Mateus 14
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs VC
1 Me wɨ im, mɨtɨk iuwe gavman Herot ke provins Galili kemtau menmen Jisas kɨrɨakem.
1 Por aquela mesma época, o tetrarca Herodes ouviu falar de Jesus.
2 Te mɨtɨk Herot katɨp mɨt kerek nɨrɨak menmen mɨrak, “Hi han kitet ik hɨrak mɨtɨk Jon kerek kɨkɨr mɨt neriuwe tɨpar em. Hɨrak kaa te in ek hɨrak pɨke kekrit te menmen wɨsenum manpenum mau his mɨrak, te hɨrak kɨrɨak menmen yaaim im.
2 E disse aos seus cortesãos: É João Batista que ressuscitou. É por isso que ele faz tantos milagres.
3 — ausente —
3 Com efeito, Herodes havia mandado prender e acorrentar João, e o tinha mandado meter na prisão por causa de Herodíades, esposa de seu irmão Filipe.
4 — ausente —
4 João lhe tinha dito: Não te é permitido tomá-la por mulher!
5 Herot hanhan kaknep Jon kaki, te hɨrak kɨnaain mɨt miyapɨr. Hɨr han kitet Jon hɨrak mɨtɨk profet ke God.
5 De boa mente o mandaria matar; temia, porém, o povo que considerava João um profeta.
6 Maain wɨ ham miutɨp, mɨt han nen nau netike Herot han kitet wɨ kerek nɨpaa miye winaak ek. Me wɨ im nɨki pe Herodias wɨrɨre wen werp nɨmɨn ke hɨr mɨt. Te herot hanhanep wɨsenum.
6 Mas, na festa de aniversário de nascimento de Herodes, a filha de Herodíades dançou no meio dos convidados e agradou a Herodes.
7 Hɨrak hanhanep wɨsenum te hɨrak katɨp mɨte kerepep kar ik: “Hi hetput werek. Menmen ti hanhan ehitauhiyem, hi ewetitem.”
7 Por isso, ele prometeu com juramento dar-lhe tudo o que lhe pedisse.
8 Miye pe nɨki ip ep watɨp nɨki pɨre weriuwe hɨm, te hɨre watɨp, “Ti erekir teruk ke Jon kerek kɨkɨr mɨt en ewisɨk ekɨkre tɨkenup eiyɨk enen ewetewek in ek, te hi hertei hɨrak kaa.”
8 Por instigação de sua mãe, ela respondeu: Dá-me aqui, neste prato, a cabeça de João Batista.
9 Hɨre watɨp war ik, te mɨtɨk iuwe eik ek hɨrak han enuk. Hɨrak kɨnapen kakrekyɨwekem te hɨrak yɨnk enuk kentar mɨt nau naam menmen netikerek nemtau menmen hɨrak ketpɨwerem. Te hɨrak katɨp mɨt nɨrak enwetɨwe menmen im emnen.
9 O rei entristeceu-se, mas como havia jurado diante dos convidados, ordenou que lha dessem;
10 Herot keriuwet mɨtɨk ken wɨnak enuk te hɨr mɨt en nerekir teruk ke Jon neit ein te tɨmɨr kewen keket.
10 e mandou decapitar João na sua prisão.
11 Epei au, hɨr neit paan kɨrak kekre tɨkenup neiyɨk nan newet nɨki ep ek. Hɨre wetɨwek epei au, hɨre weiyɨk wen wewet miye pɨre rek.
11 A cabeça foi trazida num prato e dada à moça, que a entregou à sua mãe.
12 Mɨt disaipel ne Jon nerteiyek, hɨr nan neit herwe yɨnk kɨrak neiyɨk nen newisɨk kekre hei. Hɨr newisɨk epei au, hɨr nen natɨp Jisas menmen enum mɨt nɨrɨak Jon em.
12 Vieram, então, os discípulos de João transladar seu corpo, e o enterraram. Depois foram dar a notícia a Jesus.
13 Jisas kemtau hɨm me mɨr hɨr nenep Jon keremem, hɨrak kehɨn kɨniu ken kekre bot kerekir wan ken wit weinɨk kerek mɨt ap newi au. Te mɨt yapɨrwe nemtau Jisas ken, hɨr neke tɨ nɨnaaiwɨr wit kɨr nisesik nen.
