Gênesis 44
Angkentye Mwerre (AER) vs VC
1 Joseph-ele ileke apmereke urrkapentye akngerre ikwerenhe, “Yakwethe areye inaye itne-arle akngetyeke areye. Itneke merne akngerre anthurre arrernaye. Mane ngenhe-arle merne inetyeke antheke-arlke, yakwetheke arrernirtnaye merne annge areye-akerteke-arleke.
1 José deu esta ordem ao intendente de sua casa: "Enche de víveres os sacos destes homens tanto quanto possam conter, e põe o dinheiro de cada um na boca do saco.
2 Nhenhe-arle tyampite impene atyinhe, arrantherre itelareme tyampite silver nhenge. Renhe yakwethe atyeye akweke-kenheke arrernaye. Mane-arlke arrernirtnaye.” Kele, urrkapentye akngerrele tyampite impene uthene mane uthene yakwethe atyeye akweke-kenheke arrerneke.
2 Porás minha taça de prata na boca do saco do mais novo, com o preço do seu trigo". E fez o intendente como José lhe mandara.
3 Kele arlte arrpenhele anteme, uterne arratekenge anteme, kake Joseph-kenhe areyele antyame-arlke anteme tangkeye-ke utyerneke. Urrkapentye akngerre apetyemele itnenhe ileke apmere-werne alpetyeke.
3 De manhã, ao romper do dia, foram despedidos com seus jumentos.
4 Itne alpemele anteme alheke apmere ikwerenge-ntyele. Kele itne arlenge-irretyakenhenge akwete Joseph urrkapentye akngerre ikwerenheke angkeke, “Artwe nhakwe areyeke interteke irraye, alakenhe itnenhe apayuthnaye, ‘Akngerrepate atyinhe-arle arrekantherre mwerre-arle aneke. Nthakenhe-ame arrantherre ikwere irreke?
4 Deixaram a cidade, mas, não tendo ido ainda muito longe, José disse ao seu intendente: "Levanta-te e persegue estes homens e, quando os tiveres alcançado, dir-lhes-ás: Por que pagastes o bem com o mal?
5 Tyampite silver ikwerenhe apeke-arle arrantherre anyelkngele ineke re antywenhe-antywenhe. Tyampite yanhe kwenhe impene anthurre. Alakenhe-arle re altyerre ilenhe-ilenhe tyampite yanhe-ngentyele ware altyerre ilenhe-ilenhe tyerrtye areyeke. Arrantherre kwenhe akurne anthurre aneme!’ Unte itneke alakenhe iletyeke!”
5 {A taça que roubastes} é aquela em que bebe o meu senhor e da qual se serve para suas adivinhações. Fizestes muito mal."
6 Urrkapentye akngerre re itnenhene apentemele iwerrele itnenhene ayakeke. Re itneke angkeke Joseph-ele ileke-arteke akwete, “Akngerrepate atyinhe kwenhe arrekantherre mwerre anthurre aneke, nthakenhe-ame arrantherre ikwere irreke? Tyampite silver nhenge ikwerenhe kwenhe arrantherre anyelkngele ineke. Tyampite yanhe kwenhe impene anthurre. Tyampite yanhe-ngentyele ware kwenhe re tyerrtye areyeke altyerre ilenhe-ilenhe. Arrantherre ingkerre akurne anthurre aneme!”
6 O intendente, tendo-os alcançado, falou-lhes desse modo.
7 Itne angkirtnewarreke ikwere, “Yanhe-arle arratye anetyakenhe-arle! Iwenhenge-arle-ame unte anwernenhe alakenhe ilperneme? Anwerne kwenhe urrkapentye akngerre areye ware tyampite renhe-arle anwerne anyelkngele inetyakenhe-arle!
7 Eles responderam-lhe: "Por que fala assim o meu senhor? Longe de teus servos a idéia de fazerem semelhante coisa!
8 Anwerne-arle mane yakwethele-arle aremele itnenhe akngetye-alpeke, anwerne Canaan-eke irremele arteke-arle areke. Anwerne-arle ngenhe anthirtneke-arle. Iwenhenge-arle-ame unte itirreme anwerne-arle gold apeke silver apeke akngerrepate ngkwinhe-kenhe anyelkngele inetyenhe?
8 Nós te trouxemos de Canaã o dinheiro que tínhamos encontrado na boca dos sacos. Por que, pois, haveríamos de roubar prata ou ouro na casa de teu senhor?
