Lucas 24
Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs NVT
1 Sunday ntwely mpank anek. Marl inang intey nheng kwer-warn alhek, anter npwang mwerr-akert, Jesu-henh mpwerrk pernetjeh-anngernt.
1 No primeiro dia da semana, bem cedo, as mulheres foram ao túmulo, levando as especiarias que haviam preparado,
2 Inang intey-warn itwek-irremel, inang arek pwert angerr nheng ankert-wekarl.
2 e viram que a pedra tinha sido afastada da entrada.
3 Inang intey kwer-warn irrpenhek. Ngkart Jesu-henh mpwerrkeh inang ywarek.
3 Quando entraram no túmulo, não encontraram o corpo do Senhor Jesus.
4 Inang ywarn iterrek. Kwereng artwang atherr ineheng kwet irnetj-alhek, mantarr mperlker anthwerr-akert.
4 Enquanto estavam ali, perplexas, dois homens apareceram, vestidos com mantos resplandecentes.
5 Inang angerr ater-irrek. Inang amperel-ayeng arrernelhemel, inngerr kwen-irrek. Artwang ratherr pawenhek, “Wenheng arrantherr tjerrtj itethek palenthwem awenngel?
5 As mulheres ficaram amedrontadas e se curvaram com o rosto em terra. Então os homens perguntaram: “Por que vocês procuram entre os mortos aquele que vive?
6 Jesu itja nhenhel anem! Rang irrernngeng iteth-irremel kemerrek! Arrantherr apek irlpangkemam, rarl nheng arrantherrenh mer Galilee-el ilekarleh?
6 Ele não está aqui. Ressuscitou! Lembrem-se do que ele lhes disse na Galileia:
7 ‘Tjerrtj-henh Ler renh kwenh inang artwang anetj-warn lanthetjenh, inang renh ntwerlkeh arrernetjenheng. Kweny atherr-penh rang weth iteth-irremel kemerretjenh.’ ” Lakenh angel atherrel inenh ilek.
7 ‘É necessário que o Filho do Homem seja traído e entregue nas mãos de pecadores, seja crucificado e ressuscite no terceiro dia’”.
8 Marl inang Jesu-henh angketjeh irlpangkek.
8 Então lembraram-se dessas palavras de Jesus
9 Inang angkep alpek. Inang angketj nhenh kwertengerl inenh iletj-alpek, nakenh-nakenh arrpenh map-arlk thwen.
9 e, voltando do túmulo, foram contar aos onze discípulos e a todos os outros o que havia acontecido.
10 Marl inarl nheng intey-warn alhekarl, inang anek Mary Magdalene, Joanna, Mary nheng James-henh mwek, marl arrpenh map thwen.
10 Maria Madalena, Joana, Maria, mãe de Tiago, e as outras mulheres que as acompanhavam relataram tudo aos apóstolos.
11 Kwertengerl inang naketj-kwenh anek, inang iterl-arek angketj inehenh pal-pal war angkekarl kwel.
11 Para eles, porém, a história pareceu absurda, e não acreditaram nelas.
12 Kel Peter rang irnetj-alhemel intey kwer-warn arrtjanek. Intey arrew kwerel rang altjwernemel kwenemeh kert-arek. Rang mantarrant arek interleh. Rang alpemel ywarn iterrerl-anek, “Nthakenh irrekay?”
12 Mas Pedro se levantou e correu até o túmulo. Abaixando-se, olhou atentamente para dentro e viu os panos de linho vazios; então voltou para casa, admirado com o que havia acontecido.
13 Arltang Sunday kwerel Jesu nakenh-nakenh atherr arrpenh town Emmaus-warn alherrek. Emmaus rartek town kwek anek, Jerusalem-eng altwerl, 12 kilometres-arteh.
13 Naquele mesmo dia, dois dos seguidores de Jesus caminhavam para o povoado de Emaús, a onze quilômetros de Jerusalém.
14 Nakenh-nakenh ratherr tjeyel alhep-alhemel angketj Jesu-akert angkerrerl-apetjam. Ratherr angkerrek, nheng arrpenh mapel Jesu renh irrernng atwekarleh, kwer-penh mpwerrk kwerenh ywerrek inteyeng.