13 A essa notícia, Jesus partiu dali numa barca para se retirar a um lugar deserto, mas o povo soube e a multidão das cidades o seguiu a pé.
14 Jisas epei kau bot keiyɨk ken ere epei kiun wit kerek hɨrak hanhan kakno. Hɨrak kɨnaaiwɨr bot kenke ken tɨ, hɨrak kɨr mɨt miyapɨr yapɨrwe nisesik nan. Te hɨrak han tewenɨni kɨkaap mɨt han kerek nɨnap, his hɨt enum em.
14 Quando desembarcou, vendo Jesus essa numerosa multidão, moveu-se de compaixão para ela e curou seus doentes.
15 Hɨnkewɨ epei man, te mɨt disaipel nɨrak nan natɨp Jisas, “Wit ik ek enuk weinɨk ap mɨt newik. Te wɨ epei men wɨtaan kaknen. Ti eriuwet mɨt miyapɨr yapɨrwe nanɨno enrer wit wit kerek menep ek te hɨr hɨras enwɨr pewek enɨt menmen mɨr nanɨm.”
15 Caía a tarde. Agrupados em volta dele, os discípulos disseram-lhe: Este lugar é deserto e a hora é avançada. Despede esta gente para que vá comprar víveres na aldeia.
16 Jisas ketpor, “Haiu ap te mamriuweti enɨno au emɨt. Yi eiwetɨr menmen enɨm me yi hɨras.”
16 Jesus, porém, respondeu: Não é necessário: dai-lhe vós mesmos de comer.
17 Hɨr newenɨwekhi netpɨwek, “Haiu ap metenen menmen mei yapɨrwe au. Haiu meit bret hispɨnak (5), saauk wiketerem im em keremem.”
17 Mas, disseram eles, nós não temos aqui mais que cinco pães e dois peixes. _
18 Jisas katɨp, “Eikinɨm eiyɨm einen in.”
18 Trazei-mos, disse-lhes ele.
19 Hɨrak katɨp mɨt miyapɨr yapɨrwe nau yenkis nau tɨ. Epei au, hɨrak kekin bret hispɨnak (5) keremem metike saauk wiketerem hɨrak kɨkɨam naan men niu nepni eim, hɨrak kitehi God katɨp hɨrak han yaaik keriuwe menmen im. Epei au, hɨrak kewep bret keremem hɨrak kewet mɨt disaipel nɨrak em, te hɨr neweiknɨm newet mɨt miyapɨr yapɨrwe rem.
19 Mandou, então, a multidão assentar-se na relva, tomou os cinco pães e os dois peixes e, elevando os olhos ao céu, abençoou-os. Partindo em seguida os pães, deu-os aos seus discípulos, que os distribuíram ao povo.
20 Hɨr naam nen nen ere tu iuwe. Te hɨr disaipel neit yinam kerek epei naam em nemi mekre wapnake ere wapnake hiswiyen wik (12) menempetɨt meriuwerem.
20 Todos comeram e ficaram fartos, e, dos pedaços que sobraram, recolheram doze cestos cheios.
21 Hɨr mɨt kerek naam menmen hɨr yapɨrwe nar 5,000 mɨt. Hɨr ap newenhis mɨyapɨr netike nɨkerek nau netikeri au.
21 Ora, os convivas foram aproximadamente cinco mil homens, sem contar as mulheres e crianças.
22 Jisas kewtɨr menmen epei au, hɨrak katɨp mɨt nɨrak disaipel nehɨn nɨniu nen nekre bot naninɨn nanɨno wan pɨnak ein te hɨrak kaku kakriuwet mɨt miyapɨr yapɨrwe nanɨno. Epei au, hɨrak kakisesi.
22 Logo depois, Jesus obrigou seus discípulos a entrar na barca e a passar antes dele para a outra margem, enquanto ele despedia a multidão.
23 Jisas keriuweti nen te hɨrak hɨrekes kɨniu mɨniu (o neiyɨp) ken kakitehi God menmen. Nepei hɨnkewɨ kakre wɨtaan hɨrak kiutɨp kerekek kepu.
