Mateus 18
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs ARIB
1 Me wɨ im mɨt disaipel nan nɨr Jisas netpɨwek, “Keimɨn hɨrak kinɨn mɨt han te hɨrak kɨre iuwe ke mɨt miyapɨr kerek nises hɨm me God?”
1 Naquela hora chegaram-se a Jesus os discípulos e perguntaram: Quem é o maior no reino dos céus?
2 Hɨr netpɨwek, te Jisas kenɨne nɨkan hak kan te hɨrak kewisɨk kerp nɨmɨn ke mɨt yapɨrwe.
2 Jesus, chamando uma criança, colocou-a no meio deles,
3 Epei au, hɨrak katɨp, “Hi hetpi hɨm werek. Yi ap eiweikɨn sip eiwet menmen yi yisesim yi eiyises God eiyɨr ke nɨkerek kike hanhan nises hɨm me miye haai nɨr, te yi ap eiyu eiyɨr ke mɨt ne weiwɨk me God. Taau!
3 e disse: Em verdade vos digo que se não vos converterdes e não vos fizerdes como crianças, de modo algum entrareis no reino dos céus.
4 Mɨtɨk kerek kewenɨn han kɨrak ke menmen yapɨrwe hɨrak hanhanem, te hɨrak kises menmen miutɨp kar nɨkan ik ek kisesim, hɨrak kinɨn mɨt han ne weiwɨk miutɨp me God, hɨrak kakises God werek werek.
4 Portanto, quem se tornar humilde como esta criança, esse é o maior no reino dos céus.
5 Te mɨt kerek naanempre mɨtɨk kiutɨp kɨre nɨkan ik nentar hɨr nises hɨm mai, hɨram mar ke hɨr nekepa.
5 E qualquer que receber em meu nome uma criança tal como esta, a mim me recebe.
6 “Te mɨtɨk hak kiutɨp kakri han ke mɨt weinɨn hɨr nɨre nɨkerek kike in te hɨr nises menmen enum ap nises hɨm mai au, hɨram yaaim te hɨr mɨt han enwenkek nan iuwe kiutɨp eku tɨmɨr kɨrak te hɨr enwɨrek ekno ekɨkre wan nɨmɨn iuwe ein kaki te maain God ap kakɨkɨp kakɨwaankek wɨsenuk ke menmen im.
6 Mas qualquer que fizer tropeçar um destes pequeninos que crêem em mim, melhor lhe fora que se lhe pendurasse ao pescoço uma pedra de moinho, e se submergisse na profundeza do mar.
7 Menmen enum mamwɨwaank mɨt miyapɨr nau tɨ nanri han kɨr te hɨr nanises menmen enum. Hekrit hekrit menmen enum mari han ke mɨt miyapɨr yapɨrwe, te maain God kakɨwaank mɨt o miyapɨr kerek nɨrɨakem nari han ke mɨt miyapɨr han neriuwerem.
7 Ai do mundo, por causa dos tropeços! pois é inevitável que venham; mas ai do homem por quem o tropeço vier!
8 “Yi yɨrɨak menmen enum eiriuwe his o hɨt mi, yi eiremir eiwɨrem emno. Hɨram yaaim yi his hɨt miutɨp te yi eitike God eiyu werek. Hɨram enum te his hɨt wik mamu te hɨr nanri yi eino eikre si enum kerek mamu mamɨt tipmain tipmain enum eik ap te mami au.
8 Se, pois, a tua mão ou o teu pé te fizer tropeçar, corta-o, lança-o de ti; melhor te é entrar na vida aleijado, ou coxo, do que, tendo duas mãos ou dois pés, ser lançado no fogo eterno.
9 Nanamɨr ki kɨr menmen kakri han ki me menmen enum, te yi eiketik eiwɨrek ekno. Hɨram yaaim yi nanamɨr kiutɨp kaku te yi eiyu werek eitike God. Hɨram enum yi nanamɨr wik te hɨr nanwɨri yi eino eikre si enum me hel, wit kerek God kakɨwaank mɨt keriuwerem.
