Lucas 22
Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs NAA
1 Awos ate yabel tete nenbem. Awos ate yabelri sig et Yiskene Bo Geil Abo Yabel. Agerbo sig et God Re Israel Remne Isip Remri Letke Sene Poten Habom Yabel. Er yabel Juda tame rem yiskene bo geil abem.
1 Estava próxima a Festa dos Pães sem Fermento, chamada Páscoa.
2 Er yabel God Reri Kwoborke yaku nen tame remri keryen yen, Moses Reri Wule peikbem tame rem tatame remne akem, rem Jisas rene pen sate kelow sopem.
2 Os principais sacerdotes e os escribas procuravam uma forma de matar Jesus; porque temiam o povo.
3 Jisas reri anepoi tame letpeis tewo pes kerem etemri tame wuri re Judas. Reri agerbo sig Iskariot. Satan re rene gurerem.
3 Ora, Satanás entrou em Judas, chamado Iscariotes, que era um dos doze.
4 Re yin God Eterri Kwoborke yaku nen tame remri keryen yen, God Eterri Kwobor lakere tame remri keryen tame remkene namrem. Re Jisas rene, remne newote kelow sopen tuma teiktem.
4 Judas foi entender-se com os principais sacerdotes e os capitães sobre como lhes entregaria Jesus.
5 Rem okbop tem, rem rene kel newote wem.
5 Eles se alegraram e combinaram em lhe dar dinheiro.
6 Judas re kirkir wem, re yin Jisas rene keikerete kelow sopte yim. Re habom. Nugwape tatame rem Jisas eterkene be temente, aren etop nente, re et kowmenem.
6 Judas concordou e buscava uma boa ocasião para lhes entregar Jesus, longe da multidão.
7 Yiskene Bo Geil Abem yabel tem. Et yabel tame rem sipsip yen pen God Re Israel Tatame Remne Isip Tatame Remri Letke Sene Potem yabel habon awos abem.
7 Chegou o dia da Festa dos Pães sem Fermento, em que era necessário fazer o sacrifício do cordeiro pascal.
8 Rem op habobem. Kiyi God re nemri yeiwarege remne be pem, re remne heyar nenem. Op habobem, eker rem et awos abem. Er yabel Jisas re Pitakene Jonkene repne werasen yin op wem. Kep er awos yin nerete, nem yin ate.
8 Então Jesus enviou Pedro e João, dizendo:
9 Rep rene op wem. Nes mak nerete?
9 Eles lhe perguntaram: — Onde o senhor quer que a preparemos?
10 Re repne op wem. Metye. Kem kwom sagke yin wuren kep tame wuri late, re okkene ou semente. Kep eterne semowte. Eter wurte ake kep kirkir etek wurte.
10 Jesus lhes explicou:
11 Kep ake mutame rene op wete. Tuma Peikbo Tame re nene wemetbo. Awos ate emi ma? An ari anepoi tamekene nem God Re Israel Tatame Remne Isip Tatame Remri Letke Sene Potem habon awos ate.
11 e digam ao dono da casa: “O Mestre pergunta: ‘Onde fica o aposento no qual comerei a Páscoa com os meus discípulos?’”
12 Op wetek, re kepne ake puri bukre, ya yokwok tetane ake puri, kepne peterate. Tiykene wolbayekene etek temente. Kep awos etek nerete.
12 Ele lhes mostrará um espaçoso cenáculo mobiliado; ali façam os preparativos.
13 Op wemke, rep yin Jisas re wemkap, rep etop lam, rep awos etek nerem.
13 E, indo, acharam tudo como Jesus lhes tinha dito e prepararam a Páscoa.
14 Awos ate yabel tem, Jisas re awos ate yin sim. Reri anepoi tame rem eterkene kirkir yin sim.
14 Chegada a hora, Jesus se pôs à mesa, e os apóstolos estavam com ele.
15 Re remne op wem. An God Re Israel Remne Isip Etermri Letke Sene Potem Yabelri awos keremkene a pap teye. Nem kiyi ate, yuri an mus bukre ek mette tetane.
15 Então Jesus lhes disse:
16 An kemne webo. An God Re Israel Remne Isip Etemri Letke Sene Potem Yababelri wos sene be ate. Yuri God re kwom panen sitek, awos reri wuleri tobo re tegek tete, an sene ek ate.
16 Pois eu lhes digo que nunca mais a comerei, até que ela se cumpra no Reino de Deus.
17 Op wemke, Jisas re ok ware wuri poten God rene wese an remne op wem. Kem aboyei, kem gwor ok poten ate.
17 E, pegando um cálice, depois de ter dado graças, disse:
18 An kemne webo. Wain ok, an nowselke temente, an sene be ate. Yuri an Apiy reri panen si kwom etek temente, an sene ek ate tetane.
