Gênesis 30
Angkentye Mwerre (AER) vs NVI
1 Ikwerele-ureke nhenge Leah-elarle ampe areye atnyeneke iperre, Rachel-ele akenhe ampe atnyenetyakenhe-arle ikwere anewe Jacob-eke. Alakenhe ikwerenge anteme re ingkerte-irreke yaye ikwerenheke re imerte Jacob-eke angketyeke alhemele, “Unte apeke atyenge ampe anthetyakenhe, kele ayenge itethe akwete anetyeke ahentye-anetyakenhe-arle!”
1 Quando Raquel viu que não dava filhos a Jacó, teve inveja de sua irmã. Por isso disse a Jacó: "Dê-me filhos ou morrerei! "
2 Jacob ikwere ahele-irreke imerte ikwere angkemele “Aye, ayenge-ame Ngkarte? Arrangkwe-arle! Ngkartele-ante kwenhe ampe anthentye akngerre! Re akwele ngenhe ayakeme ampe atnyenetyakenhe, ayenge kwenye!”
2 Jacó ficou irritado e disse: "Por acaso estou no lugar de Deus, que a impediu de ter filhos? "
3 Rachel anteme ikwere alakenhe angkeke, “Nhenheyaye, urrkapentye akngerre atyinhe Bilhah akngaye imerte ikwerenge intemele. Re ampe ikwerenhe atnyenemele, re ayenge anthetyenhenge. Yanhenge anteme re atyinhe anteme aneme the renhe amangkelhe-iletyeke.”
3 Então ela respondeu: "Aqui está Bila, minha serva. Deite-se com ela, para que tenha filhos em meu lugar e por meio dela eu também possa formar família".
4 Yanhe-ngentyele, Rachel-ele Bilhah renhe antheke Jacob anewe akemele ikwerenge intetyeke.
4 Por isso ela deu a Jacó sua serva Bila por mulher. Ele deitou-se com ela,
5 Bilhah re atnerte-atnerte anteme irreke re anteme ampe urreye akweke atnyenemele Jacob ikwere.
5 Bila engravidou e deu-lhe um filho.
6 Yanhe-ngentyele, Rachel angkeke, “Ngkartele arratye imerneke ayenge-arle arratye aneke. Re kwenhe atyenge akangkwe-irreke ayenge-arle angkekenge, nhenge rarle Leah-eke akangkwe-irreke-arteke, re anteme ayenge ampe urreye antheke.” Alakenhenge anteme Rachel-ele urreye akweke renhe Dan arritnye antheke. Arritnye Dan ileme “Re Ayenge Aremele Ayenge Arratye Akeke.”
6 Então Raquel disse: "Deus me fez justiça, ouviu o meu clamor e deu-me um filho". Por isso deu-lhe o nome de Dã.
7 Yanhe iperre, Bilhah re awethe atnerte-atnerte-irreke re imerte ampe urreye akweke atnyenemele Jacob-eke.
7 Bila, serva de Raquel, engravidou novamente e deu a Jacó o segundo filho.
8 Rachel angkeke, “Ayenge akwetethe-arle yaye atyinhenge ahele akerreme ampe areye anewe atyinheke atnyenetyeke. The anteme impeme.” Alakenhe anteme Rachel-ele ampe urreye akweke renhe Naphtali arritnye antheke. Naphtali ileme “Re Ayenge Ayaketyeke Aneke.”
8 Então disse Raquel: "Tive grande luta com minha irmã e venci". Pelo que o chamou Naftali.
9 Kele ampe urreye four-pele-arle atnyeneke iperre Leah-ele ampe awethe atnyenetyakenhe aneke. Alakenhe ikwerenge anteme re arelhe urrkapentye akngerre ikwerenhe Zilpah antheke Jacob rarle anewe ikwerenhe anetyeke.
