Gênesis 41
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Joseph jail-ele aneke awethe year atherreke-atwetye. Rarle jail-ele akwete aneke Pharaoh Egypt-arenyele altyerre areke. Alakenhe-arle re altyerre areke: re areke rarle tnerle-anetyame kwatye lhere akngerre Nile arritnyele.
1 Dois anos inteiros se passaram, e o faraó sonhou que estava em pé na margem do rio Nilo.
2 Re pweleke antere akngerre seven-pele kwatye kweneke areke. Itne akenhe mwerre anthurre aneke antere akngerre areye. Pweleke itne akwele kwatyenge arratemele atherrke akwele arlkwerlte-apetyame lhere iterele akwele.
2 Em seu sonho, viu sete vacas gordas e saudáveis saírem do rio e começarem a pastar no meio dos juncos.
3 Re altyerre akwete arerle-anemele areke pweleke ngkwerne-ngkwerne arrpenhe seven-pele awethe kwatye kweneke. Pweleke nhenhe itne akenhe ngkwerne-ngkwerne anthurre aneke akurne anthurre itne. Itne kwatye-ngentyele arratewarremele tnerrirreke pweleke antere akngerre itneke itwele lhere iterele.
3 Em seguida, viu outras sete vacas saírem do Nilo. Eram feias e magras e pararam junto das vacas gordas à beira do rio.
4 Yanhe-ngentyele pweleke ngkwerne-ngkwerne itne pweleke antere akngerre itnenhe arlkwerrirreke. Kele Pharaoh re akenhe ankwenge-ntyele akeme-irremele aneke anteme.
4 Então as vacas feias e magras comeram as sete vacas gordas e saudáveis. Nessa parte do sonho, o faraó acordou.
5 Pharaoh re awethe ankwe-irrirtneke imerte altyerre arrpenhe-arle aremele. Altyerre ikwerenge re areke arne altyeye-arteke lyaperlenge. Altyeye arrpenhenge re areke merne alangkwe-arteke seven-pele lyaperlenge, itne akngerre anthurre aneke mwerre akngerre-arle.
5 Depois, voltou a dormir e teve outro sonho. Dessa vez, viu sete espigas de trigo, cheias e boas, que cresciam em um só talo.
6 Altyeye arrpenhe akenhe lyapeke arrpenhe ikwere itwele, altyeye nhenge alangkwe mwerre akngerre-apenhe anthurre areye-akerte-arle. Alangkwe seven-pele anthurre aneke altyeye anyente ikwerele. Rlke urinpe akngerrele werneke ikngerre-ngentyele, imerte arne altyeye itnenhe ampemele.
6 Em seguida, apareceram mais sete espigas, mas elas eram murchas e ressequidas pelo vento do leste.
7 Altyeye seven-pele antyerrke itne altyeye mwerre arrpenhe areye arlkweke. Kele Pharaoh re ankwenge-ntyele akeme-irreke anteme. Re anteme re-arrpe angkeke, “Ayekaye! The altyeye-arteke areye areke akwele, kenhe the akenhe altyerre ware-arle areke!”
7 Então as espigas miúdas engoliram as sete espigas cheias e bem formadas. O faraó acordou novamente e percebeu que era um sonho.
8 Ingweleme anteme, Pharaoh akngerre anteme itirreke nthakenhe-arle altyerre re ileme. Re ayeye yerneke artwe altyerre ilenhe-ilenhe areyeke, ngangkere areyeke-arlke renhe aretyeke apetyetyenhenge. Itne apetyewarreke, re itneke ileke nthakenhe anthurre-arle re altyerre areke. Re anteme itnenhe apayuthneke, “Iwenhenge-ame the altyerre nhenhe atherre areke? Iwenhe ikwerenge?” Itne akenhe itelaretyakenhe-arle aneke nthakenhe Pharaoh-eke iletyeke.
8 Na manhã seguinte, perturbado com os sonhos, o faraó chamou todos os magos e os sábios do Egito. Contou-lhes os sonhos, mas ninguém conseguiu interpretá-los.
