Mateus 14
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NVT
1 Me wɨ im, mɨtɨk iuwe gavman Herot ke provins Galili kemtau menmen Jisas kɨrɨakem.
1 Quando Herodes Antipas ouviu falar de Jesus,
2 Te mɨtɨk Herot katɨp mɨt kerek nɨrɨak menmen mɨrak, “Hi han kitet ik hɨrak mɨtɨk Jon kerek kɨkɨr mɨt neriuwe tɨpar em. Hɨrak kaa te in ek hɨrak pɨke kekrit te menmen wɨsenum manpenum mau his mɨrak, te hɨrak kɨrɨak menmen yaaim im.
2 disse a seus conselheiros: “Deve ser João Batista que ressuscitou dos mortos! Por isso ele tem poder para fazer esses milagres”.
3 — ausente —
3 Herodes havia mandado prender e encarcerar João para agradar Herodias, que era esposa de Filipe, seu irmão.
4 — ausente —
4 João tinha dito repetidamente a Herodes: “É contra a lei que o senhor viva com ela”.
5 Herot hanhan kaknep Jon kaki, te hɨrak kɨnaain mɨt miyapɨr. Hɨr han kitet Jon hɨrak mɨtɨk profet ke God.
5 Herodes queria matá-lo, mas tinha medo de provocar uma revolta, pois o povo acreditava que João era profeta.
6 Maain wɨ ham miutɨp, mɨt han nen nau netike Herot han kitet wɨ kerek nɨpaa miye winaak ek. Me wɨ im nɨki pe Herodias wɨrɨre wen werp nɨmɨn ke hɨr mɨt. Te herot hanhanep wɨsenum.
6 Contudo, numa festa de aniversário de Herodes, a filha de Herodias dançou diante dos convidados e agradou muito o rei,
7 Hɨrak hanhanep wɨsenum te hɨrak katɨp mɨte kerepep kar ik: “Hi hetput werek. Menmen ti hanhan ehitauhiyem, hi ewetitem.”
7 e ele prometeu, sob juramento, que lhe daria qualquer coisa que ela pedisse.
8 Miye pe nɨki ip ep watɨp nɨki pɨre weriuwe hɨm, te hɨre watɨp, “Ti erekir teruk ke Jon kerek kɨkɨr mɨt en ewisɨk ekɨkre tɨkenup eiyɨk enen ewetewek in ek, te hi hertei hɨrak kaa.”
8 Instigada pela mãe, a moça disse: “Quero a cabeça de João Batista num prato!”.
9 Hɨre watɨp war ik, te mɨtɨk iuwe eik ek hɨrak han enuk. Hɨrak kɨnapen kakrekyɨwekem te hɨrak yɨnk enuk kentar mɨt nau naam menmen netikerek nemtau menmen hɨrak ketpɨwerem. Te hɨrak katɨp mɨt nɨrak enwetɨwe menmen im emnen.
9 O rei se arrependeu do que tinha dito, mas, por causa do juramento feito diante dos convidados, deu as ordens para que atendessem ao pedido.
10 Herot keriuwet mɨtɨk ken wɨnak enuk te hɨr mɨt en nerekir teruk ke Jon neit ein te tɨmɨr kewen keket.
10 João foi decapitado na prisão,
11 Epei au, hɨr neit paan kɨrak kekre tɨkenup neiyɨk nan newet nɨki ep ek. Hɨre wetɨwek epei au, hɨre weiyɨk wen wewet miye pɨre rek.
11 e sua cabeça foi trazida num prato e entregue à moça, que a levou à sua mãe.
12 Mɨt disaipel ne Jon nerteiyek, hɨr nan neit herwe yɨnk kɨrak neiyɨk nen newisɨk kekre hei. Hɨr newisɨk epei au, hɨr nen natɨp Jisas menmen enum mɨt nɨrɨak Jon em.
12 Os discípulos de João vieram, levaram seu corpo e o sepultaram. Em seguida, foram a Jesus e lhe contaram o que havia acontecido.
13 Jisas kemtau hɨm me mɨr hɨr nenep Jon keremem, hɨrak kehɨn kɨniu ken kekre bot kerekir wan ken wit weinɨk kerek mɨt ap newi au. Te mɨt yapɨrwe nemtau Jisas ken, hɨr neke tɨ nɨnaaiwɨr wit kɨr nisesik nen.
