Atos 10
Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs NVT
1 Town Caesarea-el artwang alethang Rome-areny anek, arreny kwerenh Cornelius. Rang artwang atwenh-atwenh Rome-areny map anyenek. Atwenh-atwenh nhenh map inehenh arreny anek Italy, inarl mer Italy-eng petjekarl.
1 Morava em Cesareia um oficial do exército romano chamado Cornélio, capitão do Regimento Italiano.
2 Cornelius-el peltj kwerenh mapel thwen inang Altjerr-henh angketjekant athek-irremel awetjart, Altjerrant naketjart. Rang tjerrtj anetj-anetj maney-kweny map mantj arntarnt-aretjart. Altjerr kwer-warn rang kweteth angketjart.
2 Era um homem devoto e temente a Deus, como era também toda a sua família. Dava aos pobres esmolas generosas e sempre orava ao Senhor.
3 Arltang arrpenhelemeh angwerrel Cornelius rang anengkerr arek. Rang keth anthwerr Altjerr-kenh angel alker-areny arek. Angel rang itwek-irremel renh ilek, “Cornelius-ay!”
3 Certa tarde, por volta das três horas, teve uma visão na qual viu um anjo de Deus vir em sua direção e dizer: “Cornélio!”.
4 Cornelius-el ater-irremel renh arek. Kwereng rang angel renh pawenhek, “Wenh kweray Ngkartay?” Angelel renh ilek, “Altjerrel ngwenh arek, ntwang tjerrtj anetj-anetj maney-kweny mapeh kangkemel maney antherleh. Rang ngwenh awek, ntwang kwer-warn angkerleh. Altjerr rang ngkweng kangkentj awelhem.
4 Temeroso, Cornélio olhou fixamente para o anjo e perguntou: “Que é, senhor?”. E o anjo respondeu: “Suas orações e esmolas subiram até Deus, e ele as guarda na memória.
5 Ntwangemeh artwang urrpey rrpwetj lanthetjeh mer Joppa-warn. Inang artwang arreny Simon Peter renh ngwerl-alpetjeh.
5 Agora, envie alguns homens a Jope e mande buscar Simão, também chamado Pedro.
6 Rang lyet artwang Simon arrpenh rang kwerel-ayeng anem. Simon nhenh rang yenpeng leather mpwarenh-arenh anem. Kwerenh warl kwatj alay iterel artelhek.”
6 Ele está hospedado com Simão, um homem que trabalha com couro e mora à beira do mar”.
7 Kwereng angel rang alpekemeh. Cornelius rang rrkwapenh-apenh atherreh ntangkelhek, atwenh-atwenh nyenteh thwen. Atwenh-atwenh nhenh rang Cornelius-henh rnwanentj-arlk arntarnt-aretjart. Rang artwang Altjerreh kaltj anek.
7 Assim que o anjo foi embora, Cornélio chamou dois servos de sua casa e um soldado devoto de seu grupo de auxiliares.
8 Cornelius-elemeh artwang inenh angel-henh angketj ilek. Kwereng rang inenh town Joppa-warn lanthek, Peter renh ngwerl-alpetjeh.
8 Ele lhes contou o que havia acontecido e os enviou a Jope.
9 Arrpenh-ingar aherrk irntarel Cornelius-kenh urrpey inang kel town Joppa-ek angathemeh irrentjek. Inang mpank-antey petjetjam, Peter warl kern-warn antjek, Altjerr-warn angketjeh.
9 No dia seguinte, quando os mensageiros de Cornélio se aproximavam da cidade, Pedro subiu ao terraço para orar. Era cerca de meio-dia,
10 Rang Altjerr-warn angketjam, rang angayel awelhek. Rang ahentj-anek, mern arlkwetjeh. Mernek karelhemeng, Peter rang karntemel anetj-alpek, kwereng rang anengkerr arek.
10 e ele estava com fome. Enquanto a refeição era preparada, entrou num êxtase.
