Atos 26
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs VC
1 Agripa ere Pol erne wom. Ne neri tuma sene wote. Pol ere let tayen ere etep wom.
1 Agripa disse a Paulo: Tens permissão de fazer a tua defesa. Paulo então fez um gesto com a mão e começou a sua justificação:
2 Apeilake Agripa, Juda etemri ane wom tuma an sene wote. Ari sene wote tuma ne mette, an metekwaste.
2 Julgo-me feliz de poder hoje fazer a minha defesa, na tua presença, ó rei Agripa, de tudo quanto me acusam os judeus,
3 Nemri Juda wule ne noub metten. Ne ane kobo lan ari tuma noub met.
3 porque tu conheces perfeitamente os seus costumes e controvérsias. Peço-te, pois, que me ouças com paciência.
4 Kiyi an apulele yen temenem, sene an aneyen tem, ari nenbetem wule Juda tame eme etep metten. An Jerusalem komke kir temenem, Juda eme etep metten.
4 Minha vida, desde a minha primeira juventude, tem decorrido no meio de minha pátria e em Jerusalém, e é conhecida dos judeus.
5 An Farisi tame etemri wuri, an Juda etemri wule eisau noub tobobetem. Juda eme ete wos etep metten. E etemri wos. Eme nene wusoute, eme epe wusou.
5 Sabem eles, desde longa data, e se quiserem poderão testemunhá-lo, que vivi segundo a seita mais rigorosa da nossa religião, isto é, como fariseu.
6 An gwotek tetan, eme ane tuma namdebe. Ane namdebe tuma somo ere gwo. Kiyi God ere nemri yeiwarege etemken tuma namderasem. Etek namderasem tuma an eteke kouten.
6 Mas agora sou acusado em juízo, por esperar a promessa que foi feita por Deus a nossos pais,
7 Juda etemri tame supa ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) eme neirken yabelken God erne sukye worabe. Tame eme etep tebe, God eter kiyi wom tuma ere seken tete, eme etep kouten. Apeilake Agripa, an nene wobe. Keryen God ere kiyi wom tuma ere nente nenbe, an eteke kouten. Eke Juda eme ane ete tuma namdebe.
7 e a qual as nossas doze tribos esperam alcançar, servindo a Deus noite e dia. Por essa esperança, ó rei, é que sou acusado pelos judeus.
8 Juda tame kem beke abobe, God ere sam tame emne wou sene beke kip newo, eme selek sene beke kip wayen yi?
8 Que pensais vós? É coisa incrível que Deus ressuscite os mortos?
9 Kiyi an etep wom. An yaku eisau keren an Nasaret komri Jisas eri sig teitkwunte.
9 Também eu acreditei que devia fazer a maior oposição ao nome de Jesus de Nazaré.
10 An Jerusalemke temenem, an etep tebetem. God eri ake eisauri apeilake eme ane wusowum, an Jisas erne kenawaike abom tatame emne an ake yaperke won yibetem. Yibetem, Juda eme Kristen tatame emne pen sate wom, an etep kir wom.
10 Assim procedi de fato em Jerusalém e tenho encerrado muitos irmãos em cárceres, havendo recebido para isso poder dos sumos sacerdotes; quando os sentenciavam à morte, eu dava a minha plena aprovação.
11 An kom komke yin God eteri akek wurin Kristen tatame emne tewo nogwape pebetem. An emne etep wobetem. Kem Jisas erne mane sene kenawaike abote. Etep wom, an emne pap kenake wayebetem. An gene gene komke yim, Jisas erne abobetem tatame emne yaper won nenbetem.
11 Muitas vezes, perseguindo-os por todas as sinagogas, eu os maltratava para obrigá-los a blasfemar. Enfurecendo-me mais e mais contra eles, eu os perseguia até no estrangeiro.
