Atos 2
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Arlte Pentecost-enge Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre ingkirreke-arle apurte-irrerreke apmere anyenteke.
1 No dia de Pentecostes, todos estavam reunidos num só lugar.
2 Impeltye-ngentyele aywerre akngerre alkere-ngentyele rlke akngerre-arteke angkeke imerte apmere kwene-werne irrpenhemele itne-arle anetyame-werne. Itne ingkirrekele aweke.
2 De repente, veio do céu um som como o de um poderoso vendaval e encheu a casa onde estavam sentados.
3 Itne anteme areke alkngenthe-arteke itneke akertnele, alkngenthe re anteme akalke-irreke imerte anyenteke-anyente akaperte itne-kenheke arrernelhemele.
3 Então surgiu algo semelhante a chamas ou línguas de fogo que pousaram sobre cada um deles.
4 Utnenge Akngerre tyerrtye ingkirrekeke irrpeke. Kele iparrpe-iparrpe anteme itne angkentye arrpe-anenhe angkeke, angkentye nhenge itne akaltye-irretyakenhe areye Utnenge Akngerrele ware-arle itnenhe akaltyele-antheke imernemele angkentye itneke.
4 Todos ficaram cheios do Espírito Santo e começaram a falar em outras línguas, conforme o Espírito os habilitava.
5 Ikwerenge anteme aneke Jew atningke apmere arrpe-anenhe-ngentyele Jerusalem-werne-arle apetyewarreke ikwerele anetyarte-arlke itne Ngkarteke angkerlte-anetyenhenge tyatye akngerre ikwerele.
5 Naquela época, judeus devotos de todas as nações viviam em Jerusalém.
6 Kele itne aywerre akngerre renhe awemele itne angathe-irreke akangkwe-irrentye akngerre itneke-werne. Itne awerrirreke Peter uthene arrpenhe nhenge areye-arlke angkentye itnekenhe-arlke angkerlenge. Anyenteke-anyente-arle itne aweke arrpenhe-akerte aneke, tyerrtye areye arnterre apatewarreke itnenhe awemele angkentye itnekenhe angkerlenge.
6 Quando ouviram o som das vozes, vieram correndo e ficaram espantados, pois cada um deles ouvia em seu próprio idioma.
7 Itnenhe aweke-arle iperre apatemele itne angkerreke, “Nthakenhe-ame tyerrtye nhenhe areyeke irreke? Artwe angkeme-arle nhenhe areye, itne Galilee-arenye, itne kwenhe angkentye anwerne-kenhe uyarne aweme.
7 Muito admirados, exclamavam: “Como isto é possível? Estes homens são todos galileus
8 Nthakenhe-ame itne angkentye anwerne-kenheke akaltye anteme? Anwerne itelaretyakenhe-arle nthakenhe-arle itne alakenhe irremenge!
8 e, no entanto, cada um de nós os ouve falar em nosso próprio idioma!
9 Kele arratye-arle anwerne apmere arrpe-anenhe-ngentyele Jerusalem-eke apurte-irreme, apmere Parthia arritnye-ngentyele, Media uthene Elam uthene-ngentyele, Mesopotamia-nge, Judea uthene Cappadocia uthenenge, Pontus uthene Asia uthenenge,
9 Estão aqui partos, medos, elamitas, habitantes da Mesopotâmia, da Judeia, da Capadócia, do Ponto, da província da Ásia,
10 Phrygia-ntyele Pamphylia-nge, Egypt-ngentyele-arlke apmere arrpenhe areye-ngentyele Cyrene itwele, apmere nhenge Libya, arrpenhe areye akenhe Rome-ngentyele-arle.
10 da Frígia, da Panfília, do Egito e de regiões da Líbia próximas a Cirene, visitantes de Roma
11 Arrpenheme anwerne, Jew areye-arle, arrpenheme anwerne akenhe Jew anetyakenhe-arle kele anwerne-arlke Ngkarte apentewarreme. Arrpenheme apmere Crete-ngentyele apetyeke, arrpenheme akenhe Arabia-enge-arle. Anwerne ingkirreke apmere yanhe areyenge-arle apetyeke kele awemele tyerrtye nhenhe areye angkentye anwerne-kenhele angkerrirrerlenge. Itne angkeme Ngkarte-arle mwerre akngerre rarle arne mwerre akngerre areye mpwarerlenge.”