14 No caminho, falavam a respeito de tudo que havia acontecido.
15 Ratherr angkerrerl-apetjam-rlwer, Jesu kwer-atherr ingkerneng petjek, kwer-atherrel-ayel alhep-alhek.
15 Enquanto conversavam e discutiam, o próprio Jesus se aproximou e começou a andar com eles.
16 Ratherr renh arek, ratherr renh itjarl alhengk-arek, Altjerrel iterleng-iterl kwer-atherr-henh mart-ilekarleng wart.
16 Os olhos deles, porém, estavam como que impedidos de reconhecê-lo.
17 Jesu-el renh-atherrenh pawenhek, “Ngwenh-penham mpwel angkerrerl-apetjam?” Ratherr irnetj-alhek, inngerr kwenelakw.
17 Jesus lhes perguntou: “Sobre o que vocês tanto debatem enquanto caminham?”. Eles pararam, com o rosto entristecido.
18 Artwang nyent arreny kwerenh Cleopas, rang renh pawenhek, “Ntwang Jerusalem-warn yatjarr petjekarl key? Nthakenharl ntwang anetj nhengeh kaltj-kwenh anem, nheng ngwerr arrpenh anekarl?”
18 Então um deles, chamado Cleopas, respondeu: “Você deve ser a única pessoa em Jerusalém que não sabe das coisas que aconteceram lá nos últimos dias”.
19 Jesu-el renh-atherrenh pawenhek, “Wenh-penh mpwel angkerrerl-apetjam?” Ratherr renh ilek, “Jesu Nazareth-areny. Rang Altjerr-henh angketj angenh-angenh anek. Rang tjerrtj map kaltj-anthetjart. Rang twer angerrel tjerrtj mwerr-iletjart. Altjerr kwer kangkek, tjerrtj ingkerrek thwen.
19 “Que coisas?”, perguntou Jesus. “As coisas que aconteceram com Jesus de Nazaré”, responderam eles. “Ele era um profeta de palavras e ações poderosas aos olhos de Deus e de todo o povo.
20 Priest twernk mapel angerrepat twernk mapel thwen, inang renh twernk Pilate-warn lanthek, Pilate-el renh court-el pawenhetjeh-anngernt. Pilate-el renh atwenh-atwenh map-warn lanthek, inang renh ntwerlkeh arrernetjeh-anngernt.
20 Mas os principais sacerdotes e outros líderes religiosos o entregaram para que fosse condenado à morte e o crucificaram.
21 Nwern iterl-arek, rang kwel tjerrtj Israel-areny nwernenh arntarnt-aretjenharl atwenh-atwenh mapeng, inenh anpwemel. Itja. Nhenh kel arltang rrpwetjemeh, rarl ilwekarl kwer-penh.
21 Tínhamos esperança de que ele fosse aquele que resgataria Israel. Isso tudo aconteceu há três dias.
22 Lyet marl rrpwetj nwern-henh inang nwernenh anwerlkelh-ilek. Lyet kweny-rtweh inang intey-warn alhek.
22 “Algumas mulheres de nosso grupo foram até seu túmulo hoje bem cedo e voltaram contando uma história surpreendente.
23 Inangemeh Jesu-henh mpwerrkeh ywarek. Inang petj-alpek, nwernenh iletj-alpek, inang kwel angel alker-areny atherr arekarl. Angel ratherr kwenh inenh ilekarl, Jesu iteth anerleh.
23 Disseram que o corpo havia sumido e que viram anjos que lhes disseram que Jesus está vivo.
24 Nwern-henh arrpenh map-antem intey-warn alhek. Inang kel arek, intey rang rltwang anerleh, marl inarl ilekarl-arteh. Jesu renh inang itjarl arekarl.”
24 Alguns homens de nosso grupo correram até lá para ver e, de fato, tudo estava como as mulheres disseram, mas não o viram.”
25 Jesu rang kwer-atherr-warn angkek, “Ywekay, mpwel-artek ahert apek, arratj iterretj-kweny! Mpwel irrpelth-irrem key angketj Christ-akert, ngkweyarl Altjerr-henh angketj angenh-angenh mapel pip-warn arrernekarl?
25 Então Jesus lhes disse: “Como vocês são tolos! Como custam a entender o que os profetas registraram nas Escrituras!
26 Mpwel apek angketj inehenh nakek, mpwel kaltj anemer, Christ rang rwekenth-kenth-amparr anetjenh ilwetjeh-anngernt. Kwer-penhant Altjerrel renh ngkernetjeh, Ngkart angerr anetjeh-anngernt.”
