Gênesis 30
Angkentye Mwerre (AER) vs VC
1 Ikwerele-ureke nhenge Leah-elarle ampe areye atnyeneke iperre, Rachel-ele akenhe ampe atnyenetyakenhe-arle ikwere anewe Jacob-eke. Alakenhe ikwerenge anteme re ingkerte-irreke yaye ikwerenheke re imerte Jacob-eke angketyeke alhemele, “Unte apeke atyenge ampe anthetyakenhe, kele ayenge itethe akwete anetyeke ahentye-anetyakenhe-arle!”
1 Raquel, vendo que não dava filhos a Jacó, teve inveja de sua irmã: "Dá-me filhos, disse ela ao seu marido, senão morro!"
2 Jacob ikwere ahele-irreke imerte ikwere angkemele “Aye, ayenge-ame Ngkarte? Arrangkwe-arle! Ngkartele-ante kwenhe ampe anthentye akngerre! Re akwele ngenhe ayakeme ampe atnyenetyakenhe, ayenge kwenye!”
2 E Jacó irritou-se com ela. "Acaso, disse ele, posso eu pôr-me no lugar de Deus que te recusou a fecundidade?"
3 Rachel anteme ikwere alakenhe angkeke, “Nhenheyaye, urrkapentye akngerre atyinhe Bilhah akngaye imerte ikwerenge intemele. Re ampe ikwerenhe atnyenemele, re ayenge anthetyenhenge. Yanhenge anteme re atyinhe anteme aneme the renhe amangkelhe-iletyeke.”
3 Ela respondeu: "Eis minha serva Bala: toma-a. Que ela dê à luz sobre os meus joelhos e assim, por ela, terei também filhos."
4 Yanhe-ngentyele, Rachel-ele Bilhah renhe antheke Jacob anewe akemele ikwerenge intetyeke.
4 Deu-lhe, pois, por mulher sua escrava Bala, da qual se aproximou Jacó.
5 Bilhah re atnerte-atnerte anteme irreke re anteme ampe urreye akweke atnyenemele Jacob ikwere.
5 Bala concebeu e deu à luz um filho a Jacó.
6 Yanhe-ngentyele, Rachel angkeke, “Ngkartele arratye imerneke ayenge-arle arratye aneke. Re kwenhe atyenge akangkwe-irreke ayenge-arle angkekenge, nhenge rarle Leah-eke akangkwe-irreke-arteke, re anteme ayenge ampe urreye antheke.” Alakenhenge anteme Rachel-ele urreye akweke renhe Dan arritnye antheke. Arritnye Dan ileme “Re Ayenge Aremele Ayenge Arratye Akeke.”
6 Disse então Raquel: "Deus fez-me justiça. Ele ouviu minha voz e deu-me um filho." Por isso ela o chamou Dã.
7 Yanhe iperre, Bilhah re awethe atnerte-atnerte-irreke re imerte ampe urreye akweke atnyenemele Jacob-eke.
7 Bala, escrava de Raquel, concebeu de novo e deu à luz um segundo filho a Jacó.
8 Rachel angkeke, “Ayenge akwetethe-arle yaye atyinhenge ahele akerreme ampe areye anewe atyinheke atnyenetyeke. The anteme impeme.” Alakenhe anteme Rachel-ele ampe urreye akweke renhe Naphtali arritnye antheke. Naphtali ileme “Re Ayenge Ayaketyeke Aneke.”
8 Raquel disse: "Lutei contra minha irmã junto de Deus, e venci!" E deu ao menino o nome de Neftali.
9 Kele ampe urreye four-pele-arle atnyeneke iperre Leah-ele ampe awethe atnyenetyakenhe aneke. Alakenhe ikwerenge anteme re arelhe urrkapentye akngerre ikwerenhe Zilpah antheke Jacob rarle anewe ikwerenhe anetyeke.
