João 11
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Artwe Lazarus arritnye aneke re rlkerte anteme irreke-arle aneke. Re apmere Bethany arritnyele anetyarte, yanhele-arle yaye ikwere-atherrenhe Mary uthene Martha uthene anetyarte.
1 Um homem chamado Lázaro estava doente. Ele era do povoado de Betânia, onde Maria e a sua irmã Marta moravam.
2 Mary-arle arelhe nhenge aneke re arne ntyentye mwerre akngerrele therleke ingke Jesus-kenheke-arleke, re imerte ingke arlkngemele alte ikwerenhele. Lazarus kwenhe rlkerte intetyame apmere ikwere-atherrenhenge.
2 (Esta Maria era a mesma que pôs perfume nos pés do Senhor Jesus e os enxugou com os seus cabelos. Era o irmão dela, Lázaro, que estava doente.)
3 Angkwerenhenge atherrele anteme tyerrtye arrpenhe yerneke Jesus-eke Lazarus-akerte iletye-alhetyeke. Re arratye alhemele aretye-alheke Jesus itere arrpenhele anerlenge kwatye urewe Jordan ikwerenge, ikwere angkeke, “Akngerrepataye, atyewe mwerre anthurre ngkwinhe kwenhe rlkerte anthurre inteme.”
3 As duas irmãs mandaram dizer a Jesus: — Senhor, o seu querido amigo Lázaro está doente!
4 Nhenge alakenhe-arle artwe re angkerlenge aweke-iperrele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “Itirretyale anaye, re kwenhe rlkerte yanhe-iperrenge ilwetyakenhe anetyenhe. Alakenhe-arle irreke tyerrtye atningkele apeke itelaretyenhenge Akngeye-arle ngangkere lterrke akngerre-akerte anemenge, nhenge yanhe-ngentyele anteme tyerrtye areyele ayenge akertne utyernetyenhenge, Alere Akngeye-kenhe, alakenhenge nhenge iwenhe-arle the mpwaremenge.”
4 Quando Jesus recebeu a notícia, disse:
5 Itelaraye, Jesus-elarle Martha uthene Mary uthene atyeye ikwere-atherrenhe mwantyele arntarnte-aretyarte.
5 Jesus amava muito Marta, e a sua irmã, e também Lázaro.
6 Rarle nhenge aweke-iperrele Lazarus-arle rlkerte anekenge re iparrpe alhetyakenhele aneke re akenhe apmere yanhe ikwerele aneke akwele ingwe atherre awetheke.
6 Porém quando soube que Lázaro estava doente, ainda ficou dois dias onde estava.
7 Kele, ingwe atherre iperre re apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “Mpe, alpetyeke antemaye apmere yanhe Judea-werne.”
7 Então disse aos seus discípulos:
8 Apententye akngerre ikwerenhe areye akenhe angkerlenge, “Arrangkwe, akaltyele-anthenhe-anthenhe, lyete ware kwenhe Jew akngerrepate areyele yanhenge ahentye-aneme ngenhe irrerlknge apwertele wemele atwetyeke. Kele iwenhenge-arle-ame unte ahentye-aneme ampetyele-anteye alpetyeke yanhe ikwere-werne?”
8 Mas eles disseram: — Mestre, faz tão pouco tempo que o povo de lá queria matá-lo a pedradas, e o senhor quer voltar?
9 Kenhe Jesus angkirtneke, “Arrangkwe, kele mwerrele ayenge alhetyeke arlte lyete kwenye-arle ayenge ilwetyakenhe anemenge. Itirrewarraye nhenge uterne akertne-irrerlenge, arlte kwenhe arlenge-arlentye-ulkere aneme ante mwerre kwenhe aneme tyerrtye areyeke unthemele arne arrpe-anenhe mpwaretyeke. Tyerrtye areye-arle nhenge arltele untheme kwenhe tyelpelhe-ilelhetyakenhe aneme nhenge arne areye itne aretyakenhe, itne kwenhe arne areye alkngenthenge areme uterne-arle pwarrtyeme-iperrenge, arlkarentye itneke irretyakenhe.
9 Jesus respondeu:
10 Kenhe tyerrtye areye nhenge ingwele unthemele itne arne areye tyelpelhe-ilelheme, untherlenge ingweke alkngenthe-kwenye.”
10 Mas, se anda de noite, tropeça porque nele não existe luz.
11 Ikwere-iperrele anteme yanhe re angkeke itneke-werne, re angkeke “Atyewe anwerne-kenhe Lazarus kwenhe ankwe-irrerle-iweme ware. Kele yanhe ikwere-werne ayenge alheme the renhe akarrelhe-iletyenhenge.”
