Marcos 14
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs ARIB
1 Wɨ wik mepeit ere wɨ mɨt hɨr han tewenɨn wɨ Pasova kerek nɨpaa God kenep mɨt ne Isip hɨr naa te mɨt ne Isrel au. Mɨt hɨr newis yis mekre bret mɨr me wɨ im au. In ek hɨr mɨt pris iuwe kerek ninɨn mɨt pris han kerek newet God menmen me mɨt, hɨr netike mɨt hɨr ninɨn nertei hɨm lo me Moses hɨr nererik nime nɨpɨn Jisas nɨsawɨn nemitɨwekpɨn nantɨwekhis nankɨp kaki.
1 Ora, dali a dois dias era a páscoa e a festa dos pães ázimos; e os principais sacerdotes e os escribas andavam buscando como prender Jesus a traição, para o matarem.
2 Hɨr natɨp nar ik: “Wɨ haiu wen han tewenɨn menmen me wɨ Pasova, haiu ap te mamtɨwekhis mamkɨp au. Haiu mamrɨakem te mɨt yapɨrwe hɨr nantikewai haiu mamnepan.”
2 Pois eles diziam: Não durante a festa, para que não haja tumulto entre o povo.
3 Me wɨ im Jisas hɨrak keit wit Betani hɨrak kepu wɨnak ke Saimon nɨpaa lepro mewik. Hɨrak wen kepu yeno kaam menmen, mɨte piutɨp hɨre wan wetenen mɨn tɨpar me nu nad nekenpɨ mɨrak mɨnɨn yaaim mekrerek. Mɨt hɨr newɨr pewek yapɨrwe me menmen im. Hɨre weket hɨm mɨrak wewen tɨpar mentar paan kɨrak.
3 Estando ele em Betânia, reclinado à mesa em casa de Simão, o leproso, veio uma mulher que trazia um vaso de alabastro cheio de bálsamo de nardo puro, de grande preço; e, quebrando o vaso, derramou-lhe sobre a cabeça o bálsamo.
4 Hɨr mɨt han nepu en hɨr natɨpan main main han enuk nar ik: “Wenmak te hɨre wewen tɨpar im wewenem weinɨm?
4 Mas alguns houve que em si mesmos se indignaram e disseram: Para que se fez este desperdício do bálsamo?
5 Hɨre wewen tɨpar im au, te mɨtɨk hak kaksiuwerem kakɨt 300 kina kakwet mɨt enum menmen auri, hɨr nantɨwem.” Hɨr han enuk te hɨr nenerep.
5 Pois podia ser vendido por mais de trezentos denários que se dariam aos pobres. E bramavam contra ela.
6 Te Jisas keneri katɨp kar ik: “Yi eiwisiye ewɨt! Yi yenmak te yi yerekyɨwe enum. Hɨre werekyo menmen yaaim.
6 Jesus, porém, disse: Deixai-a; por que a molestais? Ela praticou uma boa ação para comigo.
7 Hɨr mɨt enun netenen menmen auri, hekrit hekrit hɨr nau netikewi. Wɨ ham yi han ki yi eikepi. Te hi ap ehu etikewi me wɨ yapɨrwe, te yi yairekyo menmen yaaim au.
7 Porquanto os pobres sempre os tendes convosco e, quando quiserdes, podeis fazer-lhes bem; a mim, porém, nem sempre me tendes.
8 Mɨte ip hɨre hanhan wɨrɨakem hɨre epei werekyewem. Hɨre weremani maain mɨt hɨr nanwisa hi awaai ehɨkre hei.
8 ela fez o que pode; antecipou-se a ungir o meu corpo para a sepultura.
9 Hi hetpi werek. Wit heriyai heriyai kerek mɨt hɨr nanɨmtau hɨm yaaim mai, mɨt hɨr nanɨrtei menmen mɨte ip hɨre werekyewem, hɨr han kitetim hɨr han tewenɨnep.”
9 Em verdade vos digo que, em todo o mundo, onde quer que for pregado o evangelho, também o que ela fez será contado para memória sua.
