Marcos 9

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Jisas ketpor kar ik: “Hi etpi werek. Mɨt han nepu nepeit in hɨr nani wen au, te hɨr nanɨr menmen iuwe God kɨrɨakem mamnen hɨrak keiyɨm naanmampre mɨt kakriuwerem.”
1 E dizia-lhes: Em verdade vos digo: dos que aqui se acham, alguns há que não experimentarão a morte, enquanto não virem chegar o Reino de Deus com poder.
2 Maain wi hispɨnak kiutɨp (6) epei men, hɨrak Jisas keithis Pita, Jems, Jon tetikerek ten mɨniu (o neiyɨp) kau niu ein. Hɨrakɨt tepu weinɨm. Mɨt han au. Hɨrakɨt tɨrek keweikɨn his keit in.
2 Seis dias depois, Jesus tomou consigo a Pedro, Tiago e João, e conduziu-os a sós a um alto monte. E
3 Laplap mɨrak merhɨhe mɨre hike, te hɨr mɨt ne tɨ hɨr ap te nɨrɨakem mar im taauye.
3 transfigurou-se diante deles. Suas vestes tornaram-se resplandecentes e de uma brancura tal, que nenhum lavadeiro sobre a terra as pode fazer assim tão brancas.
4 Hɨrakɨt tɨr Ilaija ketike Moses, hɨrakɨt maam nɨpu te nɨpaa ein, hɨrakɨt wik tetike Jisas tewepnak.
4 Apareceram-lhes Elias e Moisés, e falavam com Jesus.
5 Hɨrak Pita kɨr menmen im te hɨrak katɨp Jisas kar ik: “Haai, haiu mau in hɨram yaaim. Haiu mamwep weisak wikak. Kiutɨp kit, kiutɨp ke Moses, kiutɨp ke Ilaija.”
5 Pedro tomou a palavra: Mestre, é bom para nós estarmos aqui; faremos três tendas: uma para ti, outra para Moisés e outra para Elias.
6 Hɨrak Pita katɨp hɨm im kentar hɨrakɨt tɨnaain te Pita kepɨtari hɨm mekak hɨrak ketpiyem, te hɨrak ketpi hɨm im o hɨm eim.
6 Com efeito, não sabia o que falava, porque estavam sobremaneira atemorizados.
7 Hɨrak katɨp epei au, napɨ kɨwapɨni, hɨrakɨt temtau hɨm me God meke napɨ man matɨp mar im: “Hɨrak Nɨkan kai ik hi hanhanek. Nɨkɨp emnep yi eiyɨmtau hɨm mɨrak.”
7 Formou-se então uma nuvem que os encobriu com a sua sombra; e da nuvem veio uma voz: Este é o meu Filho muito amado; ouvi-o.
8 Hɨram matɨp epei au, napɨ kewep ken hɨrakɨt terenaan waswas tɨr mɨtɨkɨt wik au. Hɨrakɨt tenep teit pɨke ten wit ke God. Jisas kerekek hɨrak kepu.
8 E olhando eles logo em derredor, já não viram ninguém, senão só a Jesus com eles.
9 Hɨrakɨt tekiuwe mɨniu (o neiyɨp) Jisas kewenet ketpɨwekɨt hɨrakɨt ap tewepyapɨr menmen hɨrakɨt epei tɨrem au emɨt ere maain hɨrak Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hɨrak kaki pɨke kakɨkrit kaku.
9 Ao descerem do monte, proibiu-lhes Jesus que contassem a quem quer que fosse o que tinham visto, até que o Filho do homem houvesse ressurgido dos mortos.
10 Hɨrakɨt temtau hɨm mɨrak hɨrakɨt tepakɨnek. Te hɨrakɨt titehiyakɨt menmen Jisas ketpɨwekɨtem me maain hɨrak kaki pɨke kakɨkrit kaku.