11 Jesus disse isso e depois continuou:
12 Apententye akngerre areye akenhe angkerlenge, “Akngerrepataye, re apekele ankwe intemenge re-arrpe mwerre-irreme.”
12 — Senhor, se ele está dormindo, isso quer dizer que vai ficar bom! — disseram eles.
13 Kele nhenge Jesus-arle angkemele kwenhe re ankwe ware intemenge re angkentye arrpenhe-werne-atheke angkeme. Re kwenhe arratye angketyame Lazarus-arle kele ilweke. Kenhe apententye akngerre ikwerenhe areye akenhe itirretyame rarle akwele arratye ankwe intetyameke-athene.
13 Mas o que Jesus queria dizer era que Lázaro estava morto. Porém eles pensavam que ele estivesse falando do sono natural.
14 Jesus anteme irlpe-werne ilemele angkeke itneke, “Arrangkwe, Lazarus kwenhe ankwe intetyakenhe, re kwenhe arratye ilweke.
14 Então Jesus disse claramente:
15 Ayenge kwenhe arrekantherre ahentye aneme atyenge-akerte arratye awetyeke. Alakenhe ikwerenge anteme ayenge akangkeme ayenge-arle yanhele anetyakenhe aneke nhenge re uyerrekenge, ayenge kwenhe-arle arrekantherre ahentye aneme ayenge arratye anthurrele itelaretyeke ayenge-arle Akngeyenge-ntyele apetyeke. Lyete anteme anwerne ikwere-werne alherlte-iwetyeke mpe.”
15 mas eu estou alegre por não ter estado lá com ele, pois assim vocês vão crer. Vamos até a casa dele.
16 Nhenge apententye akngerre anyente yanhe ikwerenge anteme itnekenge anetyame Thomas arritnye. Arritnye arrpenhe ikwerenhe aneke Didymus angkentye itnekenhenge ileme “rante-rante.” Re apententye akngerre arrpenhe areyeke angkeke, “Kele, anwerne alhetyekaye akaltyele-anthenhe-anthenhe anwerne-kenhenge ante anwerne ingkirreke ikwerenge ilwetyeke.”
16 Então Tomé, chamado “o Gêmeo”, disse aos outros discípulos: — Vamos nós também a fim de morrer com o Mestre!
17 Jesus anteme itneke-akerte Bethany-werne arnpenheke. Nhenge itne Bethany-werne itweke-irrenherlte-iweke, tyerrtye anyente apetyemele Jesus-eke ileke Lazarus-arle kele uyerreke-arle aneke ante renhe itne inteye kweneke kele arteke, atyalangkwe ikwerenhe yanhe ikwerele inteke ingwe four-peleke-atwetye.
17 Quando Jesus chegou, já fazia quatro dias que Lázaro havia sido sepultado.
18 Nhenge apmere Bethany nhenhe kwenhe apmere Jerusalem itwele aneke,
18 Betânia ficava a menos de três quilômetros de Jerusalém,
19 tyerrtye atningke kele apetyeke apmere yanhe-ngentyele Mary uthene Martha uthene mwantye-mwantye-iletyeke nhenge akunye atherre alhwarrpele anekenge.
19 e muitas pessoas tinham vindo visitar Marta e Maria para as consolarem por causa da morte do irmão.
20 Martha-le awemele tyerrtye angkerlenge nhenge Jesus-arle itwe-irremeke apetyeme re akeme-irremele alheke arnekarnare renhe aretyeke, kenhe Mary re akenhe apmere kwenele akwetele aneke.
20 Quando Marta soube que Jesus estava chegando, foi encontrar-se com ele. Porém Maria ficou sentada em casa.
21 Martha Jesus-eke arneke-arnare-irremele, re ikwere angkeke, “Akngerrepataye, unte apeke nhenhele anemele, atyeye atyinhe apeke ilwetyakenhenge, unte-arle renhe angkwerre-iwemere.
21 Então Marta disse a Jesus: — Se o senhor estivesse aqui, o meu irmão não teria morrido!
22 Kenhe the itelareme lyete-arlke re, unte apeke Akngeye apayuthneme, Re iwenhe apeke renhe ngangkere akngerre ikwerenhele mpwaretyenhenge.”
