Marcos 9
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH
1 Jisas ere emne sene etep wom. An kemne sekenke wobe. Gwopte kem gwok tetan, kau kem mak samentek, kem late, God ere eteri mureken yate nenbe, ere kom nogwape panen site. Etep wom.
1 E Jesus terminou, dizendo:
2 Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) temke, Jisas ere Pita, Jems, Jon emne panen kow eisauke yin yawom. Eme etemwou yawen etek temenem. Temenem, eme etep lam, Jisas eri wus kaspem.
2 Seis dias depois, Jesus foi para um monte alto, levando consigo somente Pedro, Tiago e João. Ali, eles viram a aparência de Jesus mudar.
3 Kaspem, eri warmenem tame oub kir kaspen geipawai tem. Nowselri tame eme etepkap geipa wos mapeke nen.
3 A sua roupa ficou muito branca e brilhante, mais do que qualquer lavadeira seria capaz de deixar.
4 Etep tem, Jisas eri anepoi tame mur eme lam, kiyi temenem tame pes, Elaijaken Mosesken epe eterken etek temenem, epe Jisas eterken tuma namdebetem.
4 E os três discípulos viram Elias e Moisés conversando com Jesus.
5 Eme lan me akem, Pita ere etep abom. An be tumake wote? Ere abolawoyin, ere bepou me etep wom. Tuma wusoube tame, nema gwotek tetan, e yenbowai. Nema ake nebule murke keren, nema gwotek temente. Neri wuri, Moses eri wuri, Elaija eri wuri nema etepke kerete.
5 Então Pedro disse a Jesus: — Mestre, como é bom estarmos aqui! Vamos armar três barracas: uma para o senhor, outra para Moisés e outra para Elias.
6 — ausente —
6 Pedro não sabia o que deveria dizer, pois ele e os outros dois discípulos estavam apavorados.
7 Etep womke, ei gwan yan emne akei subpitim, eme tuma wuri metem. Etek wom tuma ere etepke wom. E Ari Yen yenbo, adebas. Kem eri tuma noub met.
7 Logo depois, uma nuvem os cobriu, e dela veio uma voz, que disse: — Este é o meu Filho querido. Escutem o que ele diz!
8 Etep wom, anepoi tame eme petkwo lam, Jisas eterwou ere temenem. Mosesken Elaijaken epe beke te, epe sene yim.
8 Aí os discípulos olharam em volta e viram somente Jesus com eles.
9 Eme kow mesginin yeirbetem, Jisas ere emne wotaken etep wom. Kemri laye wos kem gwoteptek mane kiyi wusoute. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An satek, an sene wayen yite yabelke kemri laye wos kem epe wusou.
9 Quando estavam descendo do monte, Jesus mandou que não contassem a ninguém o que tinham visto, até que o Filho do Homem ressuscitasse.
10 Etep wom, emri lam wos eme eikene beke wusou, eme etemwou etemwou namden etep wom. Jisas ere etep woye. An sele meike sene wayen yite. Ere mapeke ten, ere sele meike sene wayen yite? Eme etep wom.
10 Eles obedeceram à ordem, mas discutiram entre si sobre o que queria dizer essa ressurreição.
11 Eme Jisas erne etepke wometem. Moses eteri wule tuma wusoube tame eme etep wobe. God eri tuma wusoube tame Elaija ere kiyi taresin yate, Krais ere yuri tipti wun yate. Eme beke etepkap wobe?
11 Então perguntaram a Jesus: — Por que os
12 Ere emne awosein wom. Kem sekenke wobe. Elaija ere kiyi taresin yam. Ere Krais eri yate kelu regem. Kiyi eme tuma etepke bas rasem. Tatame Etemne Lan Yeirte Tame ere mus nogwape mette nenbe. Eme erne tuma yaper wote nenbe. Beke eme etepkap bas ras?
12 Ele respondeu:
13 An kemne wobe. Elaija ere kiyi yam. God eteri tuma bas rasemkap tatame eme etemri porerek eme Elaija erne yaper nenem.
13 Eu afirmo a vocês que Elias já veio, e o maltrataram como quiseram, conforme as Escrituras dizem a respeito dele.
14 Eme kowke yeirin yam, Jisas eteri anepoi tame etem temenem emik yam. Yan lam, tatame nogwape eme yan anepoi tame emne teten ouyeimenem. Moses eteri wule tuma wusoubetem tame kau eme etemken ei nakwosebetem.
14 Quando eles chegaram perto dos outros discípulos, viram uma grande multidão em volta deles e alguns mestres da Lei discutindo com eles.
15 Tatame eme Jisas erne lam, eme wouken akem, agetage eme yin erne pir wom.
15 Quando o povo viu Jesus, todos ficaram admirados e correram logo para o cumprimentarem.
16 Pir wom, ere anepoi tame emne etep wolam. Kem beke etemken ei nakwosebe?
16 Jesus perguntou aos discípulos:
17 Tatame nogwape emri tame wuri ere erne awosein etep wom. Tuma wusoube tame, an areri yen erne panen yawo. Gabo ere ete yen erne guleleten. Ere tuma rebe tetan.
