João 13
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NAA
1 Wɨ me mɨt nererik nanɨm menmen me Pasova kerek hɨr han tewenɨn God kenep mɨt ne Isip teipmen mamnen. Jisas kertei wɨ mɨrak epei man te hɨrak kaki kaknaaiwɨr tɨ ik, te hɨrak pɨke kakno kakɨr God Haai. Hekrit hekrit hɨrak han tewenɨn mɨt nɨrak yaain nau tɨ ik ek. (Hɨrak han tewenɨni ere maain hɨrak kaki.) Te in ek hɨrak kakteiknor hɨrak han tewenɨni wɨsenum.
1 Antes da Festa da Páscoa, sabendo Jesus que era chegada a sua hora de passar deste mundo para o Pai, tendo amado os seus que estavam no mundo, amou-os até o fim.
2 Jisas ketike mɨt disaipel nɨrak naam menmen. Seten epei kakri han ke Judas, nɨkan ke Saimon ke wit Iskeriot, te hɨrak kakwepyapɨr Jisas kakwet mɨt enun ek.
2 Durante a ceia, tendo já o diabo posto no coração de Judas, filho de Simão Iscariotes, que traísse Jesus,
3 Jisas kertei Haai kɨrak God epei kewetɨwek menmen iuwe werek, hɨrak kertei hɨrak kan keke wit ke God, te hɨrak pɨke kakno kakɨrek.
3 sabendo este que o Pai tinha confiado tudo às suas mãos, e que ele tinha vindo de Deus e voltava para Deus,
4 Te Jisas kekrit kekeipɨn yeno kerek hɨr naam menmen menterim em, kenemtɨn laplap saket men, te hɨrak kakɨr laplap taul nokik mau mamɨn mɨrak.
4 levantou-se da ceia, tirou a vestimenta de cima e, pegando uma toalha, cingiu-se com ela.
5 Epei au, hɨrak kewen tɨpar mekre tɨkenup kekemyetɨt mɨt disaipel nɨrak hɨt hiyap mɨr. Hɨrak kesiunenim keriuwe taul kerek kakɨr kau mamɨn mɨrak em, kɨre mɨtɨk enuk weinɨk kɨrɨak menmen me mɨt iuwe nɨrak.
5 Em seguida Jesus pôs água numa bacia e começou a lavar os pés dos discípulos e a enxugá-los com a toalha com que estava cingido.
6 Jisas ken kakɨr Saimon Pita, te hɨrak Pita ketpɨwek, “Mɨtɨk luwe, ti henmak te ti hekemyetɨt hɨt mai?”
6 Quando se aproximou de Simão Pedro, este lhe perguntou: — Vai lavar os meus pés, Senhor?
7 Jisas kewenhi ketpɨwek kar ik: “In ek ti ap hertei menmen in ek hi hɨrɨakem. Te maain ti tewen erteiyem.”
7 Jesus respondeu:
8 Pita katɨp Jisas, “Ti ap te ekemyetau hɨt mai taauye!”
8 Então Pedro disse: — O senhor nunca lavará os meus pés! Ao que Jesus respondeu:
9 Saimon Pita kewenhi katɨp kar ik: “Mɨtɨk luwe, ti ap ekemyet hɨt mai keremem au. Ti akemyetɨt his metike paan.”
9 Então Pedro lhe pediu: — Senhor, não somente os pés, mas também as mãos e a cabeça.
10 Jisas katɨp, “Keimɨn kisɨsa hɨrak kɨre mɨtɨk kerek epei kɨkɨr, hɨrak yaaik prar prar, te hɨrak ap pɨke kakɨkɨr hɨrekes. Au, me hɨt miutɨp keremem, hɨrak ekɨkɨrem. Yi yapɨrwe yi yaain yɨre mɨt epei nɨkɨr prar prar neit. Kiutɨp kerekek au. Hɨrak kɨre mɨtɨk hapɨk mewik.”
10 Jesus respondeu:
11 Jisas epei kertei keimɨn kerek maain kakwepyapɨrek kakno his me mɨt enun, te hɨrak katɨp mɨt nɨrak, “Yi mɨt han ki kɨre mɨt epei nɨkɨr prar prar. Te kiutip au han kɨrak enuk kɨre mɨtɨk ap kɨkɨr hapɨk mewik.”
11 Pois ele sabia quem era o traidor. Foi por isso que disse: “Nem todos estão limpos.”
12 Jisas epei kekemyetɨt hɨt mɨr epei au, te hɨrak pɨke keriuwet saket mɨrak mɨre laplap, te hɨrak pɨke kau yeno. Hɨrak kau yeno, hɨrak kitorhi, “Yi yertei hi henmak te hi epei herekyiyem o au? Hi hetpi.
