Marcos 12

Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jisas re Juda remri keryen tame remne sikur sakur tuma op wem. Tame wuri re wain now nenem, re pisi ek peikem. Sene re wain supa ok wulte sel mei perem. Wulbo ok et wain ok. Re now mitiy ake wuri nenem. Tame rem etek sin now heyar lakerete. Sene re yaku nen tame remne er now lakerete op wem. An agerbo kwomke yite. Kem ari wain now yaku nenen heyar lakeretek, yuri an kemne wain supa ek newote. Op wemke, now mutame re now mesegenen gene kwomke yim.
1 Depois Jesus começou a falar por meio de parábolas . Ele disse:
2 Yuri supa okwomenem, now mutame re reri yaku bop nen tame wuri rene werasen now yaku nenbem tame remne lasyim. Re now mutame reri wain supa potte yim.
2 Quando chegou o tempo da colheita, o dono enviou um empregado para receber a sua parte.
3 Now yaku nenbem tame rem yaku bop nen tame rene narsukem, rene paku pen werasen sene yim. Re let bop sene yim, re mutame reri supa be semenem.
3 Mas os lavradores agarraram o empregado, bateram nele e o mandaram de volta sem nada.
4 Now mutame re agerbo yaku bop nen tame wuri rene werasen yim, rem reri tare geyen rene yaper nenem.
4 O dono mandou mais um empregado, mas eles bateram na cabeça dele e o trataram de um modo vergonhoso.
5 Now mutame re yaku bop nen tame wuri sene murwe werasem, er tame rene rem pen sam. Now mutame re nugwape yaku nen tame remne sene werasem, rane rem remne paku pebem, rane remne rem pen sabem.
5 E ainda outro foi mandado para lá, mas os lavradores o mataram. E o mesmo aconteceu com muitos mais — uns foram surrados, e outros foram mortos.
6 Tame wuriwou som temenem, et now mutame reri meseke mogul yen sekene. Re reri yen wuriketwou, rekene temenem. Re op wem. Ari yen sekene reri tuma rem mette. Op wen re yener rene nowke werasen yim.
6 E agora a única pessoa que o dono da plantação tinha para mandar lá era o seu querido filho. Finalmente ele o mandou, pensando assim: “O meu filho eles vão respeitar.”
7 Now yaku nenbem tame rem yener rene lam, rem etemwou etemwou op wem. Yuri gwo yen re ha reri wos potte. Nem rene pen satek, reri now nem ek potte.
7 Mas os lavradores disseram uns aos outros: “Este é o filho do dono; ele vai herdar a plantação. Vamos matá-lo, e a plantação será nossa.”
8 Op wemke, rem yen rene keikeren pen sam, reri kupa rem now kwopok septi wurem.
8 — Então agarraram o filho, e o mataram, e jogaram o corpo para fora da plantação.
9 Jisas re sikur sakur tuma wekeipemke, re remne wemetem. Now mutame re now yaku nen tame remne berke nente? An kemne wete. Re yan er now yaku nen tame remne pen sate, re agerbo tame remne er now yaku newote.
9 Aí Jesus perguntou:
10 Kap, God Reri Siglow basrastene Tuma kem lam? Siglowri Tuma op basrasem.
10 Vocês não leram o que as
11 (Buk Song 118:22-23)
11 Isso foi feito pelo Senhor
12 Juda tame remri keryen tame rem Jisas reri wem sikur sakur tuma metem, rem op habom. Jisas re nemne weye. Nem now yaku nenbem tamekap. Op habomke, rem rene keikerete wem. Rem nugwape tatame remne akem, eker rem rene be keikerem.
12 Os líderes judeus sabiam que a parábola era contra eles e quiseram prender Jesus, mas tinham medo do povo. Por isso deixaram Jesus em paz e foram embora.
13 Keryen tame rem Farisi tamekene Keryen Yen Herot reri sukuwkene remne werasen Jisas rene lasyim, rene tuma yikokon wemette yim.
13 Depois mandaram que alguns fariseus e alguns membros do partido de Herodes fossem falar com Jesus a fim de conseguirem alguma prova contra ele.
14 Rem yan Jisas rene op wem. Tuma Peikbo Tame. Nem metbo, ne tuma be yikokobo. Ne tuma sekene wesowbo, ne tame wuri be akbo. Aboyei tatame remne ne tuma wuriketwou wesowbo. Sigkene tame sigkene bo tame ne remne tuma wuriwou wesowbo. Ne tatame remne God reri wuribaike habobokap wesowbo. Op tetane, ne nemne wesowte. Keryen Yen Sisar re agerbo nowselri tame, re Rom tame. Re nemne kwom panen sitene, re nemne takis kel raste webo. Kap, nem Sisar rene kel newote, o bo?
14 Eles chegaram e disseram: — Mestre, sabemos que o senhor é honesto e não se importa com a opinião dos outros. O senhor não julga pela aparência, mas ensina a verdade sobre a maneira de viver que Deus exige. Diga: é ou não é contra a nossa
15 Op wemke, Jisas re remri yikokobo wuribai lam, re remne op sein wemetem. Kem anne berke seilabo? Kem kel wuri sen yan anne peterate.
