Atos 7
Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs VC
1 Priest twernk angerrel Stephen renh pawenhek, “Angketj arratj key ngkweng-akert inang ilem?”
1 Perguntou-lhe então o sumo sacerdote: É realmente assim?
2 Stephen-elemeh inenh ilek, “Peltj mapay! Angerrepat mapay! Yeng-amparr awerrerrang! Altjerr nheng nwernarl nakem rang parrtj angerr-akert anem. Altjerr rang kwenh arrwekeleny nwern-henh Abraham kwer angkek, ngkwey anthwerr, rang nheng mer Mesopotamia-elarl anetjam-rlwer, rang mpank-amparr Haran-warn alhetjeh-anngernt anetjam.
2 Respondeu ele: Irmãos e pais, escutai. O Deus da glória apareceu a nosso pai Abraão, quando estava na Mesopotâmia, antes de ir morar em Harã.
3 Altjerrel Abraham renh ilek, ‘Mer ngkwengenh peltj ngkwengenh map thwen imperl-alhang, ntwang mer arrpenh-warn alhang, tharl ngkweng mer renh mernetjenharl.’
3 E disse-lhe: Sai de teu país e de tua parentela, e vai para a terra que eu te mostrar {Gn 12,1}.
4 “Abraham-el mer Chaldea imperl-alhemel, rang mer Haran-warn alhek, mer nhenhel rang antarl-irrek. Angey kwerenh Terah ilwekemeh mer Haran kwerel. Kwereng Altjerrel Abraham renh mer nhenh-warn lanthek, mer kwerel nwern lyet anemarl-warn.
4 Ele saiu da terra dos caldeus, e foi habitar em Harã. Dali, depois que lhe faleceu o pai, Deus o fez passar para esta terra, em que vós agora habitais.
5 Altjerrelemeh mer renh itja kwer anthek, mpank-amparr. Rang Abraham alhelekant war, mer renh anthetjeh kwel, kelant apek anthetjenh mer renh arlaltj kwerenh mapehan. Altjerr Abraham kwer angketjamarl-rlwer, Abraham rang ler-kweny-amparr anek, mpank kwet.
5 Não lhe deu nela propriedade alguma, nem sequer um palmo de terra, mas prometeu dar-lha em posse, e depois dele à sua posteridade, quando ainda não tinha filho algum.
6 Altjerrel Abraham renh ilek, ‘Peltj arlaltj ngkwengenh map tjerrtj arrpenh map-henh merel-ayeng-amparr anetjenh 400 years-ek-atwetj. Inang tjerrtj mer kwer-areny mapeh angerr rrkwapetjeh-amparr. Tjerrtj mer-areny mapel itja rrkwapentj-penheh maney kwart-wem. Inang irlkert angerrant war anetjenh.
6 Eis como falou Deus: Tua descendência habitará em terra estranha e será reduzida à escravidão e maltratada pelo espaço de quatrocentos anos.
7 Ingkern thang tjerrtj lwereny map irlkert angerr anthwerr anthetjenh. Kwereng peltj arlaltj ngkwengenh map mer lwereny kwereng anam-irretjenh, inang mer nhenh-warn alpetjenh, inang nhenhel kelkertel-ayel yengenh arrernelhemel naketjenh, lakenh.’
7 Mas eu julgarei a nação que os dominar - diz o Senhor -, e eles sairão e me prestarão culto neste lugar {Gn 15,13s.; Ex 3,12}.
8 Altjerrelemeh Abraham renh ilek, ‘Ntwang, peltj ngkwengenh map-akertel, arrantherr rrwey ingkerrek artwang-iletjeh, kel inang 8 days old-emeh anemarleng wart.’ Kelant Abraham-el ler rrwey kwerenh Isaac artwang-ilek, rang 8 days old-emeh anekarleng. Kel ingkernemeh Isaac rang ler rrwey kwerenh Jacob renh artwang-ilek. Ingkernemeh Jacob-el ler rrwey kwerenh 12 inenh artwang-ilek-antimarlam. Nwern ingkerrek Jacob-kenh ler 12-eng arratekarl, lakenh nwern anem.
8 E deu-lhe a aliança da circuncisão. Assim, Abraão teve um filho, Isaac, e, passados oito dias, o circuncidou; e Isaac, a Jacó; e Jacó, os doze patriarcas.
