Marcos 14

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Wɨ wik mepeit ere wɨ mɨt hɨr han tewenɨn wɨ Pasova kerek nɨpaa God kenep mɨt ne Isip hɨr naa te mɨt ne Isrel au. Mɨt hɨr newis yis mekre bret mɨr me wɨ im au. In ek hɨr mɨt pris iuwe kerek ninɨn mɨt pris han kerek newet God menmen me mɨt, hɨr netike mɨt hɨr ninɨn nertei hɨm lo me Moses hɨr nererik nime nɨpɨn Jisas nɨsawɨn nemitɨwekpɨn nantɨwekhis nankɨp kaki.
1 Faltavam apenas dois dias para a Páscoa e para a festa dos pães sem fermento. Os chefes dos sacerdotes e os mestres da lei estavam procurando um meio de flagrar Jesus em algum erro e matá-lo.
2 Hɨr natɨp nar ik: “Wɨ haiu wen han tewenɨn menmen me wɨ Pasova, haiu ap te mamtɨwekhis mamkɨp au. Haiu mamrɨakem te mɨt yapɨrwe hɨr nantikewai haiu mamnepan.”
2 Mas diziam: "Não durante a festa, para que não haja tumulto entre o povo".
3 Me wɨ im Jisas hɨrak keit wit Betani hɨrak kepu wɨnak ke Saimon nɨpaa lepro mewik. Hɨrak wen kepu yeno kaam menmen, mɨte piutɨp hɨre wan wetenen mɨn tɨpar me nu nad nekenpɨ mɨrak mɨnɨn yaaim mekrerek. Mɨt hɨr newɨr pewek yapɨrwe me menmen im. Hɨre weket hɨm mɨrak wewen tɨpar mentar paan kɨrak.
3 Estando Jesus em Betânia, reclinado à mesa na casa de um homem conhecido como Simão, o leproso, aproximou-se dele certa mulher com um frasco de alabastro contendo um perfume muito caro, feito de nardo puro. Ela quebrou o frasco e derramou o perfume sobre a cabeça de Jesus.
4 Hɨr mɨt han nepu en hɨr natɨpan main main han enuk nar ik: “Wenmak te hɨre wewen tɨpar im wewenem weinɨm?
4 Alguns dos presentes começaram a dizer uns aos outros, indignados: "Por que este desperdício de perfume?
5 Hɨre wewen tɨpar im au, te mɨtɨk hak kaksiuwerem kakɨt 300 kina kakwet mɨt enum menmen auri, hɨr nantɨwem.” Hɨr han enuk te hɨr nenerep.
5 Ele poderia ser vendido por trezentos denários, e o dinheiro dado aos pobres". E a repreendiam severamente.
6 Te Jisas keneri katɨp kar ik: “Yi eiwisiye ewɨt! Yi yenmak te yi yerekyɨwe enum. Hɨre werekyo menmen yaaim.
6 "Deixem-na em paz", disse Jesus. "Por que a estão perturbando? Ela praticou uma boa ação para comigo.
7 Hɨr mɨt enun netenen menmen auri, hekrit hekrit hɨr nau netikewi. Wɨ ham yi han ki yi eikepi. Te hi ap ehu etikewi me wɨ yapɨrwe, te yi yairekyo menmen yaaim au.
7 Pois os pobres vocês sempre terão consigo, e poderão ajudá-los sempre que o desejarem. Mas a mim vocês nem sempre terão.
8 Mɨte ip hɨre hanhan wɨrɨakem hɨre epei werekyewem. Hɨre weremani maain mɨt hɨr nanwisa hi awaai ehɨkre hei.
8 Ela fez o que pôde. Derramou o perfume em meu corpo antecipadamente, preparando-o para o sepultamento.
9 Hi hetpi werek. Wit heriyai heriyai kerek mɨt hɨr nanɨmtau hɨm yaaim mai, mɨt hɨr nanɨrtei menmen mɨte ip hɨre werekyewem, hɨr han kitetim hɨr han tewenɨnep.”
