Marcos 10

Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Jesu mer renh imperl-alhek kwertengerl kwerenh map-akert, mer Judea-warn alhek, Jordan ulpayeng ingerr-warn. Tjerrtj arwenth kwer-warn arraw-irrentj-alpek. Rang inenh kaltj-anthek.
1 Saindo dali, ele foi para a região da Judéia, além do Jordão. As multidões voltaram a segui-lo pelo caminho e de novo ele pôs-se a ensiná-las, como era seu costume.
2 Artwang Pharisee rrpwetj kwer-warn petjek, renh arrkernemel pawenhek, “Nhenham arratj anem, artwel marl kwerenh mentj impetjeh?”
2 Chegaram os fariseus e perguntaram-lhe, para o pôr à prova, se era permitido ao homem repudiar sua mulher.
3 Jesu-el inenh pawenhek, “Nthakenh Moses-el arrantherrenh ilek Altjerr-henh angketjel-ayel?”
3 Ele respondeu-lhes: "Que vos ordenou Moisés?"
4 Inang renh ilek, “Moses-el arrwekeleny map inenh ilek, artwang rang marl kwerenh mentj impetjeh apek, rang kel pip-warn arrernetjeh angketj nhenh, ‘Yeng kel ngkwengeng impelhemant.’ Kwer-penh pip nhenh marl kwerenheh anthetjeh.”
4 Eles responderam: "Moisés permitiu escrever carta de divórcio e despedir a mulher."
5 Jesu-el inenh ilek, “Moses-el arrantherrenh impek, anew arrehantherr-henh impetjeh, arrantherr anetj wart anemeng.
5 Continuou Jesus: "Foi devido à dureza do vosso coração que ele vos deu essa lei;
6 Arrwekel Altjerrel tjerrtj arrmernek, rang inenh rrwey marl arrmernek.
6 mas, no princípio da criação, Deus os fez homem e mulher.
7 Lakenheng artwel angey mwek kwerenh imperl-alhem, anew kwerenhel-ayeng kwet anetjeh.
7 Por isso, deixará o homem pai e mãe e se unirá à sua mulher;
8 Ratherr artwang marl thwen nyent-irrem.
8 e os dois não serão senão uma só carne. Assim, já não são dois, mas uma só carne.
9 Renh-atherrenh Altjerrel nyentelh-ilekarl, tjerrtjel renh-atherrenh itja ngaketjeh.” Lakenh Jesu-el inenh kaltj-anthek.
9 Não separe, pois, o homem o que Deus uniu."
10 Jesu kwertengerl kwerenh map-akert warl kwenel anemeng, inang renh angketj nheng-penh pawenhek.
10 Em casa, os discípulos fizeram-lhe perguntas sobre o mesmo assunto.
11 Jesu-el inenh keth-ilemel ilek, “Artwang ngwenh apek rang anew kwerenh impem, marl arrpenh anew inem, rang kel anetj mpwarem.
11 E ele disse-lhes: "Quem repudia sua mulher e se casa com outra, comete adultério contra a primeira.
12 Marl ngwenh apek rang anew kwerenh impem, artwang arrpenh anew inem, rang kel anetj mpwarem.”
12 E se a mulher repudia o marido e se casa com outro, comete adultério."
13 Tjerrtj mapel kwer inehenh Jesu-warn angetjek, Jesu-el iltjang kapert inehenheh arrernetjeh. Jesu-henh kwertengerl mapel tjerrtj inenh arnpakek, kwer inenh Jesu-warn angetjehetj.
13 Apresentaram-lhe então crianças para que as tocasse; mas os discípulos repreendiam os que as apresentavam.
14 Jesu-el nhenh aremel kwertengerl kwerenh mapeh ahang-irrek. Rang inenh ilek, “Tjerrtj inenh ayaketjal imperrerrang. Yeng ahentj-anem, inang kwer map tjeng-warn angetjetjeh, Altjerr rang kwer map-henh Ngkart anemeng wart.
14 Vendo-o, Jesus indignou-se e disse-lhes: "Deixai vir a mim os pequequinos e não os impeçais, porque o Reino de Deus é daqueles que se lhes assemelham.