15 Mas Jesus percebeu a malícia deles e respondeu:
16 Rem kel wuri sen yan peteram, Jisas re lan remne op wemetem. Gwor kel et tame wowkene basras sigkene. Kap, et yikeri wow, yikeri sig? Rem sein op wem. Et Romri Keryen Yen Sisar reri wow, reri sig.
16 Eles trouxeram, e ele perguntou: Eles responderam: — São do Imperador.
17 Jisas re remne op wem. Sisar reri wos kem Sisar rene newote. God reri wos kem God rene newote. Rem reri tuma metem, rem danekene sekem.
17 Então Jesus disse: E eles ficaram admirados com Jesus.
18 Sadyusi tame rem webem, sam tatame yuri rem sene be wayen site. Rem yam, Jisas rene op wemetem.
18 Alguns saduceus , os quais afirmam que ninguém ressuscita, chegaram perto de Jesus e disseram:
19 Tuma Peikbo Tame. Kiyi Moses re nemne gwor Wule op basrasem. Tame re ta panete, sene re yenkene bo, re bupo me sate, reri mase re reri wane tene panen yen sete. Yen sete, er yen remne rem op webo. Rem laker reri yen. Moses re etop basrasem.
19 — Mestre, Moisés escreveu para nós a seguinte lei : “Se um homem morrer e deixar a esposa sem filhos, o irmão dele deve casar com a viúva, para terem filhos, que serão considerados filhos do irmão que morreu.”
20 Op tetane, nem nene op wemetbo. Kiyi lakemase letrane kelare pes kerem rem temenem. Masetobo yen re ta panem. Yuri rep yenkene bo, re bupo me sam.
20 Acontece que havia sete irmãos. O mais velho casou e morreu sem deixar filhos.
21 Mase re wane tene panem, rep yenkene bo, re bupo me sam. Bor tame re etopwou nenem.
21 O segundo casou com a viúva e morreu sem deixar filhos. Aconteceu a mesma coisa com o terceiro.
22 Sene et mase letrane kelare pes kere rem etopwou etopwou nenbem, rem wane tene panebem, rem yenkene bo, rem bupo me sam. Yuri ta te etet mere te sam.
22 Afinal, os sete irmãos casaram com a mesma mulher e morreram sem deixar filhos. Depois de todos eles, a mulher também morreu.
23 Aboyei lakemase letrane kelare pes kerem rem tene panemenem. Kap, et ta yuri te sele meike sene wayen site, te yikeri ta sekene tete? Rem rene etop wemetem.
23 Portanto, no dia da ressurreição, quando todos os mortos tornarem a viver, de qual dos sete a mulher vai ser esposa? Pois todos eles casaram com ela!
24 Jisas re remne sein op wem. Kem tuma sekene be weye. Kem God Reri Siglowri Tumakene reri kitimenakene kem be latene, eker kem tuma sekene be webo.
24 Jesus respondeu:
25 Yuri sam tatame rem sene wayen site, rem God reri kwomri tamekap tete, rem sene be narpanete.
25 Pois, quando os mortos ressuscitarem, serão como os anjos do céu, e ninguém casará.
26 Sabo tame rem sene wayen site tuma, Moses re etop kiyi basrasem. Kap, kem be latene? Moses re ker eibem me eisow meknik tetemenem, God re Moses rene op wem. An yeiwarege Abraham, Aisak, Jekop remri Keryen Yen God.
26 Vocês nunca leram no
27 God re sam tatame remri God bo. Re kelpe tetane tatame remri God. Eker kemri weye tuma et sekene bo. Jisas re op wem.
27 E Deus não é Deus dos mortos e sim dos vivos. Vocês estão completamente errados!
28 Jisas re Sadyusi tame remkene tuma namrebem, Moses Reri Wule peikbem tame wuri re yan remri tuma metem. Jisas re tuma sein yenbo wem, re metem. Eker re Jisas rene op wemetem. Be wule et bukrewai?
28 Um mestre da Lei que estava ali ouviu a discussão. Viu que Jesus tinha dado uma boa resposta e por isso perguntou: — Qual é o mais importante de todos os mandamentos da
29 Jisas re remne sein op wem. Israel tatame, kem met. Wule bukrewai re gwopkap. Neremnri Keryen Yen God eterwou re Keryen Yen.
29 Jesus respondeu:
30 Kem keremri Keryen Yen God rene pap yewote, kemri wuribai, purere, wesom, kitimenak kem rene pap yewo. Er wule et bukrewai.
30 Ame o Senhor, seu Deus, com todo o coração, com toda a alma, com toda a mente e com todas as forças.”
31 Wule bukre peswe re gwor. Ne neri kworer wesom heyar nenbokap, ne agerbo tatame remne etopkap heyar nen. Er wule pes rep wule bukre, agerbo wule rem eisow.