9 Quando Lia viu que tinha parado de ter filhos, tomou sua serva Zilpa e a deu a Jacó por mulher.
10 Ikwere ipenhe, Zilpah-ele ampe urreye akweke atnyeneke re Leah anthetyenhenge Jacob-eke anthetyenhenge.
10 Zilpa, serva de Lia, deu a Jacó um filho.
11 Leah angkeke, “Alakenhe ware kwenhe arne mwerre areye atyenge irreke!” Alakenhenge anteme re ampe renhe Gad arritnye antheke. Arritnye Gad ileme “Atyenge-arle Mwerre-irreke.”
11 Então disse Lia: "Que grande sorte! " Por isso o chamou Gade.
12 Ikwere iperre, Zilpah-ele ampe urreye akweke arrpenhe atnyeneke Leah-eke re Jacob anthetyenhenge.
12 Zilpa, serva de Lia, deu a Jacó mais um filho.
13 Leah angkeke, “Ayenge-arle lyete akangkentye anthurre aneme. Arelhe atningkele anteme ayenge akangkentye aketyenhe.” Alakenhe anteme, re ampe urreye akweke renhe Asher arritnye antheke. Asher ileme “Ayenge akangketyeke mpwareke.”
13 Então Lia exclamou: "Como sou feliz! As mulheres dirão que sou feliz". Por isso lhe deu o nome de Aser.
14 Ikwere-arlke ipenhe anteme, tyerrtye apmere yanhe-arenye areyele merne inetyame, Reuben alheke itne-arle urrkapetyame ikwere-werne imerte arne akweke aremele itnarle ileme “mandrake areye” arlpelhe-akerte. Tyerrtye areye itirretyarte nhenge arelhele apeke mandrake renhe arlkwemele, arlpelhe areyele itnenhe alpe-eme-ilemele atnerte-atnerte-arle-irretyeke. Reuben-ele arne arlpelhe renhe ineke imerte meye ikwerenhe Leah-eke akngirtnemele. Rachel-ele areke re alakenhe mpwarerlenge imerte alakenhe Leah-eke angkemele, “Atyenge alhwarrpe-irraye, arne arlpelhe akweke ayenge anthaye urreye ngkwinhe-arle inekenge.”
14 Durante a colheita do trigo, Rúben saiu ao campo, encontrou algumas mandrágoras e as trouxe a Lia, sua mãe. Então Raquel disse a Lia: "Dê-me algumas mandrágoras do seu filho".
15 Leah angkirtneke, “Impaye! Unte kwenhe kele anewe atyinhe akngeke atyenge-ketyenge. Unte apeke urreye atyinhe kenhe arlpelhe mandrake areye akngetyeke-arlke ahentye-aneme, arlpelhe nhenge areyele ngenhe alpe-eme-ileme atnerte-atnerte-irretyeke!”
15 Mas ela respondeu: "Não lhe foi suficiente tomar de mim o marido? Vai tomar também as mandrágoras que o meu filho trouxe? " Então disse Raquel: "Jacó se deitará com você esta noite, em troca das mandrágoras trazidas pelo seu filho".
16 Ingwe ikwerele, Jacob-arle urrkapentye iperre apmere-werne apetyalpeke, Leah alheke ikwere arnekarnare irremele. Re anteme Jacob-eke angkeke, “The Rachel arne arlpelhe antheke atnerte-atnerte irretyeke, Reuben atyenge urreyele-arle ineke areye. Ilerne kwenhe apurte inteme lyete ingwele.” Kele, ingwe ikwerele, Jacob Leah-enge inteke.
16 Quando Jacó chegou do campo naquela tarde, Lia saiu ao seu encontro e lhe disse: "Hoje você me possuirá, pois eu comprei esse direito com as mandrágoras do meu filho". E naquela noite ele se deitou com ela.
17 Alakenhe urreke anetyenhenge, Leah-ele Ngkarte-arlke arrekwele apayuthnetyarte re atnerte-atnerte-irretyenhenge. Ngkartele renhe aweke angkerlenge, arratye re atnerte-atnerte-irreke awethe, re urreye arrpenhe atnyeneke. Kele re ampe urreye five-peleke-artweye aneke.