9 Araye yakwethe kwenele anwerne-kenhe areye. Unte apeke arratye inemele, angwenhele apeke-arle atnyenemenge, unte renhe irrerlknge atwetyeke. Anwernenhe imerte unte ilemele anwerne ngkwenge ayernentye akngerre areye-arteke urrkapetyeke.”
9 Que aquele dos teus servos com quem for encontrada a taça morra, e, ao mesmo tempo, nós nos tornemos escravos do meu senhor".
10 Urrkapentye akngerre re itnenhe ileke, “Kele mwerre, arrantherre-arle angkemenge-arteke the mpwareme, the apeke tyampite renhe arratye aremele yakwethe angwenhe-kenheke, the renhe atwetyeke arrangkwe-arle. Kele the renhe akngirtneme-arle re urrkaperle-anetyeke. Ayenge-arle arrekantherre ahele-irretyakenhenge-arle kele apmere-werne alperlte-iwetyeke.”
10 "Está bem! disse-lhes ele. Seja como dissestes! Aquele com quem for encontrada a taça será meu escravo. Vós outros sereis livres."
11 Kele, itne iparrpe-iparrpele tangkeye areyenge arne areye atnarnpelhe-ileke, imerte ahelheke anteme arrernemele. Itne imerte yakwethe itnekenhe altywere-ilemele urrkapentye akngerrele kwene aretyenhenge.
11 E, imediatamente, pôs cada um o seu saco por terra e o abriu.
12 Urrkapentye akngerre re kake akngerrepatenge-urrke ilkaremele areke. Re tyampite renhe aretyakenhe aneke. Re arne ingkirreke itnekenhe-arlke ilkaremele untheke, arrangkwe akwete. Yanhenge anteme re alheke akweke ingkernenye-werne yakwethe Benjamin-kenhe-arlke aretyeke. Yakwethe Benjamin-kenheke arratye re tyampite silver renhe areke.
12 O intendente revistou-os começando pelo mais velho e acabando pelo mais novo; e a taça foi encontrada no saco de Benjamim.
13 Itne tyampite renhe aremele, mantere itnekenhe alterreke atnerte itnekenhe-arle akngarte-anthurre-iwekenge. Itne imerte alhwarrpe-alhwarrpele ware anteme yakwethe itnekenhe ayerneke. Itne-arle imerte itnekenhe areye tangkeye areyeke utyernirtneke, apmere Joseph-kenhe-werne alperlte-iwemele.
13 Eles rasgaram suas vestes e, tendo cada um carregado de novo o seu jumento, voltaram para a cidade.
14 Joseph apmerele akwete aneke Judah areye-arle apetyalpekenge. Judah uthene kake ikwerenhe areye apmere Joseph-kenhe kwene-werne irrpenhemele, itne kwene-irreke ikwere, inngerre ahelhe-werne-atheke.
14 Judá e seus irmãos entraram em casa de José, que estava ainda em sua casa, e prostraram-se por terra diante dele.
15 Joseph-ele itnenhe apayuthneke, “Iwenhenge-ame arrantherre tyampite atyinhe anyelkngele ineke? Arrantherre-ame itelaretyakenhe ayenge-arle ngangkere aneme? Arrantherre atyengenge arne iwenhe apeke renhe alengke-iwetyeke arrangkwe-arle. Ngangkere atyinhe-akertele-arle the altyerrenge aremele-arle. Kele the aketheke-arle areme angwenhele apeke atyenge-ketye alengke apeke iwerlenge.”
15 José disse-lhes: "Que é isso que fizestes? Não sabíeis que sou um homem dotado da faculdade de adivinhar?"
16 Judah imerte ikwere angkemele, “Akngerrepate, anwerne kwenhe ngkwenge uyarne angketyeke-irreme. Kele anwerne-arle iwenhe apeke mpwaretyeke arrangkwe-arle Ngkartele kwenhe anwernenhe alethe impeme. Ngkartele ngkwenge ileke anwerne-arle akurne areye aneme. Arratye kwenhe. Kele anwerne ngkwenge urrkapentye akngerre areye anetyeke ayernentye akngerre areye-arteke, Benjamin-ante kwenye.”
16 Judá respondeu: "Que podemos dizer a meu senhor? Que falaremos? Como nos justificar? Deus descobriu o crime de teus servos. Somos os escravos do meu senhor, nós e aquele junto de quem foi encontrada a taça."