11 (tanto judeus como convertidos ao judaísmo), cretenses e árabes, e todos nós ouvimos estas pessoas falarem em nossa própria língua sobre as coisas maravilhosas que Deus fez!”.
12 Tyerrtye itne ingkirreke apateke uyarne-arlke itirreke nthakenhe-arle irretyenheke. Itne-arrpe awethe alakenhe angkerreke, “Nthakenhe-ame itneke irreme, anwerne itelaretyakenhe nthakenhe-arle itne anyenteke-anyente angkentye anwerne-kenhele angkeme?”
12 Admirados e perplexos, perguntavam uns aos outros: “Que significa isto?”.
13 Kele tyerrtye arrpenhe areyele itnenhe aremele akangkwe-irretyakenhe itne arrkentye ilemele itneke angkerlenge alakenhe-arle, “Arrangkwe, artwe nhenhe areye alakenhe angkemele itne-arle arerte anthurre ngkwarle akngerre iperrenge.”
13 Outros, porém, zombavam e diziam: “Eles estão bêbados!”.
14 Kele Peter uthene yernentye akngerre arrpenhe areye apmerenge arrateke, Peter imerte tyerrtye ingkirrekeke alakenhe angkemele, “Jew arrantherre Jerusalem-arenye areye-arlke, ayenge awerrirraye ayenge mwerrantye angketyenhenge arrantherre arratye-arratye akangkwe-irremele awetyenhenge nthakenhe-arle irreme.
14 Então Pedro deu um passo à frente com os onze apóstolos e dirigiu-se em alta voz à multidão: “Ouçam com atenção, todos vocês, povo da Judeia e habitantes de Jerusalém! Escutem o que lhes digo!
15 Arrantherre apale itirreke anwerne-arle ngkwarle antywetyameke-athene. Kele nhenhe akenhe ingweleme anthurre-arle. Anwerne-arle ngkwarle antywetyakenhe-arle.
15 Estas pessoas não estão bêbadas, como alguns de vocês pensam, pois são apenas nove horas da manhã.
16 Anwerne mpwareme alakenhe-arle Ngkartele Joel arrule anthurre ileke, artwe nhengele angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerrele imerte arrpenhe areyeke ilemele. Kele, re pwekeke intelhe-ileke nthakenhe-arle Ngkartele renhe ileke, alakenhe,
16 Pelo contrário! O que vocês estão vendo foi predito há tempos pelo profeta Joel:
17 ‘Urreke-arle ahelhe uthene alkere uthene uyerretyenhenge the utnenge atyinhe yernetyenhe rarle tyerrtye ingkirrekeke irrpetyeke,
17 ‘Nos últimos dias’, disse Deus, ‘derramarei meu Espírito sobre todo tipo de pessoa. Seus filhos e suas filhas profetizarão; os jovens terão visões, e os velhos terão sonhos.
18 Arelhe uthene artwe uthene, urrkapentye atyinhe mpwarentye akngerre,
18 Naqueles dias, derramarei meu Espírito até mesmo sobre servos e servas, e eles profetizarão.
19 Apmere ahelhe nhenhele the arne mwerre areye imernetyenhe ayenge-arle lterrke aneme imernetyenhenge.
19 Farei maravilhas em cima, no céu, e sinais embaixo, na terra: sangue e fogo, e nuvens de fumaça.
20 Uterne ingwemerte irretyenhe, atnyentye athetheke irretyenhe alhwe-arteke.
20 O sol se escurecerá, e a lua se tornará vermelha como sangue, antes que chegue o grande e glorioso dia do Senhor.
21 Kele urreke-arle arne nhenhe areye irretyenhenge, tyerrtye angwenhe apeke arnterre arlkemele ayenge apayuthneme the renhe itetheke mpwaretyenhe-arle akurne rarle mpwarekenge.’”
