Mateus 21

Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Rem Jerusalemke yibem, rem Oliv Kwowke tetane kwomke yam. Kwom sig Betfagi. Et Jerusalem meknik tetane. Jisas re yen pes repne werasen op wem. Kep temnas yin
1 Quando Jesus e os discípulos estavam chegando a Jerusalém, pararam no povoado de Betfagé, que fica perto do monte das Oliveiras. Dali Jesus enviou dois discípulos na frente,
2 er kwomke wurte. Kep late, donki por pes, nawokene yenkene repne etek tentene. Kep tentene kep sauk poten er donki pes anne panen yate.
2 com a seguinte ordem:
3 Kep saukbet, tame rem kepne wemette, kep remne sein op wete. Haneyen re nesne werasye, donki rene panen yite weye. Kep op wesowte, rem kepne kirkir weraste.
3 Se alguém falar alguma coisa, digam que o Mestre precisa deles. Assim deixarão vocês trazerem logo os animais.
4 Jisas re etop bupo be wem. Kiyi temenem tuma wesowbem tame reri basrasem tuma re etop temenem.
4 Isso aconteceu para se cumprir o que o profeta tinha dito:
5 Re op basrasem. Ne Jerusalem kwomri tatame remne yin op wete. Kemri Haneyen re yabo. Re keryen yen remri kerap be woletene. Re donki yen reri magelke sin yabo. Kiyiri tuma wesowbem tame re etop basrasem.
5 “Digam ao povo de Jerusalém: Agora o seu rei está chegando. Ele é humilde e está montado num jumento e num jumentinho, filho de jumenta.”
6 Werasem tame pes rep temnas yin Jisas reri wemkap rep etop nenem.
6 Então os discípulos foram e fizeram o que Jesus havia mandado.
7 Donki yenkene nawokene rep panen yam, repri wumenem tame oub luwgen donki pes repri magelke rasen Jisas re etek yawun sin ek yim.
7 Levaram a jumenta e o jumentinho, jogaram as suas capas sobre eles, e Jesus montou.
8 Yibem, nugwape tatame rem Jisas reri yibem kelowke tetemenem, rem remri wumenem tame oub luwgen kelowke petakelayem. Rane tame rem me tewo tan kelowke petam. Rem habom. Jisas re Keryen Yen. Eker rem etop nenem.
8 Da grande multidão que ia com eles, alguns estendiam as suas capas no chão, e outros espalhavam no chão ramos que tinham cortado das árvores.
9 Rekene temnamenem tatamekene rekene tiptuwumenem tatamekene rem yaye op tebem. Nemri yeiwarege remri Keryen Yen Devit reri tame beig re nemne lasyabo, et yenbowai. Re God reri sigke yabo. God re rene heyar nente. Nem God reri sig bukre wete.
9 Tanto os que iam na frente como os que vinham atrás começaram a gritar: — Que Deus abençoe aquele que vem em nome do Senhor! Hosana a Deus nas alturas do céu!
10 Jisas re Jerusalem kwom sagke wuremke, kwomri tatame rem rene lan rem danekene seken op wem. Er yike yabo?
10 Quando Jesus entrou em Jerusalém, toda a cidade ficou agitada, e o povo perguntava: — Quem é ele?
11 Rekene yabem tatame rem sein op wem. Re tuma wesow tame. Reri sig Jisas. Reri kwom et Nasaret, Galili yokwok tetane kwom.
11 A multidão respondia: — Este é o
12 Jisas re God Reri Kwobor wuren lam, tatame rem kel pot yaku etek nenbem. Re remne wekrokem. Rane tame rem kel natokwo tupabem yaku nenbem, re remri kel rasbem tiy poten legalepitim. Ap tupabem tame remri ap rasbem tiy re kirkir poten legalepitim.
12 Jesus entrou no pátio do Templo e expulsou todos os que compravam e vendiam naquele lugar. Derrubou as mesas dos que trocavam dinheiro e as cadeiras dos que vendiam pombas.
13 Re remne op wem. Kiyi temenem tame rem God Reri Tuma op basrasem. Areri ake et arenkene tuma namrebo ake. Rem op basrasem. Kem op be nenbo. Eterri akek kem kel potte yaku nenbo, kem tatame remri kel potbo. Op nenbo, reri ake et bisi abo tame rem berasen sibo akekap.
13 Ele lhes disse:
14 Jisas re God Reri Kwoborke temenem, le simenem tame, gulware yaper temenem tame rem rene lasyam, re remne heyar nenem.
14 Cegos e coxos iam encontrar Jesus no pátio do Templo, e ele os curava.
15 Op nenem, God reri Kwoborke yaku nenbem tame remri keryen yen, Moses Reri Wule peikbem tame rem reri nenemkap lam, rem rene eike tem. Nugwape yen rem wuren Jisas eterne yaye tebem, reri sig bukre webem, op webem. Ne Devit reri tame beig. Keryen yen rem yen remri tebem tuma metem, rem remne eike tem.
