Mateus 22
Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs VC
1 Jisas re remne sikur sakur tuma sene op wem.
1 Jesus tornou a falar-lhes por meio de parábolas:
2 God re tatame remne panen sibo wule re gwopkap. Kiyi keryen yen bukre re temenem. Reri yen re ta panete nenbem, re awos bukre nente wem.
2 The kingdom of the heavens has become like a king who made a wedding feast for his son,
3 Awos ate yabel temke, re reri yaku nenbo tame remne op wem. Kem kwomke kwomke yin ari kiyi wem tatame remne awos yan ate etop wete. Rem yin wem, tatame rem muwem.
3 and sent his bondmen to call the persons invited to the wedding feast, and they would not come.
4 Re agerbo yaku nen yen remne werasen remne op wem. Metye. An kiyi wem tame remne yin op wete. Metye. Kem opu ya. Awos rem kiyi nenye. Bulmakau por taurekene agerbo kitikene rem pen lisbo. Kem yan ta pane kisbo awos ate.
4 Again he sent other bondmen, saying, Say to the persons invited, Behold, I have prepared my dinner; my oxen and my fatted beasts are killed, and all things ready; come to the wedding feast.
5 Yaku nen tame rem etop wemke, tatame rem er tuma metem, rem yin a ate muwem. Rem remri yakuwou habom. Tame wuri re nowke yite habom, wuri re reri kel yaku yite habom.
5 But they made light of it, and went, one to his own land, and another to his commerce.
6 Rane rem keryen yen reri yaku nen tame remne keikeren remne pakuk pen sam.
6 And the rest, laying hold of his bondmen, ill-treated and slew {them}.
7 Keryen yen re etop metem, re pap yokem, re reri ei nai tame remne werasen er tame remne pik pen rem saiwom, rem remri ake ab kerke lisem.
7 And {when} the king {heard of it he} was wroth, and having sent his forces, destroyed those murderers and burned their city.
8 Sene keryen yen re reri yaku nen tame remne op wem. Ta pane kiste awos nem kiyi heyarye. Ari kiyi wemetem tame rem be yam, rem muwem. Eker rem er awos be ate.
8 Then he says to his bondmen, The wedding feast is ready, but those invited were not worthy;
9 Kem yin kelowke tetete. Kem tatame late, kem remne op wete. Kem yan ta pane kisbo awos ate.
9 go therefore into the thoroughfares of the highways, and as many as ye shall find invite to the wedding feast.
10 Op wemke, rem yin kelowke teten lam, nugwape tatame, yenbokene yaperkene, remne wen yam, rem ta pane kiste akek yan wuren ake re ab pulawem.
10 And those bondmen went out into the highways, and brought together all as many as they found, both evil and good; and the wedding feast was furnished with guests.
11 Keryen yen re wuren lam, tame wuri re kerap yenbo be wolen simenem.
11 And the king, having gone in to see the guests, beheld there a man not clothed with a wedding garment.
12 Re rene op wem. Ne awos ate yawo. Mapurke ne kerap yenbo be woleye? Op wem, tame re rene sein be wem.
12 And he says to him, {My} friend, how camest thou in here not having on a wedding garment? But he was speechless.
13 Op temke, keryen yen re yaku nen tame remne wem, rem er tame rene keikeren reri let tewo bogen rene kwom geike raspiti wurem. Re op wem. Re kerneirke temente, re mus bukre mette. Re taye piten kiran ker webet tetane.
13 Then said the king to the servants, Bind him feet and hands, and take him away, and cast him out into the outer darkness: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.
14 Gwor sikur sakur tuma tobo re gwop. God re nugwape tatame remne wen yate, nugwape rem be meten yate. God reri kenem tatame wulare wularewou rem yate. Jisas re op wem.
14 For many are called ones, but few chosen ones.
15 Farisi tame rem op habom. Nem Jisas rene tuma wemette, re kap nemne tuma yaper sein wete? Re nemne tuma yaper sein wete, nem rene keikeren ake yaperke wen wurte.
