Lucas 19

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jisas ere Jeriko komke yin wurim.
1 Jesus entrou em Jericó e estava atravessando a cidade.
2 Tame wuri eri sig Sakius ere Jeriko komke temenem. Ere takis kel petbetem tame etemri apeilake tame. Ere kel worken tame.
2 Morava ali um homem rico, chamado Zaqueu, que era chefe dos cobradores de impostos.
3 Komke wurim, Sakius ere Jisas erne late wom. Tatame nogwape eme etek temenem, Sakius ere tobotare tame, ere Jisas erne kuyese beke la.
3 Ele estava tentando ver quem era Jesus, mas não podia, por causa da multidão, pois Zaqueu era muito baixo.
4 Eke ere kiyi taresin amen yin ere yipige nak yawon sim. Sim, ere etepke abom. Jisas ere gwote keluke yate nenbe.
4 Então correu adiante da multidão e subiu numa figueira brava para ver Jesus, que devia passar por ali.
5 Etepke abom, Jisas ere yan nerulan erne etep wom. Sakius, ne agetage yeirte. Gwopte an neri akek yin tete.
5 Quando Jesus chegou àquele lugar, olhou para cima e disse a Zaqueu:
6 Etep wom, ere agetage yeirin Jisas erne panen eteri akek yim. Yim, ere me metekwasem.
6 Zaqueu desceu depressa e o recebeu na sua casa, com muita alegria.
7 Tatame nogwape eme etep lam, eme Jisas erne pap wayen etep wom. Ere wule yaper nenbe tame etemri akek yibe, e yaper. Eme etep wom.
7 Todos os que viram isso começaram a resmungar: — Este homem foi se hospedar na casa de um pecador!
8 Sakius eter ere teten Aneyen erne etep wom. Aneyen, ne ek met. Gwopte an ari wos wosan obo pes raste. Obo wuri an wosken berai tatame emne newote. Kiyi an eikene yikwokwon emri wos sirke petbetem, an emne wos epe pes epe pes awosein newote nenbe.
8 Zaqueu se levantou e disse ao Senhor: — Escute, Senhor, eu vou dar a metade dos meus bens aos pobres. E, se roubei alguém, vou devolver quatro vezes mais.
9 Etep wom, Jisas ere erne etep wom. Gwopte gwote akek tetan tatame eme emri wule yaper mesginin sene selpap yenbo petye. Gwote tame eter kir, ere warege Abraham eteri nan, an erne kir sene petye.
9 Então Jesus disse:
10 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yam, an yaper nenbe tatame emne sopen sene pette yam, an emri wule yaper peten sepitte yam. Jisas ere etep wom.
10 Porque o
11 Jisas ere Jerusalem mekinke yan temenem, etek temenem tatame eme etep abom. God eri kom panen site yabel mekin mekinye. Jisas ere emri abomkap lam, eke ere tatame emne sekur sakur tuma etep wom.
11 Jesus contou uma parábola para os que ouviram o que ele tinha dito. Agora ele estava perto de Jerusalém, e por isso eles estavam pensando que o Reino de Deus ia aparecer logo.
12 Apeilake wuri ere panen site keryen tete abom, eke ere gene kom sagke yin sene yate wom.
12 Então Jesus disse:
13 Yite wom, ere eri yaku kerebetem tame ep yekwo let ep yekwo let emne won yam. Yam, ere kel me pes me pes (20 kina, 20 kina) emne wurare wurare newon emne etep wom. Ete kel kem tokwo pette yaku kerebetete. An sene yate, an kel sene ek pette.
13 Antes de viajar, chamou dez dos seus empregados, deu a cada um uma moeda de ouro e disse: “Vejam o que vocês conseguem ganhar com este dinheiro, até a minha volta.”
14 Apeilake eteri kom tame eme erne mo wom, eke ere yibetem, eme tame kau emne won yin erne kin yekwok gene komri apeilake tame erne etep wom. Ete tame erne nema mo woye. Ere neremne kom panen site tame mane tete. Nema mo woye. Eme erne etep wom.
14 — Acontece que o povo do seu país o odiava e por isso mandou atrás dele uma comissão para dizer que não queriam que aquele homem fosse feito rei deles.
15 Ere kom panen site tame tem, yuri ere sene yam, kiyi kel yaku kerebetem tame emne ere won yam, ere kel warkeken pette, ere emne etep wometem.
15 — O homem foi feito rei e voltou para casa. Aí mandou chamar os empregados a quem tinha dado o dinheiro, para saber quanto haviam conseguido ganhar.
16 Tame wuri ere kiyi taresin yan ere etep wom. Apeilake, an neri kel me pes (20 kina) petem, tokwo petbe yaku kerebetem. An sene warkeken nogwape (200 kina) peten rasem. Etep wom.