12 God eteri akeri apeilake eme ane won an Damaskus komke yin Jisas erne abobetem tatame emne pete wom.
12 Nesse intuito, fui a Damasco, com poder e comissão dos sumos sacerdotes.
13 Yibetem, yabel me pem, tu eisaukap wos yabelkap pasem. Aren, arenken yibetem tame nema yabel genik tetem. Tu eisaukap wos ere yabel erne teitkwunem.
13 Era meio-dia, ó rei. Eu estava a caminho quando uma luz do céu, mais fulgurante que o sol, brilhou em torno de mim e dos meus companheiros.
14 Nema akei nema selke waren tuknan an tuma wuri metem, Hibru tumak etep metem. Sol, Sol, beke ne ane yaper nenbe? Ne puske wurbe omyenkap. Omyen ere sene yite mureselawoibe, ere mus kenake metbe. Beke ne etepkap tebe, ne maime mus metbe? Ere etep wom.
14 Caímos todos nós por terra, e ouvi uma voz que me dizia em língua hebraica: Saulo, Saulo, por que me persegues? Dura coisa te é recalcitrar contra o aguilhão.
15 An etep wometem. Aneyen, ne eike? Ere awosein etep wom. Gwo aren. An Jisas. Ne ane yaper nenbe.
15 Então eu disse: Quem és, Senhor? O Senhor respondeu: Eu sou Jesus, a quem persegues.
16 Ne epe wayen tet. An nerene late yawo, nene yaku newote yawo. Gwotepte ne laye wos ne tatame emne wusoute. An nene yuri wusoute tuma ne tatame emne wusoute.
16 Mas levanta-te e põe-te em pé, pois eu te apareci para te fazer ministro e testemunha das coisas que viste e de outras para as quais hei de manifestar-me a ti.
17 An nene akeite tatame etemne won yite. Judaken Juda berai tatameken eme nene pen sate wote, an nene pette, ne yenbo tete.
17 Escolhi-te do meio do povo e dos pagãos, aos quais agora te envio
18 An nene Juda berai tatame emne won yite, ne emri selpap yenbo nente. Emri selpap pape sebuke tetan, ne etemri porere noub nente. Eme kerneirik tekap tetan, ne emne tu kerete, emri selpap yenbo tete. Eme Satan eri wule mesginte, eme God eteri wulek yite. Eme ane kenawaike abote, an emri wule yaper peten sepitte, eme God eter kenem tatame etemken tete. Etep wom.
18 para abrir-lhes os olhos, a fim de que se convertam das trevas à luz e do poder de Satanás a Deus, para que, pela fé em mim, recebam perdão dos pecados e herança entre os que foram santificados.
19 Apeilake tame Agripa, an God eri komri wos lam, an eri tuma beke naswoi.
19 Desde então, ó rei, não fui desobediente à visão celestial.
20 An Damaskusri tatameken Jerusalem tatameken emne tuma kiyi wusoubetem. Yuri Judia distrikri tatame nogwape akeite kom tatame emne wusoubetem. An emne etep wobetem. Kem kemri nenbe wule yaper mesginin kem God eterne kenawaike abote. Etep tete, kem God eteri wule yenbo peten wos yenbo nente. Juda berai tatame eme kemri yenbo nenbe wos late, eme etep wote. Eme emri wule yaper mesginim, God eteri wule yenbo petem. Eme etep wote.
20 Preguei primeiramente aos de Damasco e depois em Jerusalém e por toda a terra da Judéia, e aos pagãos, para que se arrependessem e se convertessem a Deus, fazendo dignas obras correspondentes.
21 An ete tuma wusoubetem, yuri an God eri ake eisauke temenem, Juda eme ane etek keikeresukun pen sate wom.
21 Por isso, os judeus me prenderam no templo e tentaram matar-me.
22 God ere kwokwos kwokwos ane yenbo nenbe, gwotepte an gwotek tetan, an kemne tuma wusoube, apeilake tameken Juda berai tameken kemne wusoube. Moses eri womkap, kiyi temenem tuma wusoubetem tame etemri womkap, emri yuri tete nenbe woskap an etepwou wusowum.
