Mateus 27
Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs NVI
1 Ei berabem, God Reri Kwoborri yaku nen tame remri keryen yen, Juda remri keryen tame rem wuriwouke sin Jisas rene pen sate tuma namrem.
1 De manhã cedo, todos os chefes dos sacerdotes e líderes religiosos do povo tomaram a decisão de condenar Jesus à morte.
2 Rem rene kepke bogen rene Keryen Yen Pailat reri akek panen yim. Pailat re agerbo nowselri tame, sene re Juda tatame remri keryen yen temenem.
2 E, amarrando-o, levaram-no e o entregaram a Pilatos, o governador.
3 Jisas rene reri peiktame remne peteram tame, Judas, re metem, rem Jisas rene panen yim, rene tuma nenem. Etop metemke, re wuribai sene habom. Sene habolaweyemke, rem rene newom kel re poten God Reri Kwoborri yaku nen tame remri keryen yen remne, Juda tatame remri keryen tame remne sene yin op wem.
3 Quando Judas, que o havia traído, viu que Jesus fora condenado, foi tomado de remorso e devolveu aos chefes dos sacerdotes e aos líderes religiosos as trinta moedas de prata.
4 Jisas re yaper be nenem. An kemne, rene peteram, an yaper nenye. Kem rene pen sate, kem tame yenbo rene pen sate. Rem sein op wem. Et nemri wos bo. Et neri wos.
4 E disse: "Pequei, pois traí sangue inocente". E eles retrucaram: "Que nos importa? A responsabilidade é sua".
5 Judas re kel God reri Kwoborke septi wurem, sene re yin kep poten wakke tenen kirpen sam.
5 Então Judas jogou o dinheiro dentro do templo, saindo, foi e enforcou-se.
6 God reri Kwoborke yaku nen tame remri keryen yen rem God reri akek septi wurem kel poten op wem. Gwor kel et tame pen sate newom kel. Gwor kel nem God reri Kwoborke tetane kel nem etek kirkir sirte, et yaper. Nem etop nente, nem Moses Reri Wule biragiyete.
6 Os chefes dos sacerdotes ajuntaram as moedas e disseram: "É contra a lei colocar este dinheiro no tesouro, visto que é preço de sangue".
7 Tuma etop namrem, er kel rem poten ou rasbem tame remri sel tupan op wem. Ya tame rem gwor Jerusalem kwomke sate, nem remne er selke pertaite.
7 Então decidiram usar aquele dinheiro para comprar o campo do Oleiro, para cemitério de estrangeiros.
8 Er sel et gwopte som tetane. Rem sel sig op webo. Nep Yerem Sel.
8 Por isso ele se chama campo de Sangue até o dia de hoje.
9 Kiyi temenem tuma wesowbem tame, Jeremaia, reri basrasem tuma et sekene tem. Er sel rem bupo boker be tupam. Jeremaia reri basrasemkap rem etop tupam. Re op basrasem. Juda tame rem op wem. Nem rene tupate. Nem tame wuriri ok letpeis (30) kel poten rene tupate.
9 Então se cumpriu o que fora dito pelo profeta Jeremias: "Tomaram as trinta moedas de prata, preço em que foi avaliado pelo povo de Israel,
10 Er kel rem poten ou rasbo tame remri sel tupate. Haneyen re anne etop nente wem. Jeremaia re op basrasem.
10 e as usaram para comprar o campo do Oleiro, como o Senhor me ordenou".
11 Rem Jisas rene Keryen Yen Pailat reri bitmik wen tetem, Pailat re Jisas rene wemeten op wem. Ne Juda remri kwom panen si keryen yen? Jisas re sein op wem. Neren ne etop weye.
11 Jesus foi posto diante do governador, e este lhe perguntou: "Você é o rei dos judeus? " Respondeu-lhe Jesus: "Tu o dizes".
12 Sene God Reri Kwoborri yaku nen tame remri keryen yen etem, Juda remri keryen tame etem rem Jisas rene tuma yaper wem. Jisas re remri tuma yaper metem, re tuma ribo tem, re sein be wem.
12 Acusado pelos chefes dos sacerdotes e pelos líderes religiosos, ele nada respondeu.
13 Pailat re etop lam, re rene op wem. Kap remri nene nenbo tuma ne be mettene? Berke neri nenem woskap ne remne tuma sein be weye?
