João 1
Mapudungun NT (ARN_SBU) vs ARIB
1 We llitualu mew dew mülewiyekey tati Dungun, fey tati Dungun mülekey Ngünechen engu, fey kisu ta Ngünechen ürke.
1 No princípio era o Verbo, e o Verbo estava com Deus, e o Verbo era Deus.
2 Kisu ta dew mülekerkey Ngünechen engu, petu ñi dewmangenon chem no rume.
2 Ele estava no princípio com Deus.
3 Kisu mew Ngünechen dewmay itrokom tati mülelu. Chem no rume tati mülelu, dewmangelay kisu tañi adkünunoel.
3 Todas as coisas foram feitas por intermédio dele, e sem ele nada do que foi feito se fez.
4 Kisu mew müley ta mongen, fey kisu ñi mongen pengeli ti rüf dungu kiñe pelon reke kom chengealu.
4 Nele estava a vida, e a vida era a luz dos homens;
5 Tüfachi pelon alofküley tati dumiñ mew, fey tati dumiñ pepi wewlaeyew.
5 a luz resplandece nas trevas, e as trevas não prevaleceram contra ela.
6 Mülerkey kiñe wentru Juan tati Fawtisachefe pingelu, tüfeychi wentru ta Ngünechen ñi werküel
6 Houve um homem enviado de Deus, cujo nome era João.
7 femngechi tañi kimelael Jesucristo tañi rüfngechi pelonngen, fey femngechi itrokom che tañi feyentuael Jesucristo mew.
7 Este veio como testemunha, a fim de dar testemunho da luz, para que todos cressem por meio dele.
8 Juan ta pelon ürke no, welu may tati werküel fey ñi nütramyeafiel tati che pelon reke felelu.
8 Ele não era a luz, mas veio para dar testemunho da luz.
9 Fey wüla tati rüfngechi pelon tati pelontuniefilu itrokom che küpay tüfachi mapu mew.
9 Pois a verdadeira luz, que alumia a todo homem, estava chegando ao mundo.
10 Tati Dungun mülerkey ta mapu mew, fey kisu mew dewmangey itrokom tati mülelu, welu kimlaeyew tüfachi mapu mew mülechi pu che.
10 Estava ele no mundo, e o mundo foi feito por intermédio dele, e o mundo não o conheceu.
11 Kisu akuy ñi pu che mew, welu ñi pu che llowlaeyew,
11 Veio para o que era seu, e os seus não o receberam.
12 welu tüfeychi pu che tañi llowetew ka feyentulu kisu mew, elufi ñi yallyetuaetew ta Ngünechen.
12 Mas, a todos quantos o receberam, aos que crêem no seu nome, deu-lhes o poder de se tornarem filhos de Deus;
13 Fey Ngünechen ñi yallngetuy engün, tañi küme tuwünchengen mew no, ka che ñi ayüel mew no rume, welu may Ngünechen tañi piel mew.
13 os quais não nasceram do sangue, nem da vontade da carne, nem da vontade do varão, mas de Deus.
14 Tüyechi Dungun Wentrukünuwpay tañi mülepayael iñchiñ mew, rume piwkeyen mew ka rüf dungu mew. Peñmafiyiñ Ngünechen ñi eluetewchi fütra pepiluwün kisu am kiñenngelu ñi femngen tañi Chaw engu.
14 E o Verbo se fez carne, e habitou entre nós, cheio de graça e de verdade; e vimos a sua glória, como a glória do unigênito do Pai.
15 Fey Juan tati Fawtisachefe nütramyefi ta Jesucristo, feypilen mew: “Fey tüfa lle iñche tañi tukulpakeel: iñche mew inalepay kiñe wentru, fey ta doy pepiluwünngey ta iñche mew, kisu am wünenkülelu iñche mew” pi.
15 João deu testemunho dele, e clamou, dizendo: Este é aquele de quem eu disse: O que vem depois de mim, passou adiante de mim; porque antes de mim ele já existia.
