Atos 2
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Arlte Pentecost-enge Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre ingkirreke-arle apurte-irrerreke apmere anyenteke.
1 Quando chegou o dia de Pentecostes , todos os seguidores de Jesus estavam reunidos no mesmo lugar.
2 Impeltye-ngentyele aywerre akngerre alkere-ngentyele rlke akngerre-arteke angkeke imerte apmere kwene-werne irrpenhemele itne-arle anetyame-werne. Itne ingkirrekele aweke.
2 De repente, veio do céu um barulho que parecia o de um vento soprando muito forte e esse barulho encheu toda a casa onde estavam sentados.
3 Itne anteme areke alkngenthe-arteke itneke akertnele, alkngenthe re anteme akalke-irreke imerte anyenteke-anyente akaperte itne-kenheke arrernelhemele.
3 Então todos viram umas coisas parecidas com chamas, que se espalharam como línguas de fogo; e cada pessoa foi tocada por uma dessas línguas.
4 Utnenge Akngerre tyerrtye ingkirrekeke irrpeke. Kele iparrpe-iparrpe anteme itne angkentye arrpe-anenhe angkeke, angkentye nhenge itne akaltye-irretyakenhe areye Utnenge Akngerrele ware-arle itnenhe akaltyele-antheke imernemele angkentye itneke.
4 Todos ficaram cheios do Espírito Santo e começaram a falar em outras línguas, de acordo com o poder que o Espírito dava a cada pessoa.
5 Ikwerenge anteme aneke Jew atningke apmere arrpe-anenhe-ngentyele Jerusalem-werne-arle apetyewarreke ikwerele anetyarte-arlke itne Ngkarteke angkerlte-anetyenhenge tyatye akngerre ikwerele.
5 Estavam morando ali em Jerusalém judeus religiosos vindos de todas as nações do mundo.
6 Kele itne aywerre akngerre renhe awemele itne angathe-irreke akangkwe-irrentye akngerre itneke-werne. Itne awerrirreke Peter uthene arrpenhe nhenge areye-arlke angkentye itnekenhe-arlke angkerlenge. Anyenteke-anyente-arle itne aweke arrpenhe-akerte aneke, tyerrtye areye arnterre apatewarreke itnenhe awemele angkentye itnekenhe angkerlenge.
6 Quando ouviram aquele barulho, uma multidão deles se ajuntou, e todos ficaram muito admirados porque cada um podia entender na sua própria língua o que os seguidores de Jesus estavam dizendo.
7 Itnenhe aweke-arle iperre apatemele itne angkerreke, “Nthakenhe-ame tyerrtye nhenhe areyeke irreke? Artwe angkeme-arle nhenhe areye, itne Galilee-arenye, itne kwenhe angkentye anwerne-kenhe uyarne aweme.
7 A multidão ficou admirada e espantada e comentava: — Estas pessoas que estão falando assim são da Galileia!
8 Nthakenhe-ame itne angkentye anwerne-kenheke akaltye anteme? Anwerne itelaretyakenhe-arle nthakenhe-arle itne alakenhe irremenge!
8 Como é que cada um de nós as ouvimos falar na nossa própria língua?
9 Kele arratye-arle anwerne apmere arrpe-anenhe-ngentyele Jerusalem-eke apurte-irreme, apmere Parthia arritnye-ngentyele, Media uthene Elam uthene-ngentyele, Mesopotamia-nge, Judea uthene Cappadocia uthenenge, Pontus uthene Asia uthenenge,
9 Nós somos da Pártia, da Média, do Elão, da Mesopotâmia, da Judeia, da Capadócia, do Ponto, da província da Ásia,
10 Phrygia-ntyele Pamphylia-nge, Egypt-ngentyele-arlke apmere arrpenhe areye-ngentyele Cyrene itwele, apmere nhenge Libya, arrpenhe areye akenhe Rome-ngentyele-arle.
10 da Frígia, da Panfília, do Egito e das regiões da Líbia que ficam perto de Cirene. Alguns de nós são de Roma.
