Mateus 26

Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Jisas re er tuma ab wekeipen re reri anepoi tame remne op wem.
1 — ausente —
2 Kem met. Yabel pesketwou tete, awos bukre ate yabel tete tetane. Er awos abo yabel nem op webo, God Re Israel Remne Isip Peiktame Remri Letke Sene Potem Yabel. An More Tame Tem Tame, er yabel rem anne keikeren me kwuren peikkeren an sate. Op wem.
2 Ye know that after two days the passover takes place, and the Son of man is delivered up to be crucified.
3 God Reri Kwoborri yaku nen tame remri keryen yenkene Juda remri keryen tamekene rem wuriwouke sin tuma namrem. God Reri Kwoborri yaku nen tame remri keryen yen reri sig Kaiafas. Rem reri akek wurem.
3 Then the chief priests and the elders of the people were gathered together to the palace of the high priest who was called Caiaphas,
4 Remri namrem tuma gwor. Rem Jisas rene elen berasen yin keikeren rene pen sate.
4 and took counsel together in order that they might seize Jesus by subtlety and kill him;
5 Rem op wem. Awos ate yabel nem rene kap keikerete. Nugwape tatame rem awos ate yam. Nem rene keikerete, rem kap late, rem kap muwete, rem kap eike ten naite.
5 but they said, Not in the feast, that there be not a tumult among the people.
6 Jisas re Betani kwomke temenem, re kiyi numa pe tame, Saimon, reri akek temenem.
6 — ausente —
7 Etek temenem, ta wuri te pak nenem gin sen yam. Gin et kwar yenbo, tokwo bukrek tupabem kwar yewomenem. Jisas re awos tiyke sin abem, te yan kwar Jisas reri tarek sirem.
7 a woman, having an alabaster flask of very precious ointment, came to him and poured it out upon his head as he lay at table.
8 Reri anepoi tame rem etop lam, rem pap yoken op wem. Berke er kwar te bupo me sirye?
8 But the disciples seeing it became indignant, saying, To what end {was} this waste?
9 Er kwar et tokwo bukre. Er kwar te kelke natokwo tupate weye, kel te wosbaskene bo tatame remne newote weye.
9 for this might have been sold for much and been given to the poor.
10 Jisas re remri tuma meten re remne op wem. Kem berke et ta tene opkap tuma bukre webo? Te anne yenbo wos nenye.
10 But Jesus knowing {it} said to them, Why do ye trouble the woman? for she has wrought a good work toward me.
11 Wosbaskene bo tame rem keremkene som temente, kem remne tewok tewok kebese yenbo nente. Aren, an kemkene sou be temente tetane, eker te anne yenbo wos nenye.
11 For ye have the poor always with you, but me ye have not always.
12 Tame sabo wule, kem tame kupa kwar peruwbo. An be satene, gwor ta te er kwar ari weske sirye. Yuri an sate, rem ari kupa pertaite. Te etop eker mukuwtekye.
12 For in pouring out this ointment on my body, she has done it for my burying.
13 God Reri Tuma Yenbo tatame rem nugwape nowselke yin wesowtek, gwor ta teri nenyekap rem kirkir wesowte.
13 Verily I say to you, Wheresoever these glad tidings may be preached in the whole world, that also which this {woman} has done shall be spoken of for a memorial of her.
14 Er yabel Jisas reri anepoi tame remri wuri, reri sig Judas Iskariot, re yin God reri Kwoborke yaku nen tame remri keyen yen remkene tuma natebom.
14 — ausente —
15 Re remne op wem. Kem Jisas rene keikerete wem, an kemne Jisas rene keikerete kelow peterate, kem anne be wos newote? Op wemke, rem rene kel tame wuriri ok letpeis newom.
15 and said, What are ye willing to give me, and *I* will deliver him up to you? And they appointed to him thirty pieces of silver.
16 Re yin Jisas rene keikerete kelow sopem.
16 And from that time he sought a good opportunity that he might deliver him up.
17 Juda tatame rem Yiskene Bo Geil Abo Yabelke Jisas reri anepoi tame rem yan rene op wem. God Re Israel Tatame Remne Isip Remri Letke Sene Potem Yabelri awos nem mak nerete?
17 — ausente —
18 Re remne wem. Kem yin kwom sagke wuren ari kiyi wem tame rene lasyite. Kem rene op wete. Tuma Peikbo Tame re op weye. Ari yabel et matnaye. An ari anepoi tame remkene nem God Re Israel Tatame Remne Isip Remri Letke Sene Potem Yabelri awos ate, nem neri akek ate.