22 Mas, assistido do socorro de Deus, permaneço vivo até o dia de hoje. Dou testemunho a pequenos e a grandes, nada dizendo senão o que os profetas e Moisés disseram que havia de acontecer,
23 Kiyi eme etep wom. God eter wom tame, Krais eter, ere mus eisau mette. Ere sate, ere wou sene peten sele meike sene wayen yite. Ere etep kiyi tete, yuri tatame nogwape eme sele meike sene wayen yite. Etep tete, Krais ere tatame emne etep wote. God ere Juda tatameken Juda berai tatameken emne sene pette, eme yenbo tete. Kiyi eme etep wom. Pol ere etep wom.
23 a saber: que Cristo havia de padecer e seria o primeiro que, pela ressurreição dos mortos, havia de anunciar a luz ao povo judeu e aos pagãos.
24 Pol ere etep wobetemke, Festus ere erne nobke awosein etep wom. Pol, ne me eiksebe. Ne skul sin nogwape porere petem, eke ne eiksebe.
24 Dizendo ele essas coisas em sua defesa, Festo exclamou em alta voz: Estás louco, Paulo! O teu muito saber tira-te o juízo.
25 Pol ere etep wom. Apeilake Festus, an beke eikse, o an beke bele. Areri tuma e seken. An porere tetan, eke an ete tuma wobe.
25 Paulo, então, respondeu: Não estou louco, excelentíssimo Festo, mas digo palavras de verdade e de prudência.
26 Apeilake Agripa, an nene ete tuma wusoube, an beke ak. Ari woye tuma ne metten. Ete wos nema beke berasen ek nen.
26 Pois dessas coisas tem conhecimento o rei, em cuja presença falo com franqueza. Sei que nada disso lhe é oculto, porque nenhuma dessas coisas se fez ali ocultamente.
27 Apeilake Agripa, ne tuma wusoubetem tame etemri tuma som abobe o ne som beke abo? An abobe, ne som abobe. Pol ere etep wom.
27 Crês, ó rei, nos profetas? Bem sei que crês!
28 Agripa ere Pol erne etep wom. Ne mapeke abobe? Neri wobe tuma an kera mette, an Kristen agetage tete. Ne etep abobe?
28 Disse então Agripa a Paulo: Por pouco não me persuades a fazer-me cristão!
29 Pol ere awosein etep wom. Ne Kristen agetage tete o yurik tete, an tuma berai. Wos wuri an God erne wometbe. Nerenken ari tuma wan taiten tameken kem aren tetan Kristenkap, kem etepkap tete. Wos wuri an erne beke womet. Kem aren ake yaperke tetankap, kem etepkap mane tete.
29 Respondeu Paulo: Prouvera a Deus que, por pouco e por muito, não somente tu, senão também quantos me ouvem, se fizessem hoje tal qual eu sou... menos estas algemas!
30 Pol ere etep wom, Agripa eri geisi, Bernaisiken kom panen si tame, akeite etek temenem tame eme wayen tetem.
30 Então o rei, o governador, Berenice e os que estavam sentados com eles se levantaram.
31 Wayen teten wurin ake mesginim, eme etemwou etemwou namden etep wom. Gwote tame Pol ere wule yaper beke nen, erne nema ake yaperke mane won tete, eme erne mane pen sate.
31 Retirando-se, comentavam uns com os outros: Esse homem não fez coisa que mereça a morte ou prisão.
32 Agripa ere Festus erne etep wom. Ete tame Pol ere Romri keryen tame Sisar erne nema beke womet, nema erne won komke sene won yite woye. Etep wom.
32 Agripa ainda disse a Festo: Ele poderia ser solto, se não tivesse apelado para César.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.