Gálatas 4
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NVT
1 Kem gwote tuma etep meten abote. Yen emri ane sabe, yen eme aneyen tebe, eme ane emri wos akei peten sebe. Eme yen nebule temenbe, eme ete wos beke kip pet, eme a etemri yaku kere tamekap temenbe.
1 Portanto, pensem da seguinte forma: enquanto não atingir a idade adequada, o herdeiro não está numa posição muito melhor que a de um escravo, apesar de ser dono de todos os bens.
2 Ete yen eme yen nebule temenbe, eme akmoi o akeite tame etemri kulke temente. Ten yin ane etem kiyi kenem yen eme wos pette yabel tetek, yen eme ane etemri wos ek pette.
2 Deve obedecer a seus tutores e administradores até a idade determinada por seu pai.
3 Kiyi nema etepkap yen temenem. Yeiwarege wulek nemne ragermenem, nema ete wule eteri kulke temenem.
3 O mesmo acontecia conosco. Éramos como crianças; éramos escravos dos princípios básicos deste mundo.
4 Etek temenem, God eter wom yabelke ere Eteri Yen erne won yam. Ta wuri te erne warwiyim, ere God eter Moses erne newom wule eteri kulke temenem.
4 Mas, quando chegou o tempo certo, Deus enviou seu Filho, nascido de uma mulher e sob a lei.
5 Tatame nogwape eme ete wule eteri kulke temenem. Etek temenem, Jisas ere yam, ere emne sene peten eme God eteri yen tete, ere eke yam.
5 Assim o fez para resgatar a nós que estávamos sob a lei, a fim de nos adotar como seus filhos.
6 Kem God eteri yen tem, eke God ere Eri Yen eri Wou kemne won yam. Won yam, ere neremri porere selpapke tetan, ere nemne etep wobe. God ere neremri Apei. Etep wobe.
6 E, porque nós somos seus filhos, Deus enviou ao nosso coração o Espírito de seu Filho, e por meio dele clamamos: “ Aba , Pai”.
7 Sene kem yeiwarege etemri wule eteri kulke beke kip te. Kem ete wule eteri yaku bepou me kerebe tatame berai. Kem God eteri yen tem. Etepkap, kem God eteri wos yenbo petbe tatame.
7 Agora você já não é escravo, mas filho de Deus. E, uma vez que é filho, Deus o tornou herdeiro dele.
8 Kiyi kem God eri sig mak metmenem, kem sikile arkwuken omugaboken emri kulke temenem. Eme kemne tuma me yikwokwon etep wobetem. Nema kemri apeilake. Etep wobetem.
8 Antes de conhecerem a Deus, vocês eram escravos de supostos deuses que, na verdade, nem existem.
9 Sene kem God erne metten. An etep woye, e an yaperke woye. An etep wote. Sene God eter ere kemne laten. Beke kem God eri wule yenbo mesginin kem kiyiri wule eteri kulke sene wurim? Kiyiri wule ere yaper, ere mureken berai. Beke kem kiyiri wule eteri yaku sene bepou me kerete abobe?
9 Agora que conhecem a Deus, ou melhor, agora que Deus os conhece, por que desejam voltar atrás e tornar-se novamente escravos dos frágeis e inúteis princípios básicos deste mundo?
10 God ere kemne noub eyarte, kem etep abobe, eke kem woruken nabeken tebe wule ege si yabelken sene abon sukye worabe.
10 Vocês insistem em guardar certos dias, meses, estações ou anos.
11 Kemri nenbekap an labe, an abolawoibe. An Tuma Yenbo kemne wusoube, kem bepou wanwouke meten mesginbe. Kap, an kemne kerebe yaku e bepou oksubu yibe?
11 Temo por vocês. Talvez meu árduo trabalho em seu favor tenha sido inútil.
12 Geisimase, an kemne noub wobe. Kem arenkap tete. An kiyiri wule eteri kulke beke te. Kiyi an God ere Moses erne newom wule eteri kulke temenem. Sene an ete wule mesginin an keremkap tem. Sene kem arenkap tete. Kiyi an kemne God eteri tuma wusoubetem, kem ane pap yewom. Kem ane yaper beke nen.
12 Irmãos, peço-lhes que sejam como eu, pois eu também sou como vocês. E vocês não me trataram mal
13 Kem lam, an kapoyi keyen wusom mureken berai, eke yeki ager an keremken temenem, an Tuma Yenbo kemne wusoubetem.
13 e certamente se lembram de que eu estava doente quando lhes anunciei as boas-novas pela primeira vez.
14 An wusom mureken berai, kem ane le yenbo beke la. Etepkap tem, kem ane magel beke tai, kem ane yaper beke nen. Kem God eteri komri tame emne pap yewobekap, kem ane etepke pap yewom. Kem Krais Jisas eterne pap yewobekap, kem ane etep kir pap yewom.
14 Embora minha saúde precária fosse uma tentação para me rejeitarem, vocês não me desprezaram nem me mandaram embora. Ao contrário, acolheram-me e cuidaram de mim como se eu fosse um anjo de Deus, ou mesmo o próprio Cristo Jesus.
15 Kiyi kem ane metekwasbetem, an etep abobe. Kiyi an wusom mureken berai, kem ane kobo lan kemri le kuyese puken ane pauk newote wom. Kem etep tete wom. An etep abobe. Mapeke temke, kem ane sene beke metekwas?
15 Que aconteceu com a alegria que vocês demonstraram naquela ocasião? Estou certo de que, se fosse possível, teriam arrancado os próprios olhos e os teriam dado a mim.