15 Nhenh iterl-aray, arrantherr ahentj apek Altjerr-henh mer-warn irrpetjeh, arrantherr kwer kwek nhenh map-arteh anetjeh, anetj-kweny. Itjeng apek itja kwetarl.”
15 Em verdade vos digo: todo o que não receber o Reino de Deus com a mentalidade de uma criança, nele não entrará."
16 Rang kwer nyentam-nyent inemel anwarteh arrernek. Rang iltjang kapert inehenheh arrernek, rang nyentam-nyent Altjerr tjang-pawenhek kwer mapeh, Altjerrel inenh twer-iletjeh.
16 Em seguida, ele as abraçou e as abençoou, impondo-lhes as mãos.
17 Jesu-antem alhetjeh anek, artwang nyent kwer-warn arrtjanentj-alhek, kwereng ularr amperel-ayeng arrernelhek. Rang Jesu renh pawenhek, “Kaltj-anthenh-anthenhay, ntwang kwenh artwang mwerr! Nthakenham yeng mernelhetjeh, yeng Altjerr-henh merel kwetant iteth anetjenheng?”
17 Tendo ele saído para se pôr a caminho, veio alguém correndo e, dobrando os joelhos diante dele, suplicou-lhe: "Bom Mestre, que farei para alcançara vida eterna?"
18 Jesu-el renh ilek, “Wenheng ntwang yengenh mwerr akem? Altjerr rant kwenh mwerr anem.
18 Jesus disse-lhe: "Por que me chamas bom? Só Deus é bom.
19 Ntwang kel Altjerr-henh mpwareng-arengeh kaltj. ‘Arrantherr itja tjerrtj arrpenh irrernng atwetjeh.’ ‘Arrantherr itja tjerrtj arrpenh-henh marlel-ayeng intetjeh.’ ‘Arrantherr itja tjerrtj arrpenh-henh rnwanentj rwengkel inetjeh.’ ‘Arrantherr itja tjerrtj arrpenh-penh rrtjwerrerl-apetjeh.’ ‘Arrantherr itja rrtjwerremel tjerrtj arrpenheh maneyeh rnwanentjeh-arlk ankey nketjeh alhelemel.’ ‘Arrantherr angey mwek arrehantherr-henheh kangkwerretjeh.’”
19 Conheces os mandamentos: não mates; não cometas adultério; não furtes; não digas falso testemunho; não cometas fraudes; honra pai e mãe."
20 Rang Jesu renh ilek, “Kaltj-anthenh-anthenhay, yeng mpwareng-areng nhenh ntjapereh kangkwerrek kwer kwekeng-ntjel.”
20 Ele respondeu-lhe: "Mestre, tudo isto tenho observado desde a minha mocidade."
21 Jesu-el renh rtwant arek, kwer nyerrkemel. Rang renh ilek, “Nyentant ntwang itja mpwarek: rnwanentj maney ngkwengenh ingkerrek anthang tjerrtj maney-kweny mapeh. Kwereng Altjerrel ngwenh kwart-wetjenh, ngkweng rnwanentj maney angerr mer alkerel intetjenh. Kwer-penhant tjengel-ayel petjang!”
21 Jesus fixou nele o olhar, amou-o e disse-lhe: "Uma só coisa te falta; vai, vende tudo o que tens e dá-o aos pobres e terás um tesouro no céu. Depois, vem e segue-me.
22 Artwang-el nhenh awemel rang ltarrp awelhemel alpek, iterrentj atherram-akert. Rang itja kwet kangkwerrek, rartek maney angerr-akert anek.
22 Ele entristeceu-se com estas palavras e foi-se todo abatido, porque possuía muitos bens.
23 Jesu-el kwertengerl map tjwer-aremel ilek, “Tjerrtj maney angerr-akerteh kwenh rnpwer angerr anem, Altjerr-henh mer-warn irrpetjeh.”
23 E, olhando Jesus em derredor, disse a seus discípulos: "Quão dificilmente entrarão no Reino de Deus os ricos!"
24 Kwertengerl kwerenh map anwerlkek. Jesu-el inenh ilek, “Nhenh-artek rnpwer anthwerr Altjerr-henh mer-warn irrpetjeh!
24 Os discípulos ficaram assombrados com suas palavras. Mas Jesus replicou: "Filhinhos, quão difícil é entrarem no Reino de Deus os que põem a sua confiança nas riquezas!
