Mateus 5

Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Jisas re nugwape tatame remne lam, re kwowke yawun sim. Reri anepoi tame rem rene lasyam.
1 Ao ver as multidões, Jesus subiu ao monte. Ele se assentou e os seus discípulos se aproximaram dele.
2 Jisas re remne tuma tobotan peikem.
2 Então ele passou a ensiná-los. Jesus disse:
3 Re remne op wem. Tatame rem God rene wete. An nene heyar be mettene. An neri tuma mette selye. Etop wete tame rem metekwaste. God re er tatame remne kwom panen site.
3 — Bem-aventurados
4 Tatame rem kirabo, et yenbo. Er tatame rem metekwaste. God re remri pap ok pete, rem pap sene kwuye mette.
4 — Bem-aventurados
5 Tatame rem remri sig kworer bukre be webo, tumakene takkene be tete, rem metekwaste. Rem God reri wem wos nugwape potte.
5 — Bem-aventurados os mansos,
6 Tatame rem God reri wule yenbo nente pap tetete, rem metekwaste. Tatame rem awos an seketen sikwoisene be sabokap, tatame remri wemetbo wos God re remne newote, rem sene be wemette.
6 — Bem-aventurados
7 Tatame rem agerbo tatame remne pap metbo, rem metekwaste. God re remne pap kirkir mette.
7 — Bem-aventurados
8 Tatame rem wuribai yenbowai tetane, er tatame rem metekwaste. Yuri rem God rene late tetane.
8 — Bem-aventurados
9 Tatame rem ei naibo, rem kelmenabo, rem metekwaste. God re remne op wete. Kem ari yen.
9 — Bem-aventurados
10 God reri webo tuma, tatame rem etop nente, sene agerbo tame rem remne yaper nente, rem mus bukre mette, er tame yenbo rem metekwaste. God reri kwom et remri kwom mere.
10 — Bem-aventurados
11 Kem anne sumowte, agerbo tatame rem kemne tuma wusburte, kemne yaper nente, kemne agerbo agerbo tuma yikokote.
11 — Bem-aventurados são vocês quando, por minha causa, os insultarem e os perseguirem, e, mentindo, disserem todo mal contra vocês.
12 Op nente, kem metekwasen boteyatete. Kemri tokwo bukre God reri kwomke tetane. Kiyi temenem tuma wesowbem tame remne yaper nenbemkap, rem kemne etop nente.
12 Alegrem-se e exultem, porque é grande a sua recompensa nos céus; pois assim perseguiram os profetas que viveram antes de vocês.
13 Tame rem wiyake kiti kerebo, kiti re kupa be tebo. Kem ari anepoi tame, kem wiyakekap. Kem tatame remne kwobo late, rem wule yaper sene be nente. Wiyake re tuma be kuteye, et wiyake yaper. Rem wiyake yaper septibokap, kem yaku yenbo be nente, God re kemne magel taite tetane.
13 — Vocês são o sal da terra; ora, se o sal vier a ser insípido, como lhe restaurar o sabor? Para nada mais presta senão para, lançado fora, ser pisado pelos homens.
14 Kerem, kem tatame etemne tuw kerebokap. Kwowke sitene kwom, er kwom tatame rem kebese late.
14 — Vocês são a luz do mundo. Não se pode esconder uma cidade situada no alto de um monte.
15 Tame rem lam yarbo, rem tukna tiy kulke be tukbo. Yehow. Rem tiyke tukbo, ake leletalbo, tatame rem kebese labo.
15 Nem se acende uma lamparina para colocá-la debaixo de um cesto, mas num lugar adequado onde ilumina bem todos os que estão na casa.
16 Tatame rem lam yaren kwom geike tukbokap, kem yenbo wos tegek nente. Tatame rem kemri yenbo nenbo wos late, kemri Hevenke tetane Ha rene rem tuma yenbo wete.
16 Assim brilhe também a luz de vocês diante dos outros, para que vejam as boas obras que vocês fazem e glorifiquem o Pai de vocês, que está nos céus.
