨr im. Te yi eikaap ni yinan me menmen enum hɨr nerekyiyem yi eiyɨtpor hɨram menmen weinɨm. Yi han kitet menmen werek werek!”
35 Assim também o meu Pai, que está no céu, fará com vocês, se do íntimo não perdoarem cada um a seu irmão.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.