13 Então Pilatos lhe perguntou: "Você não ouve a acusação que eles estão fazendo contra você? "
14 Jisas re Pailat reri wem tuma sein be wem. Re wanwouke metem. Op nenem, Pailat re danekene sekem.
14 Mas Jesus não lhe respondeu nenhuma palavra, de modo que o governador ficou muito impressionado.
15 Aboyei nabe Juda tatame rem God Re Israel Tatame Remne Isip Remri Letke Sene Potem Yabel, keryen yen re pap met wule nenbem, re kwomri tatame remne op wemetbem. Ake yaperke tetane tame wuri rene akwulke wen yite. Kap an yikene wen yite? Kem anne wesowte. Op wemetbemke, rem rene sig wesowbem, re er tame rene akwulke sene wen yibem. Etop nenbem.
15 Por ocasião da festa era costume do governador soltar um prisioneiro escolhido pela multidão.
16 Er yabel tame yaperwai re ake yaperke temenem, reri sig Barabas.
16 Eles tinham, naquela ocasião, um prisioneiro muito conhecido, chamado Barrabás.
17 Nugwape tatame rem wuriwouke simenem, Pailat re remne op wemetem. An yikene wen akwulke yite? An Barabas rene wen yite, o Jisas, rem rene Krais webo, an rene wen yite? Kap. Kem anne wesowte.
17 Pilatos perguntou à multidão que ali se havia reunido: "Qual destes vocês querem que lhes solte: Barrabás ou Jesus, chamado Cristo? "
18 Pailat re etop bupo boker wem. Re metem, Jisas re yaper be nenem, rem rene bupo me pap yokem, rem rene tuma nenem. Eker re Jisas rene werasen akwulke yite selem. Pailat re op habom. Kap rem sene habolaweite, rene sene werasen akwulke yite? Eker re remne etop wemetem.
18 Porque sabia que o haviam entregado por inveja.
19 Pailat re tuma sin metbo wolbayek simenemke, reri ta te rene tuma sewaipitin op wem. Ne er tame yenbo rene be wos kap nente. Re yaper wos wuri be nenem. Ne rene werasen yite. Neirke an etop nugsi tuknalaye, an pap yaperwai teye. Te rene op sewaipitim.
19 Estando Pilatos sentado no tribunal, sua mulher lhe enviou esta mensagem: "Não se envolva com este inocente, porque hoje, em sonho, sofri muito por causa dele".
20 God Reri Kwoborri yaku nen tame remri keryen yen etem, Juda remri keryen tame etem rem nugwape tatame remne tuma wen sewurem. Rem op wem. Kem Pailat rene op wete. Ne Barabas rene werasen akwulke yite, Jisas rene pen sate. Kem rene etop wete. Rem etop wem.
20 Mas os chefes dos sacerdotes e os líderes religiosos convenceram a multidão a que pedisse Barrabás e mandasse executar a Jesus.
21 Sene keryen yen re remne sene wemetem. An yikene werasen re akwulke yite? Rem sein op wem. Barabas eterne.
21 Então perguntou o governador: "Qual dos dois vocês querem que eu lhes solte? " Responderam eles: "Barrabás! "
22 Pailat re remne wemetem. Jisas, rem rene Krais webo, eterne an berke nente? Rem sein op wem. Ne me kwuren peiken rene etek peikkerete.
22 Perguntou Pilatos: "Que farei então com Jesus, chamado Cristo? " Todos responderam: "Crucifica-o! "
23 Pailat re op wem. An reri yaper nenem wos be wuri laye. Kem anne wesowte, re be gwule nenem? Op wemke, rem yaye sein op wem. Rene me kwuren peiken pen sate.
23 "Por quê? Que crime ele cometeu? ", perguntou Pilatos. Mas eles gritavam ainda mais: "Crucifica-o! "
24 Pailat re op habom. Ari tuma rem be metbo. Remri weye tuma an be nente, rem eike ten naite. Op habomke, re reri let nugwape tatame remri bitmik ok keyan op wem. An rene pen sate muweye. Kem rene pen sate, et keremri woskem. Et ari wos bo. Kem anne ker kap raste. Eker re remri bitmik let ok keyam.