9 E, se teu olho te fizer tropeçar, arranca-o, e lança-o de ti; melhor te é entrar na vida com um só olho, do que tendo dois olhos, ser lançado no inferno de fogo.
10 “Yi naanempre hɨras werek werek te yi ap han ekitet mɨtɨk kei weinɨk kerek kises hɨm mai. Hi hetpi werek. Mɨt ensel kerek naanmɨpre mɨt miyapɨr nisɨsa hɨr nanɨno nanɨr Haai kai God kakɨt wit kɨrak, hɨr nanɨswi hɨm me menmen enum yi yɨrɨakem.
10 Vede, não desprezeis a nenhum destes pequeninos; pois eu vos digo que os seus anjos nos céus sempre vêm a face de meu Pai, que está nos céus.
11 [Yi ap yerekyor enum yentar hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hi han hɨnhatɨn akepi ahɨthis mɨt miyapɨr nises menmen enum te hɨr nanises hɨm mai.]
11 {Porque o Filho do homem veio salvar o que se havia perdido.}
12 “Yi han kitet mekam? Mɨtɨk hak kewis 100 sipsip te sipsip hak kiutɨp kɨrɨr kɨsawɨn keit yaank, te hɨrak ap te kakɨnkakɨtnɨwek pɨke kaknanek o au? Hɨrak kakwis 99 sipsip mamɨrp mɨniu eik hɨrak kakno kakɨnkaktɨn hak kiutɨp epei keit nein eik.
12 Que vos parece? Se alguém tiver cem ovelhas, e uma delas se extraviar, não deixará as noventa e nove nos montes para ir buscar a que se extraviou?
13 Hi hetpi werek. Maain hɨrak kɨnapɨnek epei au, hɨrak han yaaik wɨsenuk kenterik, te hɨrak han yaaik kike keriuwe 99 sipsip ap meit nein ek kentar hɨram mepu werek.
13 E, se acontecer achá-la, em verdade vos digo que maior prazer tem por esta do que pelas noventa e nove que não se extraviaram.
14 Mar im Haai ki God kau wit kɨrak Heven kɨnapen mɨtɨk keiyak kiutɨp ke yi nɨkerek kike nɨrak kakweikɨn sip kakwetɨwek kakɨwaank hɨrekes.
14 Assim também não é da vontade de vosso Pai que está nos céus, que venha a perecer um só destes pequeninos.
15 “Te mɨtɨk kit hɨrekes kerekyut menmen enum ti eno ehɨrek te ti eteiknɨwek menmen enum hɨrak kɨrɨakem. Hɨrak kemtau hɨm mit kisesim keweikɨn sip kewetɨwem, te ti epei hetɨwek his kɨnaaipɨs menmen enum.
15 Ora, se teu irmão pecar, vai, e repreende-o entre ti e ele só; se te ouvir, terás ganho teu irmão;
16 Te hɨrak ap kemtau hɨm mit, ti ehɨt his mɨtɨk keiyak kiutɨp o wiketeret, te yi eiriyakɨt eino. Mar im te yi wikak eiwepyapɨr menmen hɨrak kɨrɨakem kesiuwek hɨm.
16 mas se não te ouvir, leva ainda contigo um ou dois, para que pela boca de duas ou três testemunhas toda palavra seja confirmada.
17 Te hɨrak ap kemtau hɨm mi, te yi eitɨp mɨt han ne weiwɨk me God. Te hɨrak ap kemtau hɨm mɨr te yi einerek mɨtɨk enuk hanhan kises menmen enum. Yi eiyɨpɨrek ap eitikerek yɨrɨak menmen ham au.”