17 Kele Joseph akenhe itneke angkerlenge, “Arrangkwe, the arrenhantherrenhe ayernentye akngerre-arteke iletyeke kwenye-arle. The Benjamin anyente ware-arle ileme atyenge urrkapetyeke rarle tyampite atyinhe anyelkngele inekenge. The arrenhantherrenhe ileme alpetyeke akngeye arrekantherrenhe-werne ikwere mwerre anerrirremele anteme.”
17 "Longe de mim, replicou José, o pensamento de agir dessa forma! Mas aquele em poder de quem foi encontrada a taça, esse será o meu escravo. Vós outros, voltai em paz para junto de vosso pai."
18 Judah alheke Joseph angathe-werne ilemele imerte ikwere angkemele, “Urrekaye! Ayenge ngkwenge arratyentye angketyeke ahentye-aneme. Atyenge ahele-irretyale anaye. Tharle ngenhe itelareme lterrke Pharaoh Egypt-arenye-arteke, kenhe ayenge akenhe arrangkwe-arle.
18 Então Judá adiantou-se e disse a José: "Rogo-te, meu senhor, que permitas ao teu servo dizer uma palavra aos ouvidos do meu senhor, e não se acenda a tua ira contra o teu servo, porque tu és como o próprio faraó.
19 Nhenge anwerne arrekwele nhenhe-werne apetyeke ngenhe aretyeke, unte anwernenhe apayuthneke, ‘Akngeye arrekantherrenhe-ame itethe akwete? Arrekantherrenhe atyeye akweke aneme?’ Alakenhe-arle unte anwernenhe apayuthneke.
19 Meu senhor havia perguntado aos seus servos: Tendes ainda vosso pai? Tendes um irmão?
20 Anwerne ngkwenge ileke akngeye anwerne-kenhe-arle itethe akwete aneme, atyeye akweke-arlke-arle apmerele aneme ikwerenge. Atyeye akweke anwerne-kenhe-arle inteke akngeye anwerne-kenhe ampwenge anteme. Atyeye akweke anwerne-kenhe meye, anwerne renhe aparlpe-ileke akweke atnyenerlenge. Alere arrpenhe ikwerenhe, anwerne aparlpe-ileke. Akngeye anwerne-kenhele atyeye akweke anwerne-kenhe-nge ahentye anthurre-arle. Alakenhe-arle ngkwenge arrekwele anwerne ileke.
20 E nós havíamos respondido ao meu senhor que tínhamos um velho pai e um irmãozinho, filho de sua velhice, do qual o irmão havia morrido; e que, como ele foi deixado o único de sua mãe, seu pai o amava.
21 “Unte anteme anwernenhe ileke, ‘Atyeye akweke arrekantherrenhe Benjamin akngetyaye the renhe aretyenhenge.’
21 Disseste aos teus servos: Trazei-o para junto de mim, a fim de que o veja com meus olhos.
22 Anwerne ngenhe ileke, ‘Arrangkwe, anwerne renhe nhenhe-werne akngetyetyeke arrangkwe-arle unte aretyeke. Anwerne apeke renhe akngeye ikwerenhe-ngentyele akngetyemele, artwe ampwe re ilweme-arle.’
22 Havíamos respondido ao meu senhor que o menino não podia abandonar o seu pai, pois, se o fizesse, seu pai morreria.
23 Kele unte anwerneke angkerlenge, ‘Iparrpe atyeye akweke arrekantherrenhe nhenhe-werne akngetyaye! Arrantherre ikwere arrangkwe apetyalpemele tharle arrenhantherrenhe Egypt-werne apetyetyeke kwenye ayakeme-arle merne-ketyenge-arlke.’ Alakenhe-arle unte anwernenhe ileke.
23 E disseste aos teus servos: Se vosso irmãozinho não vier convosco, não sereis admitidos na minha presença.
24 Kele, anwerne alperlte-iwemele ileke akngeye anwerne-kenheke, ngkwinhe urrkapentye akngerre, unte-arle Benjamin aretyeke ahentye-aneke. Alakenhenge anteme renhe irrarele-antheke rarle Benjamin-eke itirreke akurne-irreme-ketye.
24 Quando voltamos para a casa do teu servo, nosso pai, referimos-lhe as palavras do meu senhor.
25 “Ikwerenge-ntyele, anwerne-arle merne ingkirreke arlkwekenge, anwerne awethe angayakwe-irreke. Akngeye anwerne-kenhele anwernenhe ileke, ‘Egypt-werne alperlte-iwaye merne awethe inetyeke anwerneke.’