10 Jisas katɨp epei au, Judas ke wit Iskeriot hɨrak mɨtɨk kiutɨp ke mɨt disaipel hiswiyen wik (12) kerek nises hɨm me Jisas, hɨrak ken witeik. Hɨrak ken kiun mɨt iuwe ne pris kerek newet God menmen me mɨt, hɨrak kewepyapɨr Jisas kakwetɨrek.
10 Então Judas Iscariotes, um dos doze, foi ter com os principais sacerdotes para lhes entregar Jesus.
11 Hɨr mɨt en nerteiyek, hɨr han yaaik, hɨr natɨp Judas hɨr nanwetɨwek pewek mamrerim. Hɨrak kɨnaiwɨri ken han kitet hɨrak kakwetɨrek kakɨrkeik.
11 Ouvindo-o eles, alegraram-se, e prometeram dar-lhe dinheiro. E buscava como o entregaria em ocasião oportuna.
12 Maain wɨ miutɨp me wɨ mɨt hɨr ap newis yis mekre bret au, wɨ me Pasova kerek hɨr nenep sipsip mar ke nɨpaa mɨt hɨr nenep sipsip te God kenep maamrer au, Jisas mɨt nɨrak nitɨwekhi nar ik: “Ti are eriuwetai haiu mamno nein te haiu emrutmani menmen me wɨ Pasova?” (Wɨ Pasova hɨram wɨ mɨt hɨr han tewenɨn God hɨrak kenep mɨt ne Isip te maamrer ne Isrel au.)
12 Ora, no primeiro dia dos pães ázimos, quando imolavam a páscoa, disseram-lhe seus discípulos: Aonde queres que vamos fazer os preparativos para comeres a páscoa?
13 Te Jisas hɨrak keriuwet mɨtɨkɨt wik te mɨt disaipel nɨrak hɨrak ketpɨwekɨt kar ik: “Yi yaino wit Jerusalem yi eiyɨr mɨtɨk hak keremɨme mɨn tɨpar mekrerem, hɨrak kaksipeti. Te yi eiyisesik.
13 Enviou, pois, dois dos seus discípulos, e disse-lhes: Ide à cidade, e vos sairá ao encontro um homem levando um cântaro de água; seguí-o;
14 Yi eiyisesik eino wɨnak kerek hɨrak kakno kakɨkrerek, yi eiyitehi mɨtɨk ke wɨnak ik eiyɨr ik: ‘Mɨtɨk Iuwe kawɨr hɨrak kituthi haau meiyam miutɨp meit nɨmɨn weinɨm te haiu mɨt disaipel nɨrak mamtikerek emu mamɨm menmen kerekek me wɨ Pasova mamwi?’
14 e, onde ele entrar, dizei ao dono da casa: O Mestre manda perguntar: Onde está o meu aposento em que hei de comer a páscoa com os meus discípulos?
15 Te hɨrak kakteikni haau miutɨp weinɨm kau niu kerek yeno metike kɨnaan mekrerek. Ein e yi eiraimani menmen te haiu mamɨm.”
15 E ele vos mostrará um grande cenáculo mobiliado e pronto; aí fazei-nos os preparativos.
16 Hɨrak ketpɨwekɨt menmen te hɨrakɨt ten wit Jerusalem, hɨrakɨt tɨr menmen mar ke nɨpaa Jisas ketpɨwekɨtem. Te hɨrakɨt temani menmen me Pasova wɨ hɨr han tewenɨn nɨpaa God kenep maamrer nɨr au.
16 Partindo, pois, os discípulos, foram à cidade, onde acharam tudo como ele lhes dissera, e prepararam a páscoa.
17 Maain hɨnkewɨ, hɨrak Jisas ketike mɨt disaipel nar hiswiyen wik (12) hɨr nen wɨnak.
17 Ao anoitecer chegou ele com os doze.
18 Hɨr wen naam menmen nau yeno em, Jisas hɨrak ketpor kar ik: “Hi hetpi werek. Mɨtɨk hak kiutɨp (o mɨtɨk keiyak) ke yi mɨt yi yaam menmen yetikewa hɨrak kakwepayapɨr hi eno his me mɨt enun.”