16 O primeiro chegou e disse: “Patrão, com aquela moeda de ouro que o senhor me deu, eu ganhei dez.”
17 Ere erne awosein etep wom. Ne yaku kerebe tame yenbo. Ne yaku yenbo kerebetem. Ne wos nebule noub lakerebetem, etepkap an nene yaku yenbo sene newote. Sene ne kom sag ep yekwo let ep yekwo let lakerete. Ere erne etep wom.
17 — “Muito bem!” — respondeu ele. — “Você é um bom empregado! E, porque foi fiel em coisas pequenas, você vai ser o governador de dez cidades.”
18 Yuri tiptewum yam tame ere etep wom. Apeilake, an neri kel me pes (20 kina) petem, tokwo pet yaku kerebetem, sene an warkeken (100 kina) an sene peten rasem.
18 — O segundo empregado veio e disse: “Patrão, com aquela moeda de ouro que o senhor me deu, eu ganhei cinco.”
19 Etep womke, ere erne etep wom. Yenbo. Ne kom sag ep yekwo let lakerete. Ere etep wom.
19 — “Você vai ser o governador de cinco cidades!” — disse o patrão.
20 Akeite yaku kerebetem tame ere yan etep wom. Apeilake, neri kel me pes (20 kina) an som seten. Ete kel an mate megke peiken berasem.
20 — O outro empregado chegou e disse: “Patrão, aqui está a sua moeda. Eu a embrulhei num lenço e a escondi.
21 Neri wule an lam. Ne agegerake tetan. Akeite tame etemri wos ne papke abo petbe. Etepkap an nene me akbe.
21 Tive medo do senhor, porque sei que é um homem duro, que tira dos outros o que não é seu e colhe o que não plantou.”
22 Apeilake ere erne etep wom. Ne yaku kerebe tame yaper. Neri namdebe tuma yaper an nene eteke tuma namdete nenbe. Ne lam, an agegera tetan, akeite tame etemri wos an papke abok petbe. Awos akeite tamek nanekwobe, an papke abok yin petbe. Ne etep lam, beke ne ari kel bepou me rasem?
22 — Ele respondeu: “Você é um mau empregado! Vou usar as suas próprias palavras para julgá-lo. Você sabia que sou um homem duro, que tiro dos outros o que não é meu e colho o que não plantei.
23 Ari kel ne pauk kel rasbe akek raste wom, kel nogwape tete wom. Etep tete wom, an sene yan kel warkeken sene pette wom.
23 Então por que você não pôs o meu dinheiro no banco? Assim, quando eu voltasse da viagem, receberia o dinheiro com juros.”
24 Etep womke, ere mekin tetmenem tatame emne etep wom. Kem eteri kel me pes peten kel nogwape (200 kina) tetan tame erne newote.
24 — E disse para os que estavam ali: “Tirem dele a moeda e deem ao que tem dez.”
25 Eme erne etep wom. Apeilake, ere kel nogwape seten.
25 Eles responderam:
26 Ere etep wom. An kemne wobe. Kel worken tame o porereken tame an erne worwor sene newote. Tame ere be wos o be porere beke wuri te, eri temente nebule wos o porere nebule an sene pette.
26 — E o patrão disse:
27 Ari peiktame, an kom panen site mo wom tame emne kem panen yan emne areri bitimik pen sate. Jisas ere ete sekur sakur tuma etep wom.
27 E agora tragam aqui os meus inimigos, que não queriam que eu fosse o rei deles, e os matem na minha frente.”
28 Jisas ere ete tuma won ere Jerusalem komke taresin yim.
28 Depois de dizer isso, Jesus foi adiante deles para Jerusalém.
29 Taresin yim, ere Oliv kowke tetan komke yam. Kom pes Betfageken Betaniken. Yam, ere eri anepoi tame pes epne won taresin yim,
29 Quando iam chegando aos povoados de Betfagé e Betânia, que ficam perto do monte das Oliveiras, enviou dois discípulos na frente,
30 ere epne etep wom. Kep ete komke yin wurte, kep late, donki yen wuri etek tenten. Ete donki, tame eme eteri magel lu kiyi beke si. Kep yin kep ogwen donki panen sene yate.
30 com a seguinte ordem:
31 Kep ogwobetetek, tame eme kepne etep wolate, kep beke donki yen kep ogwobe? Etep womette, kep awosein etep wote. Aneyen ere nesetne won yawo, nesa donki eterne panen yite. Etepke wom.
