Rute 4

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Boaz apmere akngerre arriwe-werne alheke, re yanhe ikwerele akarelheke artwe artweyikweke-arle apetyemeke, nhenge rarle arrekwele-arle angkekeke nhenge Elimelech-kenheke-artweyikwe-arle. Artwe rarle thewe nhenge reke-amparrele-arle Naomi uthene Ruth uthene arntarnte-aretyeke anemeke. Boaz ikwere arlkeke, “Atyewe atyinhe, nhenhe-werne apetyaye! Ngkwenge-arle thewe ayenge untherle-apeme. Nhenheke arrernelhaye!” Kele artwe apetyemele arrernelhemele aneke anteme.
1 Boaz foi à porta da cidade e sentou-se ali. Nesse momento, ia passando o parente resgatador que ele havia mencionado. Boaz o chamou: “Venha cá e sente-se, amigo. Quero conversar com você”. O homem foi e se sentou.
2 Kele Boaz alheke artwe ampwe 10-pele inerle-alpetyeke apmereke-artweye arrpenhe areye-arlke. Re itneke angkeke, “Apetyewarraye nhenhele arrernelhetyeke!” Kele itne anerrirreke.
2 Então Boaz chamou dez autoridades da cidade e pediu que se sentassem com eles.
3 Boaz anteme ikwere artweyeke alakenhe angkeke, “Naomi kwenhe apmere Moab-engentyele apetyalpeke. Re kwenhe ahentye aneme ahelhe nhenhe apwerte maneke anthetyeke Elimelech ilerne-kenheke-artweye-arle anekeke.
3 Em seguida, disse ao resgatador da família: “Você conhece Noemi, que voltou de Moabe. Ela está vendendo a propriedade de nosso parente Elimeleque.
4 Ayenge kwenhe ngkwenge itirremele angketyeke. Unte apeke mwerre aneme ahelhe nhenhe inetyeke, kele apwerte manele akwenpele inaye! Ahelhe renhe inaye tyerrtye nhenhe areyenge alkngetherre anthurre itne anteme renhe arrakwernetyenhenge, artwe ampwe nhenhe areyenge alkngetherre anthurre anwerne-kenhe akngerrepate areye-arle anemeke. Unte apeke mwerre kwenye, atyenge ilaye. The kwenhe apmere nhenhe inetyeke ahentye aneme. Unte apeke imperlenge, inetyakenhele, kele tharle inetyenhenge anteme.”
4 Pensei que devia falar com você a esse respeito, para que você a resgate, caso tenha interesse. Se quer a propriedade, compre-a na presença das autoridades do meu povo. Se não tiver interesse por ela, diga-me logo, porque, depois de você, sou o resgatador mais próximo”. O homem respondeu: “Está certo; eu resgatarei a propriedade”.
5 Yanhe-ngentyele anteme Boaz ikwere angkeke, “Unte apeke ahelhe yanhe Naomi-ngentyele ineme, kele unte Ruth-arle anewe aketyekeke-amparre, re apele anherre-anherre ikwerenhe Naomi-nge-arle anemeke, nhenge re anewikwe aparlpe-ileke. Arelhe re kwenhe apmere Moab-arenye. Nhenge mpwele apeke ampe atnyenemele, kele itne artwe-kenhe-arle aparlpe-ilekeke. Kele ahelhe yanhe-inpe akenhe artwe ikwerenheke artweye areyeke.”
5 Então Boaz lhe disse: “É claro que, ao comprar a propriedade de Noemi, você também deve se casar com Rute, a viúva moabita. Desse modo, ela poderá ter filhos que levem o nome de seu marido e mantenham a herança na família dele”.
6 Kele ikwere-artweye ikwere angkirtnerlenge, “Iwenhe unte angkeme arratye-arle, kele the akenhe ahelhe yanhe inetyeke arrangkwe-arle. Nhenge the apeke inemele, kele the ahelhe yanhe alere atyinhe uyarne antheme. Arrangkwe, the ahelhe yanhe inetyeke arrangkwe-arle. Kele ngkwenge-arrpe inaye!”