9 Eu lhes asseguro que onde quer que o evangelho for anunciado, em todo o mundo, também o que ela fez será contado em sua memória".
10 Jisas katɨp epei au, Judas ke wit Iskeriot hɨrak mɨtɨk kiutɨp ke mɨt disaipel hiswiyen wik (12) kerek nises hɨm me Jisas, hɨrak ken witeik. Hɨrak ken kiun mɨt iuwe ne pris kerek newet God menmen me mɨt, hɨrak kewepyapɨr Jisas kakwetɨrek.
10 Então Judas Iscariotes, um dos Doze, dirigiu-se aos chefes dos sacerdotes a fim de lhes entregar Jesus.
11 Hɨr mɨt en nerteiyek, hɨr han yaaik, hɨr natɨp Judas hɨr nanwetɨwek pewek mamrerim. Hɨrak kɨnaiwɨri ken han kitet hɨrak kakwetɨrek kakɨrkeik.
11 A proposta muito os alegrou, e lhe prometeram dinheiro. Assim, ele procurava uma oportunidade para entregá-lo.
12 Maain wɨ miutɨp me wɨ mɨt hɨr ap newis yis mekre bret au, wɨ me Pasova kerek hɨr nenep sipsip mar ke nɨpaa mɨt hɨr nenep sipsip te God kenep maamrer au, Jisas mɨt nɨrak nitɨwekhi nar ik: “Ti are eriuwetai haiu mamno nein te haiu emrutmani menmen me wɨ Pasova?” (Wɨ Pasova hɨram wɨ mɨt hɨr han tewenɨn God hɨrak kenep mɨt ne Isip te maamrer ne Isrel au.)
12 No primeiro dia da festa dos pães sem fermento, quando se costumava sacrificar o cordeiro pascal, os discípulos de Jesus lhe perguntaram: "Aonde queres que vamos e te preparemos a refeição da Páscoa? "
13 Te Jisas hɨrak keriuwet mɨtɨkɨt wik te mɨt disaipel nɨrak hɨrak ketpɨwekɨt kar ik: “Yi yaino wit Jerusalem yi eiyɨr mɨtɨk hak keremɨme mɨn tɨpar mekrerem, hɨrak kaksipeti. Te yi eiyisesik.
13 Então ele enviou dois de seus discípulos, dizendo-lhes: "Entrem na cidade, e um homem carregando um pote de água virá ao encontro de vocês. Sigam-no
14 Yi eiyisesik eino wɨnak kerek hɨrak kakno kakɨkrerek, yi eiyitehi mɨtɨk ke wɨnak ik eiyɨr ik: ‘Mɨtɨk Iuwe kawɨr hɨrak kituthi haau meiyam miutɨp meit nɨmɨn weinɨm te haiu mɨt disaipel nɨrak mamtikerek emu mamɨm menmen kerekek me wɨ Pasova mamwi?’
14 e digam ao dono da casa em que ele entrar: ‘O Mestre pergunta: Onde é o meu salão de hóspedes, no qual poderei comer a Páscoa com meus discípulos? ’
15 Te hɨrak kakteikni haau miutɨp weinɨm kau niu kerek yeno metike kɨnaan mekrerek. Ein e yi eiraimani menmen te haiu mamɨm.”
15 Ele lhes mostrará uma ampla sala no andar superior, mobiliada e pronta. Façam ali os preparativos para nós".
16 Hɨrak ketpɨwekɨt menmen te hɨrakɨt ten wit Jerusalem, hɨrakɨt tɨr menmen mar ke nɨpaa Jisas ketpɨwekɨtem. Te hɨrakɨt temani menmen me Pasova wɨ hɨr han tewenɨn nɨpaa God kenep maamrer nɨr au.
16 Os discípulos se retiraram, entraram na cidade e encontraram tudo como Jesus lhes tinha dito. E prepararam a Páscoa.
17 Maain hɨnkewɨ, hɨrak Jisas ketike mɨt disaipel nar hiswiyen wik (12) hɨr nen wɨnak.
17 Ao anoitecer, Jesus chegou com os Doze.
18 Hɨr wen naam menmen nau yeno em, Jisas hɨrak ketpor kar ik: “Hi hetpi werek. Mɨtɨk hak kiutɨp (o mɨtɨk keiyak) ke yi mɨt yi yaam menmen yetikewa hɨrak kakwepayapɨr hi eno his me mɨt enun.”