25 Iterl-aray, kamwerl kwenh angerretj anem, needle-henh altjwer kwek-angkwerr irrpenhetjeh, pwarn anthwerreng wart. Nthakenh kamwerl rang irrpetjenh? Lakenh-arteh anem tjerrtj maney angerr-akerteh. Nthakenh rang Altjerr-henh mer-warn irrpetjenh, altjwer pwarneng wart? Itja apek.”
25 É mais fácil passar o camelo pelo fundo de uma agulha do que entrar o rico no Reino de Deus."
26 Kwertengerl inang angerr anwerlkek. Inang renh pawenhek, “Tjerrtj ngwenham Altjerrel mer kwerenh-warn irrpelh-iletjenh? Itja apek?”
26 Eles ainda mais se admiravam, dizendo a si próprios: "Quem pode então salvar-se?"
27 Kwertengerl map tjwer-aremel Jesu-el inenh ilek, “Tjerrtj ywarn irrpem Altjerr-henh mer-warn! Nakentjel-ayengant war irrpetjenh. Tjerrtj inarl Altjerr renh nakemarl map, inant war irrpetjenh. Altjerr rant inenh irrpelh-iletjenh.”
27 Olhando Jesus para eles, disse: "Aos homens isto é impossível, mas não a Deus; pois a Deus tudo é possível.
28 Peter-el Jesu renh pawenhek, “Nwern-arteh? Altjerrel nwernenh mer kwerenh-warn irrpelh-iletjenh apek? Nwern kwenh rnwanentj-arlk peltj map-arlk imperl-alhek, ngkwengel-ayeng alhetjeh-anngerntel.”
28 Pedro começou a dizer-lhe: "Eis que deixamos tudo e te seguimos."
29 Jesu-el renh ilek, “Nhenh iterl-aray, tjerrtj inarl mer inehenh kakey apek angkwerek apek tjeyekw apek mwek angey apek kwer map apek peltj map apek imperl-alhemeng, tjeng rrkwapetjeh, angketj Altjerr-henh kaltj-antherl-apetjeh,
29 Respondeu-lhe Jesus. "Em verdade vos digo: ninguém há que tenha deixado casa ou irmãos, ou irmãs, ou pai, ou mãe, ou filhos, ou terras por causa de mim e por causa do Evangelho
30 inenh Altjerrel angerr anthwerr kwart-wetjenh, inang ahelh nhenhel-antey anemarleng. Altjerrel inenh mer arrpenh kakey arrpenh angkwerek arrpenh tjeyekw arrpenh mwek arrpenh kwer map arrpenh anthetjenh. Ahelh nhenhel arrpenh mapel inenh alwernetjenh rwekenth-kenth-iletjenh. Kelant Altjerr-henh merel inang kwetant iteth anetjenh.
30 que não receba, já neste século, cem vezes mais casas, irmãos, irmãs, mães, filhos e terras, com perseguições e no século vindouro a vida eterna.
31 Tjerrtj ngwenh apek twernk anem ahelh nhenhel, mer alkerel Altjerrel renh rrkwapenh-apenh war arrernetjenh. Rang itja weth twernk anetjenh. Tjerrtj ngwenh apek lyet kwek war anemeng, mer alkerel Altjerrel renh twernk arrernetjenh.”
31 Muitos dos primeiros serão os últimos, e dos últimos serão os primeiros."
32 Jesu rang arrwekel alhetjam Jerusalem-warn. Kwertengerl kwerenh map pal-pal ingkern alhek. Ineheng ingkern tjerrtj arrpenh map alhep-alhek. Inang ater-irrek, nthakenh apek irretjenharl Jerusalem kwerel. Jesu-el kwertengerl 12 inenh ntangkemel ilek, nthakenh kelant anetjenharl.