6 “Se é assim, não posso resgatá-la”, respondeu o parente resgatador. “Isso poria em risco minha própria herança. Resgate você a propriedade. Eu não posso fazê-lo.”
7 Arrule anthurre apmere Israel-enge, nhenge itnarle ahelhe apwerte manele inetyarte, tyerrtye ingke-kenhe anyente irlwelhetyarte imerte tyerrtye arrpenhe anthemele. Alakenhe ikwerenge itne anthetyarte tyerrtye atningkeke alkngetherre anthurre itne anteme itelareme angwenhe-kenhe ahelhe anteme yanhe.
7 Naqueles dias, havia o seguinte costume em Israel: quando alguém queria transferir o direito de resgate e troca, tirava a sandália e a entregava à outra pessoa para validar publicamente a transação.
8 Akwerrke ikwere Boaz-eke angkeke, “Unte kwenhe ahelhe nhenhe inaye.”
8 Assim, o outro parente resgatador tirou a sandália e disse a Boaz: “Compre você a propriedade”.
9 Kele imerte Boaz artwe ampwe itneke angkeke, arrpenhe areyeke-arle tnerlte-anemeke, “Arrantherre ayenge arrakwerneme tharle ahelhe nhenhe Naomi-ngentyele apwerte manele ineme. The kwenhe ingkirreke anthurre Elimelech-kenhe ineme, Kilion uthene Mahlon uthene-kenhe-arlke.
9 Então Boaz disse às autoridades da cidade e ao povo ao redor: “Vocês são testemunhas de que hoje comprei de Noemi toda a propriedade de Elimeleque, Quiliom e Malom.
10 Ruth kwenhe apmere Moab-arenye arrekwele aneke. Kele mwerre-arle. Kele the Ruth anteme ineme the arne areye arntarnte-aretyeke anewe arrekwelenge ikwerenhe-arle anekeke. Ilerne apeke ampe areye atnyenemele, itne akenhe akngeye-kenhe-arle ilwekeke. Kele the Ruth anewe anteme akeme. Re yanhe-arle thewe Moab-arenye Mahlon-enge-arle anekeke. Kele the renhe anewe akeme nhenge arne areye anewe Ruth-kenhe anetyenhenge ikwere akwerrke areyeke. Tyerrtye apmere nhenhe-arenye areyele renhe itelaretyenhenge, itne ikwere alkngwirretyakenhe anetyenhe. Alakenhe akwele re arritnye ikwerenhe aparlpe-iletyakenhe anetyenhe, itne apmere itnekenhele akwete-ante-arle anerlte-aneme. The nhenhe mpwareke arrekantherrenge alkngetherre anthurre. Kele arrantherre ayenge arrakwerneme.”
10 E, junto com a propriedade, tomei como esposa Rute, a viúva moabita de Malom. Assim, ela poderá ter um filho que leve o nome da família de seu falecido marido e herde a propriedade da família aqui na cidade natal dele. Vocês hoje são testemunhas disso”.
11 Kele, tyerrtye areye, artwe ampwe areye-arlke arriwele-arle anemeke, itne Boaz-eke angkeke, “Kele, anwerne ngenhe arrakwerneke. Arelhe nhenhe apmere ngkwinhe-werne apetyetyenhe.”
11 As autoridades da cidade e todo o povo que estava na porta responderam: “Somos testemunhas! Que o S enhor faça a esta mulher que chega à sua família o que ele fez a Raquel e Lia, das quais descendeu toda a nação de Israel! Que você seja próspero em Efrata e famoso em Belém!