18 E, quando estavam reclinados à mesa e comiam, disse Jesus: Em verdade vos digo que um de vós, que comigo come, há de trair-me.
19 Hɨr nemtewek, hɨr han kekrit nine han enuk, hɨr niutɨp niutɨp nenepepan nitɨwekhi ere hɨr nepnepik hɨr nitɨwekhi nar ik: “Hi ewepityapɨr o au?”
19 Ao que eles começaram a entristecer-se e a perguntar-lhe um após outro: Porventura sou eu?
20 Hɨrak ketpor kar ik: “Hɨrak mɨtɨk kiutɨp ke yi mɨt hiswiyen wik (12), hɨrak kiutɨp kaam menmen mekre sak kerepta.
20 Respondeu-lhes: É um dos doze, que mete comigo a mão no prato.
21 Hi Mɨtɨk ke wit ke God hi ano hahi ahɨr ke hɨm me God mau tɨwei hɨram metpim. Te hɨrak mɨtɨk kerek kakwepayapɨr hɨrak kakɨwaank hɨrekes. Nɨpaa miye pɨrak ap winaak te hɨram yaaim. Te hɨre epei winaak te in ek hɨrak kakɨwaank hɨrekes.”
21 Pois o Filho do homem vai, conforme está escrito a seu respeito; mas ai daquele por quem o Filho do homem é traído! bom seria para esse homem se não houvera nascido.
22 Hɨr wen naam menmen, Jisas keit bret kitehi God katɨp hɨrak yaaik. Te hɨrak kewepik kewet mɨt ek ketpor kar ik: “Yi eitɨwek eiyɨk. Ik hɨrak yɨnk kai.”
22 Enquanto comiam, Jesus tomou pão e, abençoando-o, o partiu e deu-lho, dizendo: Tomai; isto é o meu corpo.
23 Hɨr naak, mar keremem te hɨrak keit wa hesnu tɨpar wain mekrerek, hɨrak kitehi God katɨp hɨrak yaaik. Te hɨrak kewetɨrek hɨr naam tɨpar wain mekre wa hesnu.
23 E tomando um cálice, rendeu graças e deu-lho; e todos beberam dele.
24 Te hɨrak ketpor kar ik: “Im em hɨram hemkre mai. Hi enip hɨm ham yaaim kontrak mamɨke wit ke God mamnen. Hemkre mai mamwen te hi akaap mɨt miyapɨr ariuwerem.
24 E disse-lhes: Isto é o meu sangue, o sangue do pacto, que por muitos é derramado.
25 Hi hetpi werek. Hi ap pɨke ehɨm tɨpar wain ere wɨ maain hi ehɨm tɨpar wain yaaim nɨmnam mamɨt wit ke God.”
25 Em verdade vos digo que não beberei mais do fruto da videira, até aquele dia em que o beber, novo, no reino de Deus.
26 Hɨrak katɨp epei au, hɨr nine henye. Hɨr nine henye, te hɨr nen witeik nɨnaaiwɨr wit Jerusalem, hɨr nɨniu nen mɨniu (o neiyɨp) ke nu Oliv.
26 E, tendo cantado um hino, saíram para o Monte das Oliveiras.
27 In ek Jisas ketpor kar ik: “Maain kike yi yainaipɨsa. Hɨm me God hɨram matɨp mar im: ‘Hi God hi enep mɨtɨk naanmɨpre sipsip, hɨram mamrɨr mamno heriyai heriyai.’
27 Disse-lhes então Jesus: Todos vós vos escandalizareis; porque escrito está: Ferirei o pastor, e as ovelhas se dispersarão.