15 — ausente —
16 Op habomke, rem remri tame ranekene Herot reri tame ranekene remne werasen Jisas eterne yim. Rem Jisas rene op wemetem. Tuma Peikbo Tame, ne tuma be yikokobo. God reri tuma ne tatame remne wesowbo, ne heyar wesowbo. Rane tuma ne be berasbo. Ne tatame remne be akbo. Aboyei tatame remne ne wule wuriketwou nenbo.
16 And they send out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true and teachest the way of God in truth, and carest not for any one, for thou regardest not men's person;
17 Ne nemne wesowte. Keryen Yen Sisar re agerbo nowselri tame, re Rom tame. Re nemne kwom panen sitene. Sisar re nemne kel raste webo. Kiyi Moses re wem, nem God rene wos newote. Nem mapurke nente? Nem Sisar rene kel newote, o nem God eternewou newote? Ne map habobo? Ne nemne er tuma sein wete.
17 tell us therefore what thou thinkest: Is it lawful to give tribute to Caesar, or not?
18 Op wem, Jisas re remri wuribai kiyi lam, re remne op wem. Kem tuma yikokobo tame. Mapurke kem anne seilabo?
18 But Jesus, knowing their wickedness, said, Why tempt ye me, hypocrites?
19 Kel wuri kem anne peterate. Rem rene er kel peteram.
19 Shew me the money of the tribute. And they presented to him a denarius.
20 Re kel lan op wem. Gwor kel re tame reri bitmikene reri sigkene tetane. Kap et yikeri bitmi, yikeri sig?
20 And he says to them, Whose {is} this image and superscription?
21 Rem sein op wem. Et Romri Keryen Yen Sisar eterri bitmi, eterri sig. Jisas re remne op wem. Kem yenbo weye. Sisar reri wos kem Sisar rene newote. God reri wos kem God eterne newote.
21 They say to him, Caesar's. Then he says to them, Pay then what is Caesar's to Caesar, and what is God's to God.
22 Rem reri tuma metem, rem danekene seken rene tuma sene be wem, rem wayen teten sene yikwutem.
22 And when they heard {him}, they wondered, and left him, and went away.
23 Sadyusi tame rem op webem. Sa tame rem yuri sene be wayen site. Op webem, remri tame rane rem Jisas rene yan rene op wemetem.
23 — ausente —
24 Tuma Peikbo Tame, kiyi Moses re op basrasem. Tame re ta panete, re tekene yenbo simentek, re ek sate, maser re reri wane tene sene panen yen sete. Er yen et laker eterri yen. Moses re etop basrasem.
24 saying, Teacher, Moses said, If any one die, not having children, his brother shall marry his wife and shall raise up seed to his brother.
25 Kiyi gwor kwomke temenem tame reri yenem rem letrane kelare pes kere temenem. Masetebo yen re ta panem, rep yenkene bo, re bupo me sam. Samke, mase re reri wane tene panem.
25 Now there were with us seven brethren; and the first having married died, and not having seed, left his wife to his brother.
26 Rep yenkene bo, re sam. Masem rem etopwou etopwou nenbem. Rem wane tene panem, yenkene bo, rem bupo me sayewom.
26 In like manner also the second and the third, unto the seven.
27 Yuri ta etet mere te sam.
27 And last of all the woman also died.
28 Ne webo. Yuri sa tame rem sene wayen site. Er yabel kiyi aboyei lakemase rem tene panem, kap et ta te yikeri ta sekene tete? Sadyusi rem rene etop wemetem.
28 In the resurrection therefore of which of the seven shall she be wife, for all had her?
29 Jisas re sein op wem. Kem wuribai yenbo bo. God reri basrasem tuma, reri kitimena kem heyar be latene, opkap kem wuribai yenbo bo.
29 And Jesus answering said to them, Ye err, not knowing the scriptures nor the power of God.
30 Yuri sam tame rem sene wayen site, tatame rem sene be nar panete. Rem God reri kwomke tetane tamekap tete, rem ta sene be panete.
30 For in the resurrection they neither marry nor are given in marriage, but are as angels of God in heaven.
31 Sam tame rem sene wayen site tuma an sene wete nenbo. God re keremne wen basrasem tuma kem kap lam o kem be lam? God re Moses rene wen op basrasem.