10 E guardaram esta recomendação consigo, perguntando entre si o que significaria: Ser ressuscitado dentre os mortos.
11 Te hɨrakɨt titɨwekhi tatɨp tar ik: “Nenmak mɨt ninɨn nertei hɨm lo me Moses hɨr natɨp Ilaija kakinɨn kaknen, te maain Mɨtɨk Krais kɨkaru kaknen?”
11 Depois lhe perguntaram: Por que dizem os fariseus e os escribas que primeiro deve voltar Elias?
12 Jisas ketpɨwekɨt, “Hɨrak Ilaija kakinɨn kaknen pɨke kakrɨak menmen ere werek. Te nenmak hɨr mɨt ne nɨpaa ein newis hɨm mau tɨwei me hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hi yɨnk kakiyewo iuwe, mɨt hɨr nanitetaunaan a?
12 Respondeu-lhes: Elias deve voltar primeiro e restabelecer tudo em ordem. Como então está escrito acerca do Filho do homem que deve padecer muito e ser desprezado?
13 Te hi hetpi werek. Hɨrak Ilaija epei kan, te mɨt hɨr nerekyɨwek nises han kɨr mar ke nɨpaa mɨt newisɨm mau tɨwei. Hɨrak Jon kerekek.”
13 Mas digo-vos que também Elias já voltou e fizeram-lhe sofrer tudo quanto quiseram, como está escrito dele.
14 Hɨrak ketpɨwekɨt epei au, hɨrakɨt tan tɨr mɨt disaipel nɨrak han. Hɨrakɨt tɨr mɨt yapɨrwe nan nererik neweiknor. Mɨt disaipel hɨr netike mɨt hɨr ninɨn nertei hɨm lo me Moses hɨr nenehan me menmen.
14 Depois, aproximando-se dos discípulos, viu ao redor deles grande multidão, e os escribas a discutir com eles.
15 In ek hɨr mɨt nɨr Jisas kan te hɨr han kekrit han yaaik nen natɨp nar ik: “Ti epei han.”
15 Todo aquele povo, vendo de surpresa Jesus, acorreu a ele para saudá-lo.
16 Hɨrak ketpor, “O hi epei han.” Te hɨrak kitorhi, “Yi yenehan yektaan mekam?”
16 Ele lhes perguntou: Que estais discutindo com eles?
17 Mɨtɨk kiutɨp ke hɨr yapɨrwe hɨrak ketpɨwek kar ik: “Haai, hi epei hari nɨkan kai heiyɨk han. Hɨrak herwe enuk kersɨsek kewek teruk.
17 Respondeu um homem dentre a multidão: Mestre, eu te trouxe meu filho, que tem um espírito mudo.
18 Me wɨ hɨrak kersɨsek, hɨrak kewɨrek kɨwaai tɨ, hɨrak nɨkan kenikɨn mar tɨwerpek, hɨrak kenip yehes mɨrak kɨkir kɨkir, yɨnk kererwo. Hi hitehi mɨt disaipel nit hɨr nanɨpɨr herwe kakno, te hɨr taauye!”
18 Este, onde quer que o apanhe, lança-o por terra e ele espuma, range os dentes e fica endurecido. Roguei a teus discípulos que o expelissem, mas não o puderam.
19 Jisas hɨrak kemtau hɨm im te hɨrak keneri kar ik: “Yi mɨt miyapɨr kerek yi ap han ekitɨta? Wɨ marmenum hi ehu emeryi te yi han ekitɨta? Ehɨt nɨkan eiyɨk enen.”
19 Respondeu-lhes Jesus: Ó geração incrédula, até quando estarei convosco? Até quando vos hei de aturar? Trazei-mo cá!
20 Hɨr neiyɨk nan hɨrak herwe enuk kɨr Jisas. Herwe enuk kɨr Jisas, hɨrak han enuk kersɨs nɨkan kenipek kenke kɨwaai tɨ. Nɨkan keweikɨn heriyai heriyai, hɨrak kenikɨn mar tɨwerpek.
20 Eles lho trouxeram. Assim que o menino avistou Jesus, o espírito o agitou fortemente. Caiu por terra e revolvia-se espumando.
