Atos 26
Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs NVT
1 King Agrippa-elemeh Paul renh ilek, “Ntwang ilelhay.” Paul rang iltjang kwerremel tjerrtj inenh ntertelh-ilek. Kwereng rang ilelhekemeh.
1 Então Agripa disse a Paulo: “Você pode falar em sua defesa”. Paulo fez um sinal com a mão e começou sua defesa:
2 “King Agrippay! Yeng kangkem, ngkwengeng ularr ilelhetjeh. Ntwang kwenh kaltj tjerrtj Jew nwern-henh mpwareng-arengeh, nthakenh nwern arrwekel angkerretjart thweneh. Tjerrtj nhenh mapel kwenh yengenh pelkel nakepakel-ilemel pawenhem. Inang ilek, thang mpwareng-areng nwern-henh arrkentj-ilek kwel. Yeng lyet ngkweng-warn ilelhem, yengenh mantjel awang.
2 “Rei Agripa, considero-me feliz de ter hoje a oportunidade de lhe apresentar minha defesa contra todas as acusações feitas pelos líderes judeus,
3 — ausente —
3 pois sei que conhece bem todos os costumes e controvérsias dos judeus. Portanto, peço que me ouça com paciência.
4 Tjerrtj Jew ingkerrek tjeng kaltj, yeng arratj kwet mernelhentjekarl kwer kwekeng-ntjel. Yeng lakenh mernelhek mer tjengenhel town Jerusalem-el thwen.
4 “Como os líderes judeus sabem muito bem, recebi educação judaica completa desde a infância entre meu povo e depois em Jerusalém.
5 Inang tjeng kaltj anentjekarl ngkweyeng-ntjel. Inang ngwenh arratj ilemer, yeng Pharisee anentjekarl, lakenheng yeng kweteth Moses-henh mpwareng-arengek mantj kangkwerrentjek.
5 Também sabem, e talvez estejam dispostos a confirmar, que vivi como fariseu, a seita mais rígida de nossa religião.
6 Kel yeng nhenhel irnem court-eng ularr, thang iterl-arem Altjerrelarl mpwaretjenh, nthakenh rang arrwekeleny nwern-henh mapek alhelek ngkwey. Rang inenh lakenh-atwetj alhelek, rang irrernngepat map kemelh-ilemel iteth-iletjenh.
6 Agora estou sendo julgado por causa de minha esperança no cumprimento da promessa feita por Deus a nossos antepassados.
7 Ngkweyeng-ntjel peltj map 12 pel aningkam-aningk Israel-areny map kweteth Altjerr nakentj-alhek, kelkertel-ayeng arrernelhemel. Nwernemeh lyet renh nakem, nthakenharl Altjerr ngkwey alhelek arrwekeleny nwern-henh map. Jew nhenh mapel yengenh pelkel nakepakel-ilek. Thang nakem, Altjerr rang mpwaretjenh, rarl alhelekarl-penh.
7 De fato, é por isso que as doze tribos de Israel adoram a Deus fervorosamente, dia e noite, e compartilham da mesma esperança que eu. E, no entanto, ó rei, acusam-me por causa dessa esperança!
8 Wenhengam arrantherr naketj-kweny iterrem, Altjerr rang itja arrwetj-penh map iteth-ilemel kemelh-iletjenh?
8 Por que lhes parece tão incrível que Deus ressuscite os mortos?
9 “Arrwekel thang Jesu Nazareth-areny-henh nakenh-nakenh map alwernemel atwerl-apetjart. Yeng iterrek, lakenh mwerr kwel anek.
9 “Eu costumava pensar que era minha obrigação empenhar-me em me opor ao nome de Jesus, o nazareno.
10 Yeng artwang atwenh-atwenh anetjart mer Jerusalem-el. Priest twernk mapel yengenh ilek, Jesu Christ nakenh-nakenh map antwerrketjeh kwet. Thang inenh antwerrkemel tjayel-warn kwernetjart. Council map angkerrekarleng, inenh apek irrernng atwetjeh, yeng lakenheh kangketjart.
10 Foi exatamente o que fiz em Jerusalém. Com autorização dos principais sacerdotes, fui responsável pela prisão de muitos dentre o povo santo. E eu votava contra eles quando eram condenados à morte.
11 Yeng nakenh-nakenh mapeh palenthwerl-apetjart, church map-angkwerr, thang inenh nakepakel-iletjeh-anngernt. Thang nakenh-nakenh arrpenh map twernetjart, Jesu-henh arreny arrampewetjeh. Yeng town arrpenh map-arlk-warn alhetjart, inenh antwerrkemel angetj-alpetjeh.