9 “Jacob-henh ler map inang tjey inehenheh Joseph-eh arnkely-irrek. Kwerenh kekw mapel Joseph renh artwang lwereny mapeh sell-em-ilek. Artwang lwereny mapelemeh Joseph renh mer arrpenh-warn Egypt-warn anginek. Joseph rang angerr rrkwapek, inang renh itja rrkwapentj-penh kwart-wek. Altjerr rang Joseph-el-ayeng kwet anek.
9 Os patriarcas, invejosos de José, venderam-no para o Egito. Mas Deus estava com ele.
10 Rwekenth-kenth-rlwer Altjerrel renh arntarnt-arek. Altjerrel renh iterrentj mwerr anthek, rang kaltj anek inangkal anthwerr. Egypt-areny-henh king arreny Pharaoh anek, rang Joseph-eh arrken anthwerr awelhek. Pharaoh-el renh ngkernek, mer Egypt ingkerrekeh twernk angerr anetjeh, warl angerr kwerenh rnwanentj kwerenh arntarnt-aretjeh.
10 Livrou-o de todas as suas tribulações e deu-lhe graça e sabedoria diante do faraó, rei do Egito, que o fez governador do Egito e chefe de sua casa.
11 “Kwer-penh kwatj-kwenyemeh mer apanpel anek, mern-kweny ker-kweny-arlk. Mer Egypt ntjaperel mer Canaan ntjaperel thwen tjerrtjeh arrakelakel anthwerr anek mern-kweny. Arrwekeleny inang angayel anetjart. Tjerrtj ingkerrek pwelek-arlkemeh angayel irrek.
11 Sobreveio depois uma fome a todo o Egito e Canaã. Grande era a tribulação, e os nossos pais não achavam o que comer.
12 Jacob-elemeh awek, mern angerr kwel Egypt kwerel anetjamarl. Jacob rang ler kwerenh map mer Egypt-warn lanthek.
12 Mas quando Jacó soube que havia trigo no Egito, enviou pela primeira vez os nossos pais para lá.
13 Inang Egypt-warn alhek, mern angkep anginek mer Canaan-warn. Mern nhenh ywerrekarleng inang weth Egypt-warn angkep alhek, mern inetjeh. Inang Egypt-el anetjam-rlwer, Joseph rang kwewaleny ilelhekemeh kekw mapeh, rang tjey ineh anthwerr wart anek. Ingkern Pharaoh-el awek angketj Joseph-akert, artwang nheng inang yatjarr petjekarl inang Joseph-kenh kekw map anek.
13 Na segunda, foi José reconhecido por seus irmãos, e foi descoberta ao faraó a sua origem.
14 Kwereng Joseph-el ilek angerrepat kwerenh map, ‘Angkep alperrerrang, angey nwern-henh peltj nwern-henh-arlk ngwerl-atherr-alpang nhenh-warn, ingkerrek-antey.’ Peltj inenh inang tjerrtj 75 pel anek.
14 Enviando mensageiros, José mandou vir seu pai Jacó com toda a sua família, que constava de setenta e cinco pessoas.
15 Kel Jacob rang Egypt-warn alhek, peltj kwerenh mapel-arleng. Mer Egypt kwerelemeh Jacob ilwek. Kelant ingkern-penh arrpenh map Egypt kwerel ilwek.
15 Jacó desceu ao Egito e morreu ali, como também nossos pais.
16 Kel arrpenhelemeh inang Jacob-henh ler map inehenh ngkwern map angkep angenhewarrek mer Canaan-warn town Shechem-warn. Inang ngkwern inehenh intey-warn kwernek, intey nheng Abraham-el ngkwey Hamor-henh ler mapeng payem-ilekarl.
16 Seus corpos foram trasladados para Siquém, e foram postos no sepulcro que Abraão tinha comprado, a peso de dinheiro, dos filhos de Hemor, de Siquém.
17 “Mer Egypt-el kel nwern-henh peltjemeh aningk-irrek. Altjerremeh iterrek, inenh mer Canaan-warn angkep anginetjeh, mer nheng rang Abraham renh arrwekel alhelekarl-warn, mer nhenh anthetjeh.
17 Aproximava-se o tempo em que devia realizar-se a promessa que Deus havia jurado a Abraão. O povo cresceu e se multiplicou no Egito
18 Kwereng king arrpenhemeh mer Egypt kwerel inang ngkernek. King rartek itja angketj Joseph-akert awekarl apek, rang pal war anek.