11 Arrpenheme anwerne, Jew areye-arle, arrpenheme anwerne akenhe Jew anetyakenhe-arle kele anwerne-arlke Ngkarte apentewarreme. Arrpenheme apmere Crete-ngentyele apetyeke, arrpenheme akenhe Arabia-enge-arle. Anwerne ingkirreke apmere yanhe areyenge-arle apetyeke kele awemele tyerrtye nhenhe areye angkentye anwerne-kenhele angkerrirrerlenge. Itne angkeme Ngkarte-arle mwerre akngerre rarle arne mwerre akngerre areye mpwarerlenge.”
11 Uns são judeus, e outros, convertidos ao Judaísmo. Alguns são de Creta, e outros, da Arábia. E como é que todos estamos ouvindo essa gente falar em nossa própria língua a respeito das grandes coisas que Deus tem feito?
12 Tyerrtye itne ingkirreke apateke uyarne-arlke itirreke nthakenhe-arle irretyenheke. Itne-arrpe awethe alakenhe angkerreke, “Nthakenhe-ame itneke irreme, anwerne itelaretyakenhe nthakenhe-arle itne anyenteke-anyente angkentye anwerne-kenhele angkeme?”
12 Todos estavam admirados, sem saberem o que pensar, e perguntavam uns aos outros: — O que será que isso quer dizer?
13 Kele tyerrtye arrpenhe areyele itnenhe aremele akangkwe-irretyakenhe itne arrkentye ilemele itneke angkerlenge alakenhe-arle, “Arrangkwe, artwe nhenhe areye alakenhe angkemele itne-arle arerte anthurre ngkwarle akngerre iperrenge.”
13 Mas outros zombavam, dizendo: — Esse pessoal está bêbado!
14 Kele Peter uthene yernentye akngerre arrpenhe areye apmerenge arrateke, Peter imerte tyerrtye ingkirrekeke alakenhe angkemele, “Jew arrantherre Jerusalem-arenye areye-arlke, ayenge awerrirraye ayenge mwerrantye angketyenhenge arrantherre arratye-arratye akangkwe-irremele awetyenhenge nthakenhe-arle irreme.
14 Então Pedro se levantou, junto com os outros onze apóstolos , e em voz bem alta começou a dizer à multidão: — Meus amigos judeus e todos vocês que moram em Jerusalém, prestem atenção e escutem o que eu vou dizer!
15 Arrantherre apale itirreke anwerne-arle ngkwarle antywetyameke-athene. Kele nhenhe akenhe ingweleme anthurre-arle. Anwerne-arle ngkwarle antywetyakenhe-arle.
15 Estas pessoas não estão bêbadas, como vocês estão pensando, pois são apenas nove horas da manhã.
16 Anwerne mpwareme alakenhe-arle Ngkartele Joel arrule anthurre ileke, artwe nhengele angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerrele imerte arrpenhe areyeke ilemele. Kele, re pwekeke intelhe-ileke nthakenhe-arle Ngkartele renhe ileke, alakenhe,
16 O que, de fato, está acontecendo é o que o profeta Joel disse:
17 ‘Urreke-arle ahelhe uthene alkere uthene uyerretyenhenge the utnenge atyinhe yernetyenhe rarle tyerrtye ingkirrekeke irrpetyeke,
17 “É isto o que eu vou fazer nos últimos dias — diz Deus: Derramarei o meu Espírito sobre todas as pessoas. Os filhos e as filhas de vocês anunciarão a minha mensagem; os moços terão visões, e os velhos sonharão .
18 Arelhe uthene artwe uthene, urrkapentye atyinhe mpwarentye akngerre,
18 Sim, eu derramarei o meu Espírito sobre os meus e naqueles dias eles também anunciarão a minha mensagem.
19 Apmere ahelhe nhenhele the arne mwerre areye imernetyenhe ayenge-arle lterrke aneme imernetyenhenge.
19 Em cima, no céu, farei com que apareçam coisas espantosas; e embaixo, na terra, farei milagres. Haverá sangue, e fogo, e nuvens de fumaça;
20 Uterne ingwemerte irretyenhe, atnyentye athetheke irretyenhe alhwe-arteke.
20 o sol ficará escuro, e a lua se tornará cor de sangue, antes que chegue o grande e Dia do Senhor.