9 Yanhe-ngentyele anteme, urrkapentye akngerre anyente anteme apetyeke Pharaoh ikwere-werne, anyente nhenge ikwere-arle ngkwarle akngetyetyarte nhenge, Joseph-enge-arle jail kwenele aneke, re Pharaoh ileke, “Ayenge akurne. The ngkwenge arrekwele iletyakenhe irreke, ayenge kwenhe alkngwirreke-arle.
9 Por fim, o chefe dos copeiros se pronunciou. “Hoje eu me lembrei do meu erro”, disse ao faraó.
10 Unte-ame itelareme unte atyenge uthene urrkapentye akngerre arrpenhe uthene nhenge ilerneke ahele-irreke, ngkwenge merne itentye akngerre nhenge? Unte ahele-irremele ilernenhe jail-ke akwerneke. Kwene-arle jail-ele anekenge, thultye akngerrepatele ilernenhe arntarnte-aretyarte yanheke.
10 “Algum tempo atrás, o senhor se irou com o chefe dos padeiros e comigo e mandou prender-nos no palácio do capitão da guarda.
11 Ingwe anyentele, ilerne altyerre arerle-anerreke. Altyerre atyinhenge the merne annge areye lyaperlenge areke. Arrpenhe re akenhe merne areye-arle urtnele aneme-arle altyerre areke. Ilerne akutne aneke nthakenhe-arle altyerre itne ilekeke.
11 Certa noite, o chefe dos padeiros e eu tivemos, cada um, um sonho, e cada sonho tinha o seu significado.
12 Yanhe ikwerele ureke, artwe Hebrew anyente uthene-arle akenhe anwerne jail-ele aneke. Rarle akenhe Potiphar-eke urrkapetyarte, thultye akngerrepate. Ilerne anteme altyerre ilerne-kenhe-akerte ileke ikwere, re imerte ilerneke arratye-arratye-ilemele.
12 Estava conosco na prisão um rapaz hebreu que era escravo do capitão da guarda. Contamos a ele nossos sonhos, e ele explicou o que cada um significava.
13 Re ilerneke ileke akenhe kele arratye anthurre rarle aneke. Unte ayenge tyerrelhe-ileke jail-ngentyele ayenge urrkapetyenhenge, the ngkwenge akwetethe ngkwarle akngetyerle-anetyenhenge. Artwe arrpenhe nhenge ngkwenge merne itentye akngerre nhenge, unte-arle renhe atweke-arle. Alakenhe renhe-arle artwe Hebrew re ilerneke arrekwele ileke. Unte apeke renhe apayuthnemele re imerte apeke ngkwenge altyerre ngkwinhe iletyeke.”
13 E tudo aconteceu exatamente como ele havia previsto. Fui restaurado ao meu cargo de chefe dos copeiros, e o chefe dos padeiros foi enforcado em público.”
14 Iparrpe anthurrele Pharaoh-ele ileke artwe urrkapentye akngerre ikwerenhe areyeke alhetyeke Joseph jail-ngentyele tyerretyeke. Itne alhemele iparrpe renhe tyerreke. Urreke re Pharaoh aretyenhenge, Joseph althelhemele, alhewelhemele, mantere mwerreke-arlke irrpeke. Re imerte alhemele apmere Pharaoh-kenhe-werne, akngerre anthurre-arle akenhe apmere, re imerte ikwerenge arrekwele tnemele.
14 Na mesma hora, o faraó mandou chamar José, e ele foi trazido depressa da prisão. Depois de barbear-se e trocar de roupa, apresentou-se ao faraó.
15 Pharaoh ikwere angkeke, “Ingwele the altyerre atherre areke, arrpenheke arrangkwele atyenge iletyeke nthakenhe-arle altyerre ratherre ileme. The ngenhe apetyetyeke ileke tyerrtye areyele-arle atyenge ileke ngenhe altyerreke apayuthnetyeke, unte anteme ileme iwenhe apeke-arle altyerre re aneke nthakenhe apeke. Arratye-ame alakenhe?”