15 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei ficaram zangados quando viram as coisas maravilhosas que ele fazia e ouviram as crianças gritando no pátio do Templo: —
16 Rem rene op wem. Yen remri tebokap ne metye? Et yaper. Re sein op wem. An metye. Remri tuma et yenbo. Kiyi temenem tame rem God Reri Tuma basrasemkap, kem er tuma metem? Rem op basrasem. Eisow yenkene geibile yenkene rem ari sig bukre wete.
16 E eles disseram a Jesus: — Você está ouvindo o que estão dizendo? Jesus respondeu:
17 Op wemke, Jisas re er kwom mesegenen yim, re Betani kwomke yin ten etek tuknam.
17 Então Jesus os deixou, saiu da cidade e foi para o povoado de Betânia. E passou a noite ali.
18 Kwokwos kerwu Jisas re Jerusalem kwomke sene yibem, re sikwoi sam.
18 No dia seguinte, quando estava voltando para a cidade, Jesus teve fome.
19 Re yipige me kelow kelarek lam, re supa kuten ate yim. Yin lam, er me et supakene bo. Takewou temenem. Re op lam, re op wem. Gwor me re supa sene be yate. Op wemke, Jisas reri tuma agegekene me re sauk ten sam.
19 Ele viu uma figueira na beira da estrada e foi até lá, mas não encontrou nada; só folhas. Aí disse para a figueira: E na mesma hora a figueira secou.
20 Reri anepoi tame rem op lam, rem danekene seken op wem. Neri tuma agegekene me re saye. Kap mapurke me re saye?
20 Os discípulos viram isso, ficaram muito admirados e disseram: — Como a figueira secou depressa!
21 Jisas re remne sein op wem. Kem met. Kem God eternewou omuteke habote, kem wuribai pes be tetek, ari nenbokap kem kirkir nente. Kem me rene wetek, re ek sate. Kemri nentekap et bukre. Ari nenbokap et eisow. Gwor kwow rene kem op wete. Kwow, ne teten okke warte. Op wete, kwow re kemri webokap etop nente.
21 Então Jesus disse:
22 Kem omutekewai habon God rene metke rake wos rene wemette, re kemne kebese ek newote.
22 Se crerem, receberão tudo o que pedirem em oração.
23 Jisas re God Reri Kwoborke wuren tatame remne tuma wesowem. God Reri Kwobor yaku nen tame remri keryen yenkene Juda tatame remri taresi tamekene rem yan rene op wemetem. Yike wemke, ne neri nenbo yaku ek nenbo?
23 Jesus chegou ao Templo, e, quando já estava ensinando, alguns chefes dos sacerdotes e alguns líderes judeus chegaram perto dele e perguntaram: — Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu essa autoridade?
24 Re remne sein op wem. An kemne wos wuri wemette. Kem anne sein wetek, kemri anne wemetye tuma an kirkir sein ek wete.
24 Jesus respondeu:
25 Jon re yam, re nugwape tatame remne okke tirmunem. Yike rene er yaku werasem? Kap tame rem rene werasem, o God re rene werasem, re yan tatame remne okke tirmunem? Op wemke, rem etemwou etemwou tuma namren op wem. Nem kap op wete. God re rene werasem. Op wetek, re nemne sein op wemete. God eter rene werasen yam, mapurke kem reri tuma be metem?
25 Respondam: quem deu autoridade a João para batizar? Foi Deus ou foram pessoas? Aí eles começaram a dizer uns aos outros: — Se dissermos que foi Deus, ele vai perguntar: “Então por que vocês não creram em João?”
26 Nem kap op wete. Tame rem rene werasem. Nem op wetek, nugwape tatame rem etop meten rem eike tete. Rem habobo, Jon re God Reri Tuma wesow tame, eker rem nemne eike tete.
26 Mas, se dissermos que foram pessoas, temos medo do que o povo pode fazer, pois todos acham que João era profeta .
27 Rem etemwou etemwou namren rem Jisas rene tuma sein op wem. Nem be mettene, yike rene werasen yam. Re remne op wem. Aren mere, an kemne be wesowte, yike anne werasen yam.
27 Por isso responderam: — Não sabemos.
28 Jisas re remne sikur sakur tuma remne op wem. Tame wuri re yen pes temenem. Re masetebo yen rene op wem. Gwopte ne now yaku yin nente.
28 Jesus continuou:
29 Yener re op wem. An muweye. Yuri re sene habom, re yin now yaku nenem.
29 — Ele respondeu: “Eu não quero ir.” Mas depois mudou de ideia e foi.
30 Sene ha re mase rene yin op wem. Ne ari now yaku nente. Yen re ha rene sein op wem. An nente. Op wen re be yim, re akwulke tem.
30 — O pai foi e deu ao outro filho a mesma ordem. E este disse: “Sim, senhor.” Mas depois não foi.
31 Kem map habobo? Yike yen re ha reri wem tuma meten yin nenem? Rem sein op wem. Laker eter. Jisas re remne op wem. God reri kwom panen site tatame rem etopkap nente. Tatame yaper, kel potbem tamekene mare bisi yibem takene rem God reri kwom kiyi temnas yite.