9 Lia, vendo que não concebia mais, tomou sua escrava Zelfa e deu-a por mulher a Jacó.
10 Ikwere ipenhe, Zilpah-ele ampe urreye akweke atnyeneke re Leah anthetyenhenge Jacob-eke anthetyenhenge.
10 Zelfa, escrava de Lia, deu à luz um filho a Jacó.
11 Leah angkeke, “Alakenhe ware kwenhe arne mwerre areye atyenge irreke!” Alakenhenge anteme re ampe renhe Gad arritnye antheke. Arritnye Gad ileme “Atyenge-arle Mwerre-irreke.”
11 Lia disse: "Que sorte!" E chamou-o Gad.
12 Ikwere iperre, Zilpah-ele ampe urreye akweke arrpenhe atnyeneke Leah-eke re Jacob anthetyenhenge.
12 Zelfa, escrava de Lia, deu à luz um segundo filho a Jacó.
13 Leah angkeke, “Ayenge-arle lyete akangkentye anthurre aneme. Arelhe atningkele anteme ayenge akangkentye aketyenhe.” Alakenhe anteme, re ampe urreye akweke renhe Asher arritnye antheke. Asher ileme “Ayenge akangketyeke mpwareke.”
13 Lia disse: "Que felicidade! As mulheres me chamarão ditosa." E chamou-o Aser.
14 Ikwere-arlke ipenhe anteme, tyerrtye apmere yanhe-arenye areyele merne inetyame, Reuben alheke itne-arle urrkapetyame ikwere-werne imerte arne akweke aremele itnarle ileme “mandrake areye” arlpelhe-akerte. Tyerrtye areye itirretyarte nhenge arelhele apeke mandrake renhe arlkwemele, arlpelhe areyele itnenhe alpe-eme-ilemele atnerte-atnerte-arle-irretyeke. Reuben-ele arne arlpelhe renhe ineke imerte meye ikwerenhe Leah-eke akngirtnemele. Rachel-ele areke re alakenhe mpwarerlenge imerte alakenhe Leah-eke angkemele, “Atyenge alhwarrpe-irraye, arne arlpelhe akweke ayenge anthaye urreye ngkwinhe-arle inekenge.”
14 Um dia, por ocasião da ceifa, Rubem saiu ao campo e, tendo encontrado umas mandrágoras, levou-as à sua mãe Lia. Raquel disse a Lia: "Rogo-te que me dês as mandrágoras do teu filho."
15 Leah angkirtneke, “Impaye! Unte kwenhe kele anewe atyinhe akngeke atyenge-ketyenge. Unte apeke urreye atyinhe kenhe arlpelhe mandrake areye akngetyeke-arlke ahentye-aneme, arlpelhe nhenge areyele ngenhe alpe-eme-ileme atnerte-atnerte-irretyeke!”
15 Lia respondeu: "Já não é bastante o teres tomado meu marido, para que queiras ainda as mandrágoras do meu filho?" "Pois bem, tornou Raquel, em troca das mandrágoras do teu filho, que ele durma contigo esta noite."
16 Ingwe ikwerele, Jacob-arle urrkapentye iperre apmere-werne apetyalpeke, Leah alheke ikwere arnekarnare irremele. Re anteme Jacob-eke angkeke, “The Rachel arne arlpelhe antheke atnerte-atnerte irretyeke, Reuben atyenge urreyele-arle ineke areye. Ilerne kwenhe apurte inteme lyete ingwele.” Kele, ingwe ikwerele, Jacob Leah-enge inteke.
16 À noite, quando Jacó voltou do campo, Lia saiu-lhe ao encontro: "Vem comigo, disse-lhe ela, eu te aluguei em troca das mandrágoras do meu filho." E Jacó dormiu com ela aquela noite.
17 Alakenhe urreke anetyenhenge, Leah-ele Ngkarte-arlke arrekwele apayuthnetyarte re atnerte-atnerte-irretyenhenge. Ngkartele renhe aweke angkerlenge, arratye re atnerte-atnerte-irreke awethe, re urreye arrpenhe atnyeneke. Kele re ampe urreye five-peleke-artweye aneke.