17 Deus ouviu Lia, e ela engravidou e deu a Jacó o quinto filho.
18 Yanhe-ngentyele, Leah angkeke. “Ayenge kwenhe Ngkarteke angkeke atyenge ampe anthetyeke. The antheke arelhe urrkapentye akngerre atyinhe Zilpah re renhe anewe akemele atnyenetyeke. Alakenhenge anteme ayenge Ngkartele ampe urreye arrpenhe antheke.” Alakenhenge anteme Leah-ele ampe urreye ikwerenhe Issachar arritnye antheke. Issachar arritnye ileme “Re Ayenge Antheke.”
18 Disse Lia: "Deus me recompensou por ter dado a minha serva ao meu marido". Por isso deu-lhe o nome de Issacar.
19 Ikwere-arle ipenhe, Leah awethe atnerte-atnerte-irreke, re imerte urreye akweke arrpenhe atnyenemele. Re anteme ampe urreye six-pele anteme atnyeneke.
19 Lia engravidou de novo e deu a Jacó o sexto filho.
20 Ikwere-ipenhe anteme re angkeke alakenhe, “Ngkartele kwenhe atyenge arne impene anthurre antheke arratye mwerre anthurre. Tharle anewe atyinhe ampe urreye six-pele-arle antheke. Yanhenge anteme re atyenge arne impene anthetyenhe!” Alakenhenge anteme Leah-ele ampe urreye ikwerenhe Zebulun arritnye antheke. Zebulun arritnye ileme “Arne Impene Atyenge.”
20 Disse Lia: "Deus presenteou-me com uma dádiva preciosa. Agora meu marido me tratará melhor; afinal já lhe dei seis filhos". Por isso deu-lhe o nome de Zebulom.
21 Ikwere-iperre, Leah-ele ampe marle akweke anteme atnyeneke renhe Dinah arritnye antheke.
21 Algum tempo depois, ela deu à luz uma menina a quem chamou Diná.
22 Ikwerele-ureke anteme, Rachel-ele Ngkarte apayuthneke renhe atnerte-atnerte mpwaretyeke Ngkarte akenhe Rachel-eke alkngwirretyakenhe-arle. Rarle itele-arle-areke tyerrtye areye-arle ikwere mwerrantye angketyakenhe re anteme renhe mwerre-ileke re ampe anteme atnyenetyeke.
22 Então Deus lembrou-se de Raquel. Deus ouviu o seu clamor e a tornou fértil.
23 Rachel atnerte-atnerte-irreke imerte ampe urreye akweke atnyenemele. Akweke renhe anteme re Joseph arritnye antheke, re anteme angkeke, “Tyerrtye areye kwenhe atyenge akurnentye angkerreke nhenge the ampe atnyenetyakenhenge. Ayenge kwenhe ayenge-arrpe apure-irreke. Kele lyete akenhe ayenge Ngkartele akangkentye anthurre-arle mpwareke, apure-irretyale.
23 Ela engravidou, e deu à luz um filho e disse: "Deus tirou de mim a minha humilhação".
24 Kele ayenge akenhe ahentye-aneme ayenge YAHWEH-ele ampe arrpenhe anthetyeke.” Alakenhenge anteme Rachel-ele ampe urreye ikwerenhe Joseph arritnye antheke. Joseph ileme “Ayenge ahentye-aneme arrpenhe atnyenetyeke.”
24 Deu-lhe o nome de José e disse: "Que o Senhor me acrescente ainda outro filho".
25 Kele Joseph-arle inteke ipenhe, Jacob ahentye-aneke apmere ikwerenhe-werne alpetyeke, re anteme Laban-werne alheke apayuthnetyeke re renhe impemele alpetyeke.