28 Maain, God hɨrak kakɨkoya hi pɨke ekrit, hi ehinɨni hi ano provins Galili.”
28 Todavia, depois que eu ressurgir, irei adiante de vós para a Galiléia.
29 Pita ketpɨwek hɨm iuwe kar ik: “Hɨr mɨt in nanɨnapɨsit nanrɨr te hi au. Taauye!”
29 Ao que Pedro lhe disse: Ainda que todos se escandalizem, nunca, porém, eu.
30 Jisas ketpɨwek kar ik: “Hi hetput werek. Wɨtaan ik ek, suware kaktɨp wik wen au, ti eraupakɨn wikak atɨp mɨt hi epɨtari hɨrak keimɨn.”
30 Replicou-lhe Jesus: Em verdade te digo que hoje, nesta noite, antes que o galo cante duas vezes, três vezes tu me negarás.
31 Te Pita katɨp hɨm iuwe, “Hi hahi etikewit hi hahi, te hi aritpakɨn au. Taauye!” Hɨr mɨt nɨrak yapɨrwe natɨp narek.
31 Mas ele repetia com veemência: Ainda que me seja necessário morrer contigo, de modo nenhum te negarei. Assim também diziam todos.
32 Hɨr natɨp epei au, hɨr nen wit ni meitai niuk mɨrak Getsemani. Jisas hɨrak katɨp mɨt nɨrak kar ik: “Yi eiyu in hi eno ehitehi God.”
32 Então chegaram a um lugar chamado Getsêmani, e disse Jesus a seus discípulos: Sentai-vos aqui, enquanto eu oro.
33 Hɨrak keit Pita, Jems tetike Jon, hɨrakɨt tetikerek ten wit hak. In ek Jisas hɨrak menmen menepɨwek hemkre, hɨrak kine han enuk.
33 E levou consigo a Pedro, a Tiago e a João, e começou a ter pavor e a angustiar-se;
34 Te hɨrak ketpɨwekɨt kar ik: “Hi hine han enuk ere hi hahi. Hi hanhan hɨrekes wɨsenum.”
34 e disse-lhes: A minha alma está triste até a morte; ficai aqui e vigiai.
35 Hɨrak ken kike kɨwaai tɨ kitehi God te menmen enum im mamsiurɨrek mamno.
35 E adiantando-se um pouco, prostrou-se em terra; e orava para que, se fosse possível, passasse dele aquela hora.
36 Hɨrak kitehi God kar ik: “Haai kai ti hertei hɨrɨak menmen yapɨrwe. Ti esiuwe menmen enum im mamno emnopɨn emkeipo. Te hi hises han kai au, han kit.”
36 E dizia: Aba, Pai, tudo te é possível; afasta de mim este cálice; todavia não seja o que eu quero, mas o que tu queres.
37 Hɨrak katɨp epei au, hɨrak ken kɨr mɨtɨkɨt tɨrak tɨpwaai. Te hɨrak kene Pita kar ik: “Saimon ti hɨwaai a? Ti ap epu naanmɨpre mɨt nanɨnen me wɨ kike au a?
37 Voltando, achou-os dormindo; e disse a Pedro: Simão, dormes? não pudeste vigiar uma hora?
38 Yi naanmɨpre mɨt nanɨnen. Yi eiyitehi God te hɨrak Seten ap te kakinɨni yi eiweikɨn sip eiweto. Yi han ki yaaik, te yɨnk ki au kɨnapen kaki kaktikewa.”
38 Vigiai e orai, para que não entreis em tentação; o espírito, na verdade, está pronto, mas a carne é fraca.
39 Hɨrak katɨp epei au, Jisas pɨke ken ein kitehi God menmen kerek nɨpaa hɨrak kitɨwekhiyem.
39 Retirou-se de novo e orou, dizendo as mesmas palavras.
40 Hɨrak pɨke ken kiun mɨtɨkɨt tɨrak, te hɨrakɨt au pɨke tɨwaai nanamɨr mekses. Hɨrakɨt tekrit tepɨtari tetpɨwek mekam taauye.