21 Kele urreke-arle arne nhenhe areye irretyenhenge, tyerrtye angwenhe apeke arnterre arlkemele ayenge apayuthneme the renhe itetheke mpwaretyenhe-arle akurne rarle mpwarekenge.’”
21 Então todos os que pedirem a ajuda do Senhor serão salvos.”
22 Peter re akwete angketyame, “Tyerrtye Israel-arenye areye ayenge awerrirraye! Nhenge Jesus Nazareth-arenye kwenhe Ngkartele-arle yerneke. Rarle arne mwerre akngerre ngangkerele mpwareke alknge arelherlenge. Arerrirreke-arle iperrele arrantherre alakenhe itirretyeke, ‘Ayekaye! Ngkartele artwe nhenhe yerneke alakenhe ikwerenge rarle arne mwerre akngerre mpwaremenge.’
22 Pedro continuou: — Homens de Israel, escutem o que eu vou dizer. Deus mostrou a vocês que Jesus de Nazaré era um homem aprovado por ele. Pois, por meio de Jesus, Deus fez milagres, maravilhas e coisas extraordinárias no meio de vocês, como vocês sabem muito bem.
23 Ngkartele-arle akwetethe-arle itelareke nthakenhe-arle irretyenhe re anteme tyerrtye anyentele artwe Jesus nhenhe arrenhantherrenhe iltye anthetyeke. Kele arrantherre angkeke artwe akurne areyele renhe atwetyeke. Arrantherre imerte anyenteke irreke artwe akurne itnekenge Jesus atwemele renhe arne arntarlkweke arrernemele.
23 Deus, por sua própria vontade e sabedoria, já havia resolvido que Jesus seria entregue nas mãos de vocês. E vocês mesmos o mataram por mãos de homens maus, que o crucificaram.
24 Rarle ilwekenge re ilweke-arle anetyakenhe aneke, Re uye anthurre ilweke-arle aneke. Kele Ngkartele renhe akemelhe-ilemele itethe-ilirtneke.
24 Mas Deus ressuscitou Jesus, livrando-o do poder da morte, porque não era possível que a morte o dominasse.
25 — ausente —
25 Pois Davi disse a respeito de Jesus o seguinte: “Eu via sempre o Senhor comigo porque ele está ao meu lado direito, para que nada me deixe abalado.
26 — ausente —
26 Por isso o meu coração está feliz, e as minhas palavras são palavras de alegria; e eu, um ser mortal, vou descansar cheio de esperança,
27 Urreke ayenge ilwemele ayenge itethe-irrirtnetyenhe imerte akertne-irremele.
27 pois tu, Senhor, não me abandonarás no Eu tenho te servido fielmente, e por isso não deixarás que eu apodreça na sepultura.
28 Unte atyenge ileke unte-arle ayenge itethe-iletyenhe ayenge-arle ilweke-arle iperrele. Unte ayenge akangketyeke mpwaretyenhe unte-arle atyengenge akwete anetyenhenge.’” Psalm 16:8-11.
28 Tu me tens ensinado os caminhos que levam à vida, e a tua presença me encherá de alegria.”
29 Awethe Peter itneke akwenpe anthurre angkeke, “Atyewe atyinhe areye awerrirraye. Nhenge David, arrenge-arrenge anwerne-kenhe ilwekenge, itne atyalangke ikwerenhe inteyeke arrerneke, inteye re akenhe apmere nhenhele aneme arlte lyete.
29 E Pedro disse mais isto: — Meus irmãos, eu preciso falar claramente com vocês a respeito do
30 Urreke re ilwetyenhenge re intelhe-ileke nthakenhe-arle renhe Ngkartele ileke. Kele anwerne itelareme David-arle ikwere-arrpe-akerte angketyakenhe-arle kele re intelhe-ileke iwenhe-arle Ngkartele-arle renhe arnterre alhileke alakenhe, ‘Urreke tyerrtye anyente ngkwinhe areye-ngentyele akngerrepate anetyenhe unte-arteke anetyenhe.’ Psalm 132:11.