21 Mas todo aquele que invocar o nome do Senhor será salvo’.
22 Peter re akwete angketyame, “Tyerrtye Israel-arenye areye ayenge awerrirraye! Nhenge Jesus Nazareth-arenye kwenhe Ngkartele-arle yerneke. Rarle arne mwerre akngerre ngangkerele mpwareke alknge arelherlenge. Arerrirreke-arle iperrele arrantherre alakenhe itirretyeke, ‘Ayekaye! Ngkartele artwe nhenhe yerneke alakenhe ikwerenge rarle arne mwerre akngerre mpwaremenge.’
22 “Povo de Israel, escute! Deus aprovou publicamente Jesus, o nazareno, ao realizar milagres, maravilhas e sinais por meio dele, como vocês bem sabem.
23 Ngkartele-arle akwetethe-arle itelareke nthakenhe-arle irretyenhe re anteme tyerrtye anyentele artwe Jesus nhenhe arrenhantherrenhe iltye anthetyeke. Kele arrantherre angkeke artwe akurne areyele renhe atwetyeke. Arrantherre imerte anyenteke irreke artwe akurne itnekenge Jesus atwemele renhe arne arntarlkweke arrernemele.
23 Ele foi entregue conforme o plano preestabelecido por Deus e seu conhecimento prévio daquilo que aconteceria. Com a ajuda de gentios que desconheciam a lei, vocês o pregaram na cruz e o mataram.
24 Rarle ilwekenge re ilweke-arle anetyakenhe aneke, Re uye anthurre ilweke-arle aneke. Kele Ngkartele renhe akemelhe-ilemele itethe-ilirtneke.
24 Mas Deus o ressuscitou, libertando-o dos horrores da morte, pois ela não pôde mantê-lo sob seu domínio.
25 — ausente —
25 A respeito dele disse o rei Davi: ‘Vejo que o Senhor está sempre comigo; não serei abalado, pois ele está à minha direita.
26 — ausente —
26 Não é de admirar que meu coração esteja alegre e que minha língua o louve; meu corpo repousa em esperança.
27 Urreke ayenge ilwemele ayenge itethe-irrirtnetyenhe imerte akertne-irremele.
27 Pois tu não deixarás minha alma entre os mortos, nem permitirás que o teu Santo apodreça no túmulo.
28 Unte atyenge ileke unte-arle ayenge itethe-iletyenhe ayenge-arle ilweke-arle iperrele. Unte ayenge akangketyeke mpwaretyenhe unte-arle atyengenge akwete anetyenhenge.’” Psalm 16:8-11.
28 Tu me mostraste o caminho da vida, e me encherás com a alegria de tua presença’.
29 Awethe Peter itneke akwenpe anthurre angkeke, “Atyewe atyinhe areye awerrirraye. Nhenge David, arrenge-arrenge anwerne-kenhe ilwekenge, itne atyalangke ikwerenhe inteyeke arrerneke, inteye re akenhe apmere nhenhele aneme arlte lyete.
29 “Irmãos, permitam-me dizer com toda convicção que o patriarca Davi não estava se referindo a si mesmo, pois ele morreu e foi sepultado, e seu túmulo ainda está aqui, entre nós.
30 Urreke re ilwetyenhenge re intelhe-ileke nthakenhe-arle renhe Ngkartele ileke. Kele anwerne itelareme David-arle ikwere-arrpe-akerte angketyakenhe-arle kele re intelhe-ileke iwenhe-arle Ngkartele-arle renhe arnterre alhileke alakenhe, ‘Urreke tyerrtye anyente ngkwinhe areye-ngentyele akngerrepate anetyenhe unte-arteke anetyenhe.’ Psalm 132:11.
30 Mas ele era profeta e sabia que Deus havia prometido sob juramento que um de seus descendentes se sentaria em seu trono.