40 E voltando outra vez, achou-os dormindo, porque seus olhos estavam carregados; e não sabiam o que lhe responder.
41 Hɨrakɨt yɨnk enuk hɨrak pɨke ken kan hɨrak ketpɨwekɨt kar ik: “Yi wen yɨwaai yɨnatɨn a? Epei werek emɨt! Eiyɨrek! Wɨ epei man te hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hɨrak mɨtɨk hak kakwepayapɨr hi eno his me mɨt han nanrekyo enum hɨr nantenɨna.
41 Ao voltar pela terceira vez, disse-lhes: Dormi agora e descansai.-Basta; é chegada a hora. Eis que o Filho do homem está sendo entregue nas mãos dos pecadores.
42 Eiyɨkrit haiu emno. Yi eiyɨrek! Mɨtɨk kewepayapɨr epei kan keit in.”
42 Levantai-vos, vamo-nos; eis que é chegado aquele que me trai.
43 In ek hɨrak wen katɨp, Judas hɨrak kan. Hɨrak mɨtɨk kiutɨp ke mɨt disaipel nar hiswiyen wik (12). Hɨrak ketike mɨt yapɨrwe hɨr netenen hɨne metike paap yoki. Hɨr mɨt iuwe ne Pris kerek newet God menmen me mɨt, hɨr netike mɨt ninɨn nertei hɨm lo me Moses, hɨr netike mɨt iuwe ne Isrel, hɨr nesiuwe mɨt in nan.
43 E logo, enquanto ele ainda falava, chegou Judas, um dos doze, e com ele uma multidão com espadas e varapaus, vinda da parte dos principais sacerdotes, dos escribas e dos anciãos.
44 Nɨpaa hɨrak mɨtɨk Judas kerek kewepyapɨrek hɨrak ketpor kar ik: “Hɨrak mɨtɨk kerek hi eiyewewik emɨwek tekep mɨrak, yi eitɨwekhis eitenenik eiriyaak eiyɨk eino.”
44 Ora, o que o traía lhes havia dado um sinal, dizendo: Aquele que eu beijar, esse é; prendei-o e levai-o com segurança.
45 Judas kan kiun Jisas hɨrak katɨp kar ik: “Mɨtɨk Iuwe.” Te hɨrak keiyewewik.
45 E, logo que chegou, aproximando-se de Jesus, disse: Rabi! E o beijou.
46 Te hɨr mɨt han nan neithis Jisas netenenik.
46 Ao que eles lhes lançaram as mãos, e o prenderam.
47 Te mɨtɨk kiutɨp kɨrak kerek kerp menep hɨrak ketenen hɨne ke his nokik, te hɨrak kɨwaai hɨne kesipe nɨkɨp me mɨtɨk hak enuk eik. Mɨtɨk iuwe ke mɨt pris kerek newet God menmen me mɨt, mɨtɨk kɨrak kɨrɨak wok mɨrak weinɨm, hɨrak mɨtɨk ik ke Jisas hɨrak kesipe nɨkɨp mɨrak.
47 Mas um dos que ali estavam, puxando da espada, feriu o servo do sumo sacerdote e cortou-lhe uma orelha.
48 Hɨrak Jisas kene mɨt han enun ein ketpor kar ik: “Yi epei yan yetauhis eiriuwe hɨne metike paap yoki yar ke yi yeithis mɨtɨk enuk kekintɨp menmen a?
48 Disse-lhes Jesus: Saístes com espadas e varapaus para me prender, como a um salteador?
49 Hekrit hekrit hi etikewi haiu mepu wɨnak iuwe ke God hi ewepyapɨr hɨm mai. Te yi yetauhis auye! Yi yɨrɨak menmen im te hɨm me God mɨt newisɨm mau tɨwei hɨram mamnen mamir em.”
49 Todos os dias estava convosco no templo, a ensinar, e não me prendestes; mas isto é para que se cumpram as Escrituras.