12 Depois de lhes ter lavado os pés, Jesus pôs de novo as suas vestimentas e, voltando à mesa, perguntou-lhes:
13 Yi yenewa hi Mɨtɨk luwe enuk hi ewepiyapɨr hɨm. Hɨram werek te yi yenewa mar im yentar hi hɨrekes luwe kerekek.
13 Vocês me chamam de Mestre e de Senhor e fazem bem, porque eu o sou.
14 Hi Mɨtɨk luwe ki hewepiyapɨr hɨm, te hi hekemyeti hɨt. Yi yises menmen hi herekyiyem, yi eikemyetɨt hɨt me ni yinan, yar ke mɨtɨk enuk weinɨk kɨrak menmen me mɨtɨk iuwe kɨrak.
14 Ora, se eu, sendo Senhor e Mestre, lavei os pés de vocês, também vocês devem lavar os pés uns dos outros.
15 Hi epei ateikniyem te yi eiyisesim empar kerek hi epei herekyiyem.
15 Porque eu lhes dei o exemplo, para que, como eu fiz, vocês façam também.
16 Hi hetpi werek. Mɨtɨk kɨrɨak menmen me mɨtɨk hak, hɨrak ap te kakinɨnek me menmen taau! Mɨtɨk kerek keriuwet mɨtɨk hak katɨp mɨt hɨm mɨrak, hɨrak iuwe kinɨnek.
16 Em verdade, em verdade lhes digo que o servo não é maior do que seu senhor, nem o enviado é maior do que aquele que o enviou.
17 In ek yi yertei menmen ti hetpiyem werek yi eiyisesim eirɨakem. Hɨram mamkepi te yi han yaaik eiyu.
17 Se vocês sabem estas coisas, bem-aventurados serão se as praticarem.
18 “Hi ap hatɨp me yi yapɨrwe. Hi hertei neimɨn kerek hi nɨpaa hehimɨteni en. Te hɨm mau tɨwei me God em matɨp menmen mamnen mamɨr im:
18 Não falo a respeito de todos vocês, pois eu conheço aqueles que escolhi. Mas é para que se cumpra a Escritura: “Aquele que come do meu pão levantou contra mim o seu calcanhar.”
19 In ek hi hetpi menmen in. Maain menmen im mamnen mamiyep, te yi eiyɨrtei hi Mɨtɨk ik kerek God keriuweta hi han akaap mɨt ne tɨ.
19 Desde já lhes digo isso, antes que aconteça, para que, quando acontecer, vocês creiam que
20 Hi hetpi hɨm werek! Keimɨn hɨrak kakɨthis mɨt naanmampror kerek hi heriuweti nanɨno ek, hɨrak kakɨr hɨrak kaktauhis. Keimɨn kaktauhis naanmɨprau, hɨrak kakɨr ke hɨrak kakɨthis Mɨtɨk luwe kerek keriuweta hi han in.”
20 Em verdade, em verdade lhes digo: quem recebe aquele que eu enviar recebe a mim; e quem recebe a mim recebe aquele que me enviou.
21 Jisas katɨp hɨm im epei au, hɨrak han enuk kekre han kɨrak, te hɨrak kewepyapɨr ketpor hɨm im. “Hi hetpi werek, Mɨtɨk kiutɨp ke yi mɨt hɨrak maain kakwepayapɨr kakime yipɨr mɨt enun hɨr naniyep.”
21 Depois de dizer isso, Jesus se angustiou em espírito e afirmou:
22 Te mɨt disaipel niutɨp niutɨp nɨwaainaan nɨran. Hɨr nepɨtari hɨrak katɨp mɨtɨk keimɨn.
22 Então os discípulos olharam uns para os outros, sem saber a quem ele se referia.
23 Mɨtɨk disaipel kiutɨp hi John hɨrekes kerekek Jisas hanhana, hi hau hɨrapɨt Jisas menep.
23 Ao lado de Jesus estava reclinado um dos seus discípulos, aquele a quem ele amava.
24 Saimon Pita kitauhi keriuwe his katɨp, “Ti hitɨwekhi hɨrak katɨp ke keimɨn.”
24 Simão Pedro fez um sinal a esse, para que perguntasse a quem Jesus se referia.
25 Pita kitauhi epei au, hi mɨtɨk disaipel ik ek henke hau hɨrapɨt Jisas hitɨwekhi, “Mɨtɨk luwe, keimɨn kakrɨak menmen im?”