11 Muitas vezes providenciei que fossem castigados nas sinagogas, a fim de obrigá-los a blasfemar. Eu me opunha a eles com tanta violência que os perseguia até em cidades estrangeiras.
12 “Arrpenh-ingar thang lakenh mpwarek. Yeng Damascus town kwer-warn tjeyel alhetjam. Arrwekel priest twernk mapel-artek yeng ilekarl, thang Jesu nakenh-nakenh map Damascus kwerel antwerrkemel angetj-alpetjeh.
12 “Certo dia, numa dessas missões, dirigia-me a Damasco, autorizado e incumbido pelos principais sacerdotes.
13 King-ay, yeng arltang mpwepel alhep-alhetjam, thang arek parrtj angerrelemeh alkereng parrtjelh-ilentj-alherleh. Twernel-arteh parrtjelh-ilek angerr anthwerr. Parrtj rang yengenh, artwang rlkwatherr tjengel-ayeng alhetjamarl map thwen parrtjelh-ilek.
13 Por volta do meio-dia, ó rei, ainda a caminho, uma luz do céu, mais intensa que o sol, brilhou sobre mim e meus companheiros.
14 Nwern ingkerrek ahelh-warn anyek. Thang awek, rang Hebrew angketjel tjeng-warn angkerleh, ‘Saul-ay, Saul-ay! Wenhengam ntwang yengenh atwetjek alwernem? Ntwang ahentj-anem, tjengel-ayeng atwerretjeh! Lakenh ntwang ngkwewaleny war atwelhem!’
14 Todos nós caímos no chão, e eu ouvi uma voz que me dizia em aramaico: ‘Saulo, Saulo, por que você me persegue? Não adianta lutar contra minha vontade’.
15 Thang renh pawenhek, ‘Ngwenham ntwang? Ngkart angerr key?’ “Ngkart tjeng tjernemel ilelhek, ‘Yeng kwenh Jesu, ntwarl atwetjeh alwernem rang!
15 “‘Quem és tu, Senhor?’, perguntei. “E o Senhor respondeu: ‘Sou Jesus, a quem você persegue.
16 Kel kemerremel irnang! Yeng-artek ngkweng mernelhem, thang ngwenh urrarem, tjengemeh ntwang rrkwapetjeh, ntwang tjerrtj map iletjeh, ntwarl yengenh arekarl-penh. Kelant ntwang inenh angketj arrpenh iletjenh, angketj nheng thang ngwenh iletjenh.
16 Agora levante-se, pois eu apareci para nomeá-lo meu servo e minha testemunha. Conte o que viu e o que eu lhe mostrarei no futuro.
17 Thang ngwenh tjerrtj arlaltj ngkwengenh map-warn tjerrtj lwereny map-warn thwen lanthem. Inang ngwenh atwehetjeng apek, thang ngwenh ineheng arntarnt-aretjenh.
17 E eu o livrarei tanto de seu povo como dos gentios. Sim, eu o envio aos gentios
18 Thang ngwenh lanthem, ntwang inenh angketj tjengenh iletjeh, anetj inehenheng ntjwem-irretjeh, arrentj-henh angketjeng-arlk. Inang anetjeng Altjerr-warn twep-irretjeh, Altjerrel anetj inehenh wetjenheng. Rang inenh atwetj-kweny anetjenh, ngwerleny mernelhetjenh ineh. Inang yengenh nakemarleng apek, Altjerrel inenh tjerrtj arlaltj tjengenh mapel-ayeng nyentelh-iletjenheng, inenharl Altjerrel arrwekel arratj-ilekarl.’
18 para abrir os olhos deles a fim de que se voltem das trevas para a luz, e do poder de Satanás para Deus. Então receberão o perdão dos pecados e a herança entre o povo de Deus, separado pela fé em mim’.
19 “King Agrippay! Yeng kwenh Ngkartekant kangkwerrek, rang yengenh ilekarleng.
19 “Portanto, rei Agripa, obedeci à visão celestial.
20 Thang tjerrtj map kaltj-antherl-apek town Damascus kwerel-amparr, kwereng mer Jerusalem-elemeh mer Judea ntjaperelemeh thwen, tjerrtj lwereny map thwen. Thang inenh ilek, inang anetj inehenh impemel Altjerr-warn twep-irretjeh. Inang arratj mernelhetjeh, arrpenh mapel alhengk-aretjenheng, inang kel twep-irrekarl.
20 Anunciei a mensagem primeiro em Damasco, depois em Jerusalém e em toda a Judeia, e também aos gentios, dizendo que todos devem arrepender-se, voltar-se para Deus e mostrar, por meio de suas boas obras, que mudaram de rumo.