17 Um homem que estava na multidão respondeu: — Mestre, eu trouxe o meu filho para o senhor, porque ele está dominado por um espírito mau e não pode falar.
18 Gabo ere erne guleleten, yen erne tubanepitin sabe. Ere sabelokwo bulbalken worabe, pogu takikekerabe, ere letken tewoken kiki tabe. An neri anepoi tame emne wolaye, eme gabo pekerouklawoiwo.
18 Sempre que o espírito ataca o meu filho, joga-o no chão, e ele começa a espumar e a ranger os dentes; e ele está ficando cada vez mais fraco. Já pedi aos discípulos do senhor que expulsassem o espírito, mas eles não conseguiram.
19 Jisas ere emne etep wom. Oi, kem ane kenawaike beke abo. Yabel nogwape an keremken tetan, kem ane kenawaike beke abo. Kem yen erne gwotek arenke panen ya.
19 Jesus disse:
20 Etep womke, eme gabo gulelemenem yen erne panen yam, gabo ere Jisas erne lam, ere yen erne tubanepitin, waren, ere sabelokwo bulbalken worabetem.
20 Quando o levaram, o espírito viu Jesus e sacudiu com força o menino. Ele caiu e começou a rolar no chão, espumando pela boca.
21 Jisas ere ar erne etep wolam. Yen ere yabel mapsein ere etepkap temenem? Ere awosein etep wom. Kiyi ere yekleyen temenemke, ere etepkap tem.
21 Aí Jesus perguntou ao pai: O pai respondeu: — Ele está assim desde pequeno.
22 Yabel nogwape gabo ere erne kerke tubanepitbetem, o peikke tubanepite warbetem. Warbetem, ere kerke eiyin sate o okke an sate, eke ere erne etep tebetem. Ne nemne pap yewon kobo late. Kap ne gabo erne kuyese pekeroukte o?
22 Muitas vezes o espírito o joga no fogo e na água para matá-lo. Mas, se o senhor pode, então nos ajude. Tenha pena de nós!
23 Ere erne etep wom. Ne beke etepkap wobe? Tame ere God erne kenawaike abotek, God ere kuyese nente nenbe.
23 Jesus respondeu:
24 Etep wom, agetage yen eri ar ere etep wom. An abobe. Aren kenawaike abobekap e nebule. Ne ane latek, an kenawaike abote.
24 Então o pai gritou: — Eu tenho fé! Ajude-me a ter mais fé ainda!
25 Etep wom, Jisas ere lam, tatame nogwape eme amen yabetem. Amen yabetem, ere gabo erne etep wom. Ne tuma eikse gabo. Ne wan siten gabo. Ne epe seki. Ne ete yen erne sene mane gulelete.
25 Quando Jesus viu que muita gente estava se juntando ao redor dele, ordenou ao espírito mau:
26 Etep womke, gabo ere taye piten yen erne selke taren mesginin amen yim. Amen yin, yen ere let tewo oksubu tem, ere sa yenkap temenem. Sa yenkap temenem, tatame eme etep lam, eme etep wom. Ere saye.
26 O espírito gritou, sacudiu o menino e saiu dele, deixando-o como morto. Por isso todos diziam que ele havia morrido.
27 Etep womke, Jisas ere yen eri let keren erne nenewayen teteruwun,
27 Mas Jesus pegou o menino pela mão e o ajudou a ficar de pé.
28 ere eri anepoi tameken eme akek yin wurim. Wurim, etemwou temenem, anepoi tame eme erne etep wolam. Mapeke nema gabo pekerouklawoyim?
28 Quando Jesus entrou em casa, os seus discípulos lhe perguntaram em particular: — Por que foi que nós não pudemos expulsar aquele espírito?
29 Ere emne etep wom. Kem God erken tuma kiyi namdetek, kem gabo kuyese pekeroukte. Akeite kelu wuri berai.
29 Jesus respondeu:
30 Eme ete kom mesginin Galili distrikke yim. Yim, Jisas ere etep abom. Nema Galilike temente, tatame eme etep mane mette.
30 Jesus e os discípulos saíram daquele lugar e continuaram atravessando a Galileia. Jesus não queria que ninguém soubesse onde ele estava
31 Ere eri anepoi tame emne tuma wusoubetem, eke ere abom. Tatame eme mane mette, an gwok tetan. Tuma wusoubetem, ere emne etep wom. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, eme ane keresukun panen yin peiktame etemri letke rasen ane pen sate. Pen satek, yabel mur tetek, an ek sene wayen yite nenbe.
31 porque estava ensinando os discípulos. Ele lhes dizia:
32 Anepoi tame eme ete tuma somo beke met, eme Jisas erne wolate me akem.
32 Eles não entendiam o que Jesus dizia, mas tinham medo de perguntar.
33 Eme Kaperneam komke yam, eme etek wurin tem, Jisas ere emne etep wometem. Kem keluke yabeteye, kem be tumake eikap nakwosebeteye?