24 Quando Pilatos percebeu que não estava obtendo nenhum resultado, mas, pelo contrário, estava se iniciando um tumulto, mandou trazer água, lavou as mãos diante da multidão e disse: "Estou inocente do sangue deste homem; a responsabilidade é de vocês".
25 Etek temenem nugwape tatame rem op wem. Neri weye tuma nem metye. Nerem, nemri yennankene nem op wete. Nem rene pen sam.
25 Todo o povo respondeu: "Que o sangue dele caia sobre nós e sobre nossos filhos! "
26 Op wemke, Pailat re Barabas rene akwulke yite werasem. Re ei nai tame remne op wem. Kem Jisas rene kep sekenak wurbote. Sene rem rene mek kwuren peikerete panen yim.
26 Então Pilatos soltou-lhes Barrabás, mandou açoitar Jesus e o entregou para ser crucificado.
27 Keryen Yen Pailat reri ei nai tame rem Jisas rene keryen yen reri akek panen wurem, nugwape ei nai tame rem yan tetkukwuryewon rene leklek tem.
27 Então, os soldados do governador levaram Jesus ao Pretório e reuniram toda a tropa ao seu redor.
28 Rem rene yikokon rem reri tame oub lug potem, sene rem keryen yen remri kerap, kupkap tame oub rene woleruwen rem rene wukeyebem.
28 Tiraram-lhe as vestes e puseram nele um manto vermelho;
29 Sene rem kwokwolobu poten keryen yen remri tare gurere nenen reri tarek gurereruwem. Rem rene sene yikokon sebo pakukap rene wuri newom, rem rene gulke pan rene tame kwuyen op wem. Ne Juda tatame remri keryen yen. Ne heyar temente.
29 fizeram uma coroa de espinhos e a colocaram em sua cabeça. Puseram uma vara em sua mão direita e, ajoelhando-se diante dele, zombavam: "Salve, rei dos judeus! "
30 Op wemke, rem rene sablokwo kwuspan rene newom paku rem sene poten rene tarek pem.
30 Cuspiram nele e, tirando-lhe a vara, batiam-lhe com ela na cabeça.
31 Rem rene tuma yaper wen mesegenen rem kupkap tame oub sene lug poten reri tame oub sekene rene sene wuruwem. Rem rene panen yin rene me kwuren peikeren pen sate panen yim.
31 Depois de terem zombado dele, tiraram-lhe o manto e vestiram-lhe suas próprias roupas. Então o levaram para crucificá-lo.
32 Rem Jisas rene panen yibem, rene peikkerete me mutame eter re semenem, rem tame wuri, reri sig Saimon, rene lam. Re Sairini kwomri tame. Rem rene neluwen yak rin op wem. Ne Jisas rene kwobo lan rene peikkerete me sen yite.
32 Ao saírem, encontraram um homem de Cirene, chamado Simão, e o forçaram a carregar a cruz.
33 Rem kwow eisowke yawum. Kwow sig Golgota. Et sig reri tobo et Tame Tare Bai.
33 Chegaram a um lugar chamado Gólgota, que quer dizer Lugar da Caveira,
34 Rem wain okkene sowkaye okkene luwben rene newom, re alaweyem, re be am.
34 e lhe deram para beber vinho misturado com fel; mas, depois de prová-lo, recusou-se a beber.
35 Ei nai tame rem rene mek peikkeren rem reri tame oub wesate, teya lite, yike tame re reri tame oub potte.
35 Depois de o crucificarem, dividiram as roupas dele, tirando sortes.
36 Etop nenemke, rem rene peikkerem emik sin leklek tebem.
36 E, sentando-se, vigiavam-no ali.
37 Rem me wulale wuri poten tuma etek basrasen reri tare ya yokwok peikkerem. Remri rene nenem tuma rem op basrasem. GWOR JISAS. RE JUDA ETEMRI KERYEN YEN. Op basrasem.
37 Por cima de sua cabeça colocaram por escrito a acusação feita contra ele: ESTE É JESUS, O REI DOS JUDEUS.
38 Sene rem bisi abem tame pes repne me kwuren peiken peikerem. Wuri rene rem Jisas reri let mame yokwok teteruwem, wuri rene reri let giriy yokwok teteruwem.