18 Pois eu digo a vocês que, de agora em diante, não mais beberei do fruto da videira, até que venha o Reino de Deus.
19 Op wemke, re geil poten God rene wese an belokteyewon remne newopiti pete yan op wem. Gwor areri om, an kemne newobo. Kem atek, kem anne habote. Jisas re op wem.
19 E, pegando um pão, tendo dado graças, o partiu e lhes deu, dizendo:
20 Akeipen sene re ok ware wuri poten op wem. Gwor wain ok et areri nep. Rem anne pen sate, ari nep yerte. Et kemne peteran mukuwtekte, God re keremkene agerbo tuma natebote, re keremri yaper nenbo wos poten septite.
20 Do mesmo modo, depois da ceia, pegou o cálice, dizendo:
21 Metye. Anne yena tete tame re arenkene sin awos etep abo.
21 — Mas eis que a mão do traidor está comigo à mesa.
22 An More Tame Tem Tame, an God eterri wemkap sate tetane. Anne yena tete tame re mus bukre mette tetane.
22 Pois o Filho do Homem vai segundo o que está determinado, mas ai daquele por quem ele está sendo traído!
23 Op wemke, rem etemwou etemwou op wem. Yike opkap nente?
23 Então começaram a perguntar entre si qual deles seria o que estava para fazer isso.
24 Anepoi tame rem tuma nauran op wem. Yike nemri keryen yen tete?
24 Houve também entre eles uma discussão sobre qual deles parecia ser o maior.
25 Jisas re remne op wem. Agerbo kwomri keryen yen rem tatame remne kwom panen sibo, tatame rem remne op webo. Rem nemne heyar nenbo tamekap.
25 Mas Jesus lhes disse:
26 Keremri tame wuri re op wete. Gwopte an haneyen tete. An rene op wete. Ne eisow yenkap tete, yuri ne haneyen tete. Ne agerbo tatame remne yaku nentek, ne keryen yen ek tete.
26 Mas vocês não são assim; pelo contrário, o maior entre vocês seja como o menor; e aquele que dirige seja como o que serve.
27 Yike re keryen yen? Kap awos sin abo tame eter, o awos sen yan newobo tame eter? Nowselri tatame rem op webo. Awos sin abo tame, eter re keryen yen. Aren, an kemne webo. Agerbo tatame remne awos yaku nenbo, eter re keryen tame. An keremkene tetane, an awos sen yan newobo tamekap, an yaku nenen kemne kwobo labo.
27 Pois qual é maior: aquele que está à mesa ou aquele que serve? Não é verdade que é aquele que está à mesa? Pois, no meio de vocês, eu sou como quem serve.
28 Tatame rem anne seilan anne yaper wos nenem, kem arenkene som temenem, kem anne be mesegenem.
28 Vocês são os que têm permanecido comigo nas minhas tentações.
29 Ari Apiy re anne wem, eker an kwom panen sibo. Opkap an kemne webo, kem tatame remne kwom panen site.
29 E eu confio a vocês um reino, assim como o meu Pai confiou a mim,
30 An kwom panen site yabel kem arenkene sin awoskene okkene ate. Kem keryen yen etemri wolbayek sin Israel tatame remri tame beig letpeis tewo pes kere etemri tuma mette, remne se pete.
30 para que comam e bebam à minha mesa no meu Reino; e vocês se assentarão em tronos para julgar as doze tribos de Israel.
31 Jisas re op wem. Saimon, ne met. Satan re God rene wemetem, re kemne seilate. Kem anne omuteke som habote o bo? Tame rem wit supa poten segegin supa kena rasbo, sagw septibokap, Satan re kemne etopkap nente tetane.
31 — Simão, Simão, eis que Satanás pediu para peneirar vocês como trigo!
32 Saimon, an God rekene tuma namreye, re nene kwobo late, ne anne omuteke som habote. Ne wule yaper nentek, sene ne wuribai yenbo potte, ne neri lakemase remne kwobo late.
32 Eu, porém, orei por você, para que a sua fé não desfaleça. E você, quando voltar para mim, fortaleça os seus irmãos.
33 Pita re rene op wem. Haneyen, an nerenkene ake yaperke kirkir yite. An nerenkene kirkir sate.
33 Porém Pedro respondeu: — Estou pronto para ir com o Senhor, tanto para a prisão como para a morte.
34 Jisas re sein op wem. Pita, an nene webo. Gwopte neir kwokwo be wementek, tewo mur ne ari sig berasen op wete tetane. An Jisas rene be latene.
34 Mas Jesus lhe disse:
35 Jisas re anepoi tame remne op wem. Kiyi an kemne werasen yim, kem kel yewobem bus, letke sebem ayer, tewo bus kem be sen yim. Er yabel kem wos merinem? Rem sein op wem. Yehow.