17 Kem mane op wete. Jisas re yam, re God re Moses rene newom Wule, tuma wesowbem tame remri wem tuma re yaper nente yam. Yehow. An yam, er wulekene tumakene an heyar setene, tuma tobo an wete.
17 — Não pensem que vim revogar a Lei ou os Profetas; não vim para revogar, mas para cumprir.
18 An kemne sekenewai webo. Nelkene selkene rep temente, aboyei Moses Reri Wule re kirkir som temente tetane. Yuri nelkene selkene rep legete tetane, Moses Reri Wule kirkir re legete tetane.
18 Porque em verdade lhes digo: até que o céu e a terra passem, nem um i ou um til jamais passará da Lei, até que tudo se cumpra.
19 Tame wuri re Moses Reri Wule wuri nasweite, re agerbo tame remne etopkap wule peterate. Er tame rene God reri kwomke rem reri sig bukre be wete. Tame re Moses Reri Wule heyar meten tobote, re tatame remne er Wule peikte, er tame rene God reri kwomke rem reri sig bukre wete.
19 Aquele, pois, que desrespeitar um destes mandamentos, ainda que dos menores, e ensinar os outros a fazer o mesmo, será considerado mínimo no Reino dos Céus; aquele, porém, que os observar e ensinar, esse será considerado grande no Reino dos Céus.
20 An kemne webo. Wule peikbo tame, Farisi tame rem God reri kwomke yite habobo, rem God re Moses rene newom Wule sete, rem yaku bukre kerete. Rem kebese be yite. Farisi remri yenbo nenbokap, et eisow. Kerem, kem wuribai yenbo potte, kem yenbo wos nugwape nente, kem God reri kwomke yite. Farisi remri nenbokap, kem etopwou nente, kem God reri kwomke be yite.
20 Porque eu afirmo que, se a justiça de vocês não exceder em muito a dos escribas e fariseus, jamais entrarão no Reino dos Céus.
21 Yeiwarege remri kiyi webem tuma kem metem. Rem op webem. Kem alwo pi mane pete. Alwo pi pete, et tuma nente wos. Op webem.
21 — Vocês ouviram o que foi dito aos antigos: “Não mate.” E ainda: “Quem matar estará sujeito a julgamento.”
22 Aren, an kemne agerbo tuma webo. Tame re lakemase pap yokte, God re rene tuma nente. Tame re reri lakemase tuma yaper wete, God re rene tuma nente. Tame re agerbo tamene ragiy ein op wete. Ne wor be tokwo. Ne tame yaper. Ne ker kwomke yite tetane. Op webet, eter re ker kwomke yite tetane.
22 Eu, porém, lhes digo que todo aquele que se irar contra o seu irmão estará sujeito a julgamento; e quem insultar o seu irmão estará sujeito a julgamento do tribunal; e quem o chamar de tolo estará sujeito ao inferno de fogo.
23 Ne God rene wos newote nenbetke, ne haboye, neri lakemase rem nekene gwule tetane.
23 Portanto, se você estiver trazendo a sua oferta ao altar e lá se lembrar que o seu irmão tem alguma coisa contra você,
24 Op tetane, neri God rene newote wos ne tiy tare yokwok rasruwte. Ne yin neri lakemasekene ne gwule kelmenate. Gule kelmenate, ne sene yan God rene wos ek newote.
24 deixe diante do altar a sua oferta e vá primeiro reconciliar-se com o seu irmão; e então volte e faça a sua oferta.
25 Tame re nene tuma nente yibet, kep kelowke yibet, kep agetage kelmenate. Er tame re nene tuma met tame rene kiyi kap wete, re nene nause yen remne kiyi kap wete, rem nene ake yaperke kap wen wurte.
25 — Entre em acordo sem demora com o seu adversário, enquanto você está com ele a caminho, para que o adversário não entregue você ao juiz, o juiz entregue você ao oficial de justiça, e você seja jogado na prisão.