50 Hɨrak katɨp epei au, hɨr mɨt disaipel nɨrak hɨr nɨnaiwɨrek nɨrɨr nen.
50 Nisto, todos o deixaram e fugiram.
51 Mɨtɨk pipɨak hak kiutɨp kerek kises Jisas, hɨrak kamɨr laplap mɨre hike mɨsanu traup mɨrak. Hɨr mɨt han nantɨwekhis,
51 Ora, seguia-o certo jovem envolto em um lençol sobre o corpo nu; e o agarraram.
52 te hɨrak kehɨresiuri kenemtɨn laplap mɨrak hɨrak ke puk weinɨk kɨrɨr ken.
52 Mas ele, largando o lençol, fugiu despido.
53 Hɨr mɨt nari Jisas nen niun mɨtɨk iuwe hetpris kinɨn naanmɨpre mɨt pris kerek newet God menmen me mɨt. Mɨt iuwe pris yapɨrwe newet God menmen me mɨt, hɨr netike mɨt niuk mɨr iuwe, hɨr netike mɨt hɨr ninɨn nertei hɨm lo me Moses, hɨr nererik nau ein nemeriyɨwek.
53 Levaram Jesus ao sumo sacerdote, e ajuntaram-se todos os principais sacerdotes, os anciãos e os escribas.
54 Hɨrak Pita ketepik yanɨmɨn, hɨrak ken kekre nɨwa ke wɨnak ke mɨtɨk iuwe kinɨn mɨt pris han. Hɨrak ketike mɨt kerek naanmɨpre wɨnak enuk hɨr nau si neminɨn his hɨt men si.
54 E Pedro o seguiu de longe até dentro do pátio do sumo sacerdote, e estava sentado com os guardas, aquentando-se ao fogo.
55 Hɨr mɨt pris iuwe kerek newet God menmen me mɨt, hɨr netike mɨt han ne kaunsil hɨr nɨnatɨn mɨt nesiuwe hɨm Jisas, te hɨr nankɨp kaki, te hɨr nɨnapɨn menmen enum hɨrak ketpim au.
55 Os principais sacerdotes testemunho contra Jesus para o matar, e não o achavam.
56 Mɨt yapɨrwe nesiuwe hɨm Jisas newenɨwek hɨm te hɨm mɨr ap mɨpɨram au.
56 Porque contra ele muitos depunham falsamente, mas os testemunhos não concordavam.
57 Mɨt han nerp newenɨn hɨm natɨp nar ik:
57 Levantaram-se por fim alguns que depunham falsamente contra ele, dizendo:
58 “Haiu memtewek hɨrak katɨp, ‘Hi ewep wɨnak iuwe ke God mɨt nimaak, te maain wɨ wikak hi pɨke eimaak mɨt ap te nanimaak taau.’”
58 Nós o ouvimos dizer: Eu destruirei este santuário, construído por mãos de homens, e em três dias edificarei outro, não feito por mãos de homens.
59 Hɨm me mɨt in hɨram ap mɨpɨram au.
59 E nem assim concordava o seu testemunho.
60 Hɨrak mɨtɨk iuwe hetpris kerek kinɨn naanmɨpre mɨt kerek newet God menmen me mɨt, hɨrak kerp kekreri kitehi Jisas kar ik: “Ti pɨke etpai au a? Nenmak te hɨr mɨt in neswut hɨm a?”
60 Levantou-se então o sumo sacerdote no meio e perguntou a Jesus: Não respondes coisa alguma? Que é que estes depõem conta ti?
61 Jisas hɨrak kekintɨp ketpor au. Mɨtɨk iuwe hetpris hɨrak pɨke kitɨwekhi kar ik: “Ti mɨtɨk Krais kerek God kehimɨtenit, ti Nɨkan ke Mɨtɨk Iuwe kerek haiu mewenɨpiyek o au a? Ti etpai!”
61 Ele, porém, permaneceu calado, e nada respondeu. Tornou o sumo sacerdote a interrogá-lo, perguntando-lhe: És tu o Cristo, o Filho do Deus bendito?
62 Jisas hɨrak ketpɨwek kar ik: “Hi hɨrekes kerekek. Maain yi eiyɨr hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hahu menep his yaaim me God kerek hɨrak Iuwe tokik keit, hi anen ekre napɨ me nepni.”