15 Disse o faraó a José: “Tive um sonho esta noite e ninguém aqui conseguiu me dizer o que ele significa. Soube, porém, que ao ouvir um sonho você é capaz de interpretá-lo”.
16 Joseph ikwere angkirtneke, “Ayenge kwenye! Tharle ngkwenge altyerre ngkwinhe-akerte iletyeke arrangkwe-arle, kenhe Ngkartele-ante-arle ileme unte akangketyenhenge.”
16 José respondeu: “Essa capacidade não está em minhas mãos, mas Deus pode revelar o significado ao faraó e acalmá-lo”.
17 Kele Pharaoh Joseph-eke angkeke, “Alakenhe-arle the altyerre atyinhenge areke: Altyerre atyinhenge, the areke ayenge kwatye iterele tnerle-anerlenge, lhere akngerre Nile-le.
17 Então o faraó contou o sonho a José: “Em meu sonho, eu estava em pé na margem do rio Nilo
18 The imerte aremele pweleke seven-pele anthurre kwatye kwenele tnerlte-anerlenge. Itne antere akngerre, mwerre anthurre aneke. Pweleke itne kwatyenge arratewarremele atherrke arlkwerlte-apeke.
18 e vi sete vacas gordas e saudáveis saírem do rio e começarem a pastar no meio dos juncos.
19 The imerte aremele pweleke seven-pele awethe kwatye kwenele tnerlte-anerlenge. Itne akenhe ngkwerne-ngkwerne anthurre areye-arle aneke akurne areye. The kwenhe pweleke alakenhe arrekwelenge apmere Egypt-nge aretyakenhe.
19 Em seguida, vi saírem do rio sete vacas feias e magras que pareciam doentes. Nunca vi animais tão horríveis em toda a terra do Egito.
20 Kele imerte pweleke ngkwerne-ngkwerne itne kwatyenge arratewarremele pweleke antere akngerre itnenhe arlkwerrirremele.
20 Essas vacas feias e magras comeram as sete vacas gordas.
21 Ayenge itirrekeke-athene pweleke ngkwerne-ngkwerne itne-arle akwele antere akngerre irretyenheke pweleke antere akngerre itnenhe arlkwemele, kenhe arrangkwe-arle. Itne akenhe ngkwerne-ngkwerne akwete-arle aneke itne-arle kwatye kwenele arrekwele aneke-arteke. Yanhe-ngentyele ayenge akarre anteme irreke.
21 Contudo, não parecia que haviam acabado de comer as outras vacas, pois continuavam tão magras e feias quanto antes. Então, acordei.
22 “Yanhe-ngentyele ayenge ankwe-irrirtneke, the imerte altyerre arrpenhe anteme-arle aremele. Altyerre ikwerenge the areke altyeye areye-arteke lyaperlenge. Arne altyeye ikwerele aneke alangkwe seven-pele anthurre, itne akenhe aneke alangkwe akngerre-apenhe mwerre anthurre areye arne altyeye mwerrele.
22 “Em meu sonho, também vi sete espigas de trigo, cheias e boas, que cresciam em um só talo.
23 Altyeye arrpenhe lyapeke alangkwe-arteke, arne ikwerenge arlenge kwenye. Re akenhe alangkwe seven-pele ante-arle atnyeneke. Rlke urinpele ikngerre-ngentyele wernemele itnenhe ampeke. Itne antyerrke irreke, akurne ingkirreke.
23 Em seguida, apareceram outras sete espigas, mas elas eram murchas, miúdas e ressequidas pelo vento do leste.
24 Yanhe-ngentyele, alangkwe akurne itne alangkwe mwerre itnenhe seven-pele arlkwerrirreke. Ayenge imerte akarre anteme irremele. Ingweleme anteme the ngangkere areyeke ileke. Itne altyerre atyinhe atyenge iletyakenhe aneke itne-arle altyerre nhenhe atherreke apatewarrerlenge-arle.”
24 As espigas miúdas engoliram as sete espigas saudáveis. Contei os sonhos aos magos, mas ninguém foi capaz de dizer o que significam”.