26 An kemne sekeneker webo. Ne ake yaperke yite, ne etek temente. Remri wete liyp legete, ne ake yaper mesegenen akwulke sene yite.
26 Em verdade lhe digo que você não sairá dali enquanto não pagar o último centavo.
27 Kiyi temenem tatame remri webem tuma kem mettene. Rem op webem. Tamekene takene rem kep opkap tete.
27 — Vocês ouviram o que foi dito: “Não cometa adultério.”
28 Aren, an kemne agerbo tuma webo. Yike tame re ta tene laye, reri pap teteye, re ta tene reri wuribaike tene kep teye, er tame re wule yapersekene nenye.
28 Eu, porém, lhes digo: todo o que olhar para uma mulher com intenção impura, já cometeu adultério com ela no seu coração.
29 Neri mame yokwo le wule yaper lan nente, ne er le pukpoten septite. Ne le wuriwou temente, et bukre wos bo. Bukre wos et ne ker kwomke kap yite.
29 — Se o seu olho direito leva você a tropeçar, arranque-o e jogue-o fora. Pois é preferível você perder uma parte do seu corpo do que ter o corpo inteiro lançado no inferno.
30 Neri let mame wule yaper nente, ne gerekwon poten septite. Let wuriwou temente, et bukre wos bo. Bukre wos et ne ker kwomke kap yite.
30 E, se a sua mão direita leva você a tropeçar, corte-a e jogue-a fora. Pois é preferível você perder uma parte do seu corpo do que o corpo inteiro ir para o inferno.
31 Kiyi temenem tatame rem op webem. Tame re reri ta tene pelebitete wete, re tene siglow wuri basrasen newon re tene ek pelebitete.
31 — Também foi dito: “Aquele que repudiar a sua mulher deve dar-lhe uma carta de divórcio.”
32 Aren, an kemne agerbo tuma op webo. Ta te agerbo tame rene bisi be yite, teri tame re tene bupo me pelebitete, et yaper. Re tene pelebitete, sene et ta te agerbo tame yite, te tame yibo wule biragiyebo. Teri op nenbo wule et etetri kiyi yim tame eterri wor. Re tene bupo me mesegenem, teri yuri yite tame eter mere, re ta panebo wule biragiyebo.
32 Eu, porém, lhes digo: quem repudiar a sua mulher, exceto em caso de relações sexuais ilícitas, a expõe a se tornar adúltera; e aquele que casar com a repudiada comete adultério.
33 Kiyi temenem tatame rem tatame remne op webem. Kem bupo warege kap puromote. Ne Apiy God rene puromoye, ne eter puromoye tumawou nente. Rem op webem.
33 — Vocês também ouviram o que foi dito aos antigos: “Não faça juramento falso, mas cumpra rigorosamente para com o Senhor o que você jurou.”
34 Aren, an kemne agerbo tuma webo. Ne agerbo tamekene tuma natebote, ne warege kap puromote. Ne agerbo wosri sig kap puromote. Nel et God reri sitene wolbaye, eker kem nel kap puromote.
34 Eu, porém, lhes digo: não jurem de modo nenhum; nem pelo céu, por ser o trono de Deus;
35 Kem sel kap puromote. Sel et God reri eisow wolbaye. Re tewo etek rasbo. Kem Jerusalem kwom kap puromote. Jerusalem et kwom panen si tame bukre reri kwomsag.
35 nem pela terra, por ser estrado de seus pés; nem por Jerusalém, por ser a cidade do grande Rei.
36 Kemri wule kem tare puromobo. Neri tare kworer ne kap puromote. Ne kebese be nenen kersepkap tare take re gei sene be tete, o ker tame re kebese be nenen reri tare take re kersepkap sene be tete. God eterwou re kebese nente.
36 Não jure pela sua cabeça, porque você não pode fazer com que um só cabelo fique branco ou preto.
37 Tatame rem kemne wos wemette, kem op wete. Ekeya. An nente. O kem op wete. Yehow. An be nente. Op wete, et yow. Kem sene kap namren warege kap puromote. Kem warege puromote, et Satan eter kemne webok, kem warege ek puromobo.