21 Jisas kitehi haai kɨrak kar ik: “Wɨ marmenum hɨrak kɨrɨak kar ik e?” Haai kɨrak ketpɨwek, “Nɨpaa hɨrak nɨkan kike ere in.
21 Jesus perguntou ao pai: Há quanto tempo lhe acontece isto? Desde a infância, respondeu-lhe.
22 Hekrit hekrit hɨrak herwe kersɨsek te hɨrak kewɨrek kekre si o kekre wan tɨpar te hɨrak kaknep hɨrekes kaki. Ti iuwe ti hertei epɨr herwe eik, te ti hanhanai ekepik.”
22 E o tem lançado muitas vezes ao fogo e à água, para o matar. Se tu, porém, podes alguma coisa, ajuda-nos, compadece-te de nós!
23 Jisas hɨrak kenerek kar ik: “Ti henmak ti atɨp te hi hertei a? Keiyɨn han kitɨta hɨrak kakrɨak menmen yapɨrwe.”
23 Disse-lhe Jesus: Se podes alguma coisa!... Tudo é possível ao que crê.
24 Waswas haai kitehi Jisas hɨm iuwe, “Hi han kitetit iuwe au, kike keremem. Ti ekepa te hi han ekitetit iuwe.”
24 Imediatamente exclamou o pai do menino: Creio! Vem em socorro à minha falta de fé!
25 Jisas kɨr mɨt yapɨrwe nesiuknen nan nererik neweiknɨwek nanɨrek, hɨrak kene herwe enuk ketpɨwek kar ik: “Ti herwe enuk hersɨsek hewek teruk hemesɨsɨwek nɨkɨp paan toto, hi hetput hɨm iuwe ti etpaan eno ekeipnɨwek ap pɨke eno ekrerek au ekɨt. Ti enopɨn.”
25 Vendo Jesus que o povo afluía, intimou o espírito imundo e disse-lhe: Espírito mudo e surdo, eu te ordeno: sai deste menino e não tornes a entrar nele.
26 Hɨrak herwe kekre nɨkan hɨrak kenepɨp pɨke kenep nɨkan, hɨrak kaa keperper, hɨrak herwe kenpɨn kekeipnɨwek ken. Hɨrak nɨkan kɨwaai kɨre mɨtɨk epei kaa, te mɨt yapɨrwe natɨp, “Hɨrak epei au kaa.”
26 E, gritando e maltratando-o extremamente, saiu. O menino ficou como morto, de modo que muitos diziam: Morreu...
27 Te Jisas keriyɨwek his men niu kari nɨkan hɨrak kekrit.
27 Jesus, porém, tomando-o pela mão, ergueu-o e ele levantou-se.
28 Maain hɨrak ken wɨnak nɨmɨn ein, hɨr mɨt disaipel nɨrak nitɨwekhi nar ik: “Menmak te haiu ap mepɨrek ken au a?”
28 Depois de entrar em casa, os seus discípulos perguntaram-lhe em particular: Por que não pudemos nós expeli-lo?
29 Jisas hɨrak ketpor, “Yi yepɨr herwe enuk kar ik yeriuwe menmen ham au. Prea keremem.”
29 Ele disse-lhes: Esta espécie de demônios não se pode expulsar senão pela oração.
30 Maain hɨr nɨnaaiwɨr wit ik, hɨr nen nitet yayiwe neke nɨmɨn ke provins Galili, te hɨrak kɨnapen mɨt yapɨrwe hɨr nanɨrteiyek.
30 Tendo partido dali, atravessaram a Galiléia. Não queria, porém, que ninguém o soubesse.
31 Hɨrak kɨnapen kentar hɨrak hanhan katɨp mɨt disaipel nɨrak hɨm mɨrak. Hɨrak ketpor kar ik: “Hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe mɨt han hɨr nanriuweta hi eno his me mɨt enun hɨr naniyep hi hahi. Maain, wɨ wikak, hi pɨke ahɨkrit hahu.”