35 A seguir, Jesus perguntou aos discípulos: Eles responderam: — Não faltou nada!
36 Re remne op wem. Gwopte tame re kel yewobo bus tetane, o ayer tetane, re poten sete. Tame re akiy bo, re reri tame oub poten tamekene natokwo tupate, re kel poten akiy yin tupate.
36 Então Jesus lhes disse:
37 An kemne webo. God reri siglowke rem op basrasem. Tatame rem op wete. Re tame yaper etemri wuri. An kemne webo. God reri siglow re be tuma webo, er tuma re sekene tete nenbo. Kiyi basrasem tuma re sekene tete nenbo.
37 Pois eu lhes digo que é preciso que se cumpra em mim o que está escrito: “Ele foi contado com os malfeitores.” Pois o que a mim se refere está sendo cumprido.
38 Anepoi tame rem rene op wem. Haneyen, ekla. Akiy pes gwor. Re remne op wem. Yow. Ari tuma te ab eteke.
38 Então lhe disseram: — Senhor, aqui estão duas espadas! Jesus lhes respondeu:
39 Jisas re kwom mesegenen yim, re kwokwos kwokwos nenbemkap, re etop sene nenem, re Oliv Kwowke yawum. Reri anepoi tame rem eterkene kirkir yim.
39 E, saindo, Jesus foi, como de costume, para o monte das Oliveiras; e os discípulos o acompanharam.
40 Yin rem er emik potem, re remne op wem. Kem God rekene tuma namren rene op wemette. Satan re kemne kap keikerete.
40 Chegando ao lugar escolhido, Jesus lhes disse:
41 Op wen re remne mesegenen opre yim. Re gulke pan God rekene tuma namrem.
41 Ele, por sua vez, se afastou um pouco, e, de joelhos, orava,
42 Apiy, an selbo, anne yaper nente wos et anne be yate, an mus bukre be mette. Et nereri wos. Ari selbokap ne kap nente. Neri selbokap, ne etopwou nente.
42 dizendo:
43 God reri kwomri tame wuri re God eterri kwom mesegenen rene kitimena newom.
43 Então lhe apareceu um anjo do céu que o confortava.
44 Jisas re pap yaperwai metbem, re God rene som wemetbem, reri kermuskene nepkene yan selke bitibem.
44 E, estando em agonia, orava mais intensamente. E aconteceu que o suor dele se tornou como gotas de sangue caindo sobre a terra.
45 Re sene wayen yin lam, reri anepoi tame rem pap yaper temenem, rem tuknamenem.
45 Levantando-se da oração, Jesus foi até onde os discípulos estavam, e os encontrou dormindo de tristeza.
46 Re remne teren op wemetem. Kem berke tuknatene? Kem wayen sin God rekene tuma namrete. Satan re kemne sailate nenbo. Kem kap warte.
46 E disse:
47 Jisas re som webemke, nugwape tame rem ek yam. Jisas reri letpeis tewo pes kere anepoi tame remri wuri, Judas, re temnas yan Jisas rene meknik yan teten rene ragiy boite.
47 Enquanto Jesus ainda falava, eis que chegou uma multidão. E um dos doze, que se chamava Judas, vinha à frente deles e se aproximou de Jesus para o beijar.
48 Ragiy boite nenem, Jisas re rene op wem. Judas, an More Tame Tem Tame, ne anne ragiy boyen ne anne peiktame etemri letke raste.
48 Jesus, porém, lhe disse:
49 Anepoi tame rem Jisas rekene temenem, rem lam, rem rene keikerete nenem, rem rene op wemetem. Haneyen, ne map habobo? Nem remne pete?
49 Os que estavam ao redor de Jesus, vendo o que estava por acontecer, perguntaram: — Senhor, devemos atacar com as espadas?
50 Jisas reri anepoi tame wuri re arep potem. Re God Eterri Kwoborke yaku nenbem tame etemri keryen yen reri yaku nen tame reri mame yokwo wan arepke boken yersiyam.
50 Um deles golpeou o servo do sumo sacerdote e cortou-lhe a orelha direita.
51 Jisas re op wem. Yow. Ne mesegente. Op temke, re er tame reri wan bokem yokwo let kerem, reri wan heyar sene tem.
51 Mas Jesus interveio, dizendo: E, tocando na orelha do homem, o curou.
52 Jisas rene keikerete yam tame rem God Eterri Kwoborke yaku nen tame etemri keryen yen, Kwobor lakere tame remri taresi tame, Juda etemri keryen. Jisas re remne op wem. Kem anne keikerete yawo, kem bisi a tame rene pottekap yawo. Kem arep, wer pakukene setene. An bisi a tame bo.
