Mateus 22
Ngünechen ñi Küme Dungu (ARNNT) vs ARC
1 Jesus wiñome dunguy re adkünu dungu mew, fey feypi:
1 Então, Jesus, tomando a palavra, tornou a falar-lhes em parábolas, dizendo:
2 “Ngünechen tañi longko ülmenngen kiñe longko ülmen reke feley kiñe wentru nielu kiñe kawiñ tañi fotüm ñi mafünngealu.
2 O Reino dos céus é semelhante a um certo rei que celebrou as bodas de seu filho.
3 Werküfi tañi pu werken tañi amuael engün femngechi ñi yemeafiel tati pu mangel, welu tüfey engün pilay tañi küpayael.
3 E enviou os seus servos a chamar os convidados para as bodas; e estes não quiseram vir.
4 Fey ka werküy kakelu werken. Fente küme yefaldunguyefi: ‘Feypiafimün tati pu mangel iñche tañi kom dewmaniewiyen ta iyael. Langümfalün tañi ellakechi motrinke kulliñ, ka itrokom pepikaley. Küpape engün tañi fotüm ñi mafün mew.’
4 Depois, enviou outros servos, dizendo: Dizei aos convidados: Eis que tenho o meu jantar preparado, os meus bois e cevados
5 “Welu tati pu mangel müngeltulay engün. Kiñe tüfey engün amuy tañi pemeael tañi mapu, kangelu tripay tañi neosiameael,
5 Porém eles, não fazendo caso, foram, um para o seu campo, e outro para o seu negócio;
6 fey kakelu pu mangel nüfi ti longko ülmen ñi werken tañi kutrankayafiel ka ñi langümafiel kütu.
6 e, os outros, apoderando-se dos servos, os ultrajaram e mataram.
7 Feymew tati longko ülmen rumeñma lladküy, fey werküfi tañi pu soltaw tañi langümafiel ta tiyechi pu langümchefe ka tañi lüpümüñmangeael engün tañi waria.
7 E o rei, tendo notícias e, enviando os seus exércitos, destruiu aqueles homicidas, e incendiou a sua cidade.
8 “Feymew müten feypifi tañi pu werken: ‘Kom pepikaley tati mafünngealu, welu ta tiyechi pu mangel kisu engün pilay tañi küpayael engün.
8 Então, disse aos servos: As bodas, na verdade, estão preparadas, mas os convidados não eram dignos.
9 Amumün ta rüpü mew chew ñi doy miyawkemum ta che, fey mangelafimün ti mafün mew kom tamün peelchi pu che.’
9 Ide, pois, às saídas dos caminhos e convidai para as bodas a todos os que encontrardes.
10 Feymew tati longko ülmen tañi pu werken tripayey engün ta rüpü mew, ka mangelfi itrokom che tañi peel engün tati pu kümeke piwkengelu ka tati pu wesake piwkengelu. Fey tati ruka apoy ti mangelelchi pu che mew.
10 E os servos, saindo pelos caminhos, ajuntaram todos quantos encontraram, tanto maus como bons; e a festa nupcial ficou cheia de convidados.
11 “Feymew tati longko ülmen konpulu tañi peafiel tati pu mangel, inaduamfi ta kiñe wentru ñi tukunienon ta mafün mew tukukeelchi takuwün.
11 E o rei, entrando para ver os convidados, viu ali um homem
12 Fey feypifi: ‘Weni, ¿chumngechi am konpaymi tüfa mew, fey tami tukunienon mafün mew tukukeelchi takuwün?’ Welu tati wentru dungulay.
12 E disse-lhe: Amigo, como entraste aqui, não tendo veste nupcial? E ele emudeceu.
13 “Feymew tati longko ülmen feypifi tati pu poyechemekelu ta mesa mew: ‘Trarifimün. Trariñmangepe tañi namun ka tañi kuwü ka ütrüfentukünufimün ta wekun dumiñkülelu mew, chew tañi ngümayam ka kütrüram tañi foro’
13 Disse, então, o rei aos servos: Amarrai-o de pés e mãos, levai-o e lançai-
14 pütrülelu am tati mangelel, welu pichiley tati dullinieel.”
