Mateus 19
Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs NTLH
1 Jisas re tuma aboyei wekeipen re Galili yokwo mesegenen Judia yokwoke yim. Re Jordan peik kelaruwke wum.
1 Depois de dizer isso, Jesus saiu da Galileia e foi para a região da Judeia que fica no lado leste do rio Jordão.
2 Nugwape tatame rem rene sumowen yim, Jisas re remri sikanuma nen tame remne heyarem.
2 Uma grande multidão o seguiu, e ali ele curou os doentes.
3 Farisi tame rem rene yan rene tuma wemetem. Rem habom. Nem rene wemette, re kap yaper sein wete. Rem rene op wemetem. Moses Reri Wule berke webo? Tame re ta tene sene pelebitete, et yenbo?
3 Alguns fariseus chegaram perto dele e, querendo conseguir alguma prova contra ele, perguntaram: — Será que pela nossa
4 Jisas re sein op wem. God Reri Tuma, rem kiyi basrasem tuma, kap kem be lam? Rem op basrasem. Kiyisape God re nugwape wos nenem, re takene tamekene kirkir nenem.
4 Jesus respondeu:
5 Rem sene basrasem. Tame re reri nawoha repne mesegenen yin re takene rep etop tete. Rep wesom wuriketwou tete.
5 E Deus disse: “Por isso o homem deixa o seu pai e a sua mãe para se unir com a sua mulher, e os dois se tornam uma só pessoa.”
6 God re wem, tame re ta panete, etop rep sene wesom pes bo. Rep wesom wuriketwou. God re wemkap, tame re ta tene kap pelebitete. Jisas re op wem.
6 Assim já não são duas pessoas, mas uma só. Portanto, que ninguém separe o que Deus uniu.
7 Farisi rem rene op wem. Neri weye tuma et sekene bo. Kiyi Moses re siglowke basrasen op wem. Tame re ta pelebitete selte, re siglow basrasen ta tene newotek, re tene ek pelebitete. Berke re op basrasem?
7 Os fariseus perguntaram: — Nesse caso, por que é que Moisés permitiu ao homem mandar a sua esposa embora se der a ela um documento de divórcio?
8 Jisas re remne op wem. Kiyi Moses re lam, kem Juda tatame kem wanbas tem. Re op wem. Kem siglow newotek, kem ta tene pelebitete. Kiyisape God re takene tamekene nenem, rem opkap wule be nenbem.
8 Jesus respondeu:
9 An kemne webo. Tame reri ta te tame rene bisi be yibet, tame re tene bupo me pelebitete, re sene agerbo ta panete, er tame re ta tene bisi yi wulekap nenbo. Re yaper nenbo. Reri ta te tame rene bisi yite, opkap re tene pelebitete, et tumakene bo. Re op wem.
9 Portanto, eu afirmo a vocês o seguinte: o homem que mandar a sua esposa embora, a não ser em caso de adultério, se tornará adúltero se casar com outra mulher.
10 Reri anepoi tame rem opkap metem, rem rene op wem. Tame re ta panete, yuri re tene pelebitete. Et neremri wule. Neren ne op webo. Tame re ta bupo me kap pelebitete. Opkap nem habobo, tame re ta be panete, re bupo me temente, et yenbo.
10 Os discípulos de Jesus disseram: — Se é esta a situação entre o homem e a sua esposa, então é melhor não casar.
11 Re remne op wem. Tame ta be panebo wule, nugwape tame rem er wule be sebo. God re rane tame remne kitimena newobo, rem er wule kebese sebo.
11 Jesus respondeu:
12 Rane tame rem op webo. An ta be panete. Rane tame remri nawo rem remne wurem, rem ta panete be habobo. Rane tame remne rem yomo potbo, rem ta be panebo. Rane rem God reri yakuwou habobo, rem ta be panebo. Ta be panete tame keremwou er tuma mette. Re op wem.
12 Pois há razões diferentes que tornam alguns homens incapazes para o casamento: uns, porque nasceram assim; outros, porque foram castrados; e outros ainda não casam por causa do
13 Sene rane tatame rem eisow yen panen Jisas rene lasyam. Rem selem, re yen remne tarek let keren God rene wemette, re yen remne heyar nente. Rem eker panen yam. Jisas reri anepoi tame rem tatame remne lam, rem remne suwayem.
13 Depois disso, algumas pessoas levaram as suas crianças para Jesus pôr as mãos sobre elas e orar, mas os discípulos repreenderam as pessoas que fizeram isso.
14 Jisas re op metem, re op wem. Kem remne kap sewaite. Eisow yen rem hame ya. Yike God rene omuteke habote, eisow yenkap rem tete, rem God reri panen si kwomke yite.