31 “David-ele itelareke-arle Ngkartele-arle ikwere ilekenge, re anteme anwerneke ileke Ngkartele-arle Christ ipertenge tyerremele itethe-ilirtnetyenhe. Re ileke Ngkartele-arle renhe iperteke impetyeke arrangkwe-arle tyerrtye ikwerenhe arntirte-irretyeke arrangkwe.
31 Davi estava olhando para o futuro e falando da ressurreição do Cristo, que não foi deixado entre os mortos nem seu corpo apodreceu no túmulo.
32 “Artwe re akenhe Jesus-arle aneke, yanhenge rarle ilwekenge Ngkartele renhe itethe-ilirtneke, anwerne ingkirrekele arrekantherre iletyeke anwerne-arle renhe areke-arle.
32 “Foi esse Jesus que Deus ressuscitou, e todos nós somos testemunhas disso.
33 Ngkartele renhe alkere-werne akngirtneke renhe anteme akwe-arratyeke arrernemele akngerrepate anetyeke. Ngkarte, Akngeye ikwerenhele renhe Utnenge Akngerre antheke renhe arrekwele alhilekenge. Kele Jesus-ele Utnenge Akngerre anwerneke-werne anteme yerneke. Kele arrantherre areke aweke-arlke anwerne angkentye ngkwinhe angkerlenge, Utnenge Akngerre-arle anwerne kwenenge anekenge.
33 Ele foi exaltado ao lugar de honra, à direita de Deus. E, conforme havia prometido, o Pai lhe deu o Espírito Santo, que ele derramou sobre nós, como vocês estão vendo e ouvindo hoje.
34 Anwerne itelareke David-arle ikwere-arrpe angketyakenhe rarle alkere-werne alhetyakenhe-arle akngerrepate anetyeke Ngkartenge. David-ele arrule anthurre Jesus-akerte intelhe-ileke alakenhe,
34 Pois Davi não subiu ao céu e, no entanto, disse: ‘O Senhor disse ao meu Senhor: Sente-se no lugar de honra à minha direita,
35 tharle tyerrtye yanhe areye ngkwenge ahentye-kwenye areye ingke ngkwengenge kwene-iletyenhenge,
35 até que eu humilhe seus inimigos e os ponha debaixo de seus pés’.
36 Peter itneke angkeke, “Alakenhenge akwele ayenge ahentye-aneke Jew arrantherre akangkwe-irretyeke, ayenge Jesus-akerte-arle angkemenge renhe thewe arrantherre-arle arne arntarlkweke-arleke arrernekeke ilwetyeke. Kele renhe-arle Ngkartele ineke akngerrepate anthurre anetyeke, Yerneke-arle-arlke.”
36 “Portanto, saibam com certeza todos em Israel que a esse Jesus, que vocês crucificaram, Deus fez Senhor e Cristo!”.
37 Tyerrtye areyele Peter alakenhe angkerlenge awemele itne apure anthurre irreke imerte renhe yerneke-arle arrpenhe areye-arlke apayuthnemele, “Nthakenhe-ame anwerne irreye?”
37 As palavras partiram o coração dos que ouviam, e eles perguntaram a Pedro e aos outros apóstolos: “Irmãos, o que devemos fazer?”.
38 Kele Peter angkirtnerlenge, “Arrantherre akurne-ketye untyeme irretyeke Ngkarte-werne anwerne anteme kwatyeke akwernemele baptise-eme-iletyeke, arrantherre-arle Jesus Christ apententye akngerre areyenge. Kele Ngkartele arrenhantherrenhe ilpernetyakenhe anetyenhe, atwirtnetyakenhe akurne arrantherre mpwarerlenge. Kele re Utnenge Akngerre arrenhantherrenhe antheme.
38 Pedro respondeu: “Vocês devem se arrepender, para o perdão de seus pecados, e cada um deve ser batizado em nome de Jesus Cristo. Então receberão a dádiva do Espírito Santo.