13 Logo que Jesus ouviu a notícia, partiu de barco para um lugar isolado, a fim de ficar só. As multidões, porém, descobriram para onde ele ia e o seguiram a pé, vindas de muitas cidades.
14 Jisas epei kau bot keiyɨk ken ere epei kiun wit kerek hɨrak hanhan kakno. Hɨrak kɨnaaiwɨr bot kenke ken tɨ, hɨrak kɨr mɨt miyapɨr yapɨrwe nisesik nan. Te hɨrak han tewenɨni kɨkaap mɨt han kerek nɨnap, his hɨt enum em.
14 Quando Jesus saiu do barco, viu a grande multidão, teve compaixão dela e curou os enfermos.
15 Hɨnkewɨ epei man, te mɨt disaipel nɨrak nan natɨp Jisas, “Wit ik ek enuk weinɨk ap mɨt newik. Te wɨ epei men wɨtaan kaknen. Ti eriuwet mɨt miyapɨr yapɨrwe nanɨno enrer wit wit kerek menep ek te hɨr hɨras enwɨr pewek enɨt menmen mɨr nanɨm.”
15 Ao entardecer, os discípulos foram até ele e disseram: “Este lugar é isolado, e já está ficando tarde. Mande as multidões embora, para que possam ir aos povoados e comprar comida”.
16 Jisas ketpor, “Haiu ap te mamriuweti enɨno au emɨt. Yi eiwetɨr menmen enɨm me yi hɨras.”
16 “Não há necessidade”, disse Jesus. “Providenciem vocês mesmos alimento para elas.”
17 Hɨr newenɨwekhi netpɨwek, “Haiu ap metenen menmen mei yapɨrwe au. Haiu meit bret hispɨnak (5), saauk wiketerem im em keremem.”
17 Eles responderam: “Temos apenas cinco pães e dois peixes!”.
18 Jisas katɨp, “Eikinɨm eiyɨm einen in.”
18 “Tragam para cá”, disse ele.
19 Hɨrak katɨp mɨt miyapɨr yapɨrwe nau yenkis nau tɨ. Epei au, hɨrak kekin bret hispɨnak (5) keremem metike saauk wiketerem hɨrak kɨkɨam naan men niu nepni eim, hɨrak kitehi God katɨp hɨrak han yaaik keriuwe menmen im. Epei au, hɨrak kewep bret keremem hɨrak kewet mɨt disaipel nɨrak em, te hɨr neweiknɨm newet mɨt miyapɨr yapɨrwe rem.
19 Em seguida, mandou o povo sentar-se na grama. Tomou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e os abençoou. Então, partiu os pães em pedaços e os entregou a seus discípulos, que distribuíram às multidões.
20 Hɨr naam nen nen ere tu iuwe. Te hɨr disaipel neit yinam kerek epei naam em nemi mekre wapnake ere wapnake hiswiyen wik (12) menempetɨt meriuwerem.
20 Todos comeram à vontade, e os discípulos recolheram doze cestos com as sobras.
21 Hɨr mɨt kerek naam menmen hɨr yapɨrwe nar 5,000 mɨt. Hɨr ap newenhis mɨyapɨr netike nɨkerek nau netikeri au.
21 Os que comeram foram cerca de cinco mil homens, sem contar mulheres e crianças.
22 Jisas kewtɨr menmen epei au, hɨrak katɨp mɨt nɨrak disaipel nehɨn nɨniu nen nekre bot naninɨn nanɨno wan pɨnak ein te hɨrak kaku kakriuwet mɨt miyapɨr yapɨrwe nanɨno. Epei au, hɨrak kakisesi.
22 Logo em seguida, Jesus insistiu com seus discípulos que voltassem ao barco e atravessassem até o outro lado do mar, enquanto ele despedia as multidões.
23 Jisas keriuweti nen te hɨrak hɨrekes kɨniu mɨniu (o neiyɨp) ken kakitehi God menmen. Nepei hɨnkewɨ kakre wɨtaan hɨrak kiutɨp kerekek kepu.