30 Ele era profeta e sabia que Deus lhe havia jurado que um dos seus descendentes seria rei, como ele.
31 “David-ele itelareke-arle Ngkartele-arle ikwere ilekenge, re anteme anwerneke ileke Ngkartele-arle Christ ipertenge tyerremele itethe-ilirtnetyenhe. Re ileke Ngkartele-arle renhe iperteke impetyeke arrangkwe-arle tyerrtye ikwerenhe arntirte-irretyeke arrangkwe.
31 Davi sabia o que Deus ia fazer e por isso falou a respeito da ressurreição do Messias . Davi disse: “Ele não foi abandonado no mundo dos mortos, nem o seu corpo apodreceu na sepultura.”
32 “Artwe re akenhe Jesus-arle aneke, yanhenge rarle ilwekenge Ngkartele renhe itethe-ilirtneke, anwerne ingkirrekele arrekantherre iletyeke anwerne-arle renhe areke-arle.
32 Deus ressuscitou este Jesus, e todos nós somos testemunhas disso.
33 Ngkartele renhe alkere-werne akngirtneke renhe anteme akwe-arratyeke arrernemele akngerrepate anetyeke. Ngkarte, Akngeye ikwerenhele renhe Utnenge Akngerre antheke renhe arrekwele alhilekenge. Kele Jesus-ele Utnenge Akngerre anwerneke-werne anteme yerneke. Kele arrantherre areke aweke-arlke anwerne angkentye ngkwinhe angkerlenge, Utnenge Akngerre-arle anwerne kwenenge anekenge.
33 Pois Jesus foi levado para sentar-se ao lado direito de Deus, o seu Pai, o qual lhe deu o Espírito Santo, como havia prometido. E Jesus derramou sobre nós esse Espírito, conforme vocês estão vendo e ouvindo agora.
34 Anwerne itelareke David-arle ikwere-arrpe angketyakenhe rarle alkere-werne alhetyakenhe-arle akngerrepate anetyeke Ngkartenge. David-ele arrule anthurre Jesus-akerte intelhe-ileke alakenhe,
34 Pois Davi não subiu para o céu, mas ele mesmo afirmou: “O Senhor Deus disse ao meu Senhor: ‘Sente-se do meu lado direito,
35 tharle tyerrtye yanhe areye ngkwenge ahentye-kwenye areye ingke ngkwengenge kwene-iletyenhenge,
35 até que eu ponha os seus inimigos como estrado debaixo dos seus pés.’ ”
36 Peter itneke angkeke, “Alakenhenge akwele ayenge ahentye-aneke Jew arrantherre akangkwe-irretyeke, ayenge Jesus-akerte-arle angkemenge renhe thewe arrantherre-arle arne arntarlkweke-arleke arrernekeke ilwetyeke. Kele renhe-arle Ngkartele ineke akngerrepate anthurre anetyeke, Yerneke-arle-arlke.”
36 Todo o povo de Israel deve ficar bem certo de que este Jesus que vocês crucificaram é aquele que Deus tornou Senhor e Messias.
37 Tyerrtye areyele Peter alakenhe angkerlenge awemele itne apure anthurre irreke imerte renhe yerneke-arle arrpenhe areye-arlke apayuthnemele, “Nthakenhe-ame anwerne irreye?”
37 Quando ouviram isso, todos ficaram muito aflitos e perguntaram a Pedro e aos outros apóstolos: — Irmãos, o que devemos fazer?
38 Kele Peter angkirtnerlenge, “Arrantherre akurne-ketye untyeme irretyeke Ngkarte-werne anwerne anteme kwatyeke akwernemele baptise-eme-iletyeke, arrantherre-arle Jesus Christ apententye akngerre areyenge. Kele Ngkartele arrenhantherrenhe ilpernetyakenhe anetyenhe, atwirtnetyakenhe akurne arrantherre mpwarerlenge. Kele re Utnenge Akngerre arrenhantherrenhe antheme.
38 Pedro respondeu: — Arrependam-se, e cada um de vocês seja batizado em nome de Jesus Cristo para que os seus pecados sejam perdoados, e vocês receberão de Deus o Espírito Santo.
39 Ngkartele arrekantherre alhileke ampe arrekantherrenhe areyeke-arlke, arrekantherrenge-arle interteke irretyenhe areye-arlke, re apmere arntwarre arrpenhe-arenye areye-arlke Ngkarte-kenhe areye irretyenhe-arle anteme urreke. Re alhileke tyerrtye areye apmere arrpe-anenhe-ngentyele akngaketyeke, ikwere atyewe-irretyeke rarle itnenhene Utnenge Akngerre-arlke anthetyenhenge.”