25 Joseph-ele Pharaoh ileke, “Pweleke areye-arlke altyeye areye-arlke-arle unte altyerre ngkwinhenge areke, itne kwenhe angkentye Ngkarte-ngentyele. Re kwenhe ngkwenge iletyenhe nthakenhe-arle re apmere nhenhe iletyenhe.
25 José respondeu: “Os dois sonhos do faraó significam a mesma coisa. Deus está dizendo ao faraó de antemão o que ele vai fazer.
26 — ausente —
26 As sete vacas saudáveis e as sete espigas de trigo cheias representam sete anos de prosperidade.
27 — ausente —
27 As sete vacas feias e magras e as sete espigas miúdas e ressequidas pelo vento do leste representam sete anos de fome.
28 — ausente —
28 “Acontecerá exatamente como eu descrevi, pois Deus revelou ao faraó de antemão o que ele vai fazer.
29 — ausente —
29 Os próximos sete anos serão um período de grande prosperidade em toda a terra do Egito.
30 — ausente —
30 Depois, haverá sete anos de fome tão grande que toda essa prosperidade será esquecida no Egito, pois a fome destruirá a terra.
31 — ausente —
31 A escassez de alimento será tão terrível que apagará até a lembrança dos anos de fartura.
32 Ngkartele ngkwenge altyerre atherre imerneke nthakenhe-arle re iletyenheke. Iwenhe-arle unte altyerre ngkwinhenge areke kwenhe arratye anetyenhe. Ngkarte-arle akaltye-arle aneke merne areye-akerte. Urreke anteme Ngkartele merne anthetyenhe year seven-peleke-atwetye. Yanhe-ngentyele merne awethe lyapetyeke arrangkwe anteme anetyenhe, arrangkwe anetyenhe year seven-pele awetheke-atwetye.”
32 Quanto ao fato de terem sido dois sonhos parecidos, significa que esses acontecimentos foram decretados por Deus, e ele os fará ocorrer em breve.
33 Yanhe-ngentyele Joseph-ele Pharaoh ileke, “Ayenge awaye! Artwe anyente inaye akngerrepate-arle anetyenhe, artwe akaperte arratye, tyerrtye nhenhe areyeke-arle akngerrepate anetyenheke. Rarle itelaretyenheke nthenheke merne arunthe arrernetyeke uterne seven peleke itne lyaperlte-anetyeke.
33 “Portanto, o faraó deve encontrar um homem inteligente e sábio e encarregá-lo de administrar o Egito.
34 Artwe arrpenhe areye-arlke inaye itne akngerrepate areye anetyenhenge apmere arrpe-anenheke. Itnenhe ilaye tyerrtye areye-ngentyele merne inetyeke year seven peleke-atwetye lyaperlenge-arteke. Ingkirrenyeke inetyale, akweke ware. Itne apeke annge yakwethe five-pele apeke atnyenerlenge, anyente ware inaye itneke-ngentyele. Alakenhe itneke-ngentyele annge areye inaye.
34 O faraó também deve nomear supervisores sobre a terra, para que recolham um quinto de todas as colheitas durante os sete anos de fartura.
35 Merne ingkirreke akngerrepate areyele-arle tyerrtye areye-ngentyele ineme year seven-pele ikwerele, itnenhe ilaye apmere warle akngerre areyeke arrernetyeke. Itnenhe ilaye arntarnte-aretyeke year seven-pele ikwerele tyerrtye areye angayakwele apeke anyelknge ineketyenge, merne-arle lyapetyakenhenge.
35 Encarregue-os de juntar todo o alimento produzido nos anos bons que virão e levá-lo para os armazéns do faraó. Mande-os estocar e guardar os cereais, para que haja mantimento nas cidades.
36 Ikwerele ureke merne Egypt-nge lyapetyakenhenge, akngerrepate areyele itnenhe akweke-ame-akweke ware anthetyeke itne angayakwe-irreketyenge. Alakenhenge-arle apmere akurne-irreketyenge merneke arrangkwenge.” Alakenhe-arle Joseph-ele Pharaoh ileke.