16 Ka femngechi Jesucristo ñi fütra pepiluwün mew, kom llowiyiñ küme felen.
16 Pois todos nós recebemos da sua plenitude, e graça sobre graça.
17 Ka femngechi Moyse mew llowiyiñ tati ley dungu, welu Jesucristo mew llowiyiñ tati rüf piwkeyen ka femngechi Ngünechen ñi rüf dungu.
17 Porque a lei foi dada por meio de Moisés; a graça e a verdade vieram por Jesus Cristo.
18 Iney no rume pekelafi ta Ngünechen, welu Jesucristo, Ngünechen ñi kiñen Fotüm, tati rüf Ngünechen, pekefi ta Ngünechen, fey kisu am kiñewkülelu ta Chaw engu, fey kisu ta elueiñmew taiñ kimafiel ñi chumngen ta Ngünechen.
18 Ninguém jamais viu a Deus. O Deus unigênito, que está no seio do Pai, esse o deu a conhecer.
19 Kiñeke pu judiu tuwlu Jerusalen werküfingün kiñeke tati pu saserdote ka kiñeke Levi ñi tuwüncheñi amuael Juan ti Fawtisachefe mew tañi ramtumeafiel ñi chem tuwünchengen.
19 E este foi o testemunho de João, quando os judeus lhe enviaram de Jerusalém sacerdotes e levitas para que lhe perguntassem: Quem és tu?
20 Fey kisu küme feypi nor dungun mew: —Iñche Cristono tati.
20 Ele, pois, confessou e não negou; sim, confessou: Eu não sou o Cristo.
21 Ka wiñome ramtufingün: —¿Iney müngell ürke anta eymi? ¿Tati pelon wentru Elia?Fey Juan feypi: —Fey no ta iñche. Kisu engün diküm ramtufi ta Juan: —Fey ¿eymi am tati küpayachi pelon wentru ürke? Fey Juan llowdunguy: —Fey no ta iñche.
21 Ao que lhe perguntaram: Pois que? És tu Elias? Respondeu ele: Não sou. És tu o profeta? E respondeu: Não.
22 Fey feypifi engün: —¿Iney müngell ürke anta eymi? Müley taiñ feypiputuael chumngechi tami llowdungun taiñ pu werküetew mew. ¿Iney pingen pilerkeymi am?
22 Disseram-lhe, pois: Quem és? para podermos dar resposta aos que nos enviaram; que dizes de ti mesmo?
23 Fey Juan llowdungueyew: —Iñche ta kiñe newentu dunguyawlu ti uwe mapu mew:chumngechi ñi wirikünuel tati pelon wentru Isaia.
23 Respondeu ele: Eu sou a voz do que clama no deserto: Endireitai o caminho do Senhor, como disse o profeta Isaías.
24 Tati pu farisewtañi werküelchi pu wentru ñi dungumeafiel engün ta Juan
24 E os que tinham sido enviados eram dos fariseus.
25 ramtuy: —Fey eymi ta Cristongenolmi, ka Eliangenolmi no rume ka kiñe pelon wentrungenolmi rume, ¿fey chumael am fawtisachekeymi?
25 Então lhe perguntaram: Por que batizas, pois, se tu não és o Cristo, nem Elias, nem o profeta?
26 Fey Juan llowdungueyew: —Iñche fawtisacheken ta ko mew, welu eymün tamün rangiñ mew müley kiñe eymün tamün kimnienoel.
26 Respondeu-lhes João: Eu batizo em água; no meio de vós está um a quem vós não conheceis.
27 Fey inalepay ta iñche mew. Iñche fente tañi yamniefiel mew ta kisu, nentupüroñmalayafuiñ rume tañi koriwen okota.
27 aquele que vem depois de mim, de quem eu não sou digno de desatar a correia da alparca.
28 Kom tüfachi dungu rupay ta Betania pingechi waria püle, tati nome Jordan lewfü, chew ñi fawtisachemekemum ta Juan.
28 Estas coisas aconteceram em Betânia, além do Jordão, onde João estava batizando.
29 Fey kangelu antü mew, Juan ti Fawtisachefe pefi ta Jesus, petu fülpulu ta kisu mew, fey feypi: “¡Leliwülfimün, fey tüfachi wentru ta Ngünechen ñi Korderu, tati montulafilu kom mapu mülechi pu che tañi yafkan mew!