25 E, quando nosso pai nos mandou voltar para comprar alguns víveres,
26 “Anwerne renhe ileke, ‘Arrangkwe, anwerne Egypt-werne alpetyeke arrangkwe-arle atyeye akweke anwerne-kenhe kwenye. Anwerne apeke renhe nhenheke imperlte-alhemele ngkwengenge, akngerrepate Egypt-arenyele anwerne renhe aretyeke arrangkwe-arle ileme.’ Alakenhe-arle anwerne akngeye anwerne-kenheke ileke.
26 respondemos-lhe: Não podemos descer. Mas, se nosso irmão mais novo nos acompanhar, fá-lo-emos, pois que não seremos admitidos na presença do governador, se nosso irmão não for conosco.
27 “Re anwerneke angkeke, ‘Arrantherre itelareme Rachel anewe atyinhe, rarle ampe urreye atherre-arle atnyeneke.
27 Teu servo, nosso pai, nos replicou: Sabeis que minha mulher me deu dois filhos.
28 Anyente arrpenhele ayenge imperle-alheke aparlpe-irretyeke. Akngwelye areyele apeke-arle alterremele uthneke. Tharle renhe inngerre awethe-arlke aretyakenhe-arle.
28 Um desapareceu de minha casa, e eu disse: Certamente foi devorado. E não mais o revi até hoje.
29 Lyete anteme arrantherre ayenge apayuthneme ampe Rachel-kenhe anyente awerne renhe yernetyeke ayenge-arle ikwere arnterre-arle ahentye-aneme. The apeke renhe yernemele arrekantherrenge, re apeke ilweketyenge-arle. The renhe-arlke aparlpe-ilemele, ayenge akwetethe-arle artnerle-aneme ayenge ilwetyeke-atwetye.’ Alakenhe-arle artwe ampwe akngeye anwerne-kenhe anwerneke angkeke.
29 Se me tirais ainda este, e lhe acontecer alguma desgraça, fareis descer os meus cabelos brancos à habitação dos mortos, sob o peso da dor.
30 “Nthakenhe-ame unte itirreme? Anwerne apeke Benjamin nhenheke impemele, apmere-werne alpemele ikwere kwenye, nthakenhe-ame akngeye anwerne-kenhe irretyenhe? Re kwenhe Benjamin-eke arnterre itirrentye akngerre. Alakenhenge anteme ayenge ikwere kwenye alpetyakenhe.
30 Se agora volto para junto de teu servo, meu pai, sem levar conosco o menino, ele, cuja vida está ligada à do menino,
31 Anwerne apeke alpemele apmere-werne atyeye-kwenye anwerne-kenheke, akngeye anwerne-kenhe-arle arratye irrare-irremele ilweme.
31 desde que notar que ele não está conosco, morrerá. E teus servos terão feito descer à habitação dos mortos, sob o peso da aflição, os cabelos brancos do teu servo, nosso pai.
32 “The akngeye anwerne-kenheke ileke tharle Benjamin mwantyele arntarnte-aretyenhe. Alakenhe-arle ayenge ikwere angkeke, ‘The apeke Benjamin akngetye-alpetyakenhenge, kele unte ayenge-arle ilpernetyeke akwete ayenge ilwetyeke-atwetye.’ Alakenhe-arle ayenge ikwere angkeke.
32 Ora, o teu servo respondeu pelo menino junto de meu pai; e disse-lhe que, se ele não lho reconduzisse, seria eternamente culpado para com seu pai.
33 Alakenhenge-arle ayenge ahentye-aneme unte Benjamin impetyeke ayenge-arle imerte ngkwenge urrkapemele ayernentye akngerre-arteke. Benjamin yernirtnaye alpetyeke kake ikwerenhe areyenge akngeye ikwerenhe-werne.
33 Rogo-te, pois: aceita que teu servo fique escravo de meu senhor em lugar do menino, para que este possa voltar com seus irmãos.
34 Ayenge-arle Benjamin kwenye apmere-werne alpetyeke arrangkwe-arle. Ayenge apeke-arle ikwere kwenye alpetyeke aneke, kele the akngeye atyinhe irrare anthurre-arle mpwareme. Tharle alakenhe mpwaretyeke ahentye-anetyakenhe-arle.” Alakenhe-arle Judah angkeke Joseph-eke.
34 Como poderia eu apresentar-me diante do meu pai, se o menino não for comigo? Oh, eu não poderia suportar a dor que sobreviria a meu pai!"
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 44, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.