22 Mas eu sei que, mesmo assim, Deus lhe dará tudo o que o senhor pedir a ele.
23 Jesus anteme angkeke, “Atyeye ngkwinhe kele ilweke itethe awethe irretyenhe akeme-irretyenhenge.”
23 — O seu irmão vai ressuscitar! — disse Jesus.
24 Kenhe Martha angkeke, “Yewe, the itelareme rarle itethe awethe irretyenhe arlte ingkernenge, nhenge ilweke-arle ingkirreke akeme-irretyenhenge.”
24 Marta respondeu: — Eu sei que ele vai ressuscitar no último dia!
25 Kenhe Jesus akenhe angkeke, “The kwenhe nhenge tyerrtye areye itethe-ilirtnetyeke ante nhenge itnenhe itethe alethe re itethe akwete anetyeke. Nhenge yanhe areyele-arle ayenge arratye itelarerlte-aneme, nhenge itne ilwemele-arlke, itne awethele itethe-irrirtneme anetyenhe.
25 Então Jesus afirmou:
26 Nhenge tyerrtye angwenhe-arle lyete itethe anemele ayenge arratye itelaremele aneme re ilwetyakenhenge aneme, re kwenhe Akngeyenge apurte anetyenhe ayenge-arteke. Unte-ame angkentye nhenhe aweme nhenge akaperte-werne-ilemele itelareme?”
26 e quem vive e crê em mim nunca morrerá. Você acredita nisso?
27 Re angkirtnerlenge, “Yewe Alartetye, the kwenhe aweme. The kwenhe itelareme unte-arle Messiah aneme, Alere Ngkarte-kenhe. Unte kwenhe aneme Ngkartele-arle alhileke apmere ahelhe nhenhe-werne yernetyeke!”
27 — Sim, senhor! — disse ela. — Eu creio que o senhor é o Messias , o Filho de Deus, que devia vir ao mundo.
28 Ikwere-iperrele re alakenhe anteme angkeke, re apmere-werne alpemele ante atyeye ikwerenhe Mary-eke antangkeke, nterte ware ikwere angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe re kwenhe apetyerne, re ahentye aneme ngkwenge angketyeke.”
28 Depois de dizer isso, Marta foi, chamou Maria, a sua irmã, e lhe disse em particular: — O Mestre chegou e está chamando você.
29 Mary-ele nhenhe awemele re iparrpe akeme-irremele alheke Jesus aretyeke.
29 Quando Maria ouviu isso, levantou-se depressa e foi encontrar-se com Jesus.
30 Jesus tantyipe akethele akwete aneke akwete tnetyame apmere nhenge Martha-arle ikwere arneke-arnare-irrekenge.
30 Pois ele não tinha chegado ao povoado, mas ainda estava no lugar onde Marta o havia encontrado.
31 Jew areyele-arle Mary-akerte warle-nge aneme renhe mwantye-mwantye-iletyamele renhe areke iparrpe akeme-irremele alherlenge akethe-werne. Itne anteme renhe apentenheke, itirremele nhenge rarle akwele inteye-werne alhekeke-athene nhenge Lazarus-arle intetyame-werne, nhenge yanhe ikwerenge artnetyeke akwele.
31 As pessoas que estavam na casa com Maria, consolando-a, viram que ela se levantou e saiu depressa. Então foram atrás dela, pois pensavam que ela ia ao túmulo para chorar ali.
32 Mary apmere ikwere irretye-alheke nhenge Jesus anetyamenge renhe aretye-alheke, re ingke ikwerenheke-arleke artepe anemele angkeke, “Akngerrepataye, unte apeke nhenhele aneke atyeye atyinhe apeke ilwetyakenhenge anemele.”
32 Maria chegou ao lugar onde Jesus estava e logo que o viu caiu aos pés dele e disse: — Se o senhor tivesse estado aqui, o meu irmão não teria morrido!
33 Nhenge Jesus-ele renhe areke artnerlenge, aremele imerte Jew areye-arle ikwerenge apetyeke-arle artnerlenge-anteye, re utnenge ikwerenhe alhwarrpe anthurre awelheke.
33 Jesus viu Maria chorando e viu as pessoas que estavam com ela chorando também. Então ficou muito comovido e aflito
34 Kele re angkeke, “Nthenheke-arle-ame arrantherre renhe arterne?”
34 e perguntou: — Venha ver, senhor! — responderam.
35 Jesus artneme anteme.
35 Jesus chorou.
36 Nhenge tyerrtye areyele renhe areke artnerlenge itne angkerreke, “Araye, re kwenhe atyewe ikwerenheke ahentye anthurre aneme.”