29 No dia seguinte João viu a Jesus, que vinha para ele, e disse: Eis o Cordeiro de Deus, que tira o pecado do mundo.
30 Jesus ta nütramyefiñ iñche feychi feypilu: ‘Inalepay ta iñche mew kiñe tati doy pepiluwlu iñche mew, fey Jesus am wüne mülekelu iñche mew.’
30 este é aquele de quem eu disse: Depois de mim vem um varão que passou adiante de mim, porque antes de mim ele já existia.
31 Fey iñche kimkelafuiñ ñi ineyngen. Welu iñche ta fawtisacheken ta ko mew, femngechi tati Israel trokiñche tañi kimafiel ta Jesus” pi.
31 Eu não o conhecia; mas, para que ele fosse manifestado a Israel, é que vim batizando em água.
32 Juan ti Fawtisachefe ta küme kimeli tüfachi dungu, feypilu: “Pefiñ tati Lif Küme Püllü nagpalu wenu mapu kiñe palluma reke, fey akuy ta Jesus mew,
32 E João deu testemunho, dizendo: Vi o Espírito descer do céu como pomba, e repousar sobre ele.
33 fey iñche petu kimkelafuiñ ta Jesus, welu tañi werküetew ñi fawtisacheael ko mew fey ta feypienew: ‘Tüyechi wentru mew pefilmi ñi nagpan ka ñi akun kisu mew ti Lif Küme Püllü, tüfeychi wentru tati fawtisachealu ta Lif Küme Püllü mew.’
33 Eu não o conhecia; mas o que me enviou a batizar em água, esse me disse: Aquele sobre quem vires descer o Espírito, e sobre ele permanecer, esse é o que batiza no Espírito Santo.
34 Iñche ta dew pefiñ, ka kimnien, fey Jesus ta Ngünechen ñi Fotümngen.”
34 Eu mesmo vi e já vos dei testemunho de que este é o Filho de Deus.
35 Kangelu antü mew, Juan tati Fawtisachefe ka mülerkey üye mew ka epu ñi pu kompañ.
35 No dia seguinte João estava outra vez ali, com dois dos seus discípulos
36 Feymew pefilu ñi rupan ta Jesus, Juan feypi: —¡Leliwülfimün, tüyechi wentru ta Ngünechen ñi Korderu reke feley!
36 e, olhando para Jesus, que passava, disse: Eis o Cordeiro de Deus!
37 Fey Juan ñi epu kompañ allküy engu ñi feypin ta Juan, feymew inafi engu ta Jesus.
37 Aqueles dois discípulos ouviram-no dizer isto, e seguiram a Jesus.
38 Jesus wiñokintueyew, fey pengelu engu ñi inalen, Jesus ramtueyew: —¿Chumngelu anta inaniemupan? Kisu engu feypi: —Kimeltufe ¿chew am müley tami ruka?
38 Voltando-se Jesus e vendo que o seguiam, perguntou-lhes: Que buscais? Disseram-lhe eles: rabi {que, traduzido, quer dizer Mestre}, onde pousas?
39 Jesus llowdungueyew: —Amuiñ. Pengeleluwayiñ. Fey amuyngu ka pepufingu chew ñi mülemum, fey mülewepuy engu ti nagantü mew, fey dew meli ora nagwiyerkey ta antü.
39 Respondeu-lhes: Vinde, e vereis. Foram, pois, e viram onde pousava; e passaram o dia com ele; era cerca da hora décima.