26 Não percebem que era necessário que o Cristo sofresse essas coisas antes de entrar em sua glória?”.
27 Kwer-penh Jesu-el kwer-atherr angketj Moses-henh keth-ilemel kaltj-anthek, Altjerr-henh angketj angenh-angenh map-henh angketj thwen. Rang renh-atherrenh keth-ilemel ilek, angketj Altjerr-henh pipel-ayeng Jesu kwer-akert intemeng.
27 Então Jesus os conduziu por todos os escritos de Moisés e dos profetas, explicando o que as Escrituras diziam a respeito dele.
28 Inang kel mer Emmaus kwer itwek-irrek. Jesu anper alhetjeh irrek.
28 Aproximando-se de Emaús, o destino deles, Jesus fez como quem seguiria viagem,
29 Nakenh-nakenh ratherr renh arnpakek, “Ilernehel-ayel-amparr anang, kel angwerr-angwerr irrekarlemeh.” Rang warl-warn irrpenhek, kwer-atherrel-ayel anek.
29 mas eles insistiram: “Fique conosco esta noite, pois já é tarde”. E Jesus foi para casa com eles.
30 Inang arrernelhek, mern arlkwetjeh. Jesu-el mern inek, Altjerreh kangkemel angkek. Kwer-penh rang mern renh ltwakemel, kwer-atherr anthek.
30 Quando estavam à mesa, ele tomou o pão e o abençoou. Depois, partiu-o e lhes deu.
31 Ratherr renh alhengk-arekemeh, “Nhenh Jesu-an!” Jesu rang kel ywerrerl-alhek.
31 Então os olhos deles foram abertos e o reconheceram. Nesse momento, ele desapareceu.
32 Ratherr angkerrek, “Yay, rang nheng tjeyel petjetjam-rlwer, rang kwenh ilernenh tjep-tjep-ilek, ilerneh Altjerr-henh angketj renh keth-ilemel kaltj-anthek!”
32 Disseram um ao outro: “Não ardia o nosso coração quando ele falava conosco no caminho e nos explicava as Escrituras?”.
33 Ratherr kel kemerremel angkep Jerusalem-warn alperrek, nakenh-nakenh map-warn. Ratherr kwertengerl inenh aretj-alpek.
33 E, na mesma hora, levantaram-se e voltaram para Jerusalém. Ali, encontraram os onze discípulos e os outros que estavam reunidos com eles,
34 Tjerrtj inang renh-atherrenh ilek, “Ngkart arratj irrernngeng iteth-irremel kemerrek, rang Simon-eh mernelhek.”
34 que lhes disseram: “É verdade que o Senhor ressuscitou! Ele apareceu a Pedro!”.
35 Ratherr inenh ilek, Jesu kwer-atherrel-ayel town Emmaus-warn alhekarl. Ratherr inenh ilek, “Rang mern ltwakekarleng, ilern renh alhengk-arekemeh.”
35 Então os dois contaram como Jesus tinha aparecido enquanto andavam pelo caminho, e como o haviam reconhecido quando ele partiu o pão.
36 Inang angketj Jesu-akert angkerretjam-rlwer, Jesu rarrp ineheng mpwepel irnetj-alhek. Rang inenh ilek, “Altjerr arrehantherr ngwerleny mernelhem.”
36 Enquanto contavam isso, o próprio Jesus apareceu entre eles e lhes disse: “Paz seja com vocês!”.
37 Inang lthan kwel arekarleh-athen, inang ywarn iterl-arek, kwerrern-kweny irrek.
37 Eles se assustaram e ficaram amedrontados, pensando que viam um fantasma.
38 Rang inenh pawenhek, “Wenheng arrantherr tjeng-hetj ater-irrem naketj-kwenhel?
38 “Por que estão perturbados?”, perguntou ele. “Por que seu coração está cheio de dúvida?
39 Iltjang tjengenh arerrerrang! Ingkang tjengenh arerrerrang! Yeng kwenh Jesu! Yengenh iltjel anpang, arrantherr alhengk-aretjenheng, nhenh yeng anemeng, itja lthan! Lthan kwenh itja yeng-arteh mpwerrk-akert, tjelk-akert.”
39 Vejam minhas mãos e meus pés. Sou eu mesmo! Toquem-me e vejam que não sou um fantasma, pois fantasmas não têm carne nem ossos e, como veem, eu tenho.”
