Gênesis 44
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Joseph-ele ileke apmereke urrkapentye akngerre ikwerenhe, “Yakwethe areye inaye itne-arle akngetyeke areye. Itneke merne akngerre anthurre arrernaye. Mane ngenhe-arle merne inetyeke antheke-arlke, yakwetheke arrernirtnaye merne annge areye-akerteke-arleke.
1 Depois disso José deu ao administrador da sua casa a seguinte ordem: — Encha de mantimento os sacos que esses homens trouxeram, o quanto puderem carregar, e ponha na boca dos sacos o dinheiro de cada um.
2 Nhenhe-arle tyampite impene atyinhe, arrantherre itelareme tyampite silver nhenge. Renhe yakwethe atyeye akweke-kenheke arrernaye. Mane-arlke arrernirtnaye.” Kele, urrkapentye akngerrele tyampite impene uthene mane uthene yakwethe atyeye akweke-kenheke arrerneke.
2 E, na boca do saco de mantimentos que pertence ao irmão mais moço, ponha o meu copo de prata, junto com o dinheiro que ele pagou pelo seu mantimento. O administrador fez tudo como José havia mandado.
3 Kele arlte arrpenhele anteme, uterne arratekenge anteme, kake Joseph-kenhe areyele antyame-arlke anteme tangkeye-ke utyerneke. Urrkapentye akngerre apetyemele itnenhe ileke apmere-werne alpetyeke.
3 De manhã bem cedo os irmãos de José saíram de viagem, com os seus jumentos.
4 Itne alpemele anteme alheke apmere ikwerenge-ntyele. Kele itne arlenge-irretyakenhenge akwete Joseph urrkapentye akngerre ikwerenheke angkeke, “Artwe nhakwe areyeke interteke irraye, alakenhe itnenhe apayuthnaye, ‘Akngerrepate atyinhe-arle arrekantherre mwerre-arle aneke. Nthakenhe-ame arrantherre ikwere irreke?
4 Quando eles já tinham saído da cidade, mas ainda não estavam longe, José disse ao seu administrador: — Vá depressa atrás daqueles homens e, quando os alcançar, diga o seguinte: “Por que vocês pagaram o bem com o mal?
5 Tyampite silver ikwerenhe apeke-arle arrantherre anyelkngele ineke re antywenhe-antywenhe. Tyampite yanhe kwenhe impene anthurre. Alakenhe-arle re altyerre ilenhe-ilenhe tyampite yanhe-ngentyele ware altyerre ilenhe-ilenhe tyerrtye areyeke. Arrantherre kwenhe akurne anthurre aneme!’ Unte itneke alakenhe iletyeke!”
5 Por que roubaram o copo de prata do meu patrão? Ele usa esse copo para beber e para adivinhar as coisas. Vocês cometeram um crime.”
6 Urrkapentye akngerre re itnenhene apentemele iwerrele itnenhene ayakeke. Re itneke angkeke Joseph-ele ileke-arteke akwete, “Akngerrepate atyinhe kwenhe arrekantherre mwerre anthurre aneke, nthakenhe-ame arrantherre ikwere irreke? Tyampite silver nhenge ikwerenhe kwenhe arrantherre anyelkngele ineke. Tyampite yanhe kwenhe impene anthurre. Tyampite yanhe-ngentyele ware kwenhe re tyerrtye areyeke altyerre ilenhe-ilenhe. Arrantherre ingkerre akurne anthurre aneme!”
6 Quando o administrador os alcançou e disse o que José havia ordenado,
7 Itne angkirtnewarreke ikwere, “Yanhe-arle arratye anetyakenhe-arle! Iwenhenge-arle-ame unte anwernenhe alakenhe ilperneme? Anwerne kwenhe urrkapentye akngerre areye ware tyampite renhe-arle anwerne anyelkngele inetyakenhe-arle!
7 eles responderam: — Por que o senhor está falando desse jeito? Nós não seríamos capazes de fazer uma coisa dessas!
8 Anwerne-arle mane yakwethele-arle aremele itnenhe akngetye-alpeke, anwerne Canaan-eke irremele arteke-arle areke. Anwerne-arle ngenhe anthirtneke-arle. Iwenhenge-arle-ame unte itirreme anwerne-arle gold apeke silver apeke akngerrepate ngkwinhe-kenhe anyelkngele inetyenhe?