23 Feito isso, subiu à montanha para orar na solidão. E, chegando a noite, estava lá sozinho.
24 Bot hɨrak epei ken wan nɨmɨniuwe eik, te nɨme mɨniu meke bot paan kɨrak te wan sɨr mɨniu mamuwer bot.
24 Entretanto, já a boa distância da margem, a barca era agitada pelas ondas, pois o vento era contrário.
25 Epei menep wanewik hɨram wen toto, Jisas keriuwe hɨt mɨrak keke niu kitet wan ken kakɨr mɨt nɨrak disaipel.
25 Pela quarta vigília da noite, Jesus veio a eles, caminhando sobre o mar.
26 Hɨr nɨrek keriuwe hɨt mɨrak keke niu kitet wan te hɨr neperper, hɨr natɨp, “Hɨrak herwe.” Te hɨr nenepɨp nenɨne hɨm iuwe.
26 Quando os discípulos o perceberam caminhando sobre as águas, ficaram com medo: É um fantasma! disseram eles, soltando gritos de terror.
27 Wasenum Jisas kenɨne ketpor, “Yi ap einapen. Yi einakɨn tokim. Hi kerekek han. Hi ap herwe auye!”
27 Mas Jesus logo lhes disse: Tranqüilizai-vos, sou eu. Não tenhais medo!
28 Pita kewenhi ketpɨwek kar ik: “Kaiu Iuwe, ti hɨrekes te ti etpo hi eriuwe hɨt mai eitet wan anen arit.”
28 Pedro tomou a palavra e falou: Senhor, se és tu, manda-me ir sobre as águas até junto de ti!
29 Jisas katɨp, “Ti enen.” Te Pita kɨnaaiwɨr bot keriuwe hɨt mɨrak kitet wan ken kakɨr Jisas.
29 Ele disse-lhe: Vem! Pedro saiu da barca e caminhava sobre as águas ao encontro de Jesus.
30 Pita kɨr nɨme mɨniu te hɨrak kɨnapen, hɨrak kaknatɨn kakno kakɨm tɨpar kakɨkre wan. Te hɨrak kenɨne, “Kaiu Iuwe ekepa!”
30 Mas, redobrando a violência do vento, teve medo e, começando a afundar, gritou: Senhor, salva-me!
31 Wasenum Jisas kewis his ketenen Pita, hɨrak ketpɨwek, “Ti ap han kiteta hi Iuwe au? Ti henmak te ti heit han wik wik?”
31 No mesmo instante, Jesus estendeu-lhe a mão, segurou-o e lhe disse: Homem de pouca fé, por que duvidaste?
32 Nepei au, hɨrakɨt wiketeret tɨniu tau bot te nɨme maa meit.
32 Apenas tinham subido para a barca, o vento cessou.
33 Hɨr mɨt kerek nau bot en nɨr menmen im, hɨr newenɨpi Jisas natɨp, “Haiu mertei werek ti Nɨkan ke God.”
33 Então aqueles que estavam na barca prostraram-se diante dele e disseram: Tu és verdadeiramente o Filho de Deus.
34 Hɨr epei nerekir wan nen pɨnak ein niun tɨ ke Genesaret.
34 E, tendo atravessado, chegaram a Genesaré.
35 Hɨr mɨt ne wit ik ek hɨr nertei hɨrak Jisas te hɨr nesiuwe hɨm men merer wit wit kerek menep menep ek, hɨr neithis mɨt kerek nɨnap ek neri nan.
35 As pessoas do lugar o reconheceram e mandaram anunciar por todos os arredores. Apresentaram-lhe, então, todos os doentes,
36 Hɨr neri nen epei au, hɨr nɨnap natɨp hɨm iuwe nitɨwekhi hɨrak ekwisi hɨr hɨras enwis his entenen yɨnk kɨrak o laplap hɨr mɨrak. Hɨr mɨt miyapɨr kerek newis his netenen laplap hɨr mɨram netike mɨt netenen yɨnk kɨrak, hɨr yapɨrwe nɨre yaain.
36 rogando-lhe que ao menos deixasse tocar na orla de sua veste. E, todos aqueles que nele tocaram, foram curados.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.