40 Rang ineh iltjang kwerenh, ingkang kwerenh mernek.
40 Enquanto falava, mostrou-lhes as mãos e os pés.
41 Inang arrken anthwerr awelhemel anwerlkek. Inang angkerrek, “Arratj Jesu rang nhenh! Kenh nthakenh rang iteth-irrek?” Lakenheng rang inenh pawenhek, “Arrehantherr apek arlkwetjeh intem?”
41 Eles continuaram sem acreditar, cheios de alegria e espanto. Então Jesus perguntou: “Vocês têm aqui alguma coisa para comer?”.
42 Inang renh ker irrpenng ampeng anthek.
42 Eles lhe deram um pedaço de peixe assado,
43 Rang nhenh ineheng ularr arlkwek.
43 e ele comeu diante de todos.
44 Jesu-el inenh irlpangkelh-ilemel ilek, “Yeng nheng arrehantherrel-ayel anetjam-rlwer, thang arrantherrenh ilek, angketj Moses-elarl tjeng-akert ilekarl, Altjerr-henh angketj angenh-angenh mapelarl tjeng-akert ilekarl thwen, pwek Psalms-el tjeng-akert ilekarl thwen. Kel lyet angketj nhenh arratj anthwerr anem, yeng kwenh angkep iteth-irrek irrernngeng.”
44 Em seguida, disse: “Enquanto ainda estava com vocês, eu lhes falei que devia se cumprir tudo que a lei de Moisés, os profetas e os salmos diziam a meu respeito”.
45 Kwer-penh rang Altjerr-henh angketj inenh keth-ilemel kaltj-anthek, inang arratj alhengk-aretjenheng.
45 Então ele lhes abriu a mente para que entendessem as Escrituras,
46 Rang inenh ilek, “Angketj Altjerr-henh pipel-ayeng intem, Christ rang irlkert angerr inemel ilwetjenh. Kweny atherr-penh rang irrernngeng iteth-irremel kemerretjenh.”
46 e disse: “Sim, está escrito que o Cristo haveria de sofrer, morrer e ressuscitar no terceiro dia,
47 Altjerr-henh pipel-ayel angketj arrpenh intem, “Inang tjerrtj ingkerrek ilerl-apetjeh ahelh ntjaperel, inang Altjerr-warn twep-irretjeh, Altjerrel anetj inehenh wetjenheng. Lakenh Jerusalem-el-amparr, kwer-penh mer ingkerrekel ahelh ntjaperel.
47 e que a mensagem de arrependimento para o perdão dos pecados seria proclamada com a autoridade de seu nome a todas as nações, começando por Jerusalém.
48 Arrantherr yengenh arek anngel, arrantherr angketj tjeng-akert ilerl-apetjeh, yengarl ilwekarl-penh, yengarl angkep iteth-irretj-alpekarl-penh thwen.
48 Vocês são testemunhas dessas coisas.
49 Angey tjengenhel kwenh ngkwey alhelek, Kwerrern Alngaltar renh kwerenh map-warn lanthetjeh. Thang renh kel arrehantherr-warn lanthetj-alpetjenh. Arrantherr-antem Jerusalem-el karelhetjeh, Kwerrern rang alkereng petjetjenheng, arrantherrenh twer-iletjeh.” Lakenh Jesu-el kwertengerl kwerenh map ilek.
49 “Agora, envio a vocês a promessa de meu Pai. Mas fiquem na cidade até que sejam revestidos do poder do céu”.
50 Jesu rang kwertengerl kwerenh map-akert tjeyel mer Bethany-warn alhek. Kwer-penh rang iltjang kwerenh kern-ilemel Altjerr tjang-pawenhek ineh, rang inenh twer-iletjeh.
50 Depois Jesus os levou a Betânia e, levantando as mãos para o céu, os abençoou.
51 Rang ineh angkemarleng, rang alkerek-irrerl-alhek. Altjerrel renh angek, kwerel-ayeng anetj-alpetjeh.
51 Enquanto ainda os abençoava, deixou-os e foi elevado ao céu.
52 Kwertengerl inang amperel-ayeng arrernelhemel renh nakek. Kwer-penh inang Jerusalem-warn arrken awelhemel angkep alpek.
52 Então eles o adoraram e voltaram para Jerusalém cheios de grande alegria.
53 Inang arltang mapel kwet Altjerr-henh church angerretj-warn alhetjart, Altjerr renh kangkemel naketjeh.
53 E estavam sempre no templo, louvando a Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 24, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.