31 — Qual deles fez o que o pai queria? — perguntou Jesus. E eles responderam: — O filho mais velho. Então Jesus disse a eles:
32 Tatame remne Okke Tirmunbem Tame, Jon, re yan kemne God eterne yibo kelow peteram. Reri tuma kem omuteke be metem. Tatame yaper, kel potbo tamekene mare bisi yibo takene rem reri tuma omuteke habom. Kem etop lam, kem agerbo wuribai be poten rene omuteke be habom.
32 Pois João Batista veio para mostrar a vocês o caminho certo, e vocês não creram nele; mas os cobradores de impostos e as prostitutas creram. Porém, mesmo tendo visto isso, vocês não se arrependeram e não creram nele.
33 Jisas re remne op wem. An sikur sakur tuma sene wete nenbo. Kem met. Kiyi tame wuri reri nowsel nugwape temenem, re wain now nenbem. Re wain supa nanekwom, re pisi ab peikem. Sene re wain supa ok wulte sel mei perem. Sene re ake mitinak nenem, tame rem etek sin now heyar lakerebet. Op nenem, re rane kel yaku nenbo tame remne er now lakerete op wem. An agerbo kwomke yite nenbo. Kem ari wain supa now yaku nenen heyar lakerebet. Op wemke, re gene emik yim.
33 Jesus disse:
34 Wain supa okwomenemke, now mutame re reri yaku nen tame remne werasem, now lakerebem tame remne nowke late yim. Rem now mutame reri wain supa kutete yim.
34 Quando chegou o tempo da colheita, o dono mandou alguns empregados a fim de receber a parte dele.
35 Nowke yim, now lakerebem tame rem yaku nen tame wuri rene paku pem, tame wuri rene botkum, tame wuri rene pa seitem.
35 Mas os lavradores agarraram os empregados, bateram num, assassinaram outro e mataram ainda outro a pedradas.
36 Now mutame re agerbo tame nugwape remne sene werasen yim, now lakerebem tame rem remne etopwou sene nenem.
36 Aí o dono mandou mais empregados do que da primeira vez. E os lavradores fizeram a mesma coisa.
37 Yuri now mutame re reri yen sekene rene werasen yim. Har re op wem. Ari yen sekene reri tuma rem kap map mette. Eker re rene werasen yim.
37 Depois de tudo isso, ele mandou o seu próprio filho, pensando: “O meu filho eles vão respeitar.”
38 Now lakerebem tame rem yener rene lam, rem etemwou etemwou op namrem. Gwor yen re now mutame reri yen sekene. Nem rene pen satek, nem gwor nowsel potte.
38 Mas, quando os lavradores viram o filho, disseram uns aos outros: “Este é o filho do dono; ele vai herdar a plantação. Vamos matá-lo, e a plantação será nossa.”
39 Op wemke, rem rene keikeren now kwopok rene panen wuren rene etek pen sam.
39 — Então agarraram o filho, e o jogaram para fora da plantação, e o mataram.
40 Jisas re sikur sakur tuma wekeipen remne op wemetem. Now mutame re sene yate, re now lakerebo tame remne berke nente?
40 Aí Jesus perguntou:
41 Rem sein wem. Re tame yaper remne pen sate, re agerbo tame remne er yaku newote. Supa kutebo yabel tebet, er tame rem now mutame rene wain supa rane newote.
41 Eles responderam: — Com certeza ele vai matar aqueles lavradores maus e vai arrendar a plantação a outros. E estes lhe darão a parte da colheita no tempo certo.
42 Jisas re op wem. Ari weye tuma et kiyi temenem tame remri basrasem tumakap. Kap er tuma kem lam o kem be lam? Rem op basrasem.(Buk Song 118:22-23) Kiyi rem etop basrasem.
42 Jesus então perguntou:
43 Jisas re Juda tatame remne sene op wem. An kemne webo. God reri panen site kwom, God re kemne wekrokte, kemri tetane ake re God reri yaku nenbo tame remne newote.
43 E Jesus terminou:
44 (Tame rem ari weye segke rene waren ragerte, er tame remri wesom yaper tete. Er seg re tame remne beleskerete, tame rem sate. Jisas re op wem.)
44 Quem cair em cima dessa pedra ficará em pedaços. E, se a pedra cair sobre alguém, essa pessoa vai virar pó.
45 God Reri Kwoborke yaku nenbem tame remri keryen yenkene Farisi tamekene rem Jisas reri wem sikur sakur tuma metem, rem op habom. Re neremne webo. Re neremne pete webo.
45 Os chefes dos sacerdotes e os fariseus ouviram as parábolas que Jesus contou e sabiam que ele estava falando a respeito deles.
46 Op habom, rem rene keikeren rene tuma nente wem. Nugwape tatame rem habom. Jisas re God Reri Tuma wesow yen, eker rem aken rene be keikerem.
46 Por isso queriam prendê-lo, mas tinham medo da multidão porque o povo achava que Jesus era profeta .

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.