36 Desse modo, quando os sete anos de fome vierem sobre a terra do Egito, haverá comida suficiente. Assim, a fome não destruirá a terra”.
37 Nhenge Joseph-ele ileke altyerre uthene merne uthene-akerte, Pharaoh Egypt-arenye tyerrtye ikwere urrkapentye akngerre areyele-arlke renhe awerrirremele, itne ingkirreke mwerre angkerreke Joseph-arle itirrentye mwerre atnyenemenge.
37 O faraó e seus oficiais gostaram das sugestões de José.
38 Yanhe-ngentyele, Pharaoh-ele urrkapentye akngerre ikwerenhe areye ileke, “Artwe arrpenhe apeke Joseph-arteke mwerre anetyakenhe, arrangkwe-arle Ngkartele-arle renhe utnenge lterrke-arle anthekenge!”
38 Por isso, o faraó perguntou aos oficiais: “Será que encontraremos alguém como este homem? Sem dúvida, há nele o espírito de Deus!”.
39 Pharaoh imerte Joseph-eke angkemele, “Ngkartele kwenhe ngkwenge ileke mwerre-arlke akurne-arlke-arle anetyenheke anwerneke. Alakenhenge kwenhe unte akaltye anthurre aneme tyerrtye arrpenhe areye-arteke kwenye. Utnenge Ngkarte-kenhe ngkwengenge anepaneme.
39 Então o faraó disse a José: “Uma vez que Deus lhe revelou o significado dos sonhos, é evidente que não há ninguém tão inteligente ou sábio quanto você.
40 — ausente —
40 Ficará encarregado de minha corte, e todo o meu povo obedecerá às suas ordens. Apenas eu, que ocupo o trono, terei uma posição superior à sua”.
41 — ausente —
41 O faraó acrescentou: “Eu o coloco oficialmente no comando de toda a terra do Egito”.
42 Kele Pharaoh-ele iltye-kenhe ikwerenhe ilyweke iltye ikwerenhe-ngentyele, iltye-kenhele mpwaretyarte tyerrtye ingkirrekeke imernetyeke re apele akngerrepate aneme. Iltye-kenhe ikwerele akenhe aneke arlkenye Pharaoh-kenhe. Kele re irlweke-arle ipenhe, re Joseph iltyeke-arleke arrerneke, re anteme Joseph mantere mwerre areye antheke irrpetyeke, re imerte ite-kenhe gold antheke re arrernelhetyeke.
42 Então o faraó tirou do dedo o seu anel com o selo real e o pôs no dedo de José. Mandou vesti-lo com roupas de linho fino e pôs uma corrente de ouro em seu pescoço.
43 — ausente —
43 Também o fez andar na carruagem reservada para quem era o segundo no poder, e, por onde José passava, gritava-se a ordem: “Ajoelhem-se!”. Assim, o faraó colocou José no comando de todo o Egito
44 — ausente —
44 e lhe disse: “Eu sou o faraó, mas ninguém levantará a mão ou o pé em toda a terra do Egito sem a sua permissão”.
45 — ausente —
45 O faraó deu a José um nome egípcio: Zafenate-Paneia. Também lhe deu uma mulher, que se chamava Azenate. Ela era filha de Potífera, sacerdote de Om. Assim, José recebeu autoridade sobre todo o Egito.
46 Nhenge Pharaoh-elarle Joseph akngerrepate mpwareke tyerrtye Egypt-arenye areyeke, Joseph akenhe artwe apmerrke year 30-pele ware-arle aneke. Yanhe-ngentyele, re apmere Pharaoh-kenhenge imperle-alheke apmere arrpe-anenhe-werne Egypt-ele aneme-werne rarle apmere ingkirreke aretyeke re akngerrepate aneke.
46 Tinha 30 anos quando começou a servir na corte do faraó, o rei do Egito. Depois de sair da presença do faraó, José foi inspecionar toda a terra do Egito.