39 Pois essa promessa é para vocês, para os seus filhos e para todos os que estão longe, isto é, para todos aqueles que o Senhor, nosso Deus, chamar .
40 Kele Peter-ele itneke ayeye arrpenhe areye-arlke ileke itnenhe ayakemele untyeme-irretyeke akurne-ketye Ngkarte-werne utepe-irretyeke alakenhe akwete itneke angkemele, “Ayenge awerrirraye! Ngkarte apayuthnaye arrenhantherrenhe arntarnte-aretyeke, re arrenhantherrenhe atwirtnetyakenhe aneme re Jew akurne nhenhe areye atwirtnelheme, yanhe areye Jesus-enge-arle artepe untyeme-irreke areye.”
40 Pedro continuou a dar o seu testemunho e, com muitas outras explicações, procurou convencê-los, dizendo: — Saiam do meio dessa gente má e salvem-se!
41 Tyerrtye 3,000 pelele, angkentye awemele Peter-elarle ileke, ikwere akangkwe-irreke. Kele yerneke-arle areyele itnenhe kwatyeke akwerneke baptise-eme-ilemele. Itne imerte apententye akngerre arrpenhe areyenge anyente-irremele.
41 Muitos acreditaram na mensagem de Pedro e foram batizados. Naquele dia quase três mil se juntaram ao grupo dos seguidores de Jesus.
42 Tyerrtye ingkirreke itne Peter-enge apurte-irreke yerneke-arle arrpenhe areyele-arlke awerrirreke ayeye Ngkarte-kenhe ilerlenge. Itne akangkemele merne apurtele arlkwerrirreke. Itne nhenge merne arlkwemele ngkwarle-arlke antywemele itelaremele Jesus-arle ilweke-akerte, akwetethe Ngkarteke angketyarte.
42 E todos continuavam firmes, seguindo os ensinamentos dos apóstolos, vivendo em amor cristão, partindo o pão juntos e fazendo orações.
43 Tyerrtye Jerusalem-arenye areyele apatewarreke yerneke-arle areye aremenge arne mwerre areye mpwarerlenge. Itne itelarerrirreke Ngkarte-arle itnekenge arratye aneme.
43 Os apóstolos faziam muitos milagres e maravilhas, e por isso todas as pessoas estavam cheias de temor .
44 Itne apurte-irretyarte akwetethe mwerrantye antherremele-arlke arne iwenhe apeke-arle itnekenhe aneke-arlke.
44 Todos os que criam estavam juntos e unidos e repartiam uns com os outros o que tinham.
45 Arne arrpenheme itnekenhe-arlke ahelhe arrpenheme itnekenhe-arlke itne ngkweltyeke sell-eme-ileke. Mane imerte itne ngkweltye atnyenetyakenhe areye-arle anthemele itne-arle merne-arlke arne arrpenhe areye-arlke inetyeke.
45 Vendiam as suas propriedades e outras coisas e dividiam o dinheiro com todos, de acordo com a necessidade de cada um.
46 Arlte arrpe-anenhele itne tyatye akngerre Jew areye-kenhenge apurte-irretyarte, apmere areyeke-arlke irrpemele apurtele merne arlkwetyeke. Itne anteme merne ultakemele arlkwemele ngkwarle-arlke anteme antywemele Jesus itelaremele itneke-arle piwelhekenge.
46 Todos os dias, unidos, se reuniam no pátio do Templo. E nas suas casas partiam o pão e participavam das refeições com alegria e humildade.
47 Utnenge akangkentyele itne alyelhemele Ngkarteke renhe utyernemele tnaketyarte. Tyerrtye arrpenhe areyele itnenhe aremele angkeke nthakenhe-arle itne-arle mwerre anthurre anemenge itne-arle arne mwerre akwete mpwarerlte-anerlenge.
47 Louvavam a Deus por tudo e eram estimados por todos. E cada dia o Senhor juntava ao grupo as pessoas que iam sendo salvas.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.