31 E o segundo mais importante é este: “Ame os outros como você ama a você mesmo.” Não existe outro mandamento mais importante do que esses dois.
32 God reri wule peikbem tame re Jisas rene op wem. Tuma Peikbo Tame. Ne tuma sekene weye. Keryen Yen eterwou re God. Agerbo god be tetane. Eterwou re tetane.
32 Então o mestre da Lei disse a Jesus: — Muito bem, Mestre! O senhor disse a verdade. Ele é o único Deus, e não existe outro além dele.
33 Nem God rene omuteke pap yewote, nemri wuribai purere, wesom, kitimenake nem rene pap yewote. Nem kworer yenbo nenbokap, nem agerbo tatame remne etopkap nente. Er wule bukrewai pes et sipsipkene agerbo woskene God rene kwar pebo wule teitkwunbo.
33 Devemos amar a Deus com todo o nosso coração, com toda a nossa mente e com todas as nossas forças e também devemos amar os outros como amamos a nós mesmos. Pois é melhor obedecer a estes dois mandamentos do que trazer animais para serem queimados no altar e oferecer outros sacrifícios a Deus.
34 Jisas re habom. Er tame re purere yenbokene. Op habom, re rene op wem. Ne God reri panen si kwom meknik teye. Jisas re etop wem, tatame rem rene tuma wuri sene be wemetem, rem me akem.
34 Jesus viu que o mestre da Lei tinha respondido com sabedoria e disse: Depois disso ninguém tinha coragem de fazer mais perguntas a Jesus.
35 Jisas re God Reri Kwoborke temenem, re tatame remne tuma wesowem, re op wem. Moses Reri Wule peikbo tame rem op webo. God reri Lebam Tame, Krais, re Devit reri beigke tete. Mapurke rem opkap webo?
35 Quando Jesus estava ensinando no pátio do Templo, perguntou:
36 Kiyi Krais re nowselke be yamenem, God Reri Wow re Devit rene purere newom, Devit re op wem.(Buk Song 110:1)
36 Pois Davi, inspirado pelo Espírito Santo, escreveu:
37 Devit re Krais rene Keryen Yen wem. Opkap, Krais re mapurke Devit reri yen. Moses Reri Wule peikbem tame rem wule yaper nenbem. (Matyu 23:1-36; Luk 11:37-54; 20:45-47) Nugwape tatame rem etek temenem, rem Jisas reri tuma metem, rem metekwasem.
37 O próprio Davi chama o Messias de Senhor. Portanto, como é que o Messias pode ser descendente de Davi? Uma grande multidão escutava com prazer o que Jesus ensinava.
38 Jisas re tatame remne tuma wesowen op wem. An kemne ei me pebo. Moses Reri Wule peikbo tame remri yaper nen wos kem heyar la. Rem selbo, tatame rem remne late, eker rem tame oub lagu wun ek sewurbo. Rem selbo, tatame rem remne pir wete, remne tame yenbo wete, eker rem get yin sewurbo.
38 Ele dizia ao povo:
39 Rem God reri akek wuren sigkene tame remri wolbayek site selbo. Awos bukre abo yabelke, rem emi yenbok sin awos ek ate.
39 preferem os lugares de honra nas
40 Rem wane ta remne yikokon remri ake bisi potbo. Sene rem God Reri Kwoborke yin wurbo, rem yikokon God rekene tuma bukre namrebo. Op nenbo, rem habobo. Tatame rem etop labo, rem nemne tame yenbo wete. An webo, God re er tame remne yaperwai nente tetane. Jisas re op wem.
40 Exploram as viúvas e roubam os seus bens; e, para disfarçarem, fazem orações compridas. Portanto, o castigo que eles vão sofrer será pior ainda!
41 Jisas re God Reri Kwoborri kel yewobem ou meknik simenem, re lam, tatame rem kel sen yan ouke yewobem. Kelwurkene tame nugwape rem nugwape kel yewobem.
41 Jesus estava no pátio do Templo, sentado perto da caixa das ofertas, olhando com atenção as pessoas que punham dinheiro ali. Muitos ricos davam muito dinheiro.
42 Wane ta wuri te kelkene bo, te kel eisow pesket sen yan yewom.
42 Então chegou uma viúva pobre e pôs na caixa duas moedinhas de pouco valor.
43 Op lam, Jisas re reri anepoi tame remne wen yan remne op wem. An kemne tuma sekeneker webo. Kelkene tatame rem kel nugwape yewoye. Kelkene bo wane ta te kel eisow pesket yewoye, teri yewoye kel pes et nugwape tame remri kel teitkwunye.
43 Aí Jesus chamou os discípulos e disse:
44 Kel nugwape tetane tame rem kel ranewou yewoye. Wane ta te kel nugwape bo, teri awos tupabo kel te aboyei yewokeipye. Jisas re op wem.
44 Porque os outros deram do que estava sobrando. Porém ela, que é tão pobre, deu tudo o que tinha para viver.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.