39 Ngkartele arrekantherre alhileke ampe arrekantherrenhe areyeke-arlke, arrekantherrenge-arle interteke irretyenhe areye-arlke, re apmere arntwarre arrpenhe-arenye areye-arlke Ngkarte-kenhe areye irretyenhe-arle anteme urreke. Re alhileke tyerrtye areye apmere arrpe-anenhe-ngentyele akngaketyeke, ikwere atyewe-irretyeke rarle itnenhene Utnenge Akngerre-arlke anthetyenhenge.”
39 Essa promessa é para vocês, para seus filhos e para os que estão longe, isto é, para todos que forem chamados pelo Senhor, nosso Deus”.
40 Kele Peter-ele itneke ayeye arrpenhe areye-arlke ileke itnenhe ayakemele untyeme-irretyeke akurne-ketye Ngkarte-werne utepe-irretyeke alakenhe akwete itneke angkemele, “Ayenge awerrirraye! Ngkarte apayuthnaye arrenhantherrenhe arntarnte-aretyeke, re arrenhantherrenhe atwirtnetyakenhe aneme re Jew akurne nhenhe areye atwirtnelheme, yanhe areye Jesus-enge-arle artepe untyeme-irreke areye.”
40 Pedro continuou a pregar, advertindo com insistência a seus ouvintes: “Salvem-se desta geração corrompida!”.
41 Tyerrtye 3,000 pelele, angkentye awemele Peter-elarle ileke, ikwere akangkwe-irreke. Kele yerneke-arle areyele itnenhe kwatyeke akwerneke baptise-eme-ilemele. Itne imerte apententye akngerre arrpenhe areyenge anyente-irremele.
41 Os que acreditaram nas palavras de Pedro foram batizados, e naquele dia houve um acréscimo de cerca de três mil pessoas.
42 Tyerrtye ingkirreke itne Peter-enge apurte-irreke yerneke-arle arrpenhe areyele-arlke awerrirreke ayeye Ngkarte-kenhe ilerlenge. Itne akangkemele merne apurtele arlkwerrirreke. Itne nhenge merne arlkwemele ngkwarle-arlke antywemele itelaremele Jesus-arle ilweke-akerte, akwetethe Ngkarteke angketyarte.
42 Todos se dedicavam de coração ao ensino dos apóstolos, à comunhão, ao partir do pão e à oração.
43 Tyerrtye Jerusalem-arenye areyele apatewarreke yerneke-arle areye aremenge arne mwerre areye mpwarerlenge. Itne itelarerrirreke Ngkarte-arle itnekenge arratye aneme.
43 Havia em todos eles um profundo temor, e os apóstolos realizavam muitos sinais e maravilhas.
44 Itne apurte-irretyarte akwetethe mwerrantye antherremele-arlke arne iwenhe apeke-arle itnekenhe aneke-arlke.
44 Os que criam se reuniam num só lugar e compartilhavam tudo que possuíam.
45 Arne arrpenheme itnekenhe-arlke ahelhe arrpenheme itnekenhe-arlke itne ngkweltyeke sell-eme-ileke. Mane imerte itne ngkweltye atnyenetyakenhe areye-arle anthemele itne-arle merne-arlke arne arrpenhe areye-arlke inetyeke.
45 Vendiam propriedades e bens e repartiam o dinheiro com os necessitados,
46 Arlte arrpe-anenhele itne tyatye akngerre Jew areye-kenhenge apurte-irretyarte, apmere areyeke-arlke irrpemele apurtele merne arlkwetyeke. Itne anteme merne ultakemele arlkwemele ngkwarle-arlke anteme antywemele Jesus itelaremele itneke-arle piwelhekenge.
46 adoravam juntos no templo diariamente, reuniam-se nos lares para comer e partiam o pão com grande alegria e generosidade,
47 Utnenge akangkentyele itne alyelhemele Ngkarteke renhe utyernemele tnaketyarte. Tyerrtye arrpenhe areyele itnenhe aremele angkeke nthakenhe-arle itne-arle mwerre anthurre anemenge itne-arle arne mwerre akwete mpwarerlte-anerlenge.
47 sempre louvando a Deus e desfrutando a simpatia de todo o povo. E, a cada dia, o Senhor lhes acrescentava aqueles que iam sendo salvos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.