16 Sene an kemne tuma seken wom, kap kem ari peiktame tem o berai?
16 Acaso me tornei inimigo de vocês porque lhes digo a verdade?
17 Yurik yan kemne tuma yikwokwobe tame eme kemne woyebo woyebobe, eme kemne beke abo. Kem ane mesginin etemne pap yewon noub eyarte, eme etep abobe.
17 Esses falsos mestres estão extremamente ansiosos para agradá-los, mas suas intenções não são boas. Querem afastá-los de mim para que dependam deles.
18 Tame eme akeite tame emne worwor pap yewon emne noub eyarte, e yenbo. Etep tete, an tuma berai. An temente, o an beke kip temen, eme etepwou tete, e tuma berai.
18 Se alguém deseja agradá-los, muito bem; mas que o faça sempre, e não só quando estou com vocês.
19 Kem ari yenkap. Ta eme yen warwibe, eme mus metbekap, an kemne abobe, an etepkap mus sene metbe. Kem Krais eterkap tete, an pap yenbo mette.
19 Ó meus filhos queridos, sinto como se estivesse passando outra vez pelas dores de parto por sua causa, e elas continuarão até que Cristo seja plenamente desenvolvido em vocês.
20 Senou. An kemne late abobe. An keremken temente, keremken tuma noub namdete, an etep abobe. An siglou bas rasbe, e yaper. An kaike tetan, an abolawoibe.
20 Gostaria de poder estar aí com vocês para lhes falar em outro tom. Mas, distante como estou, não sei o que mais fazer para ajudá-los.
21 Kem God ere Moses erne newom wule tobote abobe tame, an kemne wometbe. Kem eri wule somo noub metten o berai? Wule eri somo an kemne wusoute.
21 Digam-me, vocês que desejam viver debaixo da lei: acaso sabem o que a lei diz de fato?
22 God eri siglou etep wobe. Abraham ere yen pes temenem. Yen wuri Abraham eteri yaku bepou me kerebetem ta, Hagar etet warwiyim. Yen wuri eteri sag ta, Sera etet warwiyim.
22 De acordo com as Escrituras, Abraão teve dois filhos, um nascido de uma escrava e outro de sua esposa, que era livre.
23 Yaku bepou me kerebetem ta teri warwiyim yen, ta nogwape etem yen warwibekap, te erne etepke warwiyim. Sag ta etetri yen, God ere tene yen warwite womkap, te erne etepke warwiyim.
23 O filho da escrava nasceu segundo a vontade humana; o filho da mulher livre nasceu segundo a promessa.
24 Abraham eteri yen pes epri sig somo an kemne wusoute. Ta pes epe wule peskap. Wule wuri e Abraham eteri yaku bepou me kerebetem ta, Hagar, etetri yenkap. Ete wule God ere Sainai kowke newom wule. E God eter Moses erne newom wule. God ere Moses erne newom wule tobobe tatame eme ete wule eteri kulke tetan. Eme ete wule toboten, eme yaku bepou me kerebe tatame.
24 Essas duas mulheres ilustram duas alianças. A primeira, Hagar, representa o monte Sinai, onde o povo recebeu a lei que o escravizou.
25 Sainai kow e kantri Arebiak tetan. Gwopte tetan Jerusalem kom e Sainai kowkap. Ete komken e komri tatameken eme God ere Moses erne newom wule eteri kulke tetan. Eme ete wule toboten, eme yaku bepou me kerebe.
25 E Hagar, que é o monte Sinai, na Arábia, representa a Jerusalém de agora, pois ela e seus filhos vivem sob a escravidão da lei.
26 Akeite Jerusalem kom, Hevenke tetan kom, e Abraham eteri sag takap. Ete kom e neremri nawo. Ete komri tatame eme God ere Moses erne newom wule eteri kulke beke te. Eme yaku bepou beke kere.
26 A segunda, Sara, representa a Jerusalém celestial. Ela é a mulher livre, e é nossa mãe.
27 God eteri tuma etep wobe.God eteri tuma etep wobe.
27 Como dizem as Escrituras: “Alegre-se, mulher sem filhos, você que nunca deu à luz! Grite de alegria, você que nunca esteve em trabalho de parto! Pois a abandonada agora tem mais filhos que a mulher que vive com o marido”.
28 Ari geisimase, God ere Abraham erken tuma namderasen eri sag ta Sera te Aisak erne warwiyimkap, nema etepke tetan. Nema God eteri yen tete, God ere etep kiyi wom.
28 E vocês, irmãos, são filhos da promessa, como Isaque.
29 Kiyi temenem ta wuri te Abraham eteri yaku bepou kerebetem ta, te ta nogwape etem yen warwibekap, te yen etep warwiyim. Ete yen ere sag ta teri yen, ere God eri murek warwiyim yen, erne yaper nenbetem. Gwopte kir, tatame eme etep som nenbe. God ere Moses erne newom wule tobobe tatame eme God Eteri Wou tetan tatame nemne yaper nenbe.
29 Ismael, o filho nascido da vontade humana, perseguiu Isaque, o filho nascido do poder do Espírito, e o mesmo ocorre agora.
30 God eteri siglou mapeke wobe? E etep wobe.God eteri siglou etep wobe.
30 Mas o que dizem as Escrituras sobre isso? “Livre-se da escrava e do filho dela, pois o filho da escrava não será herdeiro junto com o filho da mulher livre.”
31 Geisimase, nema yaku bepou me kerebetem ta teri yenkap berai. Nema God ere Moses erne newom wule eteri kulke beke te. Nema sag ta etetri yenkap. Nema God eteri tuma kenawaike meten abobe, nema eteri kulke tetan.
31 Portanto, irmãos, não somos filhos da escrava; somos filhos da mulher livre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gálatas 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.