18 Quando estavam comendo, reclinados à mesa, Jesus disse: "Digo-lhes que certamente um de vocês me trairá, alguém que está comendo comigo".
19 Hɨr nemtewek, hɨr han kekrit nine han enuk, hɨr niutɨp niutɨp nenepepan nitɨwekhi ere hɨr nepnepik hɨr nitɨwekhi nar ik: “Hi ewepityapɨr o au?”
19 Eles ficaram tristes e, um por um, lhe disseram: "Com certeza não sou eu! "
20 Hɨrak ketpor kar ik: “Hɨrak mɨtɨk kiutɨp ke yi mɨt hiswiyen wik (12), hɨrak kiutɨp kaam menmen mekre sak kerepta.
20 Afirmou Jesus: "É um dos Doze, alguém que come comigo do mesmo prato.
21 Hi Mɨtɨk ke wit ke God hi ano hahi ahɨr ke hɨm me God mau tɨwei hɨram metpim. Te hɨrak mɨtɨk kerek kakwepayapɨr hɨrak kakɨwaank hɨrekes. Nɨpaa miye pɨrak ap winaak te hɨram yaaim. Te hɨre epei winaak te in ek hɨrak kakɨwaank hɨrekes.”
21 O Filho do homem vai, como está escrito a seu respeito. Mas ai daquele que trai o Filho do homem! Melhor lhe seria não haver nascido".
22 Hɨr wen naam menmen, Jisas keit bret kitehi God katɨp hɨrak yaaik. Te hɨrak kewepik kewet mɨt ek ketpor kar ik: “Yi eitɨwek eiyɨk. Ik hɨrak yɨnk kai.”
22 Enquanto comiam, Jesus tomou o pão, deu graças, partiu-o, e o deu aos discípulos, dizendo: "Tomem; isto é o meu corpo".
23 Hɨr naak, mar keremem te hɨrak keit wa hesnu tɨpar wain mekrerek, hɨrak kitehi God katɨp hɨrak yaaik. Te hɨrak kewetɨrek hɨr naam tɨpar wain mekre wa hesnu.
23 Em seguida tomou o cálice, deu graças, ofereceu-o aos discípulos, e todos beberam.
24 Te hɨrak ketpor kar ik: “Im em hɨram hemkre mai. Hi enip hɨm ham yaaim kontrak mamɨke wit ke God mamnen. Hemkre mai mamwen te hi akaap mɨt miyapɨr ariuwerem.
24 E lhes disse: "Isto é o meu sangue da aliança, que é derramado em favor de muitos.
25 Hi hetpi werek. Hi ap pɨke ehɨm tɨpar wain ere wɨ maain hi ehɨm tɨpar wain yaaim nɨmnam mamɨt wit ke God.”
25 Eu lhes afirmo que não beberei outra vez do fruto da videira, até aquele dia em que beberei o vinho novo no Reino de Deus".
26 Hɨrak katɨp epei au, hɨr nine henye. Hɨr nine henye, te hɨr nen witeik nɨnaaiwɨr wit Jerusalem, hɨr nɨniu nen mɨniu (o neiyɨp) ke nu Oliv.
26 Depois de terem cantado um hino, saíram para o monte das Oliveiras.
27 In ek Jisas ketpor kar ik: “Maain kike yi yainaipɨsa. Hɨm me God hɨram matɨp mar im: ‘Hi God hi enep mɨtɨk naanmɨpre sipsip, hɨram mamrɨr mamno heriyai heriyai.’