8 Nós lhe trouxemos de volta do país de Canaã o dinheiro que encontramos na boca dos sacos de mantimentos de cada um de nós. Então por que iríamos roubar prata ou ouro da casa do seu patrão?
9 Araye yakwethe kwenele anwerne-kenhe areye. Unte apeke arratye inemele, angwenhele apeke-arle atnyenemenge, unte renhe irrerlknge atwetyeke. Anwernenhe imerte unte ilemele anwerne ngkwenge ayernentye akngerre areye-arteke urrkapetyeke.”
9 Se o senhor encontrar o copo com algum de nós, ele será morto, e nós ficaremos seus escravos.
10 Urrkapentye akngerre re itnenhe ileke, “Kele mwerre, arrantherre-arle angkemenge-arteke the mpwareme, the apeke tyampite renhe arratye aremele yakwethe angwenhe-kenheke, the renhe atwetyeke arrangkwe-arle. Kele the renhe akngirtneme-arle re urrkaperle-anetyeke. Ayenge-arle arrekantherre ahele-irretyakenhenge-arle kele apmere-werne alperlte-iwetyeke.”
10 O administrador disse: — Concordo com vocês, mas só aquele com quem estiver o copo é que será meu escravo; os outros poderão ir embora.
11 Kele, itne iparrpe-iparrpele tangkeye areyenge arne areye atnarnpelhe-ileke, imerte ahelheke anteme arrernemele. Itne imerte yakwethe itnekenhe altywere-ilemele urrkapentye akngerrele kwene aretyenhenge.
11 Então eles puseram depressa os sacos de mantimentos no chão, e cada um abriu o seu.
12 Urrkapentye akngerre re kake akngerrepatenge-urrke ilkaremele areke. Re tyampite renhe aretyakenhe aneke. Re arne ingkirreke itnekenhe-arlke ilkaremele untheke, arrangkwe akwete. Yanhenge anteme re alheke akweke ingkernenye-werne yakwethe Benjamin-kenhe-arlke aretyeke. Yakwethe Benjamin-kenheke arratye re tyampite silver renhe areke.
12 O administrador de José procurou em cada saco de mantimentos, começando pelo do mais velho até o do mais moço; e o copo foi encontrado na boca do saco de mantimentos de Benjamim.
13 Itne tyampite renhe aremele, mantere itnekenhe alterreke atnerte itnekenhe-arle akngarte-anthurre-iwekenge. Itne imerte alhwarrpe-alhwarrpele ware anteme yakwethe itnekenhe ayerneke. Itne-arle imerte itnekenhe areye tangkeye areyeke utyernirtneke, apmere Joseph-kenhe-werne alperlte-iwemele.
13 Então os irmãos rasgaram as suas roupas em sinal de tristeza, colocaram de novo as cargas em cima dos jumentos e voltaram para a cidade.
14 Joseph apmerele akwete aneke Judah areye-arle apetyalpekenge. Judah uthene kake ikwerenhe areye apmere Joseph-kenhe kwene-werne irrpenhemele, itne kwene-irreke ikwere, inngerre ahelhe-werne-atheke.
14 Quando Judá e os seus irmãos chegaram à casa de José, ele ainda estava ali. Eles se ajoelharam na frente dele e encostaram o rosto no chão.
15 Joseph-ele itnenhe apayuthneke, “Iwenhenge-ame arrantherre tyampite atyinhe anyelkngele ineke? Arrantherre-ame itelaretyakenhe ayenge-arle ngangkere aneme? Arrantherre atyengenge arne iwenhe apeke renhe alengke-iwetyeke arrangkwe-arle. Ngangkere atyinhe-akertele-arle the altyerrenge aremele-arle. Kele the aketheke-arle areme angwenhele apeke atyenge-ketye alengke apeke iwerlenge.”
15 Aí José perguntou: — Por que foi que vocês fizeram isso? Vocês não sabiam que um homem como eu é capaz de adivinhar as coisas?
16 Judah imerte ikwere angkemele, “Akngerrepate, anwerne kwenhe ngkwenge uyarne angketyeke-irreme. Kele anwerne-arle iwenhe apeke mpwaretyeke arrangkwe-arle Ngkartele kwenhe anwernenhe alethe impeme. Ngkartele ngkwenge ileke anwerne-arle akurne areye aneme. Arratye kwenhe. Kele anwerne ngkwenge urrkapentye akngerre areye anetyeke ayernentye akngerre areye-arteke, Benjamin-ante kwenye.”