11 Rang alker altjwer-irrerleh arek, kwereng alker kwerel-anem rang arek mantarr-artek anarnpemel petjerleh kwer-warn.
11 Viu o céu aberto e algo semelhante a um grande lençol ser baixado por suas quatro pontas.
12 Mantarr kwerel ker arrpenhek-arrpenh inang anek, ahelhel nthwerl-apenh-apenh map, arnerrenh-rrenh map, thep alker-areny map-arlk. (Ker nhenh map Moses-el Israel-kenh map arnpakek, inang arlkwetjal impetjeh.)
12 No lençol havia toda espécie de animais, répteis e aves.
13 Rang awek, Ngkartelemeh renh kemelh-ilerleh, “Peter, kemerray, ker nyent atwemel arlkway!”
13 Então uma voz lhe disse: “Levante-se, Pedro; mate e coma”.
14 Peter rang renh tjweker-irremel ilek, “Ngkartay, itja lakenh! Thang itja ker anetj yanh map arlkwetjeh! Moses-el ngkwey nwernenh arnpakek, itja ker yanh map arlkwetjeh!”
14 “De modo nenhum, Senhor!”, respondeu Pedro. “Jamais comi coisa alguma que fosse considerada impura e imprópria.”
15 Ngkartel renh weth ilek, “Thang ngwenh ilem, ker yanh map mwerr kwenh arlkwetjeh. Ntwang tjweker-irretjal anetjeh!”
15 Mas a voz falou novamente: “Não chame de impuro o que Deus purificou”.
16 Lakenh rrpwetj-ingar angketj rang awek. Kwereng Ngkartel mantarr-artek renh alker-warn angkep anginek.
16 A mesma visão se repetiu três vezes. Então, subitamente, o lençol foi recolhido ao céu.
17 Peter rang anengkerr-penh ywarn iterrek. Rang ywarn iterremarleng, artwang nheng map inenharl Cornelius-el lanthekarl, inang Simon-henh warl-warn irnetj-alhek. Inang gate-eng-anem arlkemel pawenhek, “Artwang arreny Simon Peter warl nhenhel anem key?”
17 Pedro ficou perplexo, pensando em qual seria o significado da visão. Nesse momento, os homens que Cornélio tinha enviado encontraram a casa de Simão. Eles se aproximaram do portão
18 — ausente —
18 e perguntaram se estava hospedado ali Simão, também chamado Pedro.
19 Peter rang kwet iterretjam, wenh rarl arekarl-penheh. Kwerrern Alngaltarelemeh renh ateng-ilemel ilek, “Simon-ay! Artwang rrpwetj-artek ngkweng palenthwem.
19 Enquanto Pedro ainda refletia sobre a visão, o Espírito lhe disse: “Três homens vieram procurá-lo.
20 Kwen anarnpang, tjerrtj inenh aretjeh! Thang kwenh inenh ngkweng-warn lanthek. Inehel-arleng alhang!”
20 Levante-se, desça e vá encontrar-se com eles. Não hesite em acompanhá-los, pois eu os enviei”.
21 Peter artwang ineh-warn anarnpetj-alhemel rang ineh ilelhek, “Yeng kwenh Simon Peter rang! Wenheham tjeng arrantherr palenthwem?”
21 Pedro desceu e disse aos homens: “Eu sou quem vocês procuram. Por que vieram?”.
22 Artwang inang renh ilek, “Cornelius rang twernk angerr anem atwenh-atwenh mapek. Rang nwernenh lanthek ngkweng-warn, ngwenh ngwerl-alpetjeh. Tjerrtj Jew ingkerrek kaltj, rang artwang Altjerreh kaltj anemarleh. Rang Altjerr arratj iterl-arem. Angwerrek Altjerr-henh angel kwer-warn petjek. Angelel renh ilek, ngkweng ntangkelhetjeh. Rang ngwenh awetjeh kwel.”