17 Deus ouviu Lia, que concebeu e deu à luz um quinto filho a Jacó.
18 Yanhe-ngentyele, Leah angkeke. “Ayenge kwenhe Ngkarteke angkeke atyenge ampe anthetyeke. The antheke arelhe urrkapentye akngerre atyinhe Zilpah re renhe anewe akemele atnyenetyeke. Alakenhenge anteme ayenge Ngkartele ampe urreye arrpenhe antheke.” Alakenhenge anteme Leah-ele ampe urreye ikwerenhe Issachar arritnye antheke. Issachar arritnye ileme “Re Ayenge Antheke.”
18 "Deus, disse ela, recompensou-me por eu ter dado minha escrava ao meu marido." E o chamou Issacar.
19 Ikwere-arle ipenhe, Leah awethe atnerte-atnerte-irreke, re imerte urreye akweke arrpenhe atnyenemele. Re anteme ampe urreye six-pele anteme atnyeneke.
19 Lia concebeu ainda e deu à luz um sexto filho a Jacó.
20 Ikwere-ipenhe anteme re angkeke alakenhe, “Ngkartele kwenhe atyenge arne impene anthurre antheke arratye mwerre anthurre. Tharle anewe atyinhe ampe urreye six-pele-arle antheke. Yanhenge anteme re atyenge arne impene anthetyenhe!” Alakenhenge anteme Leah-ele ampe urreye ikwerenhe Zebulun arritnye antheke. Zebulun arritnye ileme “Arne Impene Atyenge.”
20 E disse: "Deus deu-me um belo presente; agora meu marido habitará comigo, pois que lhe dei à luz seis filhos." E o chamou Zabulon.
21 Ikwere-iperre, Leah-ele ampe marle akweke anteme atnyeneke renhe Dinah arritnye antheke.
21 Depois disso, deu à luz uma filha, a quem chamou Dina.
22 Ikwerele-ureke anteme, Rachel-ele Ngkarte apayuthneke renhe atnerte-atnerte mpwaretyeke Ngkarte akenhe Rachel-eke alkngwirretyakenhe-arle. Rarle itele-arle-areke tyerrtye areye-arle ikwere mwerrantye angketyakenhe re anteme renhe mwerre-ileke re ampe anteme atnyenetyeke.
22 Lembrou-se Deus de Raquel, ouviu-a e tornou-a fecunda.
23 Rachel atnerte-atnerte-irreke imerte ampe urreye akweke atnyenemele. Akweke renhe anteme re Joseph arritnye antheke, re anteme angkeke, “Tyerrtye areye kwenhe atyenge akurnentye angkerreke nhenge the ampe atnyenetyakenhenge. Ayenge kwenhe ayenge-arrpe apure-irreke. Kele lyete akenhe ayenge Ngkartele akangkentye anthurre-arle mpwareke, apure-irretyale.
23 Raquel concebeu e deu à luz um filho. "Deus, disse ela, tirou o meu opróbrio."
24 Kele ayenge akenhe ahentye-aneme ayenge YAHWEH-ele ampe arrpenhe anthetyeke.” Alakenhenge anteme Rachel-ele ampe urreye ikwerenhe Joseph arritnye antheke. Joseph ileme “Ayenge ahentye-aneme arrpenhe atnyenetyeke.”
24 E chamou-o José, dizendo: "Dê-me o Senhor ainda outro filho!"
25 Kele Joseph-arle inteke ipenhe, Jacob ahentye-aneke apmere ikwerenhe-werne alpetyeke, re anteme Laban-werne alheke apayuthnetyeke re renhe impemele alpetyeke.