31 Se alguém perguntar por que vocês estão fazendo isso, digam que o Mestre precisa dele.
32 Epe yim, Jisas ere epne wom tuma ere sekenwai tem.
32 Eles foram e acharam tudo como Jesus tinha dito.
33 Tem, epe donki yen kep ogwobetem, donki yen maime ere epne etepke wometem. Beke kep donki yen kep ogwobe?
33 Quando estavam desamarrando o jumentinho, os donos perguntaram: — Por que é que vocês estão desamarrando o animal?
34 Epe awosein etep wom. Aneyen ere nesetne won yawo, nesa eke ogwobe.
34 Eles responderam: — O Mestre precisa dele.
35 Etep womke, epe donki yen Jisas erne panen yam. Yam, emri warmenem tame oub eme peten donki yen eri magel luke rasem, Jisas ere etek yawon sim.
35 Então eles levaram o jumentinho para Jesus, puseram as suas capas sobre o animal e ajudaram Jesus a montar.
36 Sin ere yibetem, tatame eme emri warmenem tame oub lugun keluke petan, Jisas ere ete luke yim. Eme abom. Jisas ere keryen, eke eme etep nenem.
36 Conforme ele ia passando, o povo estendia as suas capas no caminho.
37 Yim, ere Jerusalem mekinke yan tem, ere Oliv kowke warbe kelu bougke ere etek yibetem. Yibetem, eri anepoi tatame nogwape eme erne metekwasem. Erne metekwasem, Jisas ere kiyi nenbetem wule eme abom, eke eme God erne tuma yenbo noubke etep wom.
37 Quando Jesus chegou perto de Jerusalém, na descida do monte das Oliveiras, uma grande multidão de seguidores ia com ele. E eles, cheios de alegria, começaram a louvar a Deus em voz alta por tudo o que tinham visto.
38 — ausente —
38 Eles diziam: — Que Deus abençoe o Rei que vem em nome do Senhor! Paz no céu e
39 Eme etep wobetem, Farisi tame kau eme tatame nogwape etemken temenem, eme Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne neri anepoi tatame emne wotakete. Eme elen te. Eme mane nobke tete.
39 Aí alguns fariseus que estavam no meio da multidão disseram a Jesus: — Mestre, mande que os seus seguidores calem a boca!
40 Jisas ere awosein etep wom. An kemne wobe. Tatame eme elen tete, pape etem eme nobke tate. Etep wom.
40 Jesus respondeu:
41 Jisas ere Jerusalem kom mekinke yabetem, ere kom lam, ere me keram.
41 Quando Jesus chegou perto de Jerusalém e viu a cidade, chorou com pena dela
42 Keram, ere etep wom. Noub site wule kem late, e yenbo. Gwopte ete wule ere kemne me berasten, kem kuyese mapeke la.
42 e disse:
43 Yuri akeite yabel tete, peiktame eme yan ei warte. Eme lu tayen ek yawon waren komri tatame emne lelete. Kem kuyese beke kip wora.
43 Pois chegarão os dias em que os inimigos vão cercá-la com rampas de ataque, e vão rodeá-la, e apertá-la de todos os lados.
44 Eme yan ei naite, kemri komke teten tatameken yenken emne eme akei pen sate nenbe. Eme kemri ake akei berayewote nenbe. Ake kerebetem pape eme akei berayewon petewarte nenbe. God ere kemne sene pette yam, kem etep beke abo, etepkap kemri peiktame eme yan etepke kemne tete nenbe. Jisas ere etep wom.
44 Eles destruirão completamente você e todos os seus moradores. Não ficará uma pedra em cima da outra, porque você não reconheceu o tempo em que Deus veio para salvá-la.
45 Jisas ere God eri ake eisauke yin wurin lam, tame eme kel yaku etek kerebetem. Lam, ere emne won wos kerouken
45 Jesus entrou no pátio do Templo e começou a expulsar dali os vendedores.
46 emne etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etep bas rasem. Ari ake e arenken tuma namdebe ake. Eme etep bas rasem, kem etep beke nen. Eteri akek kem kel petbe yaku keren tatame emri kel petbe. God eteri ake e sir petbe tame etemri berasen sibe akekap.
46 Ele lhes disse:
47 Etep wom, yabel nogwape ere tatame emne God eteri ake eisauke tuma wusoubetem. God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame, Juda tatame emri apeilake eme Jisas erne pen sate abom.
47 Jesus ensinava no pátio do Templo todos os dias. Os chefes dos sacerdotes, os mestres da Lei e os líderes do povo queriam matá-lo.
48 Abom, tatame nogwape eme eri tuma mette abom, eke apeilake tame eme Jisas erne pen sate kelu wuri beke la.
48 Mas não achavam jeito de fazer isso, pois todos o escutavam com muita atenção.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.