18 até que se levantou outro rei no Egito, o qual nada sabia de José.
19 Rang tjerrtj nwern-henh map rrtjwerremel war iletjam, ineh ahang-irremel. Rang inenh twernek, kwer ampelyerrk map keth-warn mentj wetjeh, inarrp ilwetjeh.
19 Este rei, usando de astúcia contra a nossa raça, maltratou nossos pais e obrigou-os a enjeitar seus filhos para privá-los da vida.
20 “King Pharaoh nhenh rang anetjam-rlwer, Moses-emeh ngwerrm-irrek. Moses rang ntwat anthwerr anek. Angey matj kwerenhel thwen renh warl kwenel alengk-wek, 3 months-ek-atwetj.
20 Por este mesmo tempo, nasceu Moisés. Era belo aos olhos de Deus e por três meses foi criado na casa paterna.
21 Matj kwerenhel renh panthel-ayel arrernek, kwereng kwatj-warnemeh arrernek. Pharaoh-henh ler marlelemeh renh panthel-ayeng intetjamarl ngwerrm-ilek-amparr. Kelant rang renh mer kwerenh-warnemeh anginek, rang kwer kwerenhemeh anek, rang renh mangkelh-ilemel ayerrpelh-ilek, kwewaleny.
21 Depois, quando foi exposto, a filha do faraó o recolheu e o criou como seu próprio filho.
22 Egypt-areny mapelemeh Moses renh inang kaltj-anthek angerr anthwerr. Rang kaltj anthwerr irrek, twer anthwerr irrek.”
22 Moisés foi instruído em todas as ciências dos egípcios e tornou-se forte em palavras e obras.
23 “Moses rang 40 years old anek. Rang iterrek tjerrtj arlaltj kwerenh map-warn Israel-kenh map-warn yatjarr alhetjeh, inenh arerl-alpetjeh.
23 Quando completou 40 anos, veio-lhe à mente visitar seus irmãos, os filhos de Israel.
24 Rang talkw alhetjam-rlwer, rang arerl-alhek, artwang Egypt-arenyel artwang arrpenh atwetjamarl, artwang renh kwenh Moses-kenh peltj anek. Kwereng Moses rang artwang Egypt-areny irrernng atwek ankwerl.
24 Viu que um deles era maltratado; tomou-lhe a defesa e vingou o que padecia a injúria, matando o egípcio.
25 Moses-emeh lakenh iterretjam, ‘Lyet nhenh map inang iterrem kwel, nheng Altjerrel yengenh lanthekarl wart, inenh arntarnt-aretjeh.’ Itja kwenh, inang kwenh itja kaltj anek.
25 Ele esperava que os seus irmãos compreendessem que Deus se servia de sua mão para livrá-los. Mas não o entenderam.
26 Arltang arrpenhel rang arek artwang Israel-kenh peltj atherr atwerrerleh. Rang renh-atherrenh arnpakemel ilek, ‘Mpwel kwenh akenheng-atherr, mer nyent-areny atherr! Wenhengam mpwel atwerrem?’
26 No dia seguinte, dois dentre eles brigavam, e ele procurou reconciliá-los: Amigos, disse ele, sois irmãos, por que vos maltratais um ao outro?
27 “Artwang rarl artwang arrpenheh ahang-irrekarl, artwang arrpenhelan Moses anampart-wek. Rang Moses renh angkep iltek, ‘Ntwang ilernenh itja lakenh iletjeh! Ngwenham ntwang, twernk angerr kwel?
27 Mas o que maltratava seu compatriota o repeliu: Quem te constituiu chefe ou juiz sobre nós?
28 Ntwang key ahentj-anem, ntwang yengenh irrernng atwetjeh, ntwarl artwang arrpenh nheng angwerreh irrernng atwekarl-arteh?’
28 Porventura queres tu matar-me, como ontem mataste o egípcio?
29 Moses rang ater arrtjanek renh iltekarl-penh mer Midian-warn. Mer Midian kwerel rang kwet irretj-alpek. Arltang arrpenhel rang anew inek, kwereng kwer rrwey atherr ngwerrm-irrek.