25 Tendo Raquel dado à luz José, Jacó disse a Labão: "Deixa-me partir para a minha casa, na minha terra.
26 Re anteme ikwere angkeke, “Atyenge anthaye anewe atyinhe areye ampe areye-arlke atyinhe ayenge apmere atyinhe-werne alpetyenhenge. The arne atyinhe areye atnyenetyeke ahentye-aneme ayenge-arle ngkwenge arnterre anthurre urrkapekenge. Unte itelareme kele arratye-arle.”
26 Dá-me minhas mulheres e meus filhos, pelos quais te servi, a fim de que eu me vá; tu sabes quanto tempo servi em tua casa."
27 Kenhe Laban akenhe angkerlenge, “Unte apeke atyenge akangkentye, kele nhenhele anaye, alhetyale. The ngkarte akweke atyinhe areye apayuthneke itne atyenge ilerlenge ngkwenge-akerte. Unte nhenhele anerle-anerlenge, YAHWEH-elarle ngenhe lterrke ileke arntarnte-aremele. Alakenhenge kwenhe re ayenge-arlke arntarnte-areke.
27 Labão respondeu-lhe: "Se achei graça aos teus olho... reconheço que o Senhor me abençoou por causa de ti.
28 Kele atyenge ilaye. Iwenhe-ame the ngkwenge antheye unte-arle nhenhele atyengenge anetyenhenge?”
28 Fixa-me o que devo dar-te, ajuntou ele, e dar-te-ei."
29 — ausente —
29 Jacó disse-lhe: "Tu sabes como te tenho servido, e como aumentaram os teus rebanhos graças a mim.
30 — ausente —
30 Tinhas pouca coisa, antes de minha chegada, e tudo aumentou depois. O Senhor abençoou-te a cada um dos meus passos. Agora, quanto a mim, quando trabalharei eu para minha casa?"
31 Ikwerenge-ntyele, Laban-ele renhe awethe apayuthneke, “Iwenhe-ame the ngkwenge anthetyenhe?”
31 "Que te hei de dar?", disse Labão. Jacó respondeu: "Não me darás nada. Se aceitas o que te vou propor, continuarei a apascentar e guardar o teu rebanho.
32 The yepe-yepe itnenhe akngakemele urrperle areye inetyenhenge; yepe-yepe ntenye-ntenye urrperle-akerte areye-arlke the akngaketyenhenge. The nanikute ntenye-ntenye-akerte areye-arlke. Alakenhe ware-arle the ngenhe apayuthneme the itnenhe atyenge-arrpe atnyenetyeke. The itnenhe kele arntwarre anthurre-werne arntarnte-aretyeke akngirtnetyenhenge.
32 Vou hoje passar pelo meio de todos os teus rebanhos e pôr à parte, entre os cordeiros, todo o animal manchado, malhado ou negro, e entre as cabras, tudo o que é manchado ou malhado: isto será o meu salário.
33 Ikwerenge, nhenge unte anteme apetyemele ayenge arerle-alpetyeke, unte ayenge itelareme the ngkwengenge anyelkngele inetyakenhe. Unte-arrpe akngakemele aretyeke. Unte apeke areme nanikute urrperle areye-arlke ntenye-ntenye-akerte areye-arlke kele unte itelareme tharle ngkwengenge anyelkngele inetyakenhe-arle. Kele unte apeke yepe-yepe mperlkere areye aremele kele unte itelaretyeke tharle ngkwenge-ntyele anyelkngele-arle ineke.”
33 Minha justiça testemunhará em meu favor para o futuro, quando vieres verificar o meu salário: tudo o que não for malhado ou manchado entre as cabras e negro entre os cordeiros, considerar-se-á como roubado."
34 Laban-ele Jacob awemele alakenhe ikwere angkeke, “Mwerre! Kele mpe, alhetyekaye nanikute areye uthene yepe-yepe areye uthene akngaketyeke.”
34 "Está bem, disse Labão, seja como dizes."