47 Joseph apmere arrpe-anenhele unthetyarte, re unthemele akwete aneke year seven-peleke-atwetye. Ikwerele ureke, merne akngerre anthurre lyapeke apmere arrpe-anenhele tyerrtye areyele merne annge akemele anyentelhe-ilemele Joseph antheke.
47 Como previsto, durante sete anos a terra produziu fartas colheitas.
48 Joseph urrkapentye akngerre ikwerenhe areye-akerte alheke apmere arrpe-anenhe-werne, itne merne arrpenheme inemele tyerrtye areye-ngentyele akngirtneke apmere warle akngerreke arrernetyeke apmere itne-kenheke.
48 Ao longo desse tempo, José juntou todas as colheitas do Egito e armazenou nas cidades os cereais produzidos nos campos ao redor.
49 Itne merne akweke ware inetyakenhe, itne akngerre anthurre ineke. Apmere yanhenge merne akngerre, akngerre anthurre atnyeneke. Arrpenhele uyarne intelhe-ileme merne nthakentye itne arrerneke apmere akngerre ikwere akngerre anthurre-arle anekenge.
49 Armazenou uma quantidade imensa de cereais, como a areia do mar. Por fim, parou de manter registros, pois havia demais para medir.
50 Ikwerele ureke, urreke-arle ahurratye-irretyenhenge, anewe Joseph-kenhe Asenath-ele ampe urreye akweke atherre atnyeneke.
50 Durante esse tempo, antes do primeiro ano de fome, José e sua mulher, Azenate, filha de Potífera, sacerdote de Om, tiveram dois filhos.
51 Joseph-ele alere arrekwelenye Manasseh arritnye antheke, imerte ikwere angkemele, “Itne ayenge akngeyenge, atyenge-artweyenge rakemele, apmere nhenhe-werne ayenge akngetyeke. Tyerrtye apmere Egypt-arenye areyele ayenge urrkapetyeke uterneke. Kele mwerre. Ngkarte-arle atyenge mwerre-arle aneke, kele ayenge akangkemele, Ngkartele-arle ayenge arne akurne areyeke alkngwe-ilerlenge. Alakenhenge anteme the ngenhe Manasseh arritnye antheme.” Hebrew angkentyenge Manasseh angkeme-arteke “Alkngwe-ileme.”
51 José chamou o filho mais velho de Manassés, pois disse: “Deus me fez esquecer todas as minhas dificuldades e toda a família de meu pai”.
52 Joseph-ele atyeye akweke Ephraim arritnye antheke imerte renhe ilemele, “Ayenge apateke nhenhe Egypt-nge. Kele mwerre-arle alakenhe. Ngkartele ayenge akweke atherre antheke. Alakenhenge-arle the ngenhe Ephraim arritnye antheme.” Hebrew angkentyenge angkeme “Ephraim,” angkeme-arteke “Ngkartele ayenge alere atherre antheke.”
52 José chamou o segundo filho de Efraim, pois disse: “Deus me fez prosperar na terra da minha aflição”.
53 — ausente —
53 Por fim, terminaram os sete anos de colheitas fartas em toda a terra do Egito,
54 — ausente —
54 e começaram os sete anos de fome, como José havia previsto. A fome também afetou as regiões vizinhas, mas havia alimento de sobra em todo o Egito.
55 Nhenge tyerrtye areye-arle angayakwe-irrerirreke itne apetyewarretyarte Pharaoh apayuthnetyeke, “Anwernenhe merne annge anthaye anwerne athetyeke merne mpwaremele!”
55 Depois de algum tempo, porém, a fome também se espalhou pelo Egito. Quando o povo clamou ao faraó para que lhe desse alimento, ele respondeu a todos os egípcios: “Dirijam-se a José e sigam as instruções dele”.
56 — ausente —
56 Quando faltou alimento em toda parte, José mandou abrir os armazéns e vendeu cereais aos egípcios, pois a fome era terrível em toda a terra do Egito.
57 — ausente —
57 Gente de todos os lugares ia ao Egito comprar cereais de José, pois a fome era terrível no mundo inteiro.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 41, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.