16 Judá respondeu: — Senhor, o que podemos falar ou responder? Como podemos provar que somos inocentes? Deus descobriu o nosso pecado. Aqui estamos e somos todos seus escravos, nós e aquele com quem estava o copo.
17 Kele Joseph akenhe itneke angkerlenge, “Arrangkwe, the arrenhantherrenhe ayernentye akngerre-arteke iletyeke kwenye-arle. The Benjamin anyente ware-arle ileme atyenge urrkapetyeke rarle tyampite atyinhe anyelkngele inekenge. The arrenhantherrenhe ileme alpetyeke akngeye arrekantherrenhe-werne ikwere mwerre anerrirremele anteme.”
17 José disse: — De jeito nenhum! Eu nunca faria uma coisa dessas! Só aquele que estava com o meu copo é que será meu escravo. Os outros podem voltar em paz para a casa do pai.
18 Judah alheke Joseph angathe-werne ilemele imerte ikwere angkemele, “Urrekaye! Ayenge ngkwenge arratyentye angketyeke ahentye-aneme. Atyenge ahele-irretyale anaye. Tharle ngenhe itelareme lterrke Pharaoh Egypt-arenye-arteke, kenhe ayenge akenhe arrangkwe-arle.
18 Então Judá chegou perto de José e disse: — Senhor, me dê licença para lhe falar com franqueza. Não fique aborrecido comigo, pois o senhor é como se fosse o próprio rei.
19 Nhenge anwerne arrekwele nhenhe-werne apetyeke ngenhe aretyeke, unte anwernenhe apayuthneke, ‘Akngeye arrekantherrenhe-ame itethe akwete? Arrekantherrenhe atyeye akweke aneme?’ Alakenhe-arle unte anwernenhe apayuthneke.
19 O senhor perguntou: “Vocês têm pai ou outro irmão?”
20 Anwerne ngkwenge ileke akngeye anwerne-kenhe-arle itethe akwete aneme, atyeye akweke-arlke-arle apmerele aneme ikwerenge. Atyeye akweke anwerne-kenhe-arle inteke akngeye anwerne-kenhe ampwenge anteme. Atyeye akweke anwerne-kenhe meye, anwerne renhe aparlpe-ileke akweke atnyenerlenge. Alere arrpenhe ikwerenhe, anwerne aparlpe-ileke. Akngeye anwerne-kenhele atyeye akweke anwerne-kenhe-nge ahentye anthurre-arle. Alakenhe-arle ngkwenge arrekwele anwerne ileke.
20 Nós respondemos assim: “Temos pai, já velho, e um irmão mais moço, que nasceu quando o nosso pai já estava velho. O irmão do rapazinho morreu. Agora ele é o único filho da sua mãe que está vivo, e o seu pai o ama muito.”
21 “Unte anteme anwernenhe ileke, ‘Atyeye akweke arrekantherrenhe Benjamin akngetyaye the renhe aretyenhenge.’
21 Aí o senhor nos disse para trazer o rapazinho porque desejava vê-lo.
22 Anwerne ngenhe ileke, ‘Arrangkwe, anwerne renhe nhenhe-werne akngetyetyeke arrangkwe-arle unte aretyeke. Anwerne apeke renhe akngeye ikwerenhe-ngentyele akngetyemele, artwe ampwe re ilweme-arle.’
22 Nós respondemos que ele não podia deixar o seu pai, pois, se deixasse, o seu pai morreria.
23 Kele unte anwerneke angkerlenge, ‘Iparrpe atyeye akweke arrekantherrenhe nhenhe-werne akngetyaye! Arrantherre ikwere arrangkwe apetyalpemele tharle arrenhantherrenhe Egypt-werne apetyetyeke kwenye ayakeme-arle merne-ketyenge-arlke.’ Alakenhe-arle unte anwernenhe ileke.
23 Mas o senhor disse que, se ele não viesse, o senhor não nos receberia.
24 Kele, anwerne alperlte-iwemele ileke akngeye anwerne-kenheke, ngkwinhe urrkapentye akngerre, unte-arle Benjamin aretyeke ahentye-aneke. Alakenhenge anteme renhe irrarele-antheke rarle Benjamin-eke itirreke akurne-irreme-ketye.
24 — Quando chegamos à nossa casa, contamos ao nosso pai tudo o que o senhor tinha dito.