29 A estas palavras, Moisés fugiu. E esteve como estrangeiro na terra de Madiã, onde teve dois filhos.
30 “Rang 40 years-eh-atwetj mer Midian-el anek. Kwereng angel alker-areny kwer-warn mernelhek, rrkwalel nheng Sinai Pwerteng iterel. Arnang nyent ampetjamel-arleng angel rang mernelhek.
30 Passados quarenta anos, apareceu-lhe no deserto do monte Sinai um anjo, na chama duma sarça ardente.
31 Moses-el rwang amperleh aremel anwerlkek. Rang itwek-irrek arnang nhenh aretjeh. Rwang amperleh rang arek. Ngkartemeh kwer angkek,
31 Moisés, admirado de uma tal visão, aproximou-se para a examinar. E a voz do Senhor lhe falou:
32 ‘Yeng kwenh Altjerr nheng arrwekeleny ngkwengenh mapel nakekarl, Abraham-el Isaac-el Jacob-el thwen.’ Moses rang arrewemel ater-irrek, renh aretjeh.
32 Eu sou o Deus de teus pais, o Deus de Abraão, de Isaac, de Jacó. Moisés, atemorizado, não ousava levantar os olhos.
33 “Ngkartelemeh renh ilek, ‘Pwet ngkwengenh rlwang. Keth yanh ntwarl irnem yanh-artek mek-mek anem, ahelh mwerr anthwerr.
33 O Senhor lhe disse: Tira o teu calçado, porque o lugar onde estás é uma terra santa.
34 Mer Egypt lyet anem rwekenth-kenth anthwerr, tjerrtj tjengenh map inenh kweteth atwerl-anem. Thang inenh awek arlkerleh-arlk irlkert angerr-akert. Yengemeh kerneng anarnpek, inenh mer yanheng inetjeh. Lakenh thang ngwenh mer Egypt-warn angkep lanthem.’ Lakenh Altjerrel Moses renh ilek.”
34 Considerei a aflição do meu povo no Egito, ouvi os seus gemidos e desci para livrá-los. Vem, pois, agora e eu te enviarei ao Egito.
35 Stephen-el kwet iletjam, “Artwang nhenh Moses rang kwenh ineh twernk irretjeh anek. Arrwekeleny inang ahentj-kweny anek, rang twernk kwel anetjeh ineh. Artwang ratherr lakenh angkek Moses-ek, ‘Ntwang itja ilernenh twernetjeh!’ Altjerr rant Moses-warn angkek angel kwerenhel-arleng. Angel rang nheng Moses-warn mernelhek arnang ampetjamarl-rlwer. Moses renh Altjerrel lanthek, tjerrtj kwerenh map inenh inetjeh Egypt-areny mapeng, ineh twernk anetjeh.
35 Este Moisés que desprezaram, dizendo: Quem te constituiu chefe ou juiz?, a este Deus enviou como chefe e libertador pela mão do anjo que lhe apareceu na sarça.
36 Moses-el twer angerrel mpwaretjam, tjerrtj arlaltj kwerenh map inenh tjey-angetjam 40 years-ek-atwetj. Kel arrantherr iterl-arem, rang Israel-kenh map mer Egypt-eng tjey-angek. Inang alhek kwatj alay Athethek-warn. Rang twer angerr mpwarek, inang kwatj kwerel alhetjenheng, ingkerrek iteth anyenemel. Rang twer angerr mpwaretjart mer rrkwalel, inarl nthwetjart 40 years-eh-atwetj.
36 Ele os fez sair do Egito, operando prodígios e milagres na terra do Egito, no mar Vermelho e no deserto, por espaço de quarenta anos.
37 Moses nhenh rang Israel-kenh peltj map arrwekel iletjam, ‘Kelant Altjerrel artwang angketj angenh-angenh arrpenh arrehantherr-warn lanthetjenh. Rang yeng-arteh anthwerr anetjenh. Rang artwang Israel-kenh anetjenh.’
37 Foi este Moisés que disse aos filhos de Israel: Deus vos suscitará dentre os vossos irmãos um profeta como eu.
38 Moses rang tjerrtj map arrawelh-ilek rrkwalel, pwert-warn antjetjeh-anngerntel. Moses kwer-warn angel nheng angkek Sinai pwert kernel. Kwereng Moses-el anarnpemel angketj renh tjerrtj ineh iletj-alpek, inang kangkwerremel iteth anetjenheng.