52 Então Jesus disse aos principais sacerdotes, capitães do templo e anciãos que vieram prendê-lo:
53 Aboyei yabel an keremkene nem God Eterri Kwoborke temenem, kem anne etek be keikerem. Gwopte yabel et keremri yabel. Kem wule yaper nente.
53 Todos os dias, estando eu com vocês no templo, vocês não tentaram me prender. Esta, porém, é a hora de vocês e a hora do poder das trevas.
54 Re op wemke, rem rene keikeren rene God Eterri Kwoborri keryen yen reri akek panen wurem. Pita re tiptuwu semowen yim.
54 Então, prendendo Jesus, levaram-no e o introduziram na casa do sumo sacerdote. Pedro seguia de longe.
55 Tame rem ker ake makele borborke lisen simenem, Pita re kirkir etek yin simenem.
55 Quando acenderam um fogo no meio do pátio e se assentaram juntos, Pedro tomou lugar entre eles.
56 Yaku nen ta wuri te rene lam, te rene sene heyar lan op wem. Er tame re Jisas eterkene sewurbem tame.
56 Uma empregada, vendo-o sentado perto do fogo, fixou os olhos nele e disse: — Este também estava com ele.
57 Pita re op wem. Aren bo. An rene be latene.
57 Mas Pedro negou, dizendo: — Mulher, não o conheço.
58 Yuri sene agerbo tame re rene lan op wem. Neren mere, ne etemri tame wuri. Pita re op wem. Yehow. An bo.
58 Pouco depois, outro homem, ao ver Pedro, disse: — Você também é um deles. Mas Pedro disse: — Homem, eu não sou um deles.
59 Kerakap tem, agerbo tame re me gwungwunen op wem. Er tame re Galili tame. Re Jisas eterri anepoi tame etemri wuri.
59 E, tendo passado cerca de uma hora, outro afirmou, dizendo: — Com certeza este também estava com ele, porque também é galileu.
60 Pita re op wem. Yehow. Neri webo tuma an be mettene. Op webemke, agetage kwokwo ek wem.
60 Mas Pedro insistiu: — Homem, não sei do que você está falando. E logo, enquanto Pedro ainda falava, o galo cantou.
61 Jisas re Pita rene petkwo lamke, Pita re Jisas reri kiyi wem tuma sene ek habopitim. Kiyi re rene op wem. Gwopte neir kwokwo be wementek, tewo mur ne ari sig berasen op wete tetane. An Jisas rene be latene.
61 Então, o Senhor voltou-se e fixou os olhos em Pedro. E Pedro se lembrou da palavra do Senhor, como lhe tinha dito: “Hoje, antes que o galo cante, você me negará três vezes.”
62 Pita re sebera yan re kwom geike wuren kenakem kiram.
62 E Pedro, saindo dali, chorou amargamente.
63 Jisas rene lakerebem tame rem rene sak keyen rene paku pebem.
63 Os homens que detinham Jesus zombavam dele, davam-lhe pancadas e,
64 Rem reri le matek subkeren rene op wemetem. Ne nemne wesowte. Yike nene pebo?
64 colocando uma venda sobre os olhos dele, diziam: — Profetize! Quem foi que bateu em você?
65 Op wem, rem rene agerbo agerbo tuma yaper sene webem.
65 E muitas outras coisas diziam contra ele, blasfemando.
66 Ei beram, Juda keryen tame, God Reri Kwoborri keryen yen, Moses Reri Wule peikbem tame rem wuriwowke wurem, rem Jisas rene panen yan Juda Saberawiykene Tame remri bitmik teten rem rene tuma nente nenem.
66 Logo que amanheceu, reuniu-se a assembleia dos anciãos do povo, tanto os principais sacerdotes como os escribas, e o conduziram ao Sinédrio, onde lhe disseram:
67 Rem op wem. Ne nemne wesowte. God re nene lebam? Re sein op wem. An kemne wesowte, kem be habote tetane.
67 — Se você é o Cristo, diga-nos. Então Jesus lhes respondeu:
68 An kemne tuma wemetek, kem anne sein be wete tetane.
68 E, se eu perguntar, vocês não me darão resposta.
69 Gwopte yabelkene yuri tete yabelkene An More Tame Tem Tame an kitimenakene God eterri let mame yokwok site tetane.
69 Desde agora, o Filho do Homem estará sentado à direita do Deus Todo-Poderoso.
70 Op wemke, aboyei tame rem op wemetem. Ne God Eterri Yen o bo? Re sein op wem. Kem kebese weye. An God Eterri Yen.
70 Todos perguntaram: — Então você é o Filho de Deus? Jesus respondeu:
71 Rem op wem. Nem agerbo tame remne be wemette, rem yan gwor tame reri wule wesowte. Reri weye tuma sekene, nem etop metye.
71 Eles disseram: — Que necessidade ainda temos de testemunho? Porque nós mesmos ouvimos o que ele falou.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.