23 Depois de mandá-las para casa, Jesus subiu sozinho ao monte a fim de orar. Quando anoiteceu, ele ainda estava ali, sozinho.
24 Bot hɨrak epei ken wan nɨmɨniuwe eik, te nɨme mɨniu meke bot paan kɨrak te wan sɨr mɨniu mamuwer bot.
24 Enquanto isso, os discípulos, distantes da terra firme, lutavam contra as ondas, pois um vento forte havia se levantado.
25 Epei menep wanewik hɨram wen toto, Jisas keriuwe hɨt mɨrak keke niu kitet wan ken kakɨr mɨt nɨrak disaipel.
25 Por volta das três da madrugada, Jesus foi até eles, caminhando sobre as águas.
26 Hɨr nɨrek keriuwe hɨt mɨrak keke niu kitet wan te hɨr neperper, hɨr natɨp, “Hɨrak herwe.” Te hɨr nenepɨp nenɨne hɨm iuwe.
26 Quando os discípulos o viram caminhando sobre as águas, ficaram aterrorizados. “É um fantasma!”, gritaram, cheios de medo.
27 Wasenum Jisas kenɨne ketpor, “Yi ap einapen. Yi einakɨn tokim. Hi kerekek han. Hi ap herwe auye!”
27 Imediatamente, porém, Jesus lhes disse: “Não tenham medo! Coragem, sou eu!”.
28 Pita kewenhi ketpɨwek kar ik: “Kaiu Iuwe, ti hɨrekes te ti etpo hi eriuwe hɨt mai eitet wan anen arit.”
28 Então Pedro gritou: “Se é realmente o senhor, ordene que eu vá caminhando sobre as águas até onde está!”.
29 Jisas katɨp, “Ti enen.” Te Pita kɨnaaiwɨr bot keriuwe hɨt mɨrak kitet wan ken kakɨr Jisas.
29 “Venha!”, respondeu Jesus. Então Pedro desceu do barco e caminhou sobre as águas em direção a Jesus.
30 Pita kɨr nɨme mɨniu te hɨrak kɨnapen, hɨrak kaknatɨn kakno kakɨm tɨpar kakɨkre wan. Te hɨrak kenɨne, “Kaiu Iuwe ekepa!”
30 Mas, quando reparou no vento forte e nas ondas, ficou aterrorizado, começou a afundar e gritou: “Senhor, salva-me!”.
31 Wasenum Jisas kewis his ketenen Pita, hɨrak ketpɨwek, “Ti ap han kiteta hi Iuwe au? Ti henmak te ti heit han wik wik?”
31 No mesmo instante, Jesus estendeu a mão e o segurou. “Como é pequena a sua fé!”, disse ele. “Por que você duvidou?”
32 Nepei au, hɨrakɨt wiketeret tɨniu tau bot te nɨme maa meit.
32 Quando entraram no barco, o vento parou.
33 Hɨr mɨt kerek nau bot en nɨr menmen im, hɨr newenɨpi Jisas natɨp, “Haiu mertei werek ti Nɨkan ke God.”
33 Então os outros discípulos o adoraram e exclamaram: “De fato, o senhor é o Filho de Deus!”.
34 Hɨr epei nerekir wan nen pɨnak ein niun tɨ ke Genesaret.
34 Depois de atravessarem o mar, chegaram a Genesaré.
35 Hɨr mɨt ne wit ik ek hɨr nertei hɨrak Jisas te hɨr nesiuwe hɨm men merer wit wit kerek menep menep ek, hɨr neithis mɨt kerek nɨnap ek neri nan.
35 Quando o povo reconheceu Jesus, a notícia de sua chegada se espalhou rapidamente por toda a região, e trouxeram os enfermos para que fossem curados.
36 Hɨr neri nen epei au, hɨr nɨnap natɨp hɨm iuwe nitɨwekhi hɨrak ekwisi hɨr hɨras enwis his entenen yɨnk kɨrak o laplap hɨr mɨrak. Hɨr mɨt miyapɨr kerek newis his netenen laplap hɨr mɨram netike mɨt netenen yɨnk kɨrak, hɨr yapɨrwe nɨre yaain.
36 Suplicavam que ele deixasse os enfermos apenas tocar na borda de seu manto, e todos que o tocavam eram curados.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.