32 Estavam a caminho de Jerusalém e Jesus ia adiante deles. Estavam perturbados e o seguiam com medo. E tomando novamente a si os Doze, começou a predizer-lhes as coisas que lhe haviam de acontecer:
33 Rang lakenh inenh ilek, “Nwern-artek nhenh Jerusalem-warn alhem. Jerusalem kwerel-antem artwang nyentel Tjerrtj-henh Ler renh twernk priest map-warn Moses-henh mpwareng-areng kaltj-anthenh-anthenh map-warn anthetjenh. Inang renh urrarn-arteh pawenhetjenh. Kwereng inang renh tjerrtj lwereny mapeh anthetjenh.
33 "Eis que subimos a Jerusalém e o Filho do homem será entregue aos príncipes dos sacerdotes e aos escribas; condená-lo-ão à morte e entregá-lo-ão aos gentios.
34 Tjerrtj lwereny inang renh arrampewetjenh, kwer pelh-wetjenh, renh whip-el atwetjenh, renh irrernng atwetjenh. Kweny atherr-penh arrwetj intemarl-penh, rang weth iteth kemerretjenh.” Lakenh Jesu-el inenh ilek.
34 Escarnecerão dele, cuspirão nele, açoitá-lo-ão, e hão de matá-lo; mas ao terceiro dia ele ressurgirá.
35 Kwer-penh akenheng-atherr Zebedee-henh ler atherr James John ratherr Jesu-warn petjek. Ratherr renh pawenhek, “Kaltj-anthenh-anthenhay! Ilern ngwenh angketj nyenteh pawenhetjenh. Ilern ahentj, ntwang ilerneh kel awetjeh.”
35 Aproximaram-se de; Jesus Tiago e João, filhos de Zebedeu, e disseram-lhe: "Mestre, queremos que nos concedas tudo o que te pedirmos."
36 Jesu-el renh-atherrenh pawenhek, “Wenham mpwel ahentj-irrem?”
36 "Que quereis que vos faça?"
37 Ratherr renh ilek, “Nwern alkerelemeh anemeng, ilern ahentj-irrem, ntwang ilernenh itepelant atherr arrernetjeh, ilern twernk tjerrtj mapeh anetjeh ntwarteh.”
37 "Concede-nos que nos sentemos na tua glória, um à tua direita e outro à tua esquerda."
38 Jesu-el renh-atherrenh ilek, “Mpwel-artek marnterlpel war angkek! Mpwel apek tjengel-ayeng irlkert angerr inetjenh? Itjeng alherray! Mpwel apek tjengel-ayeng ilwemeram, tjengarl ilwetjeh anem-arteh? Itjeng alherray!”
38 "Não sabeis o que pedis, retorquiu Jesus. Podeis vós beber o cálice que eu vou beber, ou ser batizados no batismo em que eu vou ser batizado?"
39 Ratherr angkek, “Yang, kelam ilern ngkwengel-ayel irlkert angerr inetjenh!” Jesu-el renh-atherrenh ilek, “Mpwelemeh arratj irlkert angerr inetjenh yeng-arteh. Mpwel ilwetjenh, yengarl ilwetjenh-arteh.
39 "Podemos", asseguraram eles. Jesus prosseguiu: "Vós bebereis o cálice que eu devo beber e sereis batizados no batismo em que eu devo ser batizado.
40 Tjerrtj ngwenham tjengeng itep atherrel anetjenh? Thang itja renh-atherrenh urraretjenh. Altjerrelant kel tjerrtj renh-atherrenh urraretjenh.”
40 Mas, quanto ao assentardes à minha direita ou à minha esquerda, isto não depende de mim: o lugar compete àqueles a quem está destinado."
41 Kwertengerl 10 arrpenhel James John kwer-atherr-henh angketj-penh awerrerrek, inang kwer-atherr arnkely-irrek.
41 Ouvindo isto, os outros dez começaram a indignar-se contra Tiago e João.
42 Jesu-el kwertengerl inenh arraw-ilemel ilek, “Arrantherr kel kaltj, tjerrtj lwereny mapek twernk angerr rang kweteth tjwenelherl-apem, rang kweteth tjerrtj kwerenh map twernerl-apem, kwer awelhetjeh, kwer kangkwerretjeh, kwer angerr rrkwapetjeh.
42 Jesus chamou-os e deu-lhes esta lição: "Sabeis que os que são considerados chefes das nações dominam sobre elas e os seus intendentes exercem poder sobre elas.