33 Jesus e os discípulos chegaram à cidade de Cafarnaum. Quando já estavam em casa, Jesus perguntou aos doze discípulos:
34 Etep wom, eme tuma awosein beke wo. Eme keluke yabetem, eme etemwou etemwou etep eikap nakwosebetem. Nemri wuri eike ere apeilake?
34 Mas eles ficaram calados porque no caminho tinham discutido sobre qual deles era o mais importante.
35 Eme erne tuma sein beke wo, Jisas ere sin eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei tame (12-pela) emne ere won yan emne etep wom. Tame ere apeilake tete abote, ere gwopke tete. Ere eter maime teitkwunen tatame nogwape etemri yaku kerete, ere apeilake tete.
35 Jesus sentou-se, chamou os doze e lhes disse:
36 Etep womke, ere yen nebule wuri panen yan borke teteruwun, ere erne narkeresukun emne etep wom.
36 Aí segurou uma criança e a pôs no meio deles. E, abraçando-a, disse aos discípulos:
37 Tame ere ane kenawaike abobe, ere gwopkap yen erne pap yewobe, ere ane kir pap yewobe. Ane pap yewobe, ere arenewou pap beke yewo. Berai. Ere arene won yam Apei eterne kir pap yewobe. Jisas ere etep wom.
37 — Aquele que, por ser meu seguidor, receber uma criança como esta estará também me recebendo. E quem me receber não recebe somente a mim, mas também aquele que me enviou.
38 Jon ere Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, nema lam, tame wuri ere neri sig wom, ere neri murek gabo pekeroukum. Ete tame ere neremri tamenowu berai, eke nema erne wotakem.
38 João disse: — Mestre, vimos um homem que expulsa demônios pelo poder do nome do senhor, mas nós o proibimos de fazer isso porque ele não é do nosso grupo.
39 Jisas ere etep wom. Kem mane wotakete. Tame eme areri sigke won rigrabe nente, eme ane tuma yaper agetage beke kip wo.
39 Jesus respondeu:
40 Tame eme neremken ei beke nai, ete tame eme neremri tamenowu.
40 Porque quem não é contra nós é por nós.
41 An kemne sekenke wobe. Tame eme kemne lan etep abote. Eme Jisas eteri anepoi tame, nema emne kobo late. Eme etep abotek, eme kemne kelpok newon ate, God ere ete tame emne yenbo awosein nente.
41 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quem der um copo de água a vocês, porque vocês são de Cristo, com toda a certeza receberá a sua recompensa.
42 Tame wuri ere ane yenkap kenawaike abobe, sene tame wuri ere erne tuma yikwokwote, ane kenawaike abobe tame ere ane magel taite, wule yaper nente, e yaperwai. Tuma yikwokwobe tame ere wule yaper som nente wurken, eke, eme erne pape eisau wakke tenen peik meike seitin, ere etek sate.
42 Jesus continuou:
43 Neri let e wule yaper nente, ne neri let tem peten sepitte. Ne let wurisubu temente, etepkap ne God eri komke yin etek temente, e yenbo. Ne let pespes temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai.
43 Se uma das suas mãos faz com que você peque, corte-a fora! Pois é melhor você entrar na vida eterna com uma só mão do que ter as duas e ir para o inferno, onde o fogo nunca se apaga.
44 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisau etek mette nenbe.)
44 [Ali os vermes que devoram não morrem, e o fogo nunca se apaga.]
45 Neri tewo ne wule yaper nente, ne neri tewo maime tem peten sepitte. Ne tewo wurisubu temente, etepkap ne God eri komke yin temente, e yenbowai. Ne tewo peske temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai.
45 Se um dos seus pés faz com que você peque, corte-o fora! Pois é melhor você entrar na vida eterna aleijado do que ter os dois pés e ser jogado no inferno.
46 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisau etek mette nenbe.)
46 [Ali os vermes que devoram não morrem, e o fogo nunca se apaga.]
47 Neri le ne wos yaper late, ne le puken seitte. Ne le wurisubu temente, ne God eteri panen siten komke yin temente, e yenbowai. Ne le peske temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai.
47 Se um dos seus olhos faz com que você peque, arranque-o! Pois é melhor você entrar no
48 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisauwai etek som mette nenbe.)
48 Ali os vermes que devoram não morrem, e o fogo nunca se apaga.
49 Tatame eme akeite tatame emne tuma yikwokwon, eme God erne sene beke kenawaike abo, God ere tuma yikwokwobe tatame emne yaper nente.
49 — Pois todas as pessoas serão
50 Tuma kwutebe weyeke e yenbowai. Tame eme ete weyeke kiti kerebe, kiti ere kupa beke kip te. Yuri weyeke ere tuma beke kwute, e weyeke sega e yaper. Kem weyeke tarekap temente, e yenbo. Kem etep nente, kem ei beke kip nai, kem eyar temente.
50 O sal é uma coisa útil; mas, se perder o gosto, como é que vocês poderão lhe dar gosto de novo? Tenham sal em vocês mesmos e vivam em paz uns com os outros.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.