27 Disse-lhes Jesus: "Vocês todos me abandonarão. Pois está escrito: ‘Ferirei o pastor, e as ovelhas serão dispersas’.
28 Maain, God hɨrak kakɨkoya hi pɨke ekrit, hi ehinɨni hi ano provins Galili.”
28 Mas, depois de ressuscitar, irei adiante de vocês para a Galiléia".
29 Pita ketpɨwek hɨm iuwe kar ik: “Hɨr mɨt in nanɨnapɨsit nanrɨr te hi au. Taauye!”
29 Pedro declarou: "Ainda que todos te abandonem, eu não te abandonarei! "
30 Jisas ketpɨwek kar ik: “Hi hetput werek. Wɨtaan ik ek, suware kaktɨp wik wen au, ti eraupakɨn wikak atɨp mɨt hi epɨtari hɨrak keimɨn.”
30 Respondeu Jesus: "Asseguro-lhe que ainda hoje, esta noite, antes que duas vezes cante o galo, três vezes você me negará".
31 Te Pita katɨp hɨm iuwe, “Hi hahi etikewit hi hahi, te hi aritpakɨn au. Taauye!” Hɨr mɨt nɨrak yapɨrwe natɨp narek.
31 Mas Pedro insistia ainda mais: "Mesmo que seja preciso que eu morra contigo, nunca te negarei". E todos os outros disseram o mesmo.
32 Hɨr natɨp epei au, hɨr nen wit ni meitai niuk mɨrak Getsemani. Jisas hɨrak katɨp mɨt nɨrak kar ik: “Yi eiyu in hi eno ehitehi God.”
32 Então foram para um lugar chamado Getsêmani, e Jesus disse aos seus discípulos: "Sentem-se aqui enquanto vou orar".
33 Hɨrak keit Pita, Jems tetike Jon, hɨrakɨt tetikerek ten wit hak. In ek Jisas hɨrak menmen menepɨwek hemkre, hɨrak kine han enuk.
33 Levou consigo Pedro, Tiago e João, e começou a ficar aflito e angustiado.
34 Te hɨrak ketpɨwekɨt kar ik: “Hi hine han enuk ere hi hahi. Hi hanhan hɨrekes wɨsenum.”
34 E lhes disse: "A minha alma está profundamente triste, numa tristeza mortal. Fiquem aqui e vigiem".
35 Hɨrak ken kike kɨwaai tɨ kitehi God te menmen enum im mamsiurɨrek mamno.
35 Indo um pouco mais adiante, prostrou-se e orava para que, se possível, fosse afastada dele aquela hora.
36 Hɨrak kitehi God kar ik: “Haai kai ti hertei hɨrɨak menmen yapɨrwe. Ti esiuwe menmen enum im mamno emnopɨn emkeipo. Te hi hises han kai au, han kit.”
36 E dizia: "Aba, Pai, tudo te é possível. Afasta de mim este cálice; contudo, não seja o que eu quero, mas sim o que tu queres".
37 Hɨrak katɨp epei au, hɨrak ken kɨr mɨtɨkɨt tɨrak tɨpwaai. Te hɨrak kene Pita kar ik: “Saimon ti hɨwaai a? Ti ap epu naanmɨpre mɨt nanɨnen me wɨ kike au a?
37 Então, voltou aos seus discípulos e os encontrou dormindo. "Simão", disse ele a Pedro, "você está dormindo? Não pôde vigiar nem por uma hora?
38 Yi naanmɨpre mɨt nanɨnen. Yi eiyitehi God te hɨrak Seten ap te kakinɨni yi eiweikɨn sip eiweto. Yi han ki yaaik, te yɨnk ki au kɨnapen kaki kaktikewa.”
38 Vigiem e orem para que não caiam em tentação. O espírito está pronto, mas a carne é fraca. "
39 Hɨrak katɨp epei au, Jisas pɨke ken ein kitehi God menmen kerek nɨpaa hɨrak kitɨwekhiyem.
39 Mais uma vez ele se afastou e orou, repetindo as mesmas palavras.
40 Hɨrak pɨke ken kiun mɨtɨkɨt tɨrak, te hɨrakɨt au pɨke tɨwaai nanamɨr mekses. Hɨrakɨt tekrit tepɨtari tetpɨwek mekam taauye.
