João 13
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NVT
1 Wɨ me mɨt nererik nanɨm menmen me Pasova kerek hɨr han tewenɨn God kenep mɨt ne Isip teipmen mamnen. Jisas kertei wɨ mɨrak epei man te hɨrak kaki kaknaaiwɨr tɨ ik, te hɨrak pɨke kakno kakɨr God Haai. Hekrit hekrit hɨrak han tewenɨn mɨt nɨrak yaain nau tɨ ik ek. (Hɨrak han tewenɨni ere maain hɨrak kaki.) Te in ek hɨrak kakteiknor hɨrak han tewenɨni wɨsenum.
1 Antes da festa da Páscoa, Jesus sabia que havia chegado sua hora de deixar este mundo e voltar para o Pai. Ele tinha amado seus discípulos durante seu ministério na terra, e os amou até o fim.
2 Jisas ketike mɨt disaipel nɨrak naam menmen. Seten epei kakri han ke Judas, nɨkan ke Saimon ke wit Iskeriot, te hɨrak kakwepyapɨr Jisas kakwet mɨt enun ek.
2 Estava na hora do jantar, e o diabo já havia instigado Judas, filho de Simão Iscariotes, a trair Jesus.
3 Jisas kertei Haai kɨrak God epei kewetɨwek menmen iuwe werek, hɨrak kertei hɨrak kan keke wit ke God, te hɨrak pɨke kakno kakɨrek.
3 Jesus sabia que o Pai lhe dera autoridade sobre todas as coisas e que viera de Deus e voltaria para Deus.
4 Te Jisas kekrit kekeipɨn yeno kerek hɨr naam menmen menterim em, kenemtɨn laplap saket men, te hɨrak kakɨr laplap taul nokik mau mamɨn mɨrak.
4 Assim, levantou-se da mesa, tirou a capa e enrolou uma toalha na cintura.
5 Epei au, hɨrak kewen tɨpar mekre tɨkenup kekemyetɨt mɨt disaipel nɨrak hɨt hiyap mɨr. Hɨrak kesiunenim keriuwe taul kerek kakɨr kau mamɨn mɨrak em, kɨre mɨtɨk enuk weinɨk kɨrɨak menmen me mɨt iuwe nɨrak.
5 Depois, derramou água numa bacia e começou a lavar os pés de seus discípulos, enxugando-os com a toalha que estava em sua cintura.
6 Jisas ken kakɨr Saimon Pita, te hɨrak Pita ketpɨwek, “Mɨtɨk luwe, ti henmak te ti hekemyetɨt hɨt mai?”
6 Quando Jesus chegou a Simão Pedro, este lhe disse: “O Senhor vai lavar os meus pés?”.
7 Jisas kewenhi ketpɨwek kar ik: “In ek ti ap hertei menmen in ek hi hɨrɨakem. Te maain ti tewen erteiyem.”
7 Jesus respondeu: “Você não entende agora o que estou fazendo, mas algum dia entenderá”.
8 Pita katɨp Jisas, “Ti ap te ekemyetau hɨt mai taauye!”
8 “Lavar os meus pés? De jeito nenhum!”, protestou Pedro. Jesus respondeu: “Se eu não os lavar, você não terá comunhão comigo”.
9 Saimon Pita kewenhi katɨp kar ik: “Mɨtɨk luwe, ti ap ekemyet hɨt mai keremem au. Ti akemyetɨt his metike paan.”
9 Simão Pedro exclamou: “Senhor, então lave também minhas mãos e minha cabeça, e não somente os pés!”.
10 Jisas katɨp, “Keimɨn kisɨsa hɨrak kɨre mɨtɨk kerek epei kɨkɨr, hɨrak yaaik prar prar, te hɨrak ap pɨke kakɨkɨr hɨrekes. Au, me hɨt miutɨp keremem, hɨrak ekɨkɨrem. Yi yapɨrwe yi yaain yɨre mɨt epei nɨkɨr prar prar neit. Kiutɨp kerekek au. Hɨrak kɨre mɨtɨk hapɨk mewik.”
10 Jesus respondeu: “A pessoa que tomou banho completo só precisa lavar os pés para ficar totalmente limpa. E vocês estão limpos, mas nem todos”.
11 Jisas epei kertei keimɨn kerek maain kakwepyapɨrek kakno his me mɨt enun, te hɨrak katɨp mɨt nɨrak, “Yi mɨt han ki kɨre mɨt epei nɨkɨr prar prar. Te kiutip au han kɨrak enuk kɨre mɨtɨk ap kɨkɨr hapɨk mewik.”