22 Eles responderam: “Cornélio, um oficial romano, nos enviou. Ele é um homem devoto e temente a Deus, respeitado por todos os judeus. Um santo anjo o instruiu a chamar o senhor à casa dele para que ele ouça sua mensagem”.
23 Peter-elemeh inenh ayakemel ilek, “Kwen irrpentjewarrang, intetjeh-amparr.” Peter rang Cornelius-kenh warl-warn alhek Kweny-rtwehemeh Peter rang artwang ineh-arleng aletheh-irrek. Artwang nakenh-nakenh map Joppa-areny inehel-arleng alhek.
23 Então Pedro convidou os homens para se hospedarem ali aquela noite. No dia seguinte, foi com eles, acompanhado de alguns irmãos de Jope.
24 Arltang arrpenhelemeh inang Caesarea town-eh irretj-alhek. Kwerel Cornelius rang ineh karelhek, peltj kwerenh map-akert.
24 Chegaram a Cesareia no dia seguinte. Cornélio os esperava e havia reunido seus parentes e amigos íntimos.
25 Peter wart Cornelius-henh warlel anetj-alhek. Cornelius-el iterl-arek, Peter rang kwel alker-arenyeh-athen, rang kwereng ularr kelkertel-ayeng arrernelhek.
25 Quando Pedro chegou à casa, Cornélio veio ao seu encontro e prostrou-se diante dele, adorando-o.
26 Peter-elemeh renh arnpakemel ilek, “Peltj tjengenhay, itja lakenh! Kemerray, yeng-artek tjerrtj ntwarteh anem!”
26 Mas Pedro o levantou e disse: “Fique de pé! Eu sou apenas um homem como você”.
27 Peter rang warl-warn-anem kwen irrpenhek. Rang tjerrtj aningkemeh arek.
27 Os dois conversaram e depois entraram na casa, onde muitos outros estavam reunidos.
28 Rang inenh ilek, “Arrantherr kel kaltj, tjerrtj Jew nwern kwenh ywarn tjerrtj alethang mapel-ayel yatjarr anem, yatjarr apek angkerremel, nwern anetj-ilelhehetjeng. Nwern Moses-henh mpwareng-arengeh kangkwerremeng wart. Ngwerreh Altjerrel yengenh ilek, yeng itja alethang ineh mwekeny-irretjeh.
28 Pedro lhes disse: “Vocês sabem que nossas leis proíbem que um judeu entre num lar gentio como este ou se associe com os gentios. No entanto, Deus me mostrou que não devo mais considerar ninguém impuro ou impróprio.
29 Lakenheng yeng kel petjek, Cornelius rang tjeng ntangkelhekarleng. Kelemeh yengenh ilang. Wenheh ntwang tjeng ntangkelhek?”
29 Por isso, vim assim que fui chamado, sem levantar objeções. Agora digam por que vocês mandaram me buscar”.
30 Cornelius-elemeh renh ilek, “Angwerreh-lkweremeh angwerrel yeng Altjerr-warn angketjam-rlwer, artwang mantarr arlter amparrkey-akert tjengel-ayel irnetj-alhek.
30 Cornélio respondeu: “Quatro dias atrás, eu estava orando em casa por volta deste mesmo horário, às três da tarde. De repente, um homem vestido com roupas resplandecentes apareceu diante de mim.
31 Rang yengenh ilek, ‘Cornelius-ay! Altjerrel ngwenh awek, ntwang kwer-warn angkerleh. Rang ngwenh arek, ntwang tjerrtj anetj-anetj maney-kweny ineh kangkentj mernelhemel rnwanentj-arlk antherleh.
31 Ele me disse: ‘Cornélio, Deus ouviu sua oração e se lembrou de suas esmolas.
32 Ntwangemeh town Joppa-warn urrpey lanthang, Simon Peter ngwerl-alpetjeh. Rang lyet artwang Simon leather yenpeng mpwarenh-arenh kwerel-arleng anem. Simon leather yenpeng mpwarenh-arenh warl kwerenh kwatj alay iterel artelhem.’ Lakenh angelel yeng ilek.