14 Aí ele disse:
15 Op wemke, re remne let tarek keren God rene wemetem, re remne heyar nente. Op nenem, re er emi mesegenen ek yim.
15 Então Jesus pôs as mãos sobre elas e foi embora.
16 Sene tame re yan Jisas rene op wem. Tuma Peikbo Tame, be wule yenbo an nentek, an heyar som temente?
16 Certa vez um homem chegou perto de Jesus e perguntou: — Mestre, o que devo fazer de bom para conseguir a vida eterna?
17 Jisas re wem. Berke ne anne wule yenbo wemetbo? Gwor nowselri tatame rem yike yenbo be wuri tetane? God eterwou re yenbo. Ne heyar som temente selbet, ne God reri kiyi basrasem tuma meten ne etop nenbet.
17 Jesus respondeu:
18 Op wem, tame re wemetem. Be tuma? Jisas re sein wem. Ne alwo mane pen sate. Agerbo tameri ta ne muye bisi mane yite. Ne bisi mane ate. Ne agerbo tame rene tuma mane yikokote.
18 — Que mandamentos? — perguntou ele. Jesus respondeu:
19 Ne nawoha repri tuma mette. Ne kworer heyar nenbokap, ne agerbo tame rene etopwou nente. Kiyi God re etop wem, rem basrasem.
19 respeite o seu pai e a sua mãe e ame os outros como você ama a você mesmo.”
20 Op wemke, tame re op wem. Neri weye wule an ab setene. Be wos an sene nente?
20 — Eu tenho obedecido a todos esses mandamentos! — respondeu o moço. — O que mais me falta fazer?
21 Jisas re rene op wem. Wos wuri ne sene nente. Ne op nentek, ne God reri wem wos nente, ne okbop tete. Ne yin neri nugwape wosbas agerbo tatame remne wen rem tupate. Kel ne poten woskene bo tame remne newote. Ne sene yan arenkene sewurte. Yuri ne God reri kwomke yite, nugwape wos yenbo ne potte tetane.
21 Jesus respondeu:
22 Op wemke, muyensi yen tame re etop metem, re pap yaper ten ek yim. Bupo bokem. Reri nugwape wosbas agerbo tatame remne newote, re muwem, eker re bupo me yim. Jisas reri wemkap re be nenem.
22 Quando o moço ouviu isso, foi embora triste, pois era muito rico.
23 Jisas re reri anepoi tame remne op wem. An kemne webo. Woskene tatame rem remri nugwape wosbaswou habobo, rem God reri panen si kwomke yite selte, rem yaku bukre keren ek yite.
23 Jesus então disse aos discípulos:
24 An kemne sene webo. Kamel por et por bukrekap. Kamel re mate lag taukke wurte wete, re yaku bukre keren wurlaweite. Etopkap, nugwape wosbaskene tatame rem God reri kwomke yite wete, rem yaku bukrewai keretek, rem ek wurte.
24 E digo ainda que é mais difícil um rico entrar no Reino de Deus do que um camelo passar pelo fundo de uma agulha.
25 Reri anepoi tame rem er tuma metem, rem danekene seken op wem. Opkap tetane, yike yenbo ten somsom temente?
25 Quando ouviram isso, os discípulos ficaram muito admirados e perguntavam: — Então, quem é que pode se salvar?
26 Jisas re remne leklek ten op wem. Tatame etem rem kebese be nente. God eterwou re hekna habana wos kebese nente.
26 Jesus olhou para eles e respondeu:
27 Pita re Jisas rene op wem. Metye. Nem nugwape wos mesegenen neri anepoi tame tem. Nem etop nenem, nem sene be wos potte?
27 Aí Pedro disse: — Veja! Nós deixamos tudo e seguimos o senhor. O que é que nós vamos ganhar?
28 Jisas re remne op wem. An kemne webo. An More Tame Tem Tame. Yuri nugwape ager wos tete, an yate, an keryen yen tete. An ari wolbaye bukrek sin tatame remri tuma meten se pete. Kerem mere, kem wolbayek site, kem Israel tatame remri tame beig letpeis tewo pes kere remri tuma meten remne se pete.
28 Jesus respondeu:
29 Anne habobo tatame rem ake, lakemase, naregesi, nawoha, yen, wosbas mesegenen ari yaku nente, God re remne heyar sein nente, rem heyar som temente.
29 E todos os que, por minha causa, deixarem casas, irmãos, irmãs, pai, mãe, filhos ou terras receberão cem vezes mais e também a vida eterna.
30 Gwopte rane tame rem sig bukre tetane. Yuri er tame rem sigkene bo tame sene tete. Rem bupo me tete. Bupo me tetane sigkene bo tame, yuri rem sene sig bukre potte tetane. Jisas re op wem.
30 Muitos que agora são os primeiros serão os últimos, e muitos que agora são os últimos serão os primeiros.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.