11 Pois Jesus sabia quem o trairia. Foi a isso que se referiu quando disse: “Nem todos vocês estão limpos”.
12 Jisas epei kekemyetɨt hɨt mɨr epei au, te hɨrak pɨke keriuwet saket mɨrak mɨre laplap, te hɨrak pɨke kau yeno. Hɨrak kau yeno, hɨrak kitorhi, “Yi yertei hi henmak te hi epei herekyiyem o au? Hi hetpi.
12 Depois de lavar os pés deles, Jesus vestiu a capa novamente, retornou a seu lugar e perguntou: “Vocês entendem o que fiz?
13 Yi yenewa hi Mɨtɨk luwe enuk hi ewepiyapɨr hɨm. Hɨram werek te yi yenewa mar im yentar hi hɨrekes luwe kerekek.
13 Vocês me chamam ‘Mestre’ e ‘Senhor’, e têm razão, porque eu sou.
14 Hi Mɨtɨk luwe ki hewepiyapɨr hɨm, te hi hekemyeti hɨt. Yi yises menmen hi herekyiyem, yi eikemyetɨt hɨt me ni yinan, yar ke mɨtɨk enuk weinɨk kɨrak menmen me mɨtɨk iuwe kɨrak.
14 E uma vez que eu, seu Senhor e Mestre, lavei seus pés, vocês devem lavar os pés uns dos outros.
15 Hi epei ateikniyem te yi eiyisesim empar kerek hi epei herekyiyem.
15 Eu lhes dei um exemplo a ser seguido. Façam como eu fiz a vocês.
16 Hi hetpi werek. Mɨtɨk kɨrɨak menmen me mɨtɨk hak, hɨrak ap te kakinɨnek me menmen taau! Mɨtɨk kerek keriuwet mɨtɨk hak katɨp mɨt hɨm mɨrak, hɨrak iuwe kinɨnek.
16 Eu lhes digo a verdade: o escravo não é maior que o seu senhor, nem o mensageiro é mais importante que aquele que o envia.
17 In ek yi yertei menmen ti hetpiyem werek yi eiyisesim eirɨakem. Hɨram mamkepi te yi han yaaik eiyu.
17 Agora que vocês sabem estas coisas, serão felizes se as praticarem.”
18 “Hi ap hatɨp me yi yapɨrwe. Hi hertei neimɨn kerek hi nɨpaa hehimɨteni en. Te hɨm mau tɨwei me God em matɨp menmen mamnen mamɨr im:
18 “Não digo estas coisas a todos vocês; conheço os que escolhi. Mas isto cumpre as Escrituras que dizem: ‘Aquele que come do meu alimento voltou-se contra mim’.
19 In ek hi hetpi menmen in. Maain menmen im mamnen mamiyep, te yi eiyɨrtei hi Mɨtɨk ik kerek God keriuweta hi han akaap mɨt ne tɨ.
19 Eu lhes digo isso de antemão, para que, quando acontecer, vocês creiam que eu sou aquele de quem falam as Escrituras.
20 Hi hetpi hɨm werek! Keimɨn hɨrak kakɨthis mɨt naanmampror kerek hi heriuweti nanɨno ek, hɨrak kakɨr hɨrak kaktauhis. Keimɨn kaktauhis naanmɨprau, hɨrak kakɨr ke hɨrak kakɨthis Mɨtɨk luwe kerek keriuweta hi han in.”
20 Eu lhes digo a verdade: quem recebe aquele que envio recebe a mim, e quem recebe a mim recebe o Pai, que me enviou”.
21 Jisas katɨp hɨm im epei au, hɨrak han enuk kekre han kɨrak, te hɨrak kewepyapɨr ketpor hɨm im. “Hi hetpi werek, Mɨtɨk kiutɨp ke yi mɨt hɨrak maain kakwepayapɨr kakime yipɨr mɨt enun hɨr naniyep.”
21 Então Jesus sentiu profunda angústia e exclamou: “Eu lhes digo a verdade: um de vocês vai me trair!”.
22 Te mɨt disaipel niutɨp niutɨp nɨwaainaan nɨran. Hɨr nepɨtari hɨrak katɨp mɨtɨk keimɨn.
22 Os discípulos olharam uns para os outros, sem saber a quem ele se referia.
23 Mɨtɨk disaipel kiutɨp hi John hɨrekes kerekek Jisas hanhana, hi hau hɨrapɨt Jisas menep.
23 O discípulo a quem Jesus amava ocupava o lugar ao lado dele à mesa.
24 Saimon Pita kitauhi keriuwe his katɨp, “Ti hitɨwekhi hɨrak katɨp ke keimɨn.”
24 Simão Pedro lhe fez um sinal para que perguntasse a quem Jesus se referia.
25 Pita kitauhi epei au, hi mɨtɨk disaipel ik ek henke hau hɨrapɨt Jisas hitɨwekhi, “Mɨtɨk luwe, keimɨn kakrɨak menmen im?”