40 Quando voltou, de novo os encontrou dormindo, porque seus olhos estavam pesados. Eles não sabiam o que lhe dizer.
41 Hɨrakɨt yɨnk enuk hɨrak pɨke ken kan hɨrak ketpɨwekɨt kar ik: “Yi wen yɨwaai yɨnatɨn a? Epei werek emɨt! Eiyɨrek! Wɨ epei man te hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hɨrak mɨtɨk hak kakwepayapɨr hi eno his me mɨt han nanrekyo enum hɨr nantenɨna.
41 Voltando pela terceira vez, ele lhes disse: "Vocês ainda dormem e descansam? Basta! Chegou a hora! Eis que o Filho do homem está sendo entregue nas mãos dos pecadores.
42 Eiyɨkrit haiu emno. Yi eiyɨrek! Mɨtɨk kewepayapɨr epei kan keit in.”
42 Levantem-se e vamos! Aí vem aquele que me trai! "
43 In ek hɨrak wen katɨp, Judas hɨrak kan. Hɨrak mɨtɨk kiutɨp ke mɨt disaipel nar hiswiyen wik (12). Hɨrak ketike mɨt yapɨrwe hɨr netenen hɨne metike paap yoki. Hɨr mɨt iuwe ne Pris kerek newet God menmen me mɨt, hɨr netike mɨt ninɨn nertei hɨm lo me Moses, hɨr netike mɨt iuwe ne Isrel, hɨr nesiuwe mɨt in nan.
43 Enquanto ele ainda falava, apareceu Judas, um dos Doze. Com ele estava uma multidão armada de espadas e varas, enviada pelos chefes dos sacerdotes, mestres da lei e líderes religiosos.
44 Nɨpaa hɨrak mɨtɨk Judas kerek kewepyapɨrek hɨrak ketpor kar ik: “Hɨrak mɨtɨk kerek hi eiyewewik emɨwek tekep mɨrak, yi eitɨwekhis eitenenik eiriyaak eiyɨk eino.”
44 O traidor havia combinado um sinal com eles: "Aquele a quem eu saudar com um beijo, é ele: prendam-no e levem-no em segurança".
45 Judas kan kiun Jisas hɨrak katɨp kar ik: “Mɨtɨk Iuwe.” Te hɨrak keiyewewik.
45 Dirigindo-se imediatamente a Jesus, Judas disse: "Mestre! ", e o beijou.
46 Te hɨr mɨt han nan neithis Jisas netenenik.
46 Os homens agarraram Jesus e o prenderam.
47 Te mɨtɨk kiutɨp kɨrak kerek kerp menep hɨrak ketenen hɨne ke his nokik, te hɨrak kɨwaai hɨne kesipe nɨkɨp me mɨtɨk hak enuk eik. Mɨtɨk iuwe ke mɨt pris kerek newet God menmen me mɨt, mɨtɨk kɨrak kɨrɨak wok mɨrak weinɨm, hɨrak mɨtɨk ik ke Jisas hɨrak kesipe nɨkɨp mɨrak.
47 Então, um dos que estavam por perto puxou a espada e feriu o servo do sumo sacerdote, decepando-lhe a orelha.
48 Hɨrak Jisas kene mɨt han enun ein ketpor kar ik: “Yi epei yan yetauhis eiriuwe hɨne metike paap yoki yar ke yi yeithis mɨtɨk enuk kekintɨp menmen a?
48 Disse Jesus: "Estou eu chefiando alguma rebelião, para que vocês venham me prender com espadas e varas?
49 Hekrit hekrit hi etikewi haiu mepu wɨnak iuwe ke God hi ewepyapɨr hɨm mai. Te yi yetauhis auye! Yi yɨrɨak menmen im te hɨm me God mɨt newisɨm mau tɨwei hɨram mamnen mamir em.”
49 Todos os dias eu estava com vocês, ensinando no templo, e vocês não me prenderam. Mas as Escrituras precisam ser cumpridas".