21 Lakenheng tjerrtj Jew rrpwetj inang yengenh Altjerr-henh church angerretjel antwerrkek. Inang arrkernelhek, yengenh irrernng atwetjeh.
21 Alguns judeus me prenderam no templo por anunciar essa mensagem e tentaram me matar.
22 Itja. Ngkweyeng-ntjel Altjerrelemeh yengenh arntarnt-arentjek. Lyet thang tjerrtj ingkerrek angketj Christ-akert ilem, twernk mapeng anngetherr tjerrtj anetj-anetj mapeng anngetherr thwen. Angketj tjengenh rang arratj anem. Altjerr-henh angketj angenh-angenh ngkweyeny mapel Moses-el thwen lakenh inang ilentjekarl.
22 Mas Deus tem me protegido até este momento, para que eu dê testemunho a todos, dos mais simples até os mais importantes. Não ensino nada além daquilo que os profetas e Moisés disseram que haveria de acontecer,
23 Inang ngkwey ilentjekarl, Christ rang nakepakel-irremel ilwetjenharl. Kwereng Christ rek-amparr arrwekel irrernngeng kemerretjenh. Kwereng rang tjerrtj arlaltj kwerenh mapeh tjerrtj lwereny mapeh thwen ineh angketj nhenh iletjenh, ‘Altjerr-henh parrtj kel petjekarl.’ ”
23 que o Cristo sofreria e seria o primeiro a ressuscitar dos mortos e, desse modo, anunciaria a luz de Deus tanto aos judeus como aos gentios”.
24 Paul rang angketjamarleng, Festus rang arlkemel renh ilek, “Paul-ay, ntwartek ahert! Ntwang angerr kaltj-irremel perrpert-ilelhek!”
24 De repente, Festo gritou: “Paulo, você está louco! O excesso de estudo o fez perder o juízo!”.
25 Paul-el renh ilek, “Festus twernk angerray, yeng itja ahert. Angketj nhenh yeng angkemarleng arratj anem.
25 Mas Paulo respondeu: “Não estou louco, excelentíssimo Festo. Digo a mais sensata verdade,
26 Christ kwenh tjerrtjeng alngetherr ilwek, kwereng rang iteth-irremel kemerrek. Angketj nhenh itja arlweperr anem. King nhenh kwenh angketj nhenhek kaltj. Lakenheng yeng kwer-warn anew-anew kwet angkem.”
26 e o rei Agripa sabe dessas coisas. Expresso-me com ousadia porque tenho certeza de que esses acontecimentos são todos de conhecimento dele, pois não se passaram em algum canto escondido.
27 Paul-elemeh King Agrippa renh pawenhek, “Ntwang Altjerr-henh angketj angenh-angenh map-henh angketj nakem key? Yeng kaltj, ntwang angketj inehenh nakem.”
27 Rei Agripa, o senhor crê nos profetas? Eu sei que sim”.
28 King Agrippa-elemeh Paul renh ilek, “Ntwang key iterl-aremam, thang kwek war awekarl-penh, thang kel Christ renh naketjenharl? Itja apek.”
28 Então Agripa o interrompeu: “Você acredita que pode me convencer a tornar-me cristão em tão pouco tempo?”.
29 Paul-el renh ilek, “Ntwang key kwek war apek angerr apek kaltj-irrekarl, kel. Thang Altjerr tjang-pawenhem ngkweng tjerrtj mapek-arlk, inarl yengenh lyet awem, arrantherr Christ nakenh-nakenh anetjeh yeng-arteh, lakenh-hetj chain-kweny anetjeh.”
29 Paulo respondeu: “Em pouco ou em muito tempo, peço a Deus que tanto o senhor como os demais aqui presentes se tornem como eu, exceto por estas correntes”.
30 Kel inang angketj renh impekemeh. King Agrippa twernk Festus Bernice thwen inang kemerrek, tjerrtj inehel-arleng anetjamarl map inang kemerrek.
30 Então o rei, o governador, Berenice e todos os outros se levantaram e se retiraram.
31 Kwereng twernk inarrpemeh room kwereng arratenhemel angkerrenhek, “Artwang nhenh itjam merrentj. Nwern renh itja pelkel atwem. Nwern itja renh tjayelel kwet anyenetjeh.”
31 Enquanto saíam, conversavam entre si e concordaram: “Esse homem não fez nada que mereça morte ou prisão”.
32 King Agrippa-elemeh Festus renh ilek, “Rang arrwekel nheng nwernenh pawenhek, rang Caesar aretjeh, renh kwel Caesar-elant pawenhetjenheng. Kel nwern renh Caesar-warn lanthetjehemeh!”
32 E Agripa disse a Festo: “Ele poderia ser posto em liberdade se não tivesse apelado a César”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.