12 “Tamar-ele Judah-eke alere atnyeneke Perez arritnye. Alakenhe-anteye YAHWEH-ele mpwelenhe ampe areye anthetyenhe, Ruth mpwelenhe. Kele ngkwenge-artweye areye mwerre anthurre anetyenhenge Perez-arteke, itne impene akngerre-irretyenhe Perez areye-arteke. Ngkwenge akwerrke areye atningke-irretyenhe, Perez-kenhe areye-arteke atningke-irrerlenge.”
12 Que o S enhor lhe dê com esta jovem uma descendência numerosa como a de nosso antepassado Perez, filho de Tamar e Judá!”.
13 Kele, Boaz-ele Ruth anewe akeke. YAHWEH mwerre anthurre Ruth-eke aneke, re anteme atnerte-atnerte anteme irrekenge. Urreke anteme re ampe urreye akweke atnyeneke.
13 Boaz levou Rute para a casa dele, e ela se tornou sua esposa. Quando Boaz teve relações com ela, o S enhor permitiu que ela engravidasse, e ela deu à luz um filho.
14 Arelhe areyele Naomi ileke, “Ingkerrekele YAHWEH tnakewarreye! YAHWEH-eke akangkemele angkeye Rarle ngenhe ipmenhe anthekenge. Re kwenhe ahawethe anthurre anetyenhe apmere Israel-enge.
14 Então as mulheres da cidade disseram a Noemi: “Louvado seja o S enhor , que hoje proveu um resgatador para sua família! Que este menino seja famoso em Israel!
15 Re ngenhe lterrke-iletyenhe, ngenhe mwantyele arntarnte-aremele nhenge unte arelhe ampwe-irrerlenge. Kele nhenhele imerneme, anherre-anherre ngkwinhe kwenhe ngkwenge arnterre-arle ahentye aneme, re ngkwenge mwerre anthurre aneme, tyerrtye arrpenhe areye-arteke kwenye. Re kwenhe ngkwenge-arle impene anthurre aneme, ampe urreye seven-enge impene ulkere. Re kwenhe ngkwenge ipmenhe atnyeneke.”
15 Que ele restaure seu vigor e cuide de você em sua velhice, pois ele é filho de sua nora, que a ama e que tem sido melhor para você do que sete filhos!”.
16 Naomi-le urreye akweke ampe ikwerenhe-kenhe ineke, renhe anyanemele anartwele atnyenemele, re renhe arntarnte-areke re amangkerlenge.
16 Noemi pegou o bebê, aninhou-o junto ao peito e passou a cuidar dele como se fosse seu filho.
17 Arelhe Bethlehem-arenye areyele, nhenge akweke rarle intekenge arritnye antheme, alakenhe anteme angkeke, “Naomi-le ampe urreye atnyeneme.” Tyerrtye areyele renhe Obed arritnye antheke. Urreke-arle, Obed Jesse-ke-artweye irreke, kele Jesse anteme David-eke-artweye irreke aneke.
17 As mulheres da vizinhança disseram: “Noemi tem um filho outra vez!”, e lhe deram o nome de Obede. Ele é o pai de Jessé, pai de Davi.
18 Nhenhe areye Perez-eke-artweye aneme. Perez akenhe Hezron-eke artweye aneke.
18 Esta é a genealogia de Perez: Perez gerou Hezrom.
19 Hezron akenhe Ram-eke artweye aneke. Ram akenhe Amminadab-eke artweye aneke.
19 Hezrom gerou Rão. Rão gerou Aminadabe.
20 Amminadab akenhe Nahshon-eke artweye aneke. Nahshon akenhe Salmon-eke artweye aneke.
20 Aminadabe gerou Naassom. Naassom gerou Salmom.
21 Salmon akenhe Boaz-eke artweye-arle aneke. Boaz akenhe Obed-eke artweye aneke.
21 Salmom gerou Boaz. Boaz gerou Obede.
22 Obed akenhe Jesse-ke artweye-arle aneke, Jesse akenhe David-eke artweye-arle aneke.
22 Obede gerou Jessé. Jessé gerou Davi.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Rute 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.