37 Que a palavra de vocês seja: Sim, sim; não, não. O que passar disto vem do Maligno.
38 Kem metem, kiyi temenem tatame rem op webem. Tame re agerbo tame rene pete, er tame re rene sein pete. Er tame re agerbo tame rene pen nep late, er tame re rene sein pen nep sein late. Op webem.
38 — Vocês ouviram o que foi dito: “Olho por olho, dente por dente.”
39 Aren, an kemne agerbo tuma op webo. Tame re kemne yaper nente, kem tame rene yaper sein kap nente. Tame re nene op yokwo powyek puwburowte, ne pelkeren op yokwo powye taite, re op yokwok sene puwburowte.
39 Eu, porém, lhes digo: Não resistam ao perverso. Se alguém lhe der um tapa na face direita, ofereça-lhe também a face esquerda.
40 Tame re nene tuma nente, re neri tame oub wuri potte wete, ne rene tame oub wuriwou kap newote. Ne rene pes newote.
40 Se alguém quer processar você e tirar-lhe a túnica, deixe que leve também a capa.
41 Tame re nene wos meknik sen yite kwobke wen yak rite, ne rene pap meten gene kere sen yite.
41 Se alguém obrigar você a andar uma milha, vá com ele duas.
42 Tame re nene wen rene wos bupo me newote wete, ne rene eger kap tete. Ne rene bupo me newote. Tame re neri wos potte wete, re nene yuri sein newote wete, ne gesa kap tete. Ne rene newote.
42 Dê a quem lhe pede e não volte as costas ao que quer lhe pedir emprestado.
43 Kem metem, kiyi temenem tatame rem kiyi op webem. Ne neri tametiy rene pap yewote, peiktame ne remne yaper nente.
43 — Vocês ouviram o que foi dito: “Ame o seu próximo e odeie o seu inimigo.”
44 Aren, an kemne agerbo tuma op webo. Peiktame remne kem pap yewote. Tame rem nene yaper nenbo, ne God rene wemette, re remne kwobo late.
44 Eu, porém, lhes digo: amem os seus inimigos e orem pelos que perseguem vocês,
45 Ne peiktame remne yenbo nente, kem Hevenke tetane Ha reri yen tete. God re webo, yabel re ek pasbo. Tame yaperkene tame yenbokene remri now awos bukre ten yabo. God re webo, mou tibo. Yenbo nenbo tamekene yaper nenbo tamekene remri nowri awos bukre ten yabo. Eker nem nugwape tatame remne yenbo nente.
45 para demonstrarem que são filhos do Pai de vocês, que está nos céus. Porque ele faz o seu sol nascer sobre maus e bons e vir chuvas sobre justos e injustos.
46 Kem op webo. Kel potbo tame rem tame yaper. Tame rem kel potbo tame remne yenbo nenbo, kel potbo tame rem remnewou yenbo sein nenbo. Rem agerbo tame remne yenbo be nenbo. Etop kem kap nente. Kem aboyei tatame remne pap yewote. Kemne yenbo nenbo tatamekene kemne yaper nenbo tatamekene kem remne aboyei pap yewote. Kemne heyar nenbo tame etemnewou kem pap yewote, God re kemne tokwo be newote.
46 Porque, se vocês amam aqueles que os amam, que recompensa terão? Os publicanos também não fazem o mesmo?
47 God rene be habobo tame rem remri tametiy etemnewou pir webo. Kem kemri tametiy etemnewou pir wete, et yaper. Kem aboyei tatame remne pir wete.
47 E, se saudarem somente os seus irmãos, o que é que estão fazendo de mais? Os gentios também não fazem o mesmo?
48 Kem heyarsubu tete. Kemri Hevenke tetane Ha re tetanekap, kem etop tete. Re heyarsubuwai.
48 Portanto, sejam perfeitos como é perfeito o Pai de vocês, que está no céu.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.