50 Hɨrak katɨp epei au, hɨr mɨt disaipel nɨrak hɨr nɨnaiwɨrek nɨrɨr nen.
50 Então todos o abandonaram e fugiram.
51 Mɨtɨk pipɨak hak kiutɨp kerek kises Jisas, hɨrak kamɨr laplap mɨre hike mɨsanu traup mɨrak. Hɨr mɨt han nantɨwekhis,
51 Um jovem, vestindo apenas um lençol de linho, estava seguindo a Jesus. Quando tentaram prendê-lo,
52 te hɨrak kehɨresiuri kenemtɨn laplap mɨrak hɨrak ke puk weinɨk kɨrɨr ken.
52 ele fugiu nu, deixando o lençol para trás.
53 Hɨr mɨt nari Jisas nen niun mɨtɨk iuwe hetpris kinɨn naanmɨpre mɨt pris kerek newet God menmen me mɨt. Mɨt iuwe pris yapɨrwe newet God menmen me mɨt, hɨr netike mɨt niuk mɨr iuwe, hɨr netike mɨt hɨr ninɨn nertei hɨm lo me Moses, hɨr nererik nau ein nemeriyɨwek.
53 Levaram Jesus ao sumo sacerdote; e então se reuniram todos os chefes dos sacerdotes, os líderes religiosos e os mestres da lei.
54 Hɨrak Pita ketepik yanɨmɨn, hɨrak ken kekre nɨwa ke wɨnak ke mɨtɨk iuwe kinɨn mɨt pris han. Hɨrak ketike mɨt kerek naanmɨpre wɨnak enuk hɨr nau si neminɨn his hɨt men si.
54 Pedro o seguiu de longe até o pátio do sumo sacerdote. Sentando-se ali com os guardas, esquentava-se junto ao fogo.
55 Hɨr mɨt pris iuwe kerek newet God menmen me mɨt, hɨr netike mɨt han ne kaunsil hɨr nɨnatɨn mɨt nesiuwe hɨm Jisas, te hɨr nankɨp kaki, te hɨr nɨnapɨn menmen enum hɨrak ketpim au.
55 Os chefes dos sacerdotes e todo o Sinédrio estavam procurando depoimentos contra Jesus, para que pudessem condená-lo à morte, mas não encontravam nenhum.
56 Mɨt yapɨrwe nesiuwe hɨm Jisas newenɨwek hɨm te hɨm mɨr ap mɨpɨram au.
56 Muitos testemunharam falsamente contra ele, mas as declarações deles não eram coerentes.
57 Mɨt han nerp newenɨn hɨm natɨp nar ik:
57 Então se levantaram alguns e declararam falsamente contra ele:
58 “Haiu memtewek hɨrak katɨp, ‘Hi ewep wɨnak iuwe ke God mɨt nimaak, te maain wɨ wikak hi pɨke eimaak mɨt ap te nanimaak taau.’”
58 "Nós o ouvimos dizer: ‘Destruirei este templo feito por mãos humanas e em três dias construirei outro, não feito por mãos de homens’ ".
59 Hɨm me mɨt in hɨram ap mɨpɨram au.
59 Mas, nem mesmo assim, o depoimento deles era coerente.
60 Hɨrak mɨtɨk iuwe hetpris kerek kinɨn naanmɨpre mɨt kerek newet God menmen me mɨt, hɨrak kerp kekreri kitehi Jisas kar ik: “Ti pɨke etpai au a? Nenmak te hɨr mɨt in neswut hɨm a?”
60 Depois o sumo sacerdote levantou-se diante deles e perguntou a Jesus: "Você não vai responder à acusação que estes lhe fazem? "
61 Jisas hɨrak kekintɨp ketpor au. Mɨtɨk iuwe hetpris hɨrak pɨke kitɨwekhi kar ik: “Ti mɨtɨk Krais kerek God kehimɨtenit, ti Nɨkan ke Mɨtɨk Iuwe kerek haiu mewenɨpiyek o au a? Ti etpai!”
61 Mas Jesus permaneceu em silêncio e nada respondeu. Outra vez o sumo sacerdote lhe perguntou: "Você é o Cristo, o Filho do Deus Bendito? "
62 Jisas hɨrak ketpɨwek kar ik: “Hi hɨrekes kerekek. Maain yi eiyɨr hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hahu menep his yaaim me God kerek hɨrak Iuwe tokik keit, hi anen ekre napɨ me nepni.”