14 Porque muitos são chamados, mas poucos, escolhidos.
15 Fey dew rupalu kom tüfachi dungu, tati pu farisew amuy engün tañi kintukadungumeafiel ta Jesus femngechi tañi welulkawelafiel chem dungu rume feypile.
15 Então, retirando-se os fariseus, consultaram entre si como o surpreenderiam em alguma palavra.
16 Feymew werküngey kiñeke tati kiñewkülelu kisu engün mew, ka Erode tañi küdawelkeetewchi pu che engün, tañi feypimeafiel:
16 E enviaram-lhe os seus discípulos, com os herodianos, dizendo: Mestre, bem sabemos que és verdadeiro e ensinas o caminho de Deus, segundo a verdade, sem te importares com quem quer que seja, porque não olhas à aparência dos homens.
17 Feypimuiñ may: ¿Chumngentufimi kay? ¿Kümey am tañi kullingeael impuestu ta Sesar, kam kümelay?
17 Dize-nos, pois, que te parece: é lícito pagar o tributo a César ou não?
18 Jesus kimüñmaeyew tañi wesa rakiduamkülen engün, fey feypieyew:
18 Jesus, porém, conhecendo a sua malícia, disse: Por que me experimentais, hipócritas?
19 Pengelelmuchi ta kiñe moneda tañi kullingekemum ta impuestu.
19 Mostrai-me a moeda do tributo. E eles lhe apresentaram um dinheiro.
20 fey Jesus ramtuy:
20 E ele disse-lhes: De quem é esta efígie e
21 Fey llowdungungey:
21 Disseram-lhe eles: De César. Então, ele lhes disse: Dai, pois, a César o que
22 Fey ti pu che allkülu tüfachi dungu, afmatulewey engün. Fey elkünutufi ta Jesus, fey amutuy engün.
22 E eles, ouvindo isso, maravilharam-se e, deixando-o, se retiraram.
23 Feychi mew müten, kiñeke pu sadusew amuy engün ñi pemeafiel ta Jesus. Tati pu sadusew feypikey ñi ngenon tañi wiñomongetuael tati pu layelu, feymew ta nütramkalngepuy ta tüfachi dungu:
23 No mesmo dia, chegaram junto dele os saduceus, que dizem não haver ressurreição, e o interrogaram,
24 —Kimeltufe, Moyse feypi kiñe wentru lale fey ñi nienon fotüm, tañi peñi feley tañi kureyeafiel tañi elelchi lantu domo, femngechi ñi nieael fotüm tañi lachi peñi.
24 dizendo: Mestre, Moisés disse: Se morrer alguém, não tendo filhos, casará o seu irmão com a mulher dele e suscitará descendência a seu irmão.
25 Fey mülekefuy may iñchiñ mew regle peñiwen. Tati wünen peñi kurengey, fey lay. Fotümngenolu am, elelfi tañi lantu domo tañi peñi inapalu kisu mew.
25 Ora, houve entre nós sete irmãos; o primeiro, tendo casado, morreu e, não tendo descendência, deixou sua mulher a seu irmão.
26 Ka femngechi femi tati inan wentru, fey ka femngechi tati kangelu inan wentru, ka femngechi kom kureyefi engün ti domo. Tati rüftu inan kütu femi.
26 Da mesma sorte, o segundo, e o terceiro, até ao sétimo;
27 Feymew ka femngechi larpuy tati domo.
27 por fim, depois de todos, morreu também a mulher.
28 Fey mülefule wiñomongetun, ¿chuchi müngell am tati regle pu wentru kureyetuafi tati domo, dew kom kureyekefulu engün am?