32 Agora, envie mensageiros a Jope e mande buscar Simão, também chamado Pedro. Ele está hospedado na casa de Simão, um homem que trabalha com couro e mora à beira do mar’.
33 Thang kwenh urrpey kel lanthek, ngwenh ngwerl-alpetjeh. Nwernemeh kangkem, ntwang kwenp petjekarleng nwerneh-warn. Nwern ngkweng arrwekel arraw-irrekarl, Altjerreng ularr thwen. Nwern ahentj-anem, angketj ngkwengenh awetjeh. Nthakenh Ngkartel ngwenh ilekarl-penh, nwernenh iletjeh?”
33 Assim, mandei buscá-lo de imediato, e foi bom que tenha vindo. Agora estamos todos aqui, esperando diante de Deus para ouvir a mensagem que o Senhor mandou que você nos trouxesse”.
34 Peter rang angkek, “Thang kel alhengk-arem, Altjerr rang itja tjerrtj Jew nwernehant kangkem.
34 Então Pedro respondeu: “Vejo claramente que Deus não mostra nenhum favoritismo.
35 Rang tjerrtj ingkerrekeh kangkem, Jew mapeh akwen mapeh thwen, tjerrtj inehant inarl renh arratj nakemeng, arratj mernelhemeng.
35 Em todas as nações ele aceita aqueles que o temem e fazem o que é certo.
36 Arrantherr kel kaltj, Altjerrel tjerrtj Jew map-warn nwerneh-warn angketj mwerr lanthek, nheng Altjerr rang ahentj-anek, rang tjerrtj Jew nwernehel-arleng peltj-irretjeh Jesu Christ-el-arleng, rang nwerneh ngwerleny mernelhetjenheng. Jesu Christ nhenh rang tjerrtj mapek Ngkart anem ahelh apanpel.
36 Esta é a mensagem de boas-novas para o povo de Israel: Há paz com Deus por meio de Jesus Cristo, que é Senhor de todos.
37 Arrantherr kel kaltj, angketj angerr anek mer Judea ntjaperel. John-el-amparr mer Galilee-el rang tjerrtj map kaltj-anthemel kwatj-warn irrpelh-ilemel baptise-em-iletjam.
37 Vocês sabem o que aconteceu em toda a Judeia, começando na Galileia, depois do batismo que João proclamou.
38 Kwereng Altjerrel Kwerrern Alngaltar renh Jesu Nazareth-areny-warn lanthek, renh twer-iletjeh. Jesu rang mer arrpenh mapel mwerr mpwarerl-apek, rang tjerrtj inenharl mwerr-ilemel arrentj map-arlk tjerrtj ineheng anpwetjam. Altjerr rang Jesu kwerel-ayeng anekarleng wart.
38 Sabem também que Deus ungiu Jesus de Nazaré com o Espírito Santo e com poder. Então Jesus foi por toda parte fazendo o bem e curando todos os oprimidos pelo diabo, porque Deus estava com ele.
39 “Nwernarrp kwer kaltj, nwern arekarleng, rang twer angerrel mpwarerl-apekarl tjerrtj Jew map-kenh merel town Jerusalem-el thwen. Tjerrtjel-anem renh ntwerlk-warn arrernemel irrernng atwek.
39 “E nós somos testemunhas de tudo que ele fez em toda a Judeia e em Jerusalém, onde o mataram. Penduraram-no numa cruz,
40 Altjerrel renh kemelh-ilek kweny atherr-penhel irrernng intentj-penh. Altjerrelemeh renh nwerneh mernek, nwern renh aretjeh, rang iteth anemeng.