43 Arrantherr itja lakenh-arteh anetjeh. Tjerrtj ngwenh apek tjengenh mapeh twernk anetjeh ahentj-anem, rang itja nakelhetjeh, rang kel tjerrtj mapeh nyerrkentj mernelhetjeh, tangetjel anetjeh, arntarnt-aretjeh.
43 Entre vós, porém, não será assim: todo o que quiser tornar-se grande entre vós, seja o vosso servo;
44 Tjerrtj ngwenh apek tjerrtj tjengenh mapeh twernk angerr anthwerr anetjeh ahentj-anem, rang kel arrpenh map ingkerrek arntarnt-aretjeh, ineh rrkwapemel tangetjel anetjeh.
44 e todo o que entre vós quiser ser o primeiro, seja escravo de todos.
45 Wenheng Tjerrtj-henh Ler rang ahelh nhenh-warn petjek? Rang key petjek, tjerrtj lwereny-henh twernk nheng-arteh anetjeh? Itja kwenh! Tjerrtj-henh Ler petjek, tjerrtj map arntarnt-aretjeh, ineh tangetjel anetjeh. Itja inang renh arntarnt-aretjeh, itja kwer tangetjel anetjeh. Rang petjek, tjerrtj mapeh tjang-ilwetjeh, inenh anetjeng iteth-iletjeh, inang kwerel-ayeng iteth kwetant anetjenheng.” Lakenh Jesu-el kwertengerl inenh kaltj-anthek.
45 Porque o Filho do homem não veio para ser servido, mas para servir e dar a sua vida em redenção por muitos."
46 Kwer-penh Jesu kwertengerl kwerenh map-akert Jericho town-angkwerr anper-alhek. Tjerrtj angerr ineheng ingkern-angkwerr alhek. Artwang pweng nyent tjeyeng iterel anerl-anek, arreny kwerenh Bartimaeus. Rang merneh ankey nketjam.
46 Chegaram a Jericó. Ao sair dali Jesus, seus discípulos e numerosa multidão, estava sentado à beira do caminho, mendigando, Bartimeu, que era cego, filho de Timeu.
47 Rang awek Jesu Nazareth-areny anper alherleh, rang renh arlkemel pawenhek, “Jesu-ay! David-henh peltjay! Tjeng ltarrp-irray! Mantj-mantj-irray!”
47 Sabendo que era Jesus de Nazaré, começou a gritar: "Jesus, filho de Davi, em compaixão de mim!"
48 Mapel renh ilek, “Intert-irray! Arlketjal anay!” Rang ineh itja kangkwerrek. Rang arnterr kwet arlkemel ilek, “Jesu-ay! David-henh peltjay! Tjeng ltarrp-irray! Mantj-mantj-irray!”
48 Muitos o repreendiam, para que se calasse, mas ele gritava ainda mais alto: "Filho de Davi, tem compaixão de mim!"
49 Jesu irnetj-alhemel ineh angkek, “Renh ntangkay!” Inang artwang pweng kwer ntangkemel angkek, “Kel arrken anay! Kemerray! Rang ngwenh ntangkemeng!”
49 Jesus parou e disse: "Chamai-o" Chamaram o cego, dizendo-lhe: "Coragem! Levanta-te, ele te chama."
50 Rang mantarr kern-penh war rlwek, rang parrp kemerrerl-alhek, Jesu-warn petjek.
50 Lançando fora a capa, o cego ergueu-se dum salto e foi ter com ele.
51 Jesu-el renh pawenhek, “Wenh kweram ntwang tjeng arlketjam?” Artwang pweng rang angkek, “Twernkay! Anngang tjeyenh aretjeh mpwarang!”
51 Jesus, tomando a palavra, perguntou-lhe: "Que queres que te faça? Rabôni, respondeu-lhe o cego, que eu veja!
52 Jesu-el renh ilek, “Ntwang yengenh nakekarleng, thang anngang ngkwengenh aretjeh mpwarek. Kelemeh nthwerl-apang!” Artwang rang kel mwerram arek, rang Jesu-eng anharrel-ayeng alhek.
52 Jesus disse-lhe: Vai, a tua fé te salvou." No mesmo instante, ele recuperou a vista e foi seguindo Jesus pelo caminho.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.