28 Portanto, na ressurreição, de qual dos sete será a mulher, visto que todos a possuíram?
29 Feymew llowdunguy ta Jesus, feypilen mew:
29 Jesus, porém, respondendo, disse-lhes: Errais, não conhecendo as Escrituras, nem o poder de Deus.
30 Feychi wiñomongetule ti pu la, ngewelayay ta kureyewün ka elungewelayay rume ta domo ñi fütangeael. Ngünechen tañi wenu mapu müleyechi pu werken püllü reke ta feletuay engün.
30 Porque, na ressurreição, nem casam, nem são dados em casamento; mas serão como os anjos no céu.
31 Ka tati pu la tañi wiñomongetuken, ¿adümlaymün anta eymün Ngünechen tañi feypin:
31 E, acerca da ressurreição dos mortos, não tendes lido o que Deus vos declarou, dizendo:
32 ‘Iñche ta Abraam, Isaak ka Jakob tañi Ngünechen’? ¡Fey Ngünechen tati pu lalelu tañi Ngünechen no, welu may tati pu mongelelu tañi Ngünechen!
32 Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó? Ora, Deus não é Deus dos mortos, mas dos vivos.
33 Allkülu engün tüfachi dungu, tati pu che rume afmatulewey femngechi ñi kimeltun mew ta Jesus.
33 E, as turbas, ouvindo isso, ficaram maravilhadas da sua doutrina.
34 Tati pu farisew, kimlu engün Jesus tañi ñüküfkünufiel tati pu sadusew, trawüluwi.
34 E os fariseus, ouvindo que ele fizera emudecer os saduceus, reuniram-se no mesmo lugar.
35 Fey kiñe tati kimeltukelu ta Moyse tañi ley dungu, re ngünen mew, ramtufi ta Jesus:
35 E um deles, doutor da lei, interrogou-o para o experimentar, dizendo:
36 —Kimeltufe, kom tati ley dungu mew, ¿chuchi werkün dungu am doy kümey?
36 Mestre, qual é o grande mandamento da lei?
37 Fey feypieyew ta Jesus:
37 E Jesus disse-lhe: Amarás o Senhor, teu Deus, de todo o teu coração, e de toda a tua alma, e de todo o teu pensamento.
38 Fey tüfa tati wünen werkün dungu ka doy falilu kom werkün dungu mew.
38 Este é o primeiro e grande mandamento.
39 Fey tati inalechi werkün dungu ka tüfa famngechi feypiley:
39 E o segundo, semelhante a este, Amarás o teu próximo como a ti mesmo.
40 Fey tüfachi epu werkün dungu mew ta newentuwküley ta kom tati ley dungu tañi kimeltukeel tati pu pelon wentru.
40 Desses dois mandamentos dependem toda a lei e os profetas.
41 Petu tañi trawüluwkülen tati pu farisew,
41 E, estando reunidos os fariseus, interrogou-os Jesus,
42 Jesus ta ramtufi ti pu farisew:
42 dizendo: Que pensais vós do Cristo? De quem é filho? Eles disseram-lhe: De Davi.
43 Feymew Jesus feypifi:
43 Disse-lhes ele: Como é, então, que Davi, em espírito, lhe chama Senhor, dizendo:
44 ‘Ta Ñidol Ngünechen feypifi iñche tañi Ñidol:
44 Disse o Senhor ao meu Senhor: Assenta-te à minha direita, até que eu ponha os teus inimigos por escabelo de teus pés.
45 Fey ¿tati Cristo David ñi tuwünngele, chumngelu am David ta Ñidol pifi tati Cristo?
45 Se Davi, pois, lhe chama Senhor, como é seu filho?
46 Iney rume ta llowdungulaeyew kiñe dungu no rume, fey feychi antü mew ta fentekünuy ñi ramtumekeael engün, ka femngechi iney no rume doy ramtuwelay chem dungu no rume.
46 E ninguém podia responder-lhe uma palavra, nem, desde aquele dia, ousou mais alguém interrogá-lo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.