40 mas Deus o ressuscitou no terceiro dia e permitiu que ele fosse visto,
41 Tjerrtj ingkerrekel itja renh arek, tjerrtj rrpwetjel war arek, nwernant. Altjerrel arrwekel kwet nwernenhant urrarekarl, nwern Jesu ngwerrm aretjeh, nwern ilerl-apetjeh, ‘Jesu kwenh ngwerrm anem!’ Jesu rang irrernngeng kemerrekarl-penh nwernemeh kwerel-ayeng mern-arlk arlkwek, kwatj antjwek thwen.
41 não por todo o povo, mas por nós que fomos escolhidos por Deus de antemão para sermos suas testemunhas. Nós fomos os que comemos e bebemos com ele depois que ele ressuscitou dos mortos.
42 Jesu Christ-elemeh nwernenh ilek, nwern tjerrtj ingkerrekeh angketj mwerr renh kaltj-antherl-apetjeh. Nwern inenh ilerl-apetjeh, Altjerrel Jesu renh ngkernek, rant kwenh tjerrtj ingkerrek judge-em-ilemel pawenhetjenh, iteth map irrernng map thwen. Rang tjerrtj mwerrant map kwer-warn ngaketjenh, tjerrtj anetj map rang anpwetjenh.
42 E ele nos mandou anunciar sua mensagem em toda parte e testemunhar que Deus o designou juiz dos vivos e dos mortos.
43 Altjerr-henh angketj angenh-angenh arrwekeleny mapel Jesu kwer-penh ilek, ‘Artwang rang ingkern petjetjenh. Tjerrtj ngwenh apek inarl artwang nhenh nakemarleng, Altjerrelemeh anetj inehenh wetjenh arreny kwerenhel-arleng, Altjerr rang ngwerleny anetjenheng ineh.’ ” Lakenh Peter-el Cornelius peltj kwerenh map-arlk ilek.
43 É a respeito dele que todos os profetas dão testemunho, dizendo que todo o que nele crer receberá o perdão de seus pecados por meio de seu nome”.
44 Peter rang inenh kaltj-anthetjamarleng, Kwerrern Alngaltar rang ineh-warn irrpek.
44 Enquanto Pedro ainda falava, o Espírito Santo desceu sobre todos que ouviam a mensagem.
45 Nakenh-nakenh Jew rrpwetj nheng inarl Peter-el-arleng petjekarl, inartek tjerrtj alethang map inenh awek, inang angketj arrpenhek-arrpenhel angkerleh, angketj lwereny map-kenhel. Inang awek, inang Altjerr-arlk kangkemel nakerleh. Inang anwerlkek, Altjerrel Kwerrern Alngaltar renh tjerrtj alethang map-warn lanthek. Peter rang angkek,
45 Os discípulos judeus que acompanhavam Pedro ficaram admirados de que o dom do Espírito Santo também fosse derramado sobre os gentios,
46 — ausente —
46 pois os ouviram falar em outras línguas e louvar a Deus. Pedro perguntou:
47 “Kwerrern Alngaltar rartek tjerrtj nhenh map-warn irrpek, rarl nwerneh-warn irrpentj-alhek-arteh. Lakenheng nwern kel inenh kwatj-warn irrpelh-ilemel baptise-em-iletjeh.”
47 “Pode alguém se opor a que eles sejam batizados agora que, como nós, também receberam o Espírito Santo?”.
48 Peter rang kwerenh map ilek, inang inenh Jesu Christ-henh arrenyel-arleng kwatj-warn irrpelh-ilemel baptise-em-iletjeh. Kel inang inenh kwatj-warn irrpelh-ilemel baptise-em-ilek. Kwereng Cornelius inang Peter renh-arlk kwerenh map thwen inenh arnpakek, inehel-arleng arltang rrpwetj-ingar anetjeh.
48 Então ordenou que fossem batizados em nome de Jesus Cristo. Depois, pediram que Pedro ficasse com eles alguns dias.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.