31 E ensinava os seus discípulos: O Filho do homem será entregue nas mãos dos homens, e matá-lo-ão; e ressuscitará três dias depois de sua morte.
32 Hɨr han kitet hɨm mɨrak hɨr nepɨtariyem. Te hɨr nɨnaain nanitɨwekhi me menmen hɨrak ketporem.
32 Mas não entendiam estas palavras; e tinham medo de lho perguntar.
33 Hɨr newepnak epei au, hɨr nen niun wit Kapaneam. Hɨr epei nen wɨnak nɨmɨn ein, hɨrak kitorhi kar ik: “Nɨpaa haiu wen mɨpitet yayiwe, yi yatɨpan mekam?”
33 Em seguida, voltaram para Cafarnaum. Quando já estava em casa, Jesus perguntou-lhes: De que faláveis pelo caminho?
34 Hɨr au nekintɨp nentar nɨpaa hɨr natɨpan me hɨr hɨras keimɨn ke hɨr hɨrak kinɨni iuwe.
34 Mas eles calaram-se, porque pelo caminho haviam discutido entre si qual deles seria o maior.
35 Jisas kau yeno kari mɨt hiswiyen wik nɨrak (12), hɨrak ketpor kar ik: “Mɨtɨk hak kakinɨn mɨt han, hɨrak ekɨkaru ekɨkrɨak menmen mɨr weinɨm.”
35 Sentando-se, chamou os Doze e disse-lhes: Se alguém quer ser o primeiro, seja o último de todos e o servo de todos.
36 Hɨrak kari nɨkan kewisɨk kerp keit nɨmɨn. Hɨrak keiyewewik ketpor,
36 E tomando um menino, colocou-o no meio deles; abraçou-o e disse-lhes:
37 “Mɨt neimɨn kerek hɨr nɨkaap mɨtɨk kiutɨp kar ke nɨkan ik nentar hɨr nises hɨm mai, hɨrak kar ke hɨr nɨkaap mɨtɨk kerekek au. Hɨr nekepik ketikewa. Mɨt kerek nekepa, hɨr nekepa kerekek au. Hɨrak kar ke hɨr nekepa hetike Mɨtɨk Iuwe kerek keriuweta hi han tɨ ik.”
37 Todo o que recebe um destes meninos em meu nome, a mim é que recebe; e todo o que recebe a mim, não me recebe, mas aquele que me enviou.
38 Hɨrak Jon ketpɨwek kar ik: “Mɨtɨk Iuwe, haiu mɨr mɨtɨk hak kepɨr herwe enum kekine niuk mit, te haiu meriuwesɨsek kentar hɨrak kises hɨm mit ketikewai au. Haiu mɨt keriyen.”
38 João disse-lhe: Mestre, vimos alguém, que não nos segue, expulsar demônios em teu nome, e lho proibimos.
39 Jisas ketpor kar ik: “Yi yeriuwesɨsek au ekɨt! Mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen yaaim iuwe kekine niuk mai, hɨrak ap te kaktɨp enum me hi waswas taau.
39 Jesus, porém, disse-lhe: Não lho proibais, porque não há ninguém que faça um prodígio em meu nome e em seguida possa falar mal de mim.
40 Neimɨn hɨr nɨrɨak menmen mar ke haiu mɨrɨakem, hɨr naiu yinan.
40 Pois quem não é contra nós, é a nosso favor.
41 Hi hetpi werek. Mɨt han nekepi, hɨr neweti tɨpar mei yi yayɨm yentar yi yises hɨm me hi Krais, God hɨrak ap han kaa menmen im au. Maain hɨrak kakwetɨr menmen yaaim.
41 E quem vos der de beber um copo de água porque sois de Cristo, digo-vos em verdade: não perderá a sua recompensa.
42 “Mɨtɨk hak kakrɨak nɨkan hak ke nɨkerek yapɨrwe in hɨr han kitɨta kar ik, te hɨrak keweikɨn han kɨrak te hɨrak kakrɨak enum, hɨrak yaaik te mɨt han hɨr nankaaip nan kariyɨwek teruk hɨr nanwɨrek kakno kakɨkre wan kaki te maain hɨrak ap kakrɨak menmen ham enum te God han enuk wɨsenuk kakɨwaankek kakɨkre si.