25 Então aquele discípulo, reclinando-se sobre o peito de Jesus, perguntou: — Senhor, quem é?
26 Jisas ketpo kar ik: “Hi hatɨp bret ik ek kerek hi awisɨk ekre mɨn tɨpar mekrerek, te hi ewet mɨtɨk kere kakrɨak menmen im em.” Hɨrak katɨp epei au, hɨrak kewet Judas nɨkan ke Saimon ke wit Iskeriot bret ik hɨrak kaak.
26 Jesus respondeu: Então Jesus pegou um pedaço de pão e, tendo-o molhado, deu-o a Judas, filho de Simão Iscariotes.
27 Judas keit bret ik kaak epei au, Seten kan kari han kɨrak, te Jisas ketpɨwek kar ik: “Ti eno waswas erɨak menmen ti hanhan erɨakem.”
27 E, depois que Judas recebeu o pedaço de pão, imediatamente Satanás entrou nele. Então Jesus disse a Judas:
28 Haiu mɨt kerek mekiyan maam menmen em ap mertei mekam Jisas ketpɨwekem.
28 Nenhum dos que estavam à mesa entendeu por que Jesus tinha dito isso.
29 Haiu mɨt disaipel mertei Judas ketenen pewek maiu mekre tanɨk, te haiu mɨt han kaiu han kitet Jisas ketpɨwek kakno kakwɨr pewek keiyɨm kakɨt menmen me haiu mamɨm, o hɨrak ketpɨwek hɨrak kakno kakwet mɨt kerek ap netenen menmen kakwetɨr pewek mei.
29 Pois, como Judas era quem trazia a bolsa do dinheiro, alguns pensaram que Jesus tinha dito a ele: “Compre o que precisamos para a festa” ou, então, que havia solicitado que desse alguma coisa aos pobres.
30 Te Judas keit bret wasenum, hɨrak ketpaan ken witeik. In ek hɨrak wɨtaan toto.
30 Assim, tendo recebido o pedaço de pão, Judas logo saiu. E era noite.
31 Judas epei ken witeik, Jisas katɨp, “In ek hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk luwe ahɨt niuk iuwe me menmen hi arɨakem akaap mɨt. Te in ek God kakɨt niuk iuwe kentar menmen hi arɨakem.
31 Quando Judas saiu, Jesus disse:
32 God kakɨt niuk iuwe, te hɨrak kakteikɨn mɨt hi Mɨtɨk ke wit kɨrak kakteiknor hi niuk mai iuwe. Hɨrak kakrɨakem waswas.
32 Se Deus foi glorificado nele, também Deus o glorificará nele mesmo; e ele o glorificará imediatamente.
33 Nɨkerek nai hi ap te hahu tɨ ik ek atikewi wɨ yapɨrwe. Maain yi yayɨn yayɨtno te hi hetpi hɨm im em. Hi epei heptɨp mɨt iuwe ne Isrel em mar im: ‘Yi ap te yaino wit kerek hi anori en.’
33 Filhinhos, ainda por um pouco estou com vocês. Vocês vão me procurar, mas o que eu disse aos judeus também agora digo a vocês: para onde eu vou vocês não podem ir.
34 Hi etpi hɨm ham yaaim yi eiyisesim. Yi han etwenɨnan eiyɨr ke han tewenɨni, te yi han etwenɨnan emɨt ek keremem.
34 Eu lhes dou um novo mandamento: que vocês amem uns aos outros. Assim como eu os amei, que também vocês amem uns aos outros.
35 Yi han tewenɨnan, te hɨr mɨt nerer wit wit nanri nantɨp yi disaipel ne hi Jisas.
35 Nisto todos conhecerão que vocês são meus discípulos: se tiverem amor uns aos outros.
36 Saimon Pita kitɨwekhi kar ik: “Mɨtɨk luwe ti eno nein?”
36 Simão Pedro perguntou a Jesus: — Para onde o Senhor vai? Jesus respondeu:
37 Pita kitɨwekhi, “Mɨtɨk luwe ti henmak te hi ap ehisesit in ek a? Hi epei hanhan hahi akepit.”
37 Pedro disse: — Senhor, por que não posso segui-lo agora? Darei a minha vida pelo senhor.
38 Jisas kewenhi katɨp, “Ti werek te ti hanhan hahi akepa a? Hi etput hɨm werek. Suware ap te kaknep enum wen au, te ti ehiune atɨp wikak ti herteiya au.”
38 Jesus respondeu:
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.