36 Então as pessoas disseram: — Vejam como ele amava Lázaro!
37 Kenhe arrpenheme angkerlenge, “Artwe nhenhele kwenhe artwe pwenge alkngampelhe-ileke. Re kwenhe arrekwele apetyetyakenhe aneke renhe angkwerre-iweme, re nhenge ilwetyakenhenge anetyeke.”
37 Mas algumas delas disseram: — Ele curou o cego. Será que não poderia ter feito alguma coisa para que Lázaro não morresse?
38 Nhenge Jesus-elarle angkentye nhenhe areye awemele re awethe atnerte akurne anthurre awelheke. Inteye ikwere-werne itweke-irreke re aremele itne-arle apwerte athirnte akngerrele impakimpe-iwemele arriwele atheneke rarle nhenge altywere martetyenhenge.
38 Jesus ficou outra vez muito comovido. Ele foi até o túmulo, que era uma gruta com uma pedra colocada na entrada,
39 Re-anteme angkeke, “Apwerte anamelhe-ilaye.”
39 e ordenou: Marta, a irmã do morto, disse: — Senhor, ele está cheirando mal, pois já faz quatro dias que foi sepultado!
40 Jesus akenhe angkerlenge, “Itelaraye? The kwenhe ngkwenge kele ileke unte apeke-arle ayenge arratye itelareme, unte aremere Akngeye nhengele arne iwenhe apeke renhe mpwarerlenge ngangkere akngerre ikwerenhele.”
40 Jesus respondeu:
41 Itne anteme apwerte athirnte akngerre renhe arriwe-ngentyele anamelhe-ileke. Jesus akertne-atheke aremele angkeke, “Akngeye atyinhe-aye, ayenge kwenhe akangkeme Unte ayenge awerlenge ayenge Ngkwenge nhenhe ikwere-akerte angkerlenge.
41 Então tiraram a pedra. Jesus olhou para o céu e disse:
42 The kwenhe itelareme Unte-arle ayenge akwetethe awerle-anemeke. Lyete akenhe ayenge Ngkwenge aharlperre angkeme nhenge nhenhe areyele atyenge-arle anemele awetyenhenge ante arratye itelareme Unte-arle ayenge apmere ahelhe nhenhe-werne yernekeke.”
42 Eu sei que sempre me ouves; mas eu estou dizendo isso por causa de toda esta gente que está aqui, para que eles creiam que tu me enviaste.
43 Nhenhe re angkeke-iperre re arnterre anthurre arlkeke, “Lazarus arratintyaye!”
43 Depois de dizer isso, gritou:
44 Kele artwe ilweke-arle re apele arratintyeke! Mantere tyipe areye akwete aneke nhenge renhe-arle yerneke-iperre iltye uthene ingke utheneke, mantere tyipele inngerre ikwerenhe akwele arteke, re akenhe arrateke! Jesus anteme itneke angkeke, “Mantere tyipe yanhe areye ilywaye, re althekalthe-irretyeke!”
44 E o morto saiu. Os seus pés e as suas mãos estavam enfaixados com tiras de pano, e o seu rosto estava enrolado com um pano. Então Jesus disse:
45 Tyerrtye Judea-ngentyele apetyeke-arle areye Mary-nge anetyeke areke iwenhele Jesus-ele mpwarekenge atningkele anteme renhe arratye itelareke.
45 Muitas pessoas que tinham ido visitar Maria viram o que Jesus tinha feito e creram nele.
46 Kenhe arrpenhemele ikwere-ketye ayene-ilelheme renhe arratye awerle-anenhe, itne Pharisee areye-werne alpeke itneke ileke nthakenhe-arle-irrekenge.
46 Mas algumas pessoas voltaram e contaram aos fariseus o que ele havia feito.
47 Kele Pharisee areye uthene kwertengerle tyeperre tyatye-arenye areye uthene Jew akngerrepate areyeke antangkeke, itne angkerremele, “Nthakenhe-arle-ame anwerne irretyenhe artwe Jesus nhenheke? Re kwenhe ngangkere akngerrele arne areye ilyernpenyele mpwarerle-aneme, arelhe atningkele anteme renhe arratye itelaremenge.
47 Então os fariseus e os chefes dos sacerdotes se reuniram com o Conselho Superior e disseram: — O que é que nós vamos fazer? Esse homem está fazendo muitos milagres!