31 Quanto à ressurreição dos mortos, não lestes o que Deus vos disse:
32 An warege Abrahamkene Aisakkene Jekopkene remri Keryen Yen. Kiyi God re etop wem, Moses re etop basrasem. Er tame rem kiyi sam, sene remri wow eterkene tetane, God re etop wem. Eker nem mettene. Tatame rem san God rekene temente, God re er tatame remri Keryen Yen. Tatame rem san God eterkene be temente, God re er tatame remri keryen yen bo.
32 Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaac e o Deus de Jacó {Ex 3,6}? Ora, ele não é Deus dos mortos, mas Deus dos vivos.
33 Op wemke, tatame rem metem, rem danekene sekem. Reri tuma et yenbowai.
33 E, ouvindo esta doutrina, as turbas se enchiam de grande admiração.
34 Sadyusi tame rem Jisas reri wem tuma sein be wem. Farisi tame rem etop metem, rem yan etemkene wuriwouke wurem.
34 Sabendo os fariseus que Jesus reduzira ao silêncio os saduceus, reuniram-se
35 Remri tame wuri, re Moses reri basrasem wule tuma peikbem tame, rem rene op wem. Ne yin Jisas rene tuma wemette. Re kap tuma yaper sein wete? Op wem, re yin Jisas rene op wemetem.
35 e um deles, doutor da lei, fez-lhe esta pergunta para pô-lo à prova:
36 Tuma Peikbo Tame, Moses reri basrasem wule rem nugwapewai. Be wule re bukretamewai. Ne anne wesowte.
36 Mestre, qual é o maior mandamento da lei?
37 Jisas re sein op wem. Wule bukre re gwor. God re keremri Keryen Yen. Kem rene metekwaste. Kemri wesom, purere, wuribai aboyei kem rene newote.
37 Respondeu Jesus: Amarás o Senhor teu Deus de todo teu coração, de toda tua alma e de todo teu espírito {Dt 6,5}.
38 Er wule re bukrewai. Agerbo wule rem eisow.
38 Este é o maior e o primeiro mandamento.
39 Tuma peswe wule re etopwou. Re gwopkap. Kem kemri kworer wesom heyar nenbokap, kem agerbo tatame remne etopkap heyar nente.
39 E o segundo, semelhante a este, é: Amarás teu próximo como a ti mesmo {Lv 19,18}.
40 Kiyi Moses re nugwape tuma basrasem. Kiyi temenem tuma wesowbetem tame etem mere rem nugwape tuma basrasem. Ari weye tuma pes et kiyi basrasem tuma eterri tobo. Jisas re op wem.
40 Nesses dois mandamentos se resumem toda a lei e os profetas.
41 Farisi tame rem som wurmenemke, Jisas re remne ek wemetem.
41 Como os fariseus se agrupassem, Jesus interrogou-os:
42 God reri lebam tame, Juda tatame remne kwobo late tame, Krais eter, kem rene map habobo? Re yikeri beig tete? Rem sein op wem. Re Devit eterri beig tete.
42 Que pensais vós de Cristo? De quem é filho? Responderam: De Davi!
43 Jisas re wem. Kiyi Krais re nowselke be yamenem, God Reri Wow re Devit rene gurerem, Devit re Krais eterne Keryen Yen wen op basrasem.
43 Como então, prosseguiu Jesus, Davi, falando sob inspiração do Espírito, chama-o Senhor, dizendo:
44 (Buk Song 110:1)
44 O Senhor disse a meu Senhor: Senta-te à minha direita, até que eu ponha teus inimigos por escabelo dos teus pés {Sl 109,1}?
45 Devit eter re Krais rene Keryen Yen wem. Kem webo. Krais re kiyi be temenem. Re Devit reri beig tete. An webo, et sekene bo. Kiyisape Krais re temenem. Sene re nowselke yam, re Devit reri beig tem.
45 Se, pois, Davi o chama Senhor, como é ele seu filho?
46 Op wemke, reri wemetem tuma rem sein kebese be wem. Er yabel rem rene sene wemette akem, yuri rem rene tuma wuri sene be wemetem.
46 Ninguém pôde responder-lhe nada. E, depois daquele dia, ninguém mais ousou interrogá-lo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.