25 Depois que Raquel deu à luz José, Jacó disse a Labão: "Deixe-me voltar para a minha terra natal.
26 Re anteme ikwere angkeke, “Atyenge anthaye anewe atyinhe areye ampe areye-arlke atyinhe ayenge apmere atyinhe-werne alpetyenhenge. The arne atyinhe areye atnyenetyeke ahentye-aneme ayenge-arle ngkwenge arnterre anthurre urrkapekenge. Unte itelareme kele arratye-arle.”
26 Dê-me as minhas mulheres, pelas quais o servi, e os meus filhos, e partirei. Você bem sabe quanto trabalhei para você".
27 Kenhe Laban akenhe angkerlenge, “Unte apeke atyenge akangkentye, kele nhenhele anaye, alhetyale. The ngkarte akweke atyinhe areye apayuthneke itne atyenge ilerlenge ngkwenge-akerte. Unte nhenhele anerle-anerlenge, YAHWEH-elarle ngenhe lterrke ileke arntarnte-aremele. Alakenhenge kwenhe re ayenge-arlke arntarnte-areke.
27 Mas Labão lhe disse: "Se mereço sua consideração, peço-lhe que fique. Por meio de adivinhação descobri que o Senhor me abençoou por sua causa".
28 Kele atyenge ilaye. Iwenhe-ame the ngkwenge antheye unte-arle nhenhele atyengenge anetyenhenge?”
28 E acrescentou: "Diga o seu salário, e eu lhe pagarei".
29 — ausente —
29 Jacó lhe respondeu: "Você sabe quanto trabalhei para você e como os seus rebanhos cresceram sob os meus cuidados.
30 — ausente —
30 O pouco que você possuía antes da minha chegada aumentou muito, pois o Senhor o abençoou depois que vim para cá. Contudo, quando farei algo em favor da minha própria família? "
31 Ikwerenge-ntyele, Laban-ele renhe awethe apayuthneke, “Iwenhe-ame the ngkwenge anthetyenhe?”
31 Então Labão perguntou: "Que você quer que eu lhe dê? " "Não me dê coisa alguma", respondeu Jacó. "Voltarei a cuidar dos seus rebanhos se você concordar com o seguinte:
32 The yepe-yepe itnenhe akngakemele urrperle areye inetyenhenge; yepe-yepe ntenye-ntenye urrperle-akerte areye-arlke the akngaketyenhenge. The nanikute ntenye-ntenye-akerte areye-arlke. Alakenhe ware-arle the ngenhe apayuthneme the itnenhe atyenge-arrpe atnyenetyeke. The itnenhe kele arntwarre anthurre-werne arntarnte-aretyeke akngirtnetyenhenge.
32 Hoje passarei por todos os seus rebanhos e tirarei do meio deles todas as ovelhas salpicadas e pintadas, todos os cordeiros pretos e todas as cabras pintadas e salpicadas. Eles serão o meu salário.
33 Ikwerenge, nhenge unte anteme apetyemele ayenge arerle-alpetyeke, unte ayenge itelareme the ngkwengenge anyelkngele inetyakenhe. Unte-arrpe akngakemele aretyeke. Unte apeke areme nanikute urrperle areye-arlke ntenye-ntenye-akerte areye-arlke kele unte itelareme tharle ngkwengenge anyelkngele inetyakenhe-arle. Kele unte apeke yepe-yepe mperlkere areye aremele kele unte itelaretyeke tharle ngkwenge-ntyele anyelkngele-arle ineke.”
33 E a minha honestidade dará testemunho de mim no futuro, toda vez que você resolver verificar o meu salário. Se estiver em meu poder alguma cabra que não seja salpicada ou pintada, e algum cordeiro que não seja preto, poderá considerá-los roubados. "
34 Laban-ele Jacob awemele alakenhe ikwere angkeke, “Mwerre! Kele mpe, alhetyekaye nanikute areye uthene yepe-yepe areye uthene akngaketyeke.”