18 And he said, Go into the city unto such a one, and say to him, The Teacher says, My time is near, I will keep the passover in thy house with my disciples.
19 Anepoi tame rem reri wem tumakap rem etop yin nenem, rem God Re Israel Tatame Remne Isip Tame Remri Letke Sene Potem Yabelri awos nerem.
19 And the disciples did as Jesus had directed them, and they prepared the passover.
20 Perpe Jisas re yan anepoi tame remkene sin abem.
20 And when the evening was come he lay down at table with the twelve.
21 Jisas re remne op wem. Kemri tame wuri re anne yena tete.
21 And as they were eating he said, Verily I say to you, that one of you shall deliver me up.
22 Op wem, anepoi tame rem pap yaper ten op habo op habom. Rem wulare wulare rene op wemetem. Haneyen, kap aren?
22 And being exceedingly grieved they began to say to him, each of them, Is it *I*, Lord?
23 Jisas re sein op wem. Nes tame wuri rekene nes ware let wurik pete warte, er tame re anne yena tete tetane.
23 But he answering said, He that dips his hand with me in the dish, *he* it is who shall deliver me up.
24 God reri basrasem siglow et anne op wem. More Tame Tem Tame rene rem pen sate tetane. Op wem. Tame wuri re anne yena tete, re mus bukre mette. Nawo te rene be wurte wem, et yenbo.
24 The Son of man goes indeed, according as it is written concerning him, but woe to that man by whom the Son of man is delivered up; it were good for that man if he had not been born.
25 Judas re Jisas rene, remne peterate, re rene op wem. Tuma Peikbo Tame, kap ne anne webo? Jisas re sein op wem. Neri weye tuma et sekene.
25 And Judas, who delivered him up, answering said, Is it *I*, Rabbi? He says to him, *Thou* hast said.
26 Rem abemke, Jisas re geil poten God rene wese an belokteyewon re anepoi tame remne newopiti pete yan op wem. Gwor geil et ari om.
26 — ausente —
27 Sene re ok ware wuri poten God rene wese an remne newon op wem. Kem aboyei, kem gwor ok ate.
27 And having taken {the} cup and given thanks, he gave {it} to them, saying, Drink ye all of it.
28 Gwor ok et ari nep. Rem anne pen sate, ari nep yerte, et tatame remne peteran mukuwtekte, God reri natobom tuma et sekene tete. God re nugwape tatame remri wule yaper poten septite. Op nente, re er tatame remne wete. Kem ari tatame.
28 For this is my blood, that of the {new} covenant, that shed for many for remission of sins.
29 An kemne webo. Gwor wain ok an nowselke temente, an sene be ate. Yuri an Apiy God reri panen si kwomke temente, an agerbo ok yenbo keremkene etek ate.
29 But I say to you, that I will not at all drink henceforth of this fruit of the vine, until that day when I drink it new with you in the kingdom of my Father.
30 Op wemke, rem sekwo wuri lomun rem wurakwuten Oliv Kwowke yin yaukwutem.
30 Depois do canto dos Salmos, dirigiram-se eles para o monte das Oliveiras.
31 Jisas re remne wem. Kiyiri tame rem God Reri Siglowke basrastene tuma op wem. God re sipsip por lakerebo tame rene pete, sipsip por rem amekiren yikwute yakwutete. Op basrasem, gwopte neir kem etop nente. Kem aboyei, kem anne magel tayen amen yikwutete.
31 Disse-lhes então Jesus: Esta noite serei para todos vós uma ocasião de queda; porque está escrito: Ferirei o pastor, e as ovelhas do rebanho serão dispersadas {Zc 13,7}.
32 An sate, an sene wayen site, an Galili yokwok kiyi temnan yite. Yuri kem anne tiptuwu lasyate.
32 Mas, depois da minha Ressurreição, eu vos precederei na Galiléia.
33 Pita re op metem, re rene op wem. Aren, an nene magel be tayen amen yite. Nugwape tame rem etop nente, aren an op be nente.
33 Pedro interveio: Mesmo que sejas para todos uma ocasião de queda, para mim jamais o serás.
34 Jisas re rene op wem. Pita, an nene sekene webo. Gwopte neir kwokwo be wemente, tewo mur ne ari sig neste.
34 Disse-lhe Jesus: Em verdade te digo: nesta noite mesma, antes que o galo cante, três vezes me negarás.
35 Pita re sein op wem. An neri sig be neste. An nerenkene sate, et yenbo. An be akte. Op wemke, anepoi tame aboyei rem etopwou kirkir wem.