17 Se recusar ouvi-los, dize-o à igreja; e, se também recusar ouvir a igreja, considera-o como gentio e publicano.
18 Jisas katɨp, “Hi hetpi werek menmen yapɨrwe enum yi ap yesakem meit tɨ ik ek, keremem te God ap kakɨsakem kakɨt wit kɨrak. Menmen yi yesakem yayɨt tɨ ik ek, te God kakɨsakem kakɨt wit kɨrak.
18 Em verdade vos digo: Tudo quanto ligardes na terra será ligado no céu; e tudo quanto desligardes na terra será desligado no céu.
19 “Te hi hetpi werek. Mɨtɨkɨt wiketeret te tɨ ik yi han kɨpɨrakɨt me menmen miutɨp te yi yitehi God em, Haai kai God kau wit kɨrak kakrekyiyem.
19 Ainda vos digo mais: Se dois de vós na terra concordarem acerca de qualquer coisa que pedirem, isso lhes será feito por meu Pai, que está nos céus.
20 Hɨrak kakrekyiyem yi eitɨwem eiyɨntar yi mɨtɨkɨt wik o wikak yi yererik yentar yi yisɨsa yi eiyɨrtei God te hi ahu atikewi ekre nɨmɨn hi akepi.”
20 Pois onde se acham dois ou três reunidos em meu nome, aí estou eu no meio deles.
21 Jisas katɨp epei au, Pita kan kɨr Jisas ketpɨwek, “Mɨtɨk Iuwe, kai yinak hɨrak kakrekyo menmen enum te hi akepik anke menmen enum mɨrak emno emkeipnɨwek mamɨrmenum? Ti arekyewem mar ke hispɨnak wik (7) hɨram werek?”
21 Então Pedro, aproximando-se dele, lhe perguntou: Senhor, até quantas vezes pecará meu irmão contra mim, e eu hei de perdoar? Até sete?
22 Jisas ketpɨwek, “Hi ap hetput are mamɨr hispɨnak wik (7) au. Hi hatɨp ti ekepik enke menmen enum kerek hɨrak kɨrɨakemem ere yapɨrwe mar ke 490.
22 Respondeu-lhe Jesus: Não te digo que até sete; mas até setenta vezes sete.
23 Menmen haiu mɨt kerek mises God haiu mɨrɨakem hɨram mɨre menmen mɨtɨk iuwe ke gavman hɨrak kɨrɨakem. Hɨrak katɨp hɨrak kakɨt pewek yapɨrwe nɨpaa mɨt kerek nɨrɨak menmen mɨrak hɨr netɨwem weinɨm te hɨr ap pɨke newetɨwekem mererim wen au.
23 Por isso o reino dos céus é comparado a um rei que quis tomar contas a seus servos;
24 Hɨrak kɨrɨak menmen me mɨt netɨwem weinɨm ap epei newetɨwek pewek mererim wen au, hɨr neithis mɨtɨk hak neiyɨk nan. Nɨpaa hɨrak ketenen pewek me mɨtɨk ik mar 10 milion kina te hɨrak ap kewetɨwekem mererim wen au.
24 e, tendo começado a tomá-las, foi-lhe apresentado um que lhe devia dez mil talentos;
25 Te hɨrak ap ketenen pewek iuwe mar im te kakwetɨwekem mererim au. Te mɨtɨk iuwe katɨp hɨr anɨthis mɨtɨk ketike mɨt nɨkerek netike menmen mɨr ham yapɨrwe hɨr nesiuwerem nanɨt nan mamrerim me menmen nɨpaa hɨrak ketɨwem weinɨm me mɨtɨk iuwe ik.
25 mas não tendo ele com que pagar, ordenou seu senhor que fossem vendidos, ele, sua mulher, seus filhos, e tudo o que tinha, e que se pagasse a dívida.
26 Hɨrak katɨp epei au, te mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe kewen ninɨp kitehi katɨp mɨtɨk iuwe kar ik: “Ti hanhan heriuwa, wen ewisa pewek hi hewetut menmen yapɨrwe mit nɨpaa hi heriyaam.”