38 Este é o que esteve entre o povo congregado no deserto, e com o anjo que lhe falara no monte Sinai, e com os nossos pais; que recebeu palavras de vida para no-las transmitir.
39 “Arrwekeleny nwern-henh map inang itja Moses-eh kangkwerrek, kwer ahentj-kweny anek. Inang ahentj-anek, Egypt-warn angkep alpetjeh kwel.
39 Nossos pais não lhe quiseram obedecer, mas o repeliram. Em seus corações voltaram-se para o Egito,
40 Inang Moses-henh kek Aaron renh pawenhek, ‘Tjey ngkwengenh Moses nthakenh irrekay? Kwetant kwenh rang ywerrek! Wenhek-ahepel rang nwernenh Egypt-eng mer nhenh-warn tjey-angetjek? Rang nwernenh imperl-alhetjeh-anngernt key? Altjerr arrpenh nwerneh mpwaray! Rang nwernenh tjey-angetjeh!’
40 dizendo a Aarão: Faze-nos deuses, que vão diante de nós, porque quanto a este Moisés, que nos tirou da terra do Egito, não sabemos o que foi feito dele.
41 Inang altjerr-arrpantey mpwarek, pwelek kwek-arteh. Kwereng inang arraw-irrek, altjerr-arrpantey nhenh kangkemel naketjenheng. Inang kwer ker tjenkerr-arlk anthek. Arrken angerr inang rrkwek rntwemel. Altjerr-arrpantey nhenh inarl iltjel mpwarekarl!
41 Fizeram, naqueles dias, um bezerro de ouro e ofereceram um sacrifício ao ídolo, e se alegravam diante da obra das suas mãos.
42 “Kwereng Altjerremeh ineheng ntjwem-irrek. Rang inenh impek. Inang kwerraly-arlkemeh kelkertel-ayeng arrernelhemel nakek. Lakenh Altjerr-henh angketj angenh-angenh nheng Amos-el ngkwey ilekarl,
42 Mas Deus afastou-se e os abandonou ao culto dos astros do céu, como está escrito no livro dos profetas: Porventura, casa de Israel, vós me oferecestes vítimas e sacrifícios por quarenta anos no deserto?
43 Stephen-el weth ilek, “Lakenh Amos-el arrwekel ilek. Angketj nhenh keth-warn arratek.
43 Aceitastes a tenda de Moloc e a estrela do vosso deus Renfão, figuras que vós fizestes para adorá-las! Assim eu vos deportarei para além da Babilônia {Am 5,25ss.}.
44 Ngkwey arrwekeleny nwern-henh mapel tent tjeperr rrkwalel-ayeng angerl-apetjam. Arrwekel Altjerrel Moses ilek, nthakenh rang tent mpwaretjeh, kel Moses-el lakenh tent mpwarek. Altjerr-henh angketj tent kwenel anek irntang atherrel-ayeng. Tent nhenh arrwekeleny nwern-henh mapel rrkwalel-ayeng angenherl-apetjam.
44 A Arca da Aliança esteve com os nossos pais no deserto, como Deus ordenou a Moisés que a fizesse conforme o modelo que tinha visto.
45 Ler inehenh mapel tent renh angerrerrek, nheng Joshua-el inenh mer-warn tjey-angek, mer nheng Altjerrel ineh arrwekel alhelekarl kwer-warn. Altjerrelemeh mer Canaan-areny map anpwek, kwereng arrwekeleny nwern-henh map mer kwerel anetj-alpek lwerenh-penhan. Tent rang mer yanhel kwet antarl-irrek, King David anetjeh-atwetj.
45 Recebendo-a nossos pais, levaram-na sob a direção de Josué às terras dos pagãos, que Deus expulsou da presença de nossos pais. E ali ficou até o tempo de Davi.
46 Altjerr David-eh kangkek. David-elemeh Altjerr renh pawenhek, rang warl angerretj artetjeh kwer, Altjerr rang anetjenheng kwerel-ayeng.
46 Este encontrou graça diante de Deus e pediu que pudesse achar uma morada para o Deus de Jacó.
47 Altjerrel David arnpakek. Kelant ler kwerenhel Solomon-el wart warl angerretj artek Altjerrek, David rang ilwekarl-penh.