25 Então o discípulo se inclinou para Jesus e perguntou: “Senhor, quem é?”.
26 Jisas ketpo kar ik: “Hi hatɨp bret ik ek kerek hi awisɨk ekre mɨn tɨpar mekrerek, te hi ewet mɨtɨk kere kakrɨak menmen im em.” Hɨrak katɨp epei au, hɨrak kewet Judas nɨkan ke Saimon ke wit Iskeriot bret ik hɨrak kaak.
26 Jesus respondeu: “É aquele a quem eu der o pedaço de pão que molhei na tigela”. E, depois de molhar o pedaço de pão, deu-o a Judas, filho de Simão Iscariotes.
27 Judas keit bret ik kaak epei au, Seten kan kari han kɨrak, te Jisas ketpɨwek kar ik: “Ti eno waswas erɨak menmen ti hanhan erɨakem.”
27 Quando Judas comeu o pão, Satanás entrou nele. Então Jesus lhe disse: “O que você vai fazer, faça logo”.
28 Haiu mɨt kerek mekiyan maam menmen em ap mertei mekam Jisas ketpɨwekem.
28 Nenhum dos outros à mesa entendeu o que Jesus quis dizer.
29 Haiu mɨt disaipel mertei Judas ketenen pewek maiu mekre tanɨk, te haiu mɨt han kaiu han kitet Jisas ketpɨwek kakno kakwɨr pewek keiyɨm kakɨt menmen me haiu mamɨm, o hɨrak ketpɨwek hɨrak kakno kakwet mɨt kerek ap netenen menmen kakwetɨr pewek mei.
29 Como Judas era o tesoureiro, alguns imaginaram que Jesus tinha mandado que ele comprasse o necessário para a festa ou desse algum dinheiro aos pobres.
30 Te Judas keit bret wasenum, hɨrak ketpaan ken witeik. In ek hɨrak wɨtaan toto.
30 Judas saiu depressa, e era noite.
31 Judas epei ken witeik, Jisas katɨp, “In ek hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk luwe ahɨt niuk iuwe me menmen hi arɨakem akaap mɨt. Te in ek God kakɨt niuk iuwe kentar menmen hi arɨakem.
31 Assim que Judas saiu, Jesus disse: “Chegou a hora de o Filho do Homem ser glorificado e, por causa dele, Deus será glorificado.
32 God kakɨt niuk iuwe, te hɨrak kakteikɨn mɨt hi Mɨtɨk ke wit kɨrak kakteiknor hi niuk mai iuwe. Hɨrak kakrɨakem waswas.
32 Uma vez que Deus recebe glória por causa do Filho, ele dará ao Filho sua glória, de uma vez por todas.
33 Nɨkerek nai hi ap te hahu tɨ ik ek atikewi wɨ yapɨrwe. Maain yi yayɨn yayɨtno te hi hetpi hɨm im em. Hi epei heptɨp mɨt iuwe ne Isrel em mar im: ‘Yi ap te yaino wit kerek hi anori en.’
33 Meus filhos, estarei com vocês apenas mais um pouco. E, como eu disse aos líderes judeus, vocês me procurarão, mas não poderão ir para onde eu vou.
34 Hi etpi hɨm ham yaaim yi eiyisesim. Yi han etwenɨnan eiyɨr ke han tewenɨni, te yi han etwenɨnan emɨt ek keremem.
34 Por isso, agora eu lhes dou um novo mandamento: Amem uns aos outros. Assim como eu os amei, vocês devem amar uns aos outros.
35 Yi han tewenɨnan, te hɨr mɨt nerer wit wit nanri nantɨp yi disaipel ne hi Jisas.
35 Seu amor uns pelos outros provará ao mundo que são meus discípulos”.
36 Saimon Pita kitɨwekhi kar ik: “Mɨtɨk luwe ti eno nein?”
36 Simão Pedro perguntou: “Para onde o Senhor vai?”. Jesus respondeu: “Para onde vou vocês não podem ir agora, mas me seguirão mais tarde”.
37 Pita kitɨwekhi, “Mɨtɨk luwe ti henmak te hi ap ehisesit in ek a? Hi epei hanhan hahi akepit.”
37 “Senhor, por que não posso ir agora?”, perguntou ele. “Estou disposto a morrer pelo senhor.”
38 Jisas kewenhi katɨp, “Ti werek te ti hanhan hahi akepa a? Hi etput hɨm werek. Suware ap te kaknep enum wen au, te ti ehiune atɨp wikak ti herteiya au.”
38 “Morrer por mim?”, disse Jesus. “Eu lhe digo a verdade, Pedro: antes que o galo cante, você me negará três vezes.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.