38 Dois ladrões foram crucificados com ele, um à sua direita e outro à sua esquerda.
39 Jisas re etek peikkeremenem, tatame rem er kelowke yi yabem, rem rene lan tame kwuyebem, tare kwarbem.
39 Os que passavam lançavam-lhe insultos, balançando a cabeça
40 Rem op webem. Ne kiyi op wem. An God Reri Kwobor berayewon yabel murke sene nente. Op wem. Rem rene op wem. Ne God Eterri Yen, ne kworer kwobo late, ne me mesegenen sene yerte. Rem rene tame kwuyen etop webem.
40 e dizendo: "Você que destrói o templo e o reedifica em três dias, salve-se! Desça da cruz, se é Filho de Deus! "
41 God Reri Kwoborke yaku nenbem tame remri keryen yen, Moses Reri Wule peikbem tame etem, Juda remri keryen tame etem mere, rem tame kwuyen op wem.
41 Da mesma forma, os chefes dos sacerdotes, os mestres da lei e os líderes religiosos zombavam dele,
42 Kiyi re tatame remne kwobo labem, gwopte re kworer kebese be late. Re kiyi wem. An Juda remri keryen yen. Re me mesegenen yertek, nem lan op wete. Et sekene, re Keryen Yen.
42 dizendo: "Salvou os outros, mas não é capaz de salvar a si mesmo! E é o rei de Israel! Desça agora da cruz, e creremos nele.
43 Kiyi re wem. An God Eterri Yen, God re anne kwobo late. Op webem, gwopte nem late. Kap God re rene kwobo late o bo? Rem op webem.
43 Ele confiou em Deus. Que Deus o salve agora, se dele tem compaixão, pois disse: ‘Sou o Filho de Deus! ’ "
44 Bisi abem tame pes, repne me kwuren peiken peikkerem tame pes, etop mere rep rene etopwou tame kwuyebem.
44 Igualmente o insultavam os ladrões que haviam sido crucificados com ele.
45 Yabel nina let kere temenemke, nowsel neir tektekwunem, yabel sene ek pasem.
45 E houve trevas sobre toda a terra, do meio dia às três horas da tarde.
46 Yabel sene ek paste nenbem, Jisas re remri tumak yaye op tem. Eli, eli, lema sabaktani. Er tuma tobo re gwop. Ari Apiy God, ne berke anne mesegenye?
46 Por volta das três horas da tarde, Jesus bradou em alta voz: "Eloí, Eloí, lamá sabactâni? " que significa: "Meu Deus! Meu Deus! Por que me abandonaste? "
47 Op wemke, rane tame rem etek meknik temenem, rem reri wemkap kebese be metem, rem op wem. Metye. Re kiyi temenem tuma wesowbem tame, Elaija, eterne kap tebo.
47 Quando alguns dos que estavam ali ouviram isso, disseram: "Ele está chamando Elias".
48 Remri tame wuri re amen yan yam owb poten sen yan kwole yabem wain okke sokwunen keyen gwonik leyen Jisas rene ate sen tetem. Jisas re ate muwem.
48 Imediatamente, um deles correu em busca de uma esponja, embebeu-a em vinagre, colocou-a na ponta de uma vara e deu-a a Jesus para beber.
49 Rane tame rem op wem. Wai. Nem late. Kap God reri kiyi temenem tuma wesowbem tame, Elaija, re rene kwobo late yerte o bo?
49 Mas os outros disseram: "Deixem-no. Vejamos se Elias vem salvá-lo".
50 Jisas re tewo wuriwou taye yaye piten reri wow kworer werasen yin re ek sam.
50 Depois de ter bradado novamente em alta voz, Jesus entregou o espírito.
51 God Reri Kwobor eismenem mate re ya yokwok pekan yeren kelare kelare tem. Nina bukre yam, pa bukre rem borke pekam.
51 Naquele momento, o véu do santuário rasgou-se em duas partes, de alto a baixo. A terra tremeu, e as rochas se partiram.
52 Sele mei nugwape rem tagwoyewom, God reri kiyi sam tatame nugwape rem wow sene poten rem sele mei mesegenen yim.
52 Os sepulcros se abriram, e os corpos de muitos santos que tinham morrido foram ressuscitados.
53 Yuri Jisas re sele mesegenen sene wayen sim yabel, sele meike wayem tame rem Jerusalem kwomke yim, nugwape tatame rem remne etek lam.