34 E disse Labão: "De acordo. Seja como você disse".
35 Kenhe, arlte anyente ikwerele, Laban akenhe yepe-yepe ikwerenhe areye-werne alhemele nanikute areye-arlke-werne imerte akngakemele mperlkere-akerte areye marle uthene urreye uthene, alakenhenge ntenye-ntenye arlpentye-akerte areye apeke. Re yepe-yepe urrperle areye-arlke akngakeke. Re anteme yepe-yepe areye itnenhe akngeke alere ikwerenhele arntarnte-aretyeke.
35 Naquele mesmo dia Labão separou todos os bodes que tinham listras ou manchas brancas, todas as cabras que tinham pintas ou manchas brancas, e todos os cordeiros pretos e os colocou aos cuidados de seus filhos.
36 Yanhe-ngentyele Laban ikwerenhe areye-akerte aname-irremele alheke yepe-yepe areye-arlke, nanikute ikwerenhe areye-arlke-akerte arlte urrpetyele alhemele irntwarre Jacob-ketyenge.
36 Afastou-se então de Jacó, à distância equivalente a três dias de viagem, e Jacó continuou a apascentar o resto dos rebanhos de Labão.
37 Jacob-ele walye akeke arne poplar-nge, arne almond-nge uthene, arne plane-ngentyele-arlke. Kele imerte walye areye yenpe parlke-iwemele. Walye areye arlkenye mperlkere-akerte nthenhele-arle rarle yenpe parlke-iweke.
37 Jacó pegou galhos verdes de estoraque, amendoeira e plátano e neles fez listras brancas, descascando-os parcialmente e expondo assim a parte branca interna dos galhos.
38 Re anteme arne tyipe areye iperteke-arleke arrernemele kwatye ngentye itwele nthenhele-arle yepe-yepe areyele-arle kwatye antywetyarte. Re alakenhe mpwareke rarle itelaremele alakentye-ntyele-arle itneke anewe akerrentye akngerrenge.
38 Depois fixou os galhos descascados junto aos bebedouros, na frente dos rebanhos, no lugar onde costumavam beber água. Na época do cio, os rebanhos vinham beber e
39 Nanikute urrperle marle areye urreye urrperle areye-arlke apurte-irretyarte arrekwele arne arlkenye-akerte itnekenge. Alakenhenge anteme nanikute itne atnerte-atnerte-irreke, akweke areye akenhe ntenye-ntenye-akerte-arle apeke, arlkenye-akerte-arlke apeke inteke.
39 se acasalavam diante dos galhos. E geravam filhotes listrados, salpicados e pintados.
40 Kenhe yepe-yepe akweke areye akenhe, Jacob-ele akngerre areye-ngentyele-arle akngakeke. Re itnenhene utepelhe-ileke itne nanikute urrperle Laban-kenhe areye aretyenhenge uthene ntenye-ntenye areye-arlke. Alakenhe ikwerenge yepe-yepe Jacob-kenhe areyele akweke ntenye-ntenye areye atnyenetyenhenge. Alakenhe-arle Jacob-ele yepe-yepe ikwerenhe areye akngaketyarte Laban-kenhe areye-ketyenge.
40 Jacó separava os filhotes do rebanho dos demais, e fazia com que esses ficassem juntos dos animais listrados e pretos de Labão. Assim foi formando o seu próprio rebanho que separou do de Labão.
41 — ausente —
41 Toda vez que as fêmeas mais fortes estavam no cio, Jacó colocava os galhos nos bebedouros, em frente dos animais, para que estes se acasalassem perto dos galhos;
42 — ausente —
42 mas, se os animais eram fracos, não os colocava ali. Desse modo, os animais fracos ficavam para Labão e os mais fortes para Jacó.
43 Alakenhenge-arle nanikute Jacob-kenhe areye-arlke yepe-yepe areye-arlke atningke irreke. Re nanikute-arlke yepe-yepe-arlke atningke atnyeneke, arelhe-arlke artwe-arlke urrkapentye akngerre atningke re atnyeneke. Kamule-arlke tangkeye-arlke atningke.
43 Assim o homem ficou extremamente rico, tornando-se dono de grandes rebanhos e de servos e servas, camelos e jumentos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 30, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.