48 Nhenge anwerne apeke renhe ayaketyakenhe aneme renhe impemele ware, kele imerte tyerrtye ingkirrekele renhe-arle arratye itelaretyenhenge, alartetye Rome-arenye areyele awetyenhe, thultye areye yernemele, thultye areye apetyemele tyatye akngerre anwerne-kenhe akethe ante arrernetyenhenge, anwernenhe irrerlknge atwetyenhe-arlke.”
48 Se deixarmos que ele continue fazendo essas coisas, todos vão crer nele. Aí as autoridades romanas agirão contra nós e destruirão o Templo e o nosso país.
49 Kenhe Caiaphas akenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-arle yanhe ikwerele anetyame itnekenge, re alakenhe angkeke, “Arrantherre kwenhe angkeme akutnenye anthurre-arteke.
49 Então Caifás, que naquele ano era o Grande Sacerdote , disse: — Vocês não sabem nada!
50 Iwenhe-iperre-ame arrantherre uyarne itelareme? Arrantherre kwenhe alakenhe itirretyeke, mwerre kwenhe artwe anyente anwerne ingkirrekeke ilwetyeke. Kenhe alakenhe apeke anetyakenhe anemeke-arle itne apetyemele anwernenhe ingkirreke akethe ante arrernetyenhe.”
50 Será que não entendem que para vocês é melhor que morra apenas um homem pelo povo do que deixar que o país todo seja destruído?
51 Re kwenhe alakenhe angketyakenhe aneke re kwenhe ikwere-arrpe itirrekenge. Akngeye-tetyele ikwere imerneke nhenge nthakenhe-arle irretyenhe rarle kwertengerle tyeperre tyatye-arenye anerlenge year yanhele kwenhe. Re-anteme arratye ileke nhenge re angkemele Jesus-arle tyerrtye Jew ingkirrekeke ilwetyenhenge.
51 Naquele momento Caifás não estava falando por si mesmo. Mas, como ele era o Grande Sacerdote naquele ano, estava profetizando que Jesus ia morrer pela nação.
52 Re angketyamenge Jesus-arle kwenhe ilwetyenhe itneke-kwenye ware, Re kwenhe ilweme tyerrtye ingkirrekeke Ngkarte-kenhe-arle aneme-arle apmere ahelhe nhenhele, itne ingkirreke anyente anetyenhenge atyewenhenge ingkirreke anetyenhenge.
52 E não somente pela nação, mas também para reunir em um só corpo todos os filhos de Deus que estão espalhados por toda parte.
53 Arlte yanhe ikwerenge-ntyele anteme Jew akngerrepate areye itne-arrpe tyele angkerreke nhenge nthakenhe-arle itne Jesus irrerlknge atwetyeke.
53 Então, daquele dia em diante, os líderes judeus fizeram planos para matar Jesus.
54 Jesus-ele nhenhe-akerte aweke-iperrele re akethele unthetyakenhe aneke apmere Jerusalem-ele, apmere arrpenhe itwele apeke, nhenge itne apeke renhe areme-ketye. Re-tetye apmere yanhe areye impemele alheke apmere Ephraim arritnye-werne, apmere tywerretyele arlenge-ulkere nhenge tyerrtye arrpenhemele areye-ketye. Yanhe ikwerele re aneke apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte.
54 Por isso ele já não andava publicamente na Judeia, mas foi para uma região perto do deserto, a uma cidade chamada Efraim, e ficou ali com os seus discípulos.
55 Arlte anteme aneke Jew areyeke arrawe-irrentye atnyenetyeke “Passover” arritnye nhenge arlte itwe antemele irrekenge. Arrantherre itelareme, arlte nhengeke itne-arle irlpangkeme nthakenhakenhe Akngeyele arrule anthurre itnenhe itethe-ileke Egypt-arenye areye-ketyenge. Arelhe apmere arrpe-anenhe-ngentyele Jerusalem-werne alherlte-iwetyarte. Urreke arrawe-irrentye anetyenhenge, itne arrekwele apurte-irrereke nhenge alhewelhetyeke, mantere itnekenhe-arlke atywerrenge itnekenhenge ularre arrawe-irrentyeke akwetante mpwaretyeke.
55 Faltava pouco tempo para a Festa da Páscoa . Muitos judeus foram a Jerusalém antes da festa para tomar parte na cerimônia de purificação .
56 — ausente —
56 Eles procuravam Jesus e, no pátio do Templo, perguntavam uns aos outros: — O que é que vocês acham? Será que ele vem à festa?
57 — ausente —
57 Os chefes dos sacerdotes e os fariseus queriam prender Jesus. Por isso tinham dado ordem para que, se alguém soubesse, contasse onde ele estava.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.