62 "Sou", disse Jesus. "E vereis o Filho do homem assentado à direita do Poderoso vindo com as nuvens do céu".
63 Mɨtɨk iuwe hetpris hɨrak kepɨrpɨr kari saket mɨrak kewepim katɨp hisiuwe kar ik: “Menmak te haiu mamri mɨt han nansiuwek hɨm a?
63 O sumo sacerdote, rasgando as próprias vestes, perguntou: "Por que precisamos de mais testemunhas?
64 yi epei yemtau hɨrak katɨp enum kekrehɨr ke God. Yi han kitet mekam a?” Hɨr yapɨrwe natɨpan nar ik: “Hɨrak kɨrɨak enum hɨrak eki.”
64 Vocês ouviram a blasfêmia. Que acham? " Todos o julgaram digno de morte.
65 In ek mɨt han nenikɨn tɨmank menterik, hɨr newepnɨwek ninaan meriuwe laplap, te hɨr nakɨp neriuwe his mɨr nitɨtɨweknaan natɨp nar ik: “Keimɨn kitep a? Ti profet te ti etpai.” Mɨt han hɨr naanmɨpre weipɨr nen nɨwaaihis nenepɨwek tekep.
65 Então alguns começaram a cuspir nele; vendaram-lhe os olhos e, dando-lhe murros, diziam: "Profetize! " E os guardas o levaram, dando-lhe tapas.
66 Hɨrak Pita wen kepu witeik keit nɨwa ke wɨnak, mɨte piutɨp wɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe hetpris,
66 Estando Pedro em baixo, no pátio, uma das criadas do sumo sacerdote passou por ali.
67 hɨre wan wɨr pita kau si keminɨn his hɨt men si. Hɨre werp menep wetpɨwek war ik: “Ti hɨrekes hetike Jisas ke wit Nasaret yi epei yariyakɨt.”
67 Vendo Pedro a aquecer-se, olhou bem para ele e disse: "Você também estava com Jesus, o Nazareno".
68 Te Pita kiune hɨm katɨp, “Henmak te ti hitauhi menmen im? Hi hepɨtariyek.” Hɨrak katɨp epei au, hɨrak ken kerp ya weipɨr. Te suware katɨp.
68 Contudo ele o negou, dizendo: "Não o conheço, nem sei do que você está falando". E saiu para o alpendre.
69 Mɨte wen wɨpɨrek pɨke watɨp mɨt han nerp menep war ik: “Hɨrak mɨtɨk kises hɨm me Jisas kerekek.”
69 Quando a criada o viu lá, disse novamente aos que estavam por perto: "Esse aí é um deles".
70 Pita pɨke kiune hɨm katɨp, “Hi hepɨtariyek.” Maain kike, mɨt hɨr nerp menep natɨp nar ik: “Ti hises hɨm mɨrak kerekek. Ti hɨrekes mɨtɨk ke provins Galili.”
70 De novo ele negou. Pouco tempo depois, os que estavam sentados ali perto disseram a Pedro: "Certamente você é um deles. Você é galileu! "
71 Pita katɨp hɨm iuwe ketpor kar ik: “Hi epɨtari mɨtɨk hak yi yitauhiyek au. Hi atɨp werek au, te God hɨrak kaknen kakiyep.”
71 Ele começou a se amaldiçoar e a jurar: "Não conheço o homem de quem vocês estão falando! "
72 Hɨrak katɨp epei au, hɨrak suware pɨke katɨp. Te Pita hɨrak han kitet menmen Jisas nɨpaa ketpɨwek kar ik: “Maain suware katɨp wik wen au, ti tewen eraupakɨn wikak.” Hɨrak han kitetim te hɨrak kine han enuk kɨkɨt.
72 E logo o galo cantou pela segunda vez. Então Pedro se lembrou da palavra que Jesus lhe tinha dito: "Antes que duas vezes cante o galo, você me negará três vezes". E se pôs a chorar.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.