53 E, saindo dos sepulcros, depois da ressurreição de Jesus, entraram na cidade santa e apareceram a muitos.
54 Ei nai tamekene remri keryen yenkene rem Jisas rene leklek temenem, rem ninakene agerbo woskene lam. Rem kenakem aken op wem. Sekenewai. Er tame re God Eterri Yen.
54 Quando o centurião e os que com ele vigiavam Jesus viram o terremoto e tudo o que havia acontecido, ficaram aterrorizados e exclamaram: "Verdadeiramente este era o Filho de Deus! "
55 Rane ta rem kaike kera teten labem. Kiyi Jisas re Galili mesegenen yam, er ta rem rene sumowen yan rene kwobo labem.
55 Muitas mulheres estavam ali, observando de longe. Elas haviam seguido Jesus desde a Galiléia, para o servir.
56 Er ta remri wuri te Makdala kwomri Maria. Wuri te agerbo Maria, Jemskene Josepkene etepri nawo. Wuri te Sebedi reri yen pes repri nawo.
56 Entre elas estavam Maria Madalena; Maria, mãe de Tiago e de José; e a mãe dos filhos de Zebedeu.
57 Perpe Arimatea kwomri tame, kelkene tame, re yam. Reri sig Josep. Re Jisas reri tuma omuteke habobem tame.
57 Ao cair da tarde chegou um homem rico, de Arimatéia, chamado José, que se tornara discípulo de Jesus.
58 Re Pailat rene yin Jisas reri kupa potte rene wemetem. Pailat re kirkir tem, rem Jisas reri kupa Josep rene newom.
58 Dirigindo-se a Pilatos, pediu o corpo de Jesus, e Pilatos ordenou que lhe fosse entregue.
59 Josep re poten wulkap mate agerke leirasem.
59 José tomou o corpo, envolveu-o num limpo lençol de linho
60 Leirasen sen yim, Josep reri yeki nenem pa puri rem kupa etek rasem. Rem pa bukre gelkwun yan pa puri eru rageren rem akwulke sene yim.
60 e o colocou num sepulcro novo, que ele havia mandado cavar na rocha. E, fazendo rolar uma grande pedra sobre a entrada do sepulcro, retirou-se.
61 Makdala kwomri Maria te agerbo Mariakene rep etek pa puri meknik sin lakerebem.
61 Maria Madalena e a outra Maria estavam assentadas ali, em frente do sepulcro.
62 Jisas re samke, kwokwos God reri Kwoborke yaku nen tame remri keryen yenkene Farisi tamekene rem Pailat rene lasyin op wem.
62 No outro dia, que era o seguinte ao da Preparação, os chefes dos sacerdotes e os fariseus dirigiram-se a Pilatos
63 Haneyen, nem tuma wuri haboye. Kiyi er yikoko tame, Jisas, re temenem, re op wem. An sate, yabel mur tetek, an sene wayen site. Re op wem.
63 e disseram: "Senhor, lembramos que, enquanto ainda estava vivo, aquele impostor disse: ‘Depois de três dias ressuscitarei’.
64 Ne kirkir wete, ei nai tame rem yin yabel mur sele lakerebet. Jisas reri anepoi tame rem kap yan reri kupa bisi kap poten tatame remne kap op yikokote. Jisas re selek sene wayen sim. Rem op yikokote, et kiyi yokokom tuma teitkwunte tetane.
64 Ordena, pois, que o sepulcro dele seja guardado até o terceiro dia, para que não venham seus discípulos e, roubando o corpo, digam ao povo que ele ressuscitou dentre os mortos. Este último engano será pior do que o primeiro".
65 Op wemke, Pailat re op wem. Kem ei nai tame remne panen yite, rem sele heyar lakerebet.
65 "Levem um destacamento", respondeu Pilatos. "Podem ir, e mantenham o sepulcro em segurança como acharem melhor".
66 Rem remne panen yin sele rem heyar ragerem. Rem yop lekten etek rasruwem, rem ei nai tame remne wen lakerebem.
66 Eles foram e armaram um esquema de segurança no sepulcro; e além de deixarem um destacamento montando guarda, lacraram a pedra.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.