35 Respondeu-lhe Pedro: Mesmo que seja necessário morrer contigo, jamais te negarei! E todos os outros discípulos diziam-lhe o mesmo.
36 Jisas re reri anepoi tamekene rem Getsemanike yin re remne op wem. Kem gwotek simen. An up yokwok yin God rekene tuma namrete.
36 Retirou-se Jesus com eles para um lugar chamado Getsêmani e disse-lhes: Assentai-vos aqui, enquanto eu vou ali orar.
37 Op wemke, re Sebedi reri yen peskene Pitakene remne panen rem etop yim, re pap yaperwai meten remne op wem.
37 E, tomando consigo Pedro e os dois filhos de Zebedeu, começou a entristecer-se e a angustiar-se.
38 Ari pap yaperwai teye. Wuribai ari an nenewayelaweiwo. Kem gwotek temente. Kem kap tuknate.
38 Disse-lhes, então: Minha alma está triste até a morte. Ficai aqui e vigiai comigo.
39 Op wemke, re opre kera yin selke keipe keipe waren tuknan Apiy God rene op wem. Apiy, an nene wemetbo. Et neri wos. An selbo, anne yaper nente wos et anne be yate, an mus bukre be mette, et yenbo. Ari selbokap ne kap nente. Neri selbokap ne etopwou nente.
39 Adiantou-se um pouco e, prostrando-se com a face por terra, assim rezou: Meu Pai, se é possível, afasta de mim este cálice! Todavia não se faça o que eu quero, mas sim o que tu queres.
40 Re wayen yan lam, anepoi tame rem tuknamenem. Re remne teren Pita rene op wem. Mapurke kem tuknatene? An kerakap yin teye, kem anne be sin lakereye.
40 Foi ter então com os discípulos e os encontrou dormindo. E disse a Pedro: Então não pudestes vigiar uma hora comigo...
41 Kem kap tuknate. Kem God rene wemette, Satan re kemne be keikerete, kem heyar temente. An mettene, kem tuknate muweye. Kemri wuribai kem God rekene tuma namrete selbo. Sene kem wesom teselye, kem tuknaye.
41 Vigiai e orai para que não entreis em tentação. O espírito está pronto, mas a carne é fraca.
42 Re reri kiyi temenem emi sene etek yin Apiy God rekene tuma sene namrem. Re op wem. Anne yaper nente wos anne be yate, et yenbo. Nereri wos. Neri selbokap ne etop nente.
42 Afastou-se pela segunda vez e orou, dizendo: Meu Pai, se não é possível que este cálice passe sem que eu o beba, faça-se a tua vontade!
43 Op wemke, re sene yan lam, rem sene legus yan rem tuknamenem.
43 Voltou ainda e os encontrou novamente dormindo, porque seus olhos estavam pesados.
44 Re remne sene mesegenen yin har rekene sene tuma namrem. Tewo murwe kiyi wem tumakap re etopwou har rene sene wem.
44 Deixou-os e foi orar pela terceira vez, dizendo as mesmas palavras.
45 Sene wem, re tame mur remne sene yin remne op wemetem. Kem som tuknatene? Metye. An More Tame Tem Tame, anne keikeren panen yite tame yaper rem yan meknik teye.
45 Voltou então para os seus discípulos e disse-lhes: Dormi agora e repousai! Chegou a hora: o Filho do Homem vai ser entregue nas mãos dos pecadores...
46 Kem opu wayen si. Nem remne yin late. Anne yena ten peterate tame re meknik yan teye.
46 Levantai-vos, vamos! Aquele que me trai está perto daqui.
47 Jisas re som webemke, reri anepoi tame remri wuri, Judas eter, re nugwape tamekene yam. Rem wor paku kirkir setermenem. God Reri Kwoborri yaku nen tame remri keryen yenkene Juda remri keryen tamekene rem er tame remne werasem, rem Jisas rene keikerete yam.
47 Jesus ainda falava, quando veio Judas, um dos Doze, e com ele uma multidão de gente armada de espadas e cacetes, enviada pelos príncipes dos sacerdotes e pelos anciãos do povo.
48 Kiyi Judas re er tame remne op wem. An tame wuri rene ragiy boite. Er tame rene kem keikerete.
48 O traidor combinara com eles este sinal: Aquele que eu beijar, é ele. Prendei-o!
49 Judas re Jisas rene pir wen ragiy boyem.
49 Aproximou-se imediatamente de Jesus e disse: Salve, Mestre. E beijou-o.
50 Jisas re rene op wem. Tametiy, neri nente yawo wos ne agetage nente. Op wemke, tame rem yan rene keikerem.
50 Disse-lhe Jesus: É, então, para isso que vens aqui? Em seguida, adiantaram-se eles e lançaram mão em Jesus para prendê-lo.