40 Fey kiñe tati epu allküfilu ta Juan, feyti inafilu ta Jesus Andre ürke, Simon Pedro ñi peñi.
40 André, irmão de Simão Pedro, era um dos dois que ouviram João falar, e que seguiram a Jesus.
41 Andre wünelu mew amuy yemealu ñi peñi Simon, fey feypifi: —Pepefiyu tati Mesia (tati Cristo ürke).
41 Ele achou primeiro a seu irmão Simão, e disse-lhe: Havemos achado o Messias {que, traduzido, quer dizer Cristo}.
42 Fey Andre pürümka müten yefi ta Simon chew ñi mülemum ta Jesus, feymew Jesus peetew, feypieyew: —Eymi ta Simon, Juan tañi fotüm,welu Sefapingetuaymi (Pedro pin tati, fey tüfa “kura” pin ürke).
42 E o levou a Jesus. Jesus, fixando nele o olhar, disse: Tu és Simão, filho de João, tu serás chamado Cefas {que quer dizer Pedro}.
43 Kangelu antü mew, Jesus eluwi ñi amuael ta Galilea trokiñ mapu mew. Pefilu ta Felipe, fey feypifi: —Inaen.
43 No dia seguinte Jesus resolveu partir para a Galiléia, e achando a Felipe disse-lhe: Segue-me.
44 Fey Felipe ta Betsayda waria tuwünche ürke, chew ñi tuwmum ta Andre ka Pedro.
44 Ora, Felipe era de Betsaida, cidade de André e de Pedro.
45 Feymew Felipe amuy ñi yemeafiel ta Natanael, fey feypifi: —Pefiñ ta tüyechi wentru, Moyse ñi tukulpael ñi wirielchi dungu mew, ka ti pu pelon wentru ñi chillka mew. Tüfachi wentru ta Jesus pingey, Jose tañi tremümel Nasaret tuwlu ―pi.
45 Felipe achou a Natanael, e disse-lhe: Acabamos de achar aquele de quem escreveram Moisés na lei, e os profetas: Jesus de Nazaré, filho de José.
46 Fey Natanael feypi: —¿Chem küme dungu am tripayafuy Nasaret waria mew? Fey Felipe llowdungufi ta Natanael: —Küpange, fey küme kimafimi tati wentru.
46 Perguntou-lhe Natanael: Pode haver coisa bem vinda de Nazaré? Disse-lhe Felipe: Vem e vê.
47 Feymew Jesus, pefilu ñi petu fülpan ta Natanael kisu mew, feypi: —Tüfey ñi küpalen kiñe rüfngechi israelche. Kisu mew ta ngelay chem koyla ngünen no rume.
47 Jesus, vendo Natanael aproximar-se dele, disse a seu respeito: Eis um verdadeiro israelita, em quem não há dolo!
48 Fey Natanael ramtufi ta Jesus: —¿Chumngechi anta kimen? Feymew llowdungueyew ta Jesus: —Peeyu ka kimeyu petu tami mütrümnoetew ta Felipe, eymi mülelu miñche igera.
48 Perguntou-lhe Natanael: Donde me conheces? Respondeu-lhe Jesus: Antes que Felipe te chamasse, eu te vi, quando estavas debaixo da figueira.
49 Fey Natanael feypifi ta Jesus: —Kimeltufe, ¡eymi ta rüf mew Ngünechen ñi Fotüm! ¡Eymi ta israelche ñi longko ülmen!
49 Respondeu-lhe Natanael: Rabi, tu és o Filho de Deus, tu és rei de Israel.
50 Fey llowdungueyew ta Jesus: —¿Feyentuymi am iñche mew tami feypifiel mew ‘iñche peeyu petu mülelu eymi miñche igera’? Doy fütrake dungu may peaymi fey tüfa famngelu.
50 Ao que lhe disse Jesus: Porque te disse: Vi-te debaixo da figueira, crês? coisas maiores do que estas verás.
51 Feymew Jesus ka femngechi feypi: —Rüf dungu feypiwayiñ eymün ta peaymün fütrake afmatufal dungu nülalelu reke ta wenu mapu, fey Ngünechen ñi pu werken püllü ñi pürameketun ka ñi nagmekepan, tati Wentrukünuwpalu mew.
51 E acrescentou: Em verdade, em verdade vos digo que vereis o céu aberto, e os anjos de Deus subindo e descendo sobre o Filho do homem.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.