42 Mas todo o que fizer cair no pecado a um destes pequeninos que crêem em mim, melhor lhe fora que uma pedra de moinho lhe fosse posta ao pescoço e o lançassem ao mar!
43 Ti hɨrɨak menmen enum heriuwe his mit te ti eremir meiyam pɨnam ewɨrem. Ti eremir meiyam pɨnam ewɨrem hɨram enum kike mentar ti ap erɨak menmen enum ti etike God yi eiyu eiyɨt tipmain tipmain enum eik. Te ti his mit wik mepwit ti erɨak menmen enum ere ti eno si tatɨknenit te ti ehu en tipmain tipmain enum eik, hɨram menmen enum iuwe.
43 Se a tua mão for para ti ocasião de queda, corta-a; melhor te é entrares na vida aleijado do que, tendo duas mãos, ires para a geena, para o fogo inextinguível
44 [Ti eno wit enuk ik, henek hɨram mamɨk yɨnk ki hɨrak kaki au, si mami au mamu tipmain tipmain enum eik.]
44 {onde o seu verme não morre e o fogo não se apaga}.
45 Ti hɨrɨak menmen enum heriuwe hɨt mit, te ti eremir meiyam pɨnam ewɨrem. Ti hɨt miutɨp keremem mepwit hɨrak enum kike. Ti etike God yi eiyu eiyɨt tipmain tipmain enum eik. Te ti hɨt mit wik mepwit ti erɨak menmen enum ere ti eno si tatɨknenit ti ehu tipmain tipmain enum eik, hɨram enum wɨsenum.
45 Se o teu pé for para ti ocasião de queda, corta-o fora; melhor te é entrares coxo na vida eterna do que, tendo dois pés, seres lançado à geena do fogo inextinguível
46 [Ti eno wit enuk ik, henek hɨram mamɨk yɨnk ki hɨrak kaki au, si mami au mamu tipmain tipmain enum eik.]
46 {onde o seu verme não morre e o fogo não se apaga}.
47 Ti hɨrɨak menmen enum heriuwe nanamɨr kit, te ti eket keiyak ewɨrek. Ti nanamɨr keiyak kiutɨp kepwit hɨrak enuk kike. Ti hetike God yi eiyu eiyɨt tipmain tipmain enum eik. Te ti nanamɨr wik kepwit te ti hɨrɨak menmen enum ere ti eno si tatɨknenit ti ehu tipmain tipmain enum eik, hɨram enum iuwe.
47 Se o teu olho for para ti ocasião de queda, arranca-o; melhor te é entrares com um olho de menos no Reino de Deus do que, tendo dois olhos, seres lançado à geena do fogo,
48 Ti eno wit enuk ik, ‘henek hɨram mamɨk yɨnk ki hɨrak kaki au kaku, si mami au mamu tipmain tipmain enum eik.’
48 onde o seu verme não morre e o fogo não se apaga.
49 Sol (o siyak) mamno mamɨkre menmen mamnipem hɨram yaaim mamtɨn hɨm. Mar im menmen enum kerek mewaank mɨt, hɨram mamkepi yi yayɨr ke mɨt yaain.
49 Porque todo homem será salgado pelo fogo.
50 Sol hɨram menmen yaaim. Hɨram merekir nin au, hɨram enum mɨre tɨpar harɨk, te yi yarkeik eirɨakem te hɨram pɨke mamrekir nin a? Taauye! Yi yɨre sol (o siyak) yi han kitet menmen yaaim te yi eitike mɨt han yi eikiyan eiyu eiyɨt.”
50 O sal é uma boa coisa; mas se ele se tornar insípido, com que lhe restituireis o sabor? Tende sal em vós e vivei em paz uns com os outros.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.