51 Tame wuri re Jisas rekene temenem, re reri arep poten God reri Kwoborke yaku nen tame remri keryen yen reri yaku nen tame rene reri wan arepke bokekwunem.
51 Mas um dos companheiros de Jesus desembainhou a espada e feriu um servo do sumo sacerdote, decepando-lhe a orelha.
52 Jisas re lan op wem. Arep ne arep yewobo buske sene yewo. Wor paku naibo tame remne agerbo tame rem remne wor pakuk pen sate.
52 Jesus, no entanto, lhe disse: Embainha tua espada, porque todos aqueles que usarem da espada, pela espada morrerão.
53 An Apiy rene wemettek, ari tuma agegekene re reri kwomri tame nugwapewai remne weraste, rem anne ei werate. An op be wemette.
53 Crês tu que não posso invocar meu Pai e ele não me enviaria imediatamente mais de doze legiões de anjos?
54 Rem anne keikeren panen yin pen sate nenbokap, kiyiri tame rem kiyi etop basrasem. An Apiy rene ei wura tame wemette, remri kiyi basrasem tuma et sekene be tete. Eker an rene be wemette, rem anne ei be werate.
54 Mas como se cumpririam então as Escrituras, segundo as quais é preciso que seja assim?
55 Jisas re rene keikerem tame nugwape remne op wem. Kem anne potte yawo, kem bisi a tame potbokap yawo. Kem wor paku kirkir sen ek yawo. Mapurke kem etop yawo? An bisi a tame bo. Aboyei yabel an God reri Kworborke wuren sin kemne tuma wesowbem. Opkap kem anne etek kiyi be keikerem?
55 Depois, voltando-se para a turba, falou: Saístes armados de espadas e porretes para prender-me, como se eu fosse um malfeitor. Entretanto, todos os dias estava eu sentado entre vós ensinando no templo e não me prendestes.
56 Kemri nenbokap kem bupo boker nenbo. Kiyiri tame remri basrasemkap, kem etopwou nenbo. Op wemke, reri anepoi tame rem rene mesegenen amen yim.
56 Mas tudo isto aconteceu porque era necessário que se cumprissem os oráculos dos profetas. Então os discípulos o abandonaram e fugiram.
57 Jisas rene keikerem tame rem rene panen yim. God Reri Kwoborri yaku nen tame remri keryen yen, Kaiafas, reri akek panen yim. Moses Reri Wule peikbem tame etem, Juda remri keryen tame etem rem etek wuriwouke simenem.
57 Os que haviam prendido Jesus levaram-no à casa do sumo sacerdote Caifás, onde estavam reunidos os escribas e os anciãos do povo.
58 Rene panen yibem, Pita re remne kaike tiptuwumenem, Kaiafas reri akek yam. Re makelek sin nause yen remkene etek simenem. Rem Jisas rene nente wos late kowen simenem.
58 Pedro seguia-o de longe, até o pátio do sumo sacerdote. Entrou e sentou-se junto aos criados para ver como terminaria aquilo.
59 God Reri Kwoborri yaku nen tame remri keryen yenkene Saberawiykene Tamekene rem tame wuri sopem. Yike tame re Jisas rene tuma yikokote, rem Jisas rene ek pen sate. Etopkap tame rem sopem.
59 Enquanto isso, os príncipes dos sacerdotes e todo o conselho procuravam um falso testemunho contra Jesus, a fim de o levarem à morte.
60 Nugwape tame rem yan rene tuma yikokom, rem tuma wuriwou be wem. Rem agerbo agerbo tuma wem. Eker keryen yen rem rene pen sate tuma tobo be wuri metem. Sene tame pes rep yan op wem.
60 Mas não o conseguiram, embora se apresentassem muitas falsas testemunhas.
61 Er tame re kiyi op wem. An God Reri Kwobor berayewon sene yabel murke an sene kebese nente. Kiyi re op wem.
61 Por fim, apresentaram-se duas testemunhas, que disseram: Este homem disse: Posso destruir o templo de Deus e reedificá-lo em três dias.
62 God reri Kwoborke yaku nen tame remri keryen yen re teten Jisas rene op wem. Berke repri weye tuma ne tuma sein be webo?