62 Respondeu Jesus: Eu o sou; e vereis o Filho do homem assentado à direita do Poder e vindo com as nuvens do céu.
63 Mɨtɨk iuwe hetpris hɨrak kepɨrpɨr kari saket mɨrak kewepim katɨp hisiuwe kar ik: “Menmak te haiu mamri mɨt han nansiuwek hɨm a?
63 Então o sumo sacerdote, rasgando as suas vestes, disse: Para que precisamos ainda de testemunhas?
64 yi epei yemtau hɨrak katɨp enum kekrehɨr ke God. Yi han kitet mekam a?” Hɨr yapɨrwe natɨpan nar ik: “Hɨrak kɨrɨak enum hɨrak eki.”
64 Acabais de ouvir a blasfêmia; que vos parece? E todos o condenaram como réu de morte.
65 In ek mɨt han nenikɨn tɨmank menterik, hɨr newepnɨwek ninaan meriuwe laplap, te hɨr nakɨp neriuwe his mɨr nitɨtɨweknaan natɨp nar ik: “Keimɨn kitep a? Ti profet te ti etpai.” Mɨt han hɨr naanmɨpre weipɨr nen nɨwaaihis nenepɨwek tekep.
65 E alguns começaram a cuspir nele, e a cobrir-lhe o rosto, e a dar-lhe socos, e a dizer-lhe: Profetiza. E os guardas receberam-no a bofetadas.
66 Hɨrak Pita wen kepu witeik keit nɨwa ke wɨnak, mɨte piutɨp wɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe hetpris,
66 Ora, estando Pedro em baixo, no átrio, chegou uma das criadas do sumo sacerdote
67 hɨre wan wɨr pita kau si keminɨn his hɨt men si. Hɨre werp menep wetpɨwek war ik: “Ti hɨrekes hetike Jisas ke wit Nasaret yi epei yariyakɨt.”
67 e, vendo a Pedro, que se estava aquentando, encarou-o e disse: Tu também estavas com o nazareno, esse Jesus.
68 Te Pita kiune hɨm katɨp, “Henmak te ti hitauhi menmen im? Hi hepɨtariyek.” Hɨrak katɨp epei au, hɨrak ken kerp ya weipɨr. Te suware katɨp.
68 Mas ele o negou, dizendo: Não sei nem compreendo o que dizes. E saiu para o alpendre.
69 Mɨte wen wɨpɨrek pɨke watɨp mɨt han nerp menep war ik: “Hɨrak mɨtɨk kises hɨm me Jisas kerekek.”
69 E a criada, vendo-o, começou de novo a dizer aos que ali estavam: Esse é um deles.
70 Pita pɨke kiune hɨm katɨp, “Hi hepɨtariyek.” Maain kike, mɨt hɨr nerp menep natɨp nar ik: “Ti hises hɨm mɨrak kerekek. Ti hɨrekes mɨtɨk ke provins Galili.”
70 Mas ele o negou outra vez. E pouco depois os que ali estavam disseram novamente a Pedro: Certamente tu és um deles; pois és também galileu.
71 Pita katɨp hɨm iuwe ketpor kar ik: “Hi epɨtari mɨtɨk hak yi yitauhiyek au. Hi atɨp werek au, te God hɨrak kaknen kakiyep.”
71 Ele, porém, começou a praguejar e a jurar: Não conheço esse homem de quem falais.
72 Hɨrak katɨp epei au, hɨrak suware pɨke katɨp. Te Pita hɨrak han kitet menmen Jisas nɨpaa ketpɨwek kar ik: “Maain suware katɨp wik wen au, ti tewen eraupakɨn wikak.” Hɨrak han kitetim te hɨrak kine han enuk kɨkɨt.
72 Nesse instante o galo cantou pela segunda vez. E Pedro lembrou-se da palavra que lhe dissera Jesus: Antes que o galo cante duas vezes, três vezes me negarás. E caindo em si, começou a chorar.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.