26 Então aquele servo, prostrando-se, o reverenciava, dizendo: Senhor, tem paciência comigo, que tudo te pagarei.
27 Te mɨtɨk iuwe hanhan keriuwerek kerek nɨpaa hɨrak ketɨwem weinɨm em meit, hɨrak ketpɨwek hɨram menmen weinɨm te hɨrak kɨnaiwɨrek ken.
27 O senhor daquele servo, pois, movido de compaixão, soltou-o, e perdoou-lhe a dívida.
28 “Maain mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe ketpaan ken wit eik, te hɨrak kɨr mɨtɨk wariyakɨt kɨrak kerek nɨpaa hɨrak kewetɨwek pewek mar 100 kina, te hɨrak kewetɨwekem mererim au. Te hɨrak ketenenik kɨr enum kau teruk kɨrak ketpɨwek, ‘Ti eweto pewek emrer mai kerek nɨpaa ti hetɨwem.’
28 Saindo, porém, aquele servo, encontrou um dos seus conservos, que lhe devia cem denários; e, segurando-o, o sufocava, dizendo: Paga o que me deves.
29 Hɨrak ketpim nepei au, te wariyakɨt kɨrak kewen ninɨp kau kitɨwekhi ketpɨwek hɨm iuwe kar ik: ‘Ti hanhan heriuwa te ti hewisa ere maain te hi pɨke ewetitem.’
29 Então o seu companheiro, caindo-lhe aos pés, rogava-lhe, dizendo: Tem paciência comigo, que te pagarei.
30 Te hɨrak kɨnapen. Hɨrak ken kewɨrek kekre wɨnak enuk kaku kakɨt ere maain hɨrak kakrer pewek nɨpaa hɨrak ketɨwem.
30 Ele, porém, não quis; antes foi encerrá-lo na prisão, até que pagasse a dívida.
31 “Te hɨr mɨt wariyan nɨrak nɨr menmen hɨrak kerekyɨwekem hɨr han enuk neriuwerek. Te hɨr nen newepyapɨr menmen enum hɨrak kɨrɨakem natɨp mɨtɨk iuwe kɨr em.
31 Vendo, pois, os seus conservos o que acontecera, contristaram-se grandemente, e foram revelar tudo isso ao seu senhor.
32 Hɨr netpɨwek epei au, te mɨtɨk iuwe kenɨne mɨtɨk kerek nɨpaa kɨrɨak menmen en ketpɨwek kar ik: ‘Ti mɨtɨk hɨrɨak menmen mai, ti enuk! Nɨpaa ti hɨkɨt hetpo te hi han tewenɨnit me menmen nɨpaa ti hetɨwem em.
32 Então o seu senhor, chamando-o á sua presença, disse-lhe: Servo malvado, perdoei-te toda aquela dívida, porque me suplicaste;
33 Hi nɨpaa han tewenɨnit. Henmak te ti ap han tewenɨn wariyakɨt kit a?’
33 não devias tu também ter compaixão do teu companheiro, assim como eu tive compaixão de ti?
34 Te mɨtɨk iuwe kɨrak han enuk keriuwerek te hɨrak kesiuwerek ken mɨt kerek nɨrɨakek menmen enum nanɨwaankek te hɨrak kaku kakɨt ere mamrer menmen kerek nɨpaa hɨrak ketɨwem.
34 E, indignado, o seu senhor o entregou aos verdugos, até que pagasse tudo o que lhe devia.
35 Te han ki, yi eikaap ni yinan me menmen enum hɨr nepei nɨrɨakem. Te Haai kai kau wit kɨrak Heven kakrɨakem mampar keremem me yi. Haai kai kau wit kɨrak Heven kakrekyi menmen mamɨr im. Te yi eikaap ni yinan me menmen enum hɨr nerekyiyem yi eiyɨtpor hɨram menmen weinɨm. Yi han kitet menmen werek werek!”
35 Assim vos fará meu Pai celestial, se de coração não perdoardes, cada um a seu irmão.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.