62 Levantou-se o sumo sacerdote e lhe perguntou: Nada tens a responder ao que essa gente depõe contra ti?
63 Jisas re tuma be wuri wem. Re tuma ribo tem. Keryen yen re rene sene yaye op wem. Ne nemne wete. Ne kap yikokote. Ne yikokote, Hevenke tetane God re etop mette. Ne kap God eter lebam tame? Kap ne God Eterri Yen o bo? Ne opu sein we.
63 Jesus, no entanto, permanecia calado. Disse-lhe o sumo sacerdote: Por Deus vivo, conjuro-te que nos digas se és o Cristo, o Filho de Deus?
64 Jisas re sein op wem. Ne tuma sekene weye. More Tame Tem Tame, re gwor nowsel mesegente, kem rene be late. Yuri an Hevenke yaute, an keryen yen ten kitimenakene God reri let mame yokwok sitek, kem anne late. Yuri an nelke sene yate, kem anne late. Op wem.
64 Jesus respondeu: Sim. Além disso, eu vos declaro que vereis doravante o Filho do Homem sentar-se à direita do Todo-poderoso, e voltar sobre as nuvens do céu.
65 Rem op metemke, keryen yen re pap yokem, re reri tame oub keren pekan op wem. Re God rene tuma yaper webo. Reri weye tuma yaper kem metye. Nem agerbo tame remne reri yaper nenbokap sene be wemette, rem nemne be wesowte.
65 A estas palavras, o sumo sacerdote rasgou suas vestes, exclamando: Que necessidade temos ainda de testemunhas? Acabastes de ouvir a blasfêmia!
66 Kem map habobo? Nem rene berke nente? Rem rene sein op wem. Re yaper weye. Ne rene pen sate, et tuma bo.
66 Qual o vosso parecer? Eles responderam: Merece a morte!
67 Op wemke, rem reri bitmi sablokwo soboyewon rene letke powyek puwburowem.
67 Cuspiram-lhe então na face, bateram-lhe com os punhos e deram-lhe tapas,
68 Rane rem reri bitmi subkeren mesegenen rem rene powyek puwburowpiti pete yan op wem. Ne webo, ne Krais, God re nene lebam. Kap et tuma et sekene, ne nemne wete, yike nene peye? Rem rene tame kwuyen etop wem.
68 dizendo: Adivinha, ó Cristo: quem te bateu?
69 Pita re makelek simenem, God reri Kwoborke yaku nen tame remri keryen yen reri yaku nen ta te yan lan Pita rene op wem. Kiyi ne Galili tame, Jisas, eterkene sewurbem.
69 Enquanto isso, Pedro estava sentado no pátio. Aproximou-se dele uma das servas, dizendo: Também tu estavas com Jesus, o Galileu.
70 Op wemke, nugwape tatame rem rene leklek temenem, re tuma nesen op wem. Aren bo. Neri webo tame an be mettene.
70 Mas ele negou publicamente, nestes termos: Não sei o que dizes.
71 Op wem, Pita re wayen opre yin tetemenem, agerbo ta te rene lam, te etek simenem tame remne op wem. Er tame re Nasaret kwomri tame, Jisas, eterkene sewurbem.
71 Dirigia-se ele para a porta, a fim de sair, quando outra criada o viu e disse aos que lá estavam: Este homem também estava com Jesus de Nazaré.
72 Pita re op metem, re warege puromon op wem. Neri weye tame an rene be mettene.
72 Pedro, pela segunda vez, negou com juramento: Eu nem conheço tal homem.
73 Op wem, kerakap ten etek temenem tame rem rene op wem. Et sekene. Ne Jisas reri anepoi tame remri wuri. Jisas re Galiliri tame. Neri namrebo tuma et Galili tatame remri namrebo tumakap.
73 Pouco depois, os que ali estavam aproximaram-se de Pedro e disseram: Sim, tu és daqueles; teu modo de falar te dá a conhecer.
74 Op wemke, Pita re tuma nowbke op wem. Re warege puromon op wem. An kemne sekenewai webo. An kemne sekenek be wete, God re anne pete. Kemri webo tame an rene be mettene. Op webemke, kwokwo ek wem.
74 Pedro então começou a fazer imprecações, jurando que nem sequer conhecia tal homem. E, neste momento, cantou o galo.
75 Wemke, Pita re Jisas reri wem tuma sene ek habom. Jisas re kiyi op wem. Kwokwo be wementek, tewo mur ne ari sig neste. Op sene habomke, re sebera yam, re wuran kenakem kiram.
75 Pedro recordou-se do que Jesus lhe dissera: Antes que o galo cante, negar-me-ás três vezes. E saindo, chorou amargamente.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.