35 Kenhe, arlte anyente ikwerele, Laban akenhe yepe-yepe ikwerenhe areye-werne alhemele nanikute areye-arlke-werne imerte akngakemele mperlkere-akerte areye marle uthene urreye uthene, alakenhenge ntenye-ntenye arlpentye-akerte areye apeke. Re yepe-yepe urrperle areye-arlke akngakeke. Re anteme yepe-yepe areye itnenhe akngeke alere ikwerenhele arntarnte-aretyeke.
35 Naquele mesmo dia, pôs ele à parte os bodes malhados e manchados, todas as cabras malhadas ou manchadas, todas aquelas que estavam marcadas de branco, e todos os cordeiros negros; confiou-os aos seus filhos,
36 Yanhe-ngentyele Laban ikwerenhe areye-akerte aname-irremele alheke yepe-yepe areye-arlke, nanikute ikwerenhe areye-arlke-akerte arlte urrpetyele alhemele irntwarre Jacob-ketyenge.
36 e pôs à distância de três dias de jornada entre ele e Jacó, o qual apascentava o resto do rebanho de Labão.
37 Jacob-ele walye akeke arne poplar-nge, arne almond-nge uthene, arne plane-ngentyele-arlke. Kele imerte walye areye yenpe parlke-iwemele. Walye areye arlkenye mperlkere-akerte nthenhele-arle rarle yenpe parlke-iweke.
37 Jacó tomou então varas verdes de álamo, de amendoeira e de plátano; tirou-lhes parte da casca, fazendo faixas brancas e deixando a nu o samo.
38 Re anteme arne tyipe areye iperteke-arleke arrernemele kwatye ngentye itwele nthenhele-arle yepe-yepe areyele-arle kwatye antywetyarte. Re alakenhe mpwareke rarle itelaremele alakentye-ntyele-arle itneke anewe akerrentye akngerrenge.
38 Colocou as varas assim preparadas sob os olhos das ovelhas, nas pias e nos bebedouros onde vinham beber. Indo a beber, entravam em calor.
39 Nanikute urrperle marle areye urreye urrperle areye-arlke apurte-irretyarte arrekwele arne arlkenye-akerte itnekenge. Alakenhenge anteme nanikute itne atnerte-atnerte-irreke, akweke areye akenhe ntenye-ntenye-akerte-arle apeke, arlkenye-akerte-arlke apeke inteke.
39 E como entrassem no calor do coito diante dessas varas, concebiam cordeiros riscados, manchados e malhados.
40 Kenhe yepe-yepe akweke areye akenhe, Jacob-ele akngerre areye-ngentyele-arle akngakeke. Re itnenhene utepelhe-ileke itne nanikute urrperle Laban-kenhe areye aretyenhenge uthene ntenye-ntenye areye-arlke. Alakenhe ikwerenge yepe-yepe Jacob-kenhe areyele akweke ntenye-ntenye areye atnyenetyenhenge. Alakenhe-arle Jacob-ele yepe-yepe ikwerenhe areye akngaketyarte Laban-kenhe areye-ketyenge.
40 Jacó punha-os à parte, e voltava a face dos animais para o que era malhado e negro no rebanho de Labão. Constituiu assim rebanhos para si, que não se misturaram aos de Labão.
41 — ausente —
41 Além disso, Jacó só punha suas varas nos bebedouros sob os olhos das ovelhas em calor, a fim de que seu coito se fizesse perto das varas, quando se tratava de ovelhas vigorosas.
42 — ausente —
42 Quando eram fracas, não punha as varas, de sorte que os cordeiros raquíticos eram para Labão e os vigorosos para ele.
43 Alakenhenge-arle nanikute Jacob-kenhe areye-arlke yepe-yepe areye-arlke atningke irreke. Re nanikute-arlke yepe-yepe-arlke atningke atnyeneke, arelhe-arlke artwe-arlke urrkapentye akngerre atningke re atnyeneke. Kamule-arlke tangkeye-arlke atningke.
43 Este homem tornou-se assim extremamente rico, e teve muitos rebanhos, escravas e escravos, camelos e jumentos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 30, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.