25 “Ikwerenge-ntyele, anwerne-arle merne ingkirreke arlkwekenge, anwerne awethe angayakwe-irreke. Akngeye anwerne-kenhele anwernenhe ileke, ‘Egypt-werne alperlte-iwaye merne awethe inetyeke anwerneke.’
25 Depois ele nos mandou voltar para comprarmos mais mantimentos.
26 “Anwerne renhe ileke, ‘Arrangkwe, anwerne Egypt-werne alpetyeke arrangkwe-arle atyeye akweke anwerne-kenhe kwenye. Anwerne apeke renhe nhenheke imperlte-alhemele ngkwengenge, akngerrepate Egypt-arenyele anwerne renhe aretyeke arrangkwe-arle ileme.’ Alakenhe-arle anwerne akngeye anwerne-kenheke ileke.
26 Nós respondemos: “Não podemos ir; não seremos recebidos por aquele homem se o nosso irmão mais moço não for com a gente. Nós só vamos se o nosso irmão mais moço for junto.”
27 “Re anwerneke angkeke, ‘Arrantherre itelareme Rachel anewe atyinhe, rarle ampe urreye atherre-arle atnyeneke.
27 Então o nosso pai disse: “Vocês sabem que a minha mulher Raquel me deu dois filhos.
28 Anyente arrpenhele ayenge imperle-alheke aparlpe-irretyeke. Akngwelye areyele apeke-arle alterremele uthneke. Tharle renhe inngerre awethe-arlke aretyakenhe-arle.
28 Um deles já me deixou; eu nunca mais o vi. Deve ter sido despedaçado por animais selvagens.
29 Lyete anteme arrantherre ayenge apayuthneme ampe Rachel-kenhe anyente awerne renhe yernetyeke ayenge-arle ikwere arnterre-arle ahentye-aneme. The apeke renhe yernemele arrekantherrenge, re apeke ilweketyenge-arle. The renhe-arlke aparlpe-ilemele, ayenge akwetethe-arle artnerle-aneme ayenge ilwetyeke-atwetye.’ Alakenhe-arle artwe ampwe akngeye anwerne-kenhe anwerneke angkeke.
29 E, se agora vocês me tirarem este também, e alguma desgraça acontecer com ele, vocês matarão de tristeza este velho.”
30 “Nthakenhe-ame unte itirreme? Anwerne apeke Benjamin nhenheke impemele, apmere-werne alpemele ikwere kwenye, nthakenhe-ame akngeye anwerne-kenhe irretyenhe? Re kwenhe Benjamin-eke arnterre itirrentye akngerre. Alakenhenge anteme ayenge ikwere kwenye alpetyakenhe.
30 — ausente —
31 Anwerne apeke alpemele apmere-werne atyeye-kwenye anwerne-kenheke, akngeye anwerne-kenhe-arle arratye irrare-irremele ilweme.
31 — ausente —
32 “The akngeye anwerne-kenheke ileke tharle Benjamin mwantyele arntarnte-aretyenhe. Alakenhe-arle ayenge ikwere angkeke, ‘The apeke Benjamin akngetye-alpetyakenhenge, kele unte ayenge-arle ilpernetyeke akwete ayenge ilwetyeke-atwetye.’ Alakenhe-arle ayenge ikwere angkeke.
32 E tem mais: eu garanti ao meu pai que seria responsável pelo rapaz. Eu disse assim: “Se eu não lhe trouxer o rapaz de volta, serei culpado diante do senhor pelo resto da minha vida.”
33 Alakenhenge-arle ayenge ahentye-aneme unte Benjamin impetyeke ayenge-arle imerte ngkwenge urrkapemele ayernentye akngerre-arteke. Benjamin yernirtnaye alpetyeke kake ikwerenhe areyenge akngeye ikwerenhe-werne.
33 Por isso agora eu peço ao senhor que me deixe ficar aqui como seu escravo em lugar do rapaz. E permita que ele volte com os seus irmãos.
34 Ayenge-arle Benjamin kwenye apmere-werne alpetyeke arrangkwe-arle. Ayenge apeke-arle ikwere kwenye alpetyeke aneke, kele the akngeye atyinhe irrare anthurre-arle mpwareme. Tharle alakenhe mpwaretyeke ahentye-anetyakenhe-arle.” Alakenhe-arle Judah angkeke Joseph-eke.
34 Como posso voltar para casa se o rapaz não for comigo? Eu não quero ver essa desgraça cair sobre o meu pai.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 44, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.