47 Salomão foi quem lhe edificou a casa.
48 “Altjerr itjarl mek-mek kwerel anem, warl tjerrtjel artek-penh. Itja kwenh! Altjerr ngkwey ilelhek angketj angenh-angenh kwerenhel-arleng,
48 O Altíssimo, porém, não habita em casas construídas por mãos humanas. Como diz o profeta:
49 — ausente —
49 O céu é o meu trono, e a terra o escabelo dos meus pés. Que casa me edificareis vós?, diz o Senhor. Qual é o lugar do meu repouso?
50 — ausente —
50 Acaso não foi minha mão que fez tudo isto {Is 66,1s.}?
51 Stephen-el inenh ilek, “Arrantherr-artek ahert map anem! Itja arratj kangkwerretj-kwenh. Arrantherr kwenh arrwekeleny arrehantherr-henh map-arteh anem! Arrwekeleny arrehantherr-henhel kwenh Kwerrern Alngaltarek irrpelth-irrek!
51 Homens de dura cerviz, e de corações e ouvidos incircuncisos! Vós sempre resistis ao Espírito Santo. Como procederam os vossos pais, assim procedeis vós também!
52 Arrwekeleny arrehantherr-henh kwenh Altjerr-henh angketj angenh-angenh mapeh ahentj-kweny mernelhek. Inang arrpenh inenh irrernng atwek, inarl tjerrtj map arrwekel kwet ilekarl, ‘Artwang arratj anthwerr rang petjetjenharl.’ Artwang nhenh kel petjek. Arrantherremeh artwang arratj renh atwenh-atwenh mapeh anthekarl, renh irrernng atwetjeh. Arrantherr kel renh irrernng atwek!
52 A qual dos profetas não perseguiram os vossos pais? Mataram os que prediziam a vinda do Justo, do qual vós agora tendes sido traidores e homicidas.
53 Arrantherr Altjerr-henh angketj rrkwemarleng-artany, angketj nheng angel alker-areny mapel Moses kwer ilekarl-penh. Arrantherremeh angketj ineh itjarl kangkwerrek.” Lakenh Stephen-el inenh ilek.
53 Vós que recebestes a lei pelo ministério dos anjos e não a guardastes...
54 Council-areny inang awekarl-penh arrengker awelhek.
54 Ao ouvir tais palavras, esbravejaram de raiva e rangiam os dentes contra ele.
55 Stephen renh Kwerrern Alngaltarel twer-ilek. Rang kern-antep alker arek, rang Altjerr renh arek, Jesu kwerel-ayel irnemeng. Ratherr amparrkek anthwerr.
55 Mas, cheio do Espírito Santo, Estêvão fitou o céu e viu a glória de Deus e Jesus de pé à direita de Deus:
56 Stephen-el inenh ilek, “Thang alker renh altjwer arem, Tjerrtj-henh Ler rang Altjerrel-ayel irnemeng!”
56 Eis que vejo, disse ele, os céus abertos e o Filho do Homem, de pé, à direita de Deus.
57 Inang nhenh awemel arlkek, irlpang arltwelhemel. Kwereng inang Stephen-warn arrtjanemel renh antwerrkek.
57 Levantaram então um grande clamor, taparam os ouvidos e todos juntos se atiraram furiosos contra ele.
58 Inang Stephen renh Jerusalem-eng keth-warn tjarr-angek. Kwereng inang renh irntel iltewek. Artwang inang mantarr alkey kern-penh rlwemel artwang nyenteh anthek, rang mantarr anyenetjeh. Artwang kwerenh arreny anek Saul.
58 Lançaram-no fora da cidade e começaram a apedrejá-lo. As testemunhas depuseram os seus mantos aos pés de um moço chamado Saulo.
59 Inang Stephen renh irntel iltewetjam-rlwer, Stephen rang angkek, “Ngkart Jesu-ay, yeng ilwemeng, ntwang kwerrern tjengenh inang!”
59 E apedrejavam Estêvão, que orava e dizia: Senhor Jesus, recebe o meu espírito.
60 Rang kelkertel-ayeng arrernelhek. Rang arlkemel ilek, “Ngkartay, ntwang inenh itja angkep atwetjeh!” Lakenh ilekarl-penh rang ilwekemeh.
60 Posto de joelhos, exclamou em alta